Om gruppen
Forskergruppen «Motstandens former» samler forskere fra flere humanvitenskapelige fag, med en særlig orientering mot litteratur, estetikk, filosofi, medisin, arkiv og mediefag. Gruppen vil belyse motstandsbegrepet både på et narrativt, tematisk plan, og på et indre, mer formmessig og teoretisk nivå, estetisk så vel som teknisk og etisk.
Forskningsinteresser
Begrepet motstand forekommer direkte og indirekte i store deler av moderne kritisk tenkning. Motstandsbegrepet betegner en kraft som står imot eller opphever en annen kraft, og peker etymologisk mot gjen-oppretting og restituering. Motstand forstått som «opposisjon» gjenspeiler denne positive dimensjonen og er historisk og politisk et demokratisk prinsipp. Begreper som kultur-, identitets- og biopolitikk viser motstandens aktualitet, ofte uttrykt i ulike protestbevegelser. Innenfor det estetiske feltet kan vi også tale om en indre motstand, knyttet til språk, form, materialitet. Det er i vår tid et stort behov for å utdype hva motstand er og samtidig formidle kunnskap og forståelse av forholdet mellom makt og motstand. Grunnleggende spørsmål er:
- Hvordan kan motstand bidra til å motvirke undertrykkelse, urettferdighet og dominans, og samtidig styrke en fri subjektivitet?
- Hvilken rolle spiller motstand i våre demokratier?
- Hvordan fremstår motstandens former som undersøkende og eksperimentelle, med ulike uttrykk, språk, medier, arkivformer og økologier?
- Hvordan er begrepet motstand relatert til makt innenfor filosofien?
- Hvordan fremstår motstand i et medisinsk perspektiv, knyttet til blant annet begrepet «pasientstemmer», men også i forbindelse med immunforsvar, dynamisk terapi og psykoanalyse?
- Hvordan kan «motstand» sies å være del av et opplysningsprosjekt innenfor litteratur og kunst, som i de ulike avantgarde-bevegelsene?
Enkeltvis og samlet tar deltagerne i forskergruppen for seg forskjellige former for motstand, innenfor blant annet litteratur, kunst, film, arkivdokumenter og digitale medier, men også ulike former for aktivisme, protest og opprør (offline så vel som online). Dette gjør vi i et forsøk på å spore noen av de nye og fremvoksende figurasjonene av motstand og deres proliferende betydninger. Vi bruker et mangfold av tilnærminger, fra nærlesninger av tekster og estetiske analyser til studier av feministisk, kritisk, pedagogisk, medieteoretisk og medisinsk filosofi.
Teoretikere som har betydd mye for «Motstandens Former» er (blant mange andre): Giorgio Agamben, Sara Ahmed, Hannah Arendt, Roland Barthes, Seyla Benhabib, Laurent Berlant, Albert Camus, Gilles Deleuze, Jacques Derrida, Michel Foucault, Sigmund Freud, Jürgen Habermas, Byung-Chul Han, Maurice Merleau-Ponty, Chantal Mouffe, Arne Næss, Jacques Rancière.
Ett perspektiv ligger i analyse av aktivisme, som i motstands- og protestbevegelser som Occupy Wall Street, Black Lives Matter, De gule vestene, Mardøla- og Alta-aktivisme samt Skolestreik for klima. Her studeres aktivistenes egne dokumenter slik de foreligger i ulike medier, fra film til foto, aviser og reportasjer samt annet arkivmateriale. Her undersøkes også litteratur, særlig romaner, skrevet i kjølvannet av protestbevegelsene (Divry, Lancelin, Dufresne, Vuillard). I tillegg belyses problematikken både i et før-digitalt nettverk (massemedier og film) og nettverk basert på sosiale medier.
Et annet perspektiv knytter an til medisin- og helsefag, der tekster hvor pasientstemmer artikuleres formidler former for motstand og protest overfor spesifikke terapiformer så vel som overfor medisin og helsevesen generelt. Materialet her er blant annet helsefaglig sakprosa og skjønnlitteratur der pasienthistorier kommer til uttrykk (B. Bjørnson, Bostrøm Knausgård, Grimsrud, K. Kastrup, Oxanen, Skram). Litterære tekster – lyrikk, drama, romaner og noveller – er også helt sentralt materiale i flere av undersøkelsene i «Motstandens former», eksempelvis problematiseringen av et fenomen som «vennskap» (Ferrante, Despentes), men også studier av tematisk så vel som formmessig og estetisk motstand i litteraturen (Bjørneboe, Camus, Rimbaud).
Et hovedfelt som har samlet aktiviteten i forskergruppen er forbundet med pågående forskning rundt begrepet og fenomenet demokrati. Dette har resultert i utformingen av et felles prosjekt kalt «Motstand og demokrati». Her belyser vi motstand innenfor tre ulike perspektiver («arbeidspakker»): narrativ motstand, aktivistisk motstand og språklig motstand.
Et viktig utgangspunkt er at motstand er en konstituerende del av demokratiet, og i dette felles prosjektet søker vi å utforske hvordan fremveksten av krefter og motstandsformer kan definere demokrati som både en praksis og et løfte. Hvorfor folk over hele verden mister troen på demokrati er et sammensatt problemkompleks, som også kaller på humanvitenskapelige analyser.
Vårt brede og tverrfaglige perspektiv på begrepet motstand gjør at forskergruppen ønsker phd-stipendiater velkommen, eventuelt også MSCA-post dok’er.