Geir Uvsløkk

• Uvsløkk, Geir (2026). A Literature of Hiding and an Ethics of Visibility: Anna Langfus's First Holocaust Novel. Yearbook of English Studies (YES). ISSN 0306-2473. 56(1), s. 203–215. doi: 10.1353/yes.00036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: The Polish-born francophone Jewish writer and Holocaust survivor Anna Langfus (1920–66) wrote three successful Holocaust novels in the early 1960s. However, after her early death in 1966, her work slowly disappeared. Both Langfus's novels and their reception raise essential ethical questions about the role of literature and literary studies in the mediation of genocide. To what extent can the traumatic life experiences of Holocaust survivors be rendered in fiction while still conveying a sense of truth? What ethical responsibilities do state officials, scholars, editors, and other actors in the public sphere have in valuing different kinds of Holocaust life writings and postponing the 'second death' of Holocaust survivors who have had the strength to tell their stories? To seek answers to these questions, this article studies the contrasting yet related concepts of hiding and visibility in Langfus's first novel, Le Sel et le Soufre ( The Whole Land Brimstone ), and its reception.

• Uvsløkk, Geir (2024). Historiens skyggesider: fransk kollaborasjon og holocaust i Frankrike. I Aukrust, Kjerstin & Rieker, Pernille (Red.), Franske tilstander Forstå det moderne Frankrike. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067520. s. 223–240. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2024). Koloniseringen og dens ettervirkninger. I Aukrust, Kjerstin & Rieker, Pernille (Red.), Franske tilstander Forstå det moderne Frankrike. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067520. s. 241–262. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnerud, Gro & Uvsløkk, Geir (2024). Harkienes fransk-algeriske historie: Minnearbeid og minneknuter i L’Art de perdre av Alice Zeniter. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. doi: 10.18261/nlvt.27.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I L’Art de Perdre (2017), norsk oversettelse: Kunsten å miste (2019), undersøker Alice Zeniter virkninger av den algeriske frigjøringskrigen. Hun konsentrerer seg særlig om harkienes historie. Harkiene var innfødte algeriere som støttet Frankrike i konflikten. Etter krigen ble de oppfattet som forrædere i Algerie og som fremmede og uønskede i Frankrike. Romanen følger én familie gjennom tre generasjoner og viser hvordan de forsøker å leve med en konfliktfylt fortid. I denne artikkelen analyserer vi forholdet mellom minner, tap, fortielse og glemsel i romanen. Vi viser at Zeniters skrivemåte kjennetegnes av en særegen fleksibilitet som vi knytter til Rothbergs (2010) begrep «minneknuter»: I utformingen av skjulte sider ved en kolonial fortid blir knutene steder der det oppstår forbindelseslinjer mellom generasjoner, mellom fortid og nåtid, mellom dokumentasjon og imaginasjon, mellom Frankrike og Algerie.

• Uvsløkk, Geir (2024). Dans l’ombre de la guerre. Distances mémorielles dans Pas pleurer (2014) de Lydie Salvayre et L’Art de perdre (2017) d’Alice Zeniter. Revue Romane. ISSN 0035-3906. doi: 10.1075/rro.24006.uvs. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores memorial distances — i.e., forms of distances that are both personal, temporal, medial, cultural, linguistic, and hermeneutic — in Pas pleurer by Lydie Salvayre (2014) and L’Art de perdre by Alice Zeniter (2017). The two novels are retellings of violent and traumatic historical events — the Spanish war and the Algerian war respectively — by persons who did not themselves witness these events. As such, they are emblematic examples of indirect mediation of conflict memory. The article emphasizes the importance of studying the complexity and the multiplicity of memorial distances in such narratives and argues that such an approach allows a broader and deeper understanding of the multi-layered memory work that takes place in Pas pleurer and L’Art de perdre.

• Uvsløkk, Geir (2023). Minner, erindring og historie: om tid, palimpsest og usynlig blekk i Patrick Modianos Encre sympathique. I Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (Red.), Tid og historie. Festskrift til Gro Bjørnerud Mo. Novus Forlag. ISSN 9788283901184. s. 213–226. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2021). 1968 i Frankrike, en litterær revolusjon? I Dørum, Knut; Tønnesson, Øyvind & Vaags, Ralph Henk (Red.), Arven etter 1968. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202700546. s. 103–124. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2023). Tid og historie. Festskrift til Gro Bjørnerud Mo. Novus Forlag. ISBN 9788283901184. 244 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2023). Tid og historie. Festskrift til Gro Bjørnerud Mo. Novus Forlag. ISBN 9788283901184. 245 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Uvsløkk, Geir (2026). Dømt for å skrive om blodig borgerkrig | Klassekampen. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den algeriske forfatteren Kamel Daoud risikerer tre år i fengsel i hjemlandet. Dommen skal statuere et eksempel, mener professor.

