Motstandens former
Hvordan kan vi forstå begrepet motstand og dets ulike uttrykksformer?
Richard Mortensen, «La Résistance», 1978, olje på lerret, 195x320; 240x195
Om gruppen
Forskergruppen «Motstandens former» samler forskere fra flere humanvitenskapelige fag, med en særlig orientering mot litteratur, estetikk, filosofi, medisin, arkiv og mediefag. Gruppen vil belyse motstandsbegrepet både på et narrativt, tematisk plan, og på et indre, mer formmessig og teoretisk nivå, estetisk så vel som teknisk og etisk.
Forskningsinteresser
Begrepet motstand forekommer direkte og indirekte i store deler av moderne kritisk tenkning. Begrepet betegner en kraft som står imot eller opphever en annen kraft, og peker etymologisk mot gjen-oppretting og restituering. Den estetiske motstanden er også et indre anliggende, knyttet til språk og form. Motstand forstått som «opposisjon» er historisk og politisk et demokratisk prinsipp. Begreper som protestbevegelser, kultur- og identitetspolitikk og biopolitikk viser motstandens aktualitet. Det er i vår tid et stort behov for å utdype motstandens vesen, formidle kunnskap og forståelse av forholdet mellom makt og motstand. Grunnleggende spørsmål er:
- Hvordan kan motstand bidra til å motvirke undertrykkelse, urettferdighet og dominans, og samtidig styrke en fri subjektivitet?
- Hvordan fremstår motstandens former som undersøkende og eksperimentelle, med ulike uttrykk, språk, medier, arkivformer og økologier?
- Hvordan er begrepet motstand relatert til makt innenfor filosofien?
- Hvordan fremstår motstand i et medisinsk perspektiv, knyttet til blant annet immunforsvar, dynamisk terapi og psykoanalyse?
- Hvordan er begrepet «motstand» del av et opplysningsprosjekt innenfor litteratur og kunst, som i de ulike avant garde-bevegelsene?