• Uvsløkk, Geir (2026). Franske superstjerner advarte mot mediemogul – nå er de svartelistet | Klassekampen. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2026). Hva har franske filosofer og det franske landslaget til felles? [Internet]. Khrono.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2026). Le plurilinguisme créatif d’Hélène Berr, témoin et écrivaine. doi: https:/www.item.ens.fr/colloque-international-le-processus-de-creation-litteraire-lexploration-a-travers-les-archives-plurilingues/. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2026). « Ce n’est pas vraiment autobiographique. » La mise en texte du vécu chez Claude Simon et Patrick Modiano. doi: https:/associationclaudesimon.org/Seminaire-46-Claude-Simon-et-l-ecriture-de-soi.html?lang=fr. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2026). Rettssaker, krig og attentat - Dreyfus-affærens finale og ringvirkninger frem til i dag - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Rettssaker, krig og attentat - Dreyfus-affærens finale og ringvirkninger frem til i dag". Episode 3. Det skal ikke være lett å være en vanlig borger når systemet har gått inn for å spenne ben på deg. Det får Dreyfus kjenne på kropp og sinn. I denne siste episoden, del 3 av 3, snakker vi om alle rettssakene, avslutningen på Dreyfus-affæren og ringvirkningene den fikk. Med oss i dag for å snakke om Dreyfus-saken har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund.

• Uvsløkk, Geir (2026). "Franske militærhemmeligheter til salgs" - Dreyfus-saken - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ""Franske militærhemmeligheter til salgs" - Dreyfus-saken". Episode 2. Sommeren 1874 oppdager en vaskehjelp deler av et brev i papirkurven hos den tyske militærattachéen i Paris. Der står det at franske hemmeligheter er til salgs. Vaskehjelpen gjør mer enn bare å holde ting ryddig - hennes andre jobb er for den franske sikkerhetstjenesten. I denne episoden, del 2, snakker vi om oppdagelsen av en spion i det franske militæret, iveren etter å finne den skyldige raskt, og hvordan pekefingeren havnet på Alfred Dreyfus. Med oss i dag for å snakke om Dreyfus-saken har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund.

• Uvsløkk, Geir (2026). Tidenes største justismord - Dreyfus-saken - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Tidenes største justismord - Dreyfus-saken". Episode 1. I overgangen mellom 18- og 1900-tallet skulle Frankrike være vitne til et spetakkel uten like. Tidenes største justismord... En sak som over mange år ble brettet ut i aviser over hele verden, en sak hvor selv Bjørnstjerne Bjørnson var vokal, og som over hundre år etter fortsatt skaper bølger i Frankrikes politiske landskap. Saken om Alfred Dreufys. I denne episoden, del 1, dykker vi ned i Frankrikes La Belle Epoque og ser hva som la grunnlaget for at noe slikt kunne skje. Med oss i dag for å snakke om Dreyfus-saken har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund. 

• Aukrust, Kjerstin; Kolderup, Trude & Uvsløkk, Geir (2026). Klassikersamtale: Albert Camus – Den fremmede. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2026). Episode 145: Hva er Oulipo? Med Thomas Lundbo. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2026). Episode 148: Ideologisk kulturkamp i franske medier. Med Mikael Holter. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2025). Vichy: Jødehatet og ettermælet - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Vichy: Jødehatet og ettermælet", fra podkasten "Historier Som Endret Verden". Episode 4. Nazi-Tyskland krevde under krigen at de okkuperte områdene deporterte jøder til arbeidsleirer. Det franske politiet arresterer da i løpet av to dager 13 000 franske jøder - 4000 av dem var barn. Tyskerne sier at "dere trenger ikke å sende barn", men Pierre Laval insisterte på at også barn skulle bli sendt til Nazi-Tyskland og den sikre død. Vichy-regimet er et såpass komplekst stykke historie at vi rett og slett bruker fire episoder på det. I denne avsluttende episoden ser vi på antisemittismen og fremmedhatet under Vichy, hva som skjedde med lederne, og hvilken rolle Vichy har fått etter krigen. Med oss for å snakke om Vichy-regimet har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund.

• Uvsløkk, Geir (2025). Vichy: Den ytre motstandsbevegelsen, og Operation Torch - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Vichy: Den ytre motstandsbevegelsen, og Operation Torch", fra podkasten "Historier Som Endret Verden". Episode 3. Våpenstillstandsavtalen er signert, og Hitler lover at han ikke skal benytte seg av den franske marinens skip i sin krig mot Storbritannia. Britene stiller seg det betimelige spørsmålet: "Kan vi stole på Hitler...?" Resultatet ble da at britene bomber de franske skipene som lå til kai i Algerie i fillebiter. Vichy-regimet er et såpass komplekst stykke historie at vi rett og slett bruker fire episoder på det. I denne episoden, tredje av fire deler, ser vi på den britiske bombingen av Mers el Kébir, den ytre motstandsbevegelsen, general Leclerc, samt Operation Torch. Med oss for å snakke om Vichy-regimet har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund. 

• Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Gjesdal, Kristin (2025). Episode 139: Franske kvinnelige filosofer. Med Kristin Gjesdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2025). Memorial distances. Anna Langfus in Translation. doi: https:/www.romanistik.de/aktuelles/8522. Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2025). Knusende dom: Det verst tenkelige utfall for Marine Le Pen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lederen for det franske høyrepopulistiske partiet Rassemblement National (RN), Marine Le Pen ble 31. mars dømt i en omfattende underslagssak. Dommen innebærer et femårig forbud mot å stille til valg. Hva blir konsekvensene?

• Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2025). Episode 125: EKSTRA: Et presidentvalg uten Marine Le Pen? [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  31. mars ble Marine Le Pen dømt for å ha underslått EU-midler, og en del av dommen var et forbud mot å stille til valg i fem år. Forbudet trer i kraft umiddelbart og innebærer at hun ikke kan stille som presidentkandidat i 2027. Hvordan reagerer hun og partiet Nasjonal samling på denne dommen, og hva mener hennes motstandere om den? Hvilke konsekvenser kan dette politiske jordskjelvet få for fransk politikk fremover?

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2025). Episode 128: Kan franske atombomber forsvare europeerne? Med Johannes Kibsgaard og Pål Berglund. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Europeiske NATO-land har blitt mer usikre på USAs vilje til å forsvare dem. Det gjelder særlig atomgarantien. Kan Frankrike utvide sin atomparaply til europeerne? Våre gjester er Johannes Kibsgaard, hovedlærer i ledelse ved FHS/Krigsskolen og Pål Berglund, tidligere sjef for Brigade Nord. Vi beklager noe dårlig lyd i deler av opptaket.

• Uvsløkk, Geir (2024). Vichy: Frankrike i mellomkrigstiden - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Vichy: Frankrike i mellomkrigstiden", fra podkasten "Historier Som Endret Verden". Episode 1. Frankrike hadde akkurat vært igjennom én verdenskrig, som hadde rasert Europa, før en ny truer i horisonten. Vichy-regimet er et såpass komplekst stykke historie at vi rett og slett bruker fire episoder på det. I denne episoden, den første av fire deler, ser vi på Frankrike i mellomkrigstiden, introduserer Marskalk Pétain, og ser på hvordan et regime som Vichy kunne oppstå. Med oss i dag for å snakke om Vichy-regimet har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund.

• Uvsløkk, Geir (2024). Vichy: 1940 - Tyskerne invaderer, og Vichy blir til - Historier Som Endret Verden | Acast. Episode 2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Vichy: 1940 - Tyskerne invaderer, og Vichy blir til", fra podkasten "Historier Som Endret Verden". Episode 2. Frankrike stoler blindt på Maginot-linjen sin og er opptatt, som de fleste andre land på denne tiden, med indre politisk bråk. Det de ikke regner med er å bli valset over av tyskerne på et blunk den 10. mai 1940...Vichy-regimet er et såpass komplekst stykke historie at vi rett og slett bruker fire episoder på det. I denne episoden, andre av tre deler, ser vi på Frankrike fra invasjonen i 1940, de to sonene, og ser på hvordan et regime som Vichy kunne få oppslutning i Frankrike. Med oss for å snakke om Vichy-regimet har vi Geir Uvsløkk, professor i fransk ved Universitet i Oslo. Programleder og produsent er Christian Konglund.

• Uvsløkk, Geir (2024). Anna Langfus (1920-1966): the strength of the survivor. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2024). Resisting translations: Big details in Norwegian translations of Patrick Modiano’s work. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2024). Hiding, Showing, and Disappearing: Anna Langfus and the Ethics of Visibility and Remembering. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2024). Å skrive om Frankrike. Med Sandra Lillebø. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin; Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2024). Episode 108: Den franske sommeren oppsummert – nyvalg og OL. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2023). Hva vil de grønne i Frankrike og Norge? Med Arild Hermstad. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi nærmere på miljøpolitikken og på de grønne i Norge og Frankrike. I hvilken grad kan de sammenlignes med hverandre? Hvor plasseres de politisk og hvordan forholder de seg til miljøskiftet? Hva kan grønne politikere i Norge si om franske og europeiske søsterpartier? For å snakke om dette har vi invitert Arild Hermstad, partileder for Miljøpartiet De Grønne.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2023). Hvorfor er franskmenn så skeptiske til pensjonsreformen? [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden drøfter vi det heteste tema i fransk politikk akkurat nå, nemlig pensjonsreformen. Hva går den foreslåtte reformen egentlig ut på? Hvorfor mener president Macron at den er helt nødvendig? Og hvorfor er fagforeningene og franskmenn flest skeptiske til den? Vår gjest er historiker Idar Helle.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2023). Er det norsk-franske undervisningssamarbeidet i krise? [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden retter vi fokus mot samarbeidet mellom Frankrike og Norge i undervisning- og utvekslingssektoren. Vi diskuterer den vanskelige økonomiske situasjonen tre institusjoner opplever i dag: Den franske skolen i Oslo, Den norske seksjonen ved Lycée international i Saint-Germain-en-Laye i Paris og Det fransk-norske studiesenteret i Caen, Normandie (OFNEC). Våre gjester er Annabelle Lefébure-Henriksen, Ida Elisabeth Richter Storsve og Espen Klævik-Pettersen.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2023). Hva skjer i Frankrike i 2023? Med Tove Gravdal. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden av Frankrike forklart prøver vi å se inn i fremtiden og snakker om hva som kan skje i Frankrike i 2023. Hvordan vil franskmennene reagere på den kommende pensjonsreformen? Hva skjer med venstrealliansen NUPES? Hva vil prege den franske utenrikspolitikken? For å snakke om dette og litt til har vi invitert vår faste «første gjest av året», journalist og Frankrike-ekspert Tove Gravdal.

• Uvsløkk, Geir (2023). Anna Langfus (1920–1966): A Frail Survival. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2023). Jorge Semprún, la traduction et la vie (ou Jorge Semprún, l’écriture vit). Langage mémoriel dans la traduction norvégienne de L’Écriture ou la Vie. Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2023). En samtale med Frankrikes nye ambassadør til Norge. Med Florence Robine. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I sesongens siste episode blir vi bedre kjent med Frankrikes nye ambassadør til Norge, Florence Robine. Hvordan ble hun diplomat og hvordan ser hun på forholdet mellom Norge og Frankrike? Denne episoden er på fransk. Vi ønsker alle våre lyttere god sommer!

• Gjerden, Jorunn Svensen; Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2023). Månedens klassiker: «Den fremmede» av Albert Camus. Tilværelsens absurditet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Panelsamtale med Jorunn Svensen Gjerden (UiB), Kjerstin Aukrust (UiO) og Geir Uvsløkk (UiO). Panelet ble ledet av Hanne Rømsing Sæverås, formidler ved Bergen offentlige bibliotek. Arrangementet inngikk i serien "Månedens klassiker" på biblioteket.

• Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Nore, Aslak (2023). Hvordan lykkes som norsk forfatter i Frankrike? Med Aslak Nore. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne uka får Frankrike forklart besøk av den bestselgende forfatteren Aslak Nore. Han er aktuell med romanen «Havets kirkegård», som nylig kom ut i fransk oversettelse under tittelen «Le cimetière de la mer». Han forteller oss om den franske bokbransjen, møtet med franske lesere, og franskmenns fascinasjon for nordisk krim.

• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2023). Hvem er Nobelprisvinneren Annie Ernaux? Med Sandra Lillebø. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Annie Ernaux har lenge vært en velkjent forfatter i Frankrike, og de senere årene er hun også blitt mer og mer kjent i Norge. Men hva kjennetegner forfatterskapet hennes? Hvilken plass har hun i den franske samtidslitteraturen? Og hvorfor fikk nettopp hun Nobelprisen i litteratur i 2022? Forfatter og Ernaux-kjenner Sandra Lillebø er dagens gjest.

• Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Nilsen, Christine Meklenborg (2023). Hvor kommer det franske språket fra? Med Christine Meklenborg Nilsen. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor kommer det franske språket fra? Hvordan har det utviklet seg over flere århundrer? Hva er de største forskjellene på dagens fransk og den fransken man snakket i Middelalderen, eller i Renessansen? For å bli klokere på fransk språkhistorie har vi i ukas episode invitert Christine Meklenborg Nilsen, professor i fransk ved Universitet i Oslo.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2023). Frankofoni spesial – franskspråklig litteratur i India. Med Ari Gautier. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med den internasjonale frankofonidagen 20. mars handler ukas episode om frankofon litteratur i India. Hvorfor førte ikke 300 år med fransk nærvær i India gjennom handelsstasjonene Chandernagore, Yananon, Pondichéry, Karikal og Mahé til at en hjemmeprodusert franskspråklig litteratur kunne oppstå på et tidlig tidspunkt? Hvor omfattende er denne litteraturen i dag? Vår gjest er Ari Gautier, fransk forfatter og dikter med røtter fra India og Madagaskar.

• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2023). Gro Bjørnerud Mo – en nesten historisk person. I Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (Red.), Tid og historie. Festskrift til Gro Bjørnerud Mo. Novus Forlag. ISSN 9788283901184. s. 11–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2022). Minner og erindring: Om tid, palimpsest og usynlig blekk i Patrick Modianos roman Encre sympathique. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2022). Traduire la postmémoire. Médiations indirectes de mémoires de conflits. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir; Mo, Gro Bjørnerud & Gundersen, Karin (2022). Hvorfor bør vi lese Marcel Proust i dag? Med Karin Gundersen og Gro Bjørnerud Mo. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Mo, Gro Bjørnerud (2022). På sporet av en ny Proust? Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Østby, Kathrine Asla (2022). Hva skal til for å høres fransk ut? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De som snakker fransk annerledes enn det parisiske borgerskapet, utelukkes ofte fra viktige politiske og kulturelle arenaer. Stadig flere tar til orde for å bekjempe slik lingvistisk stigmatisering.

• Uvsløkk, Geir (2022). Distant fathers; moving memories. Collaboration and collaborationists in Patrick Modiano’s Les Boulevards de ceinture (1972) and Sorj Chalandon’s Enfant de salaud (2021). Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2022). Nasjonal Samling vandrer i maktens korridorer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter valget til Nasjonalforsamling i Frankrike i juni i år fikk Marine Le Pens nasjonalpopulistiske parti Nasjonal Samling (NS) 89 representanter. Det er partiets beste resultat noensinne. Partiet har nå den nest største gruppen i Nasjonalforsamlingen etter venstrealliansen NUPES, dannet av det radikale venstrepartiet Det ukuelige Frankrike, kommunistene, sosialistene og de grønne.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2022). Fransk teater på norske scener. Med Olav Torbjørn Skare. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden av Frankrike forklart retter vi blikket mot Molières' verden og ser på franskspråklig teater i Norge. Hvordan finner et teaterstykke på fransk veien til Norge og hvilke nye navn er spennende å følge med på i den franskspråklige teaterverdenen? Vår gjest er Olav Torbjørn Skare, dramaturg ved Nationaltheatret i Oslo.

• Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Frankrike forklart LIVE: Hvem vinner presidentvalget? [Internet]. Demokratidagene - Det humanistiske fakultet . Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Østby, Kathrine Asla (2022). Kampen mot glottofobi trappes opp i Frankrike. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det franske språket er rikt på mange måter. Gjennom 1.000 år med fremragende litteratur har det opparbeidet seg en status som et av verdens vakreste språk. Samtidig har denne statusen, som særlig knyttes til det man kaller referansefransk, ført til at de som snakker fransk annerledes enn det parisiske borgerskapet, ofte utelukkes fra viktige politiske og kulturelle arenaer.

• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Andre omgang i parlamentsvalget: Macron i motbør. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Hvorfor bør man elske franskspråklige tegneserier? Med Alexander Leborg. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Utenlandske konflikter i norsk oversettelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Kampen om Napoleons ettermæle. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Det politiske samarbeidet etter parlaments­­valget i Frankrike er komplisert. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Kampen om fransk suverenitet tar en ny vending. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Sesongslutt: en sommerhilsen fra Frankrikes ambassadør i Norge. Med Pierre-Mathieu Duhamel. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Jacques Tardi: Tegneserier som inngangsport til samfunnsdebatt og historieforståelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Er den franske venstresiden dømt til å mislykkes? - Med Ingrid Grønli Åm. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Skyggen av 2002 preger Macron 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Kampen om fransk suverenitet tar en ny vending. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Komplisert politisk samarbeid i Frankrike etter parlamentsvalget. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Andre omgang i presidentvalget - fra Macron 1 til Macron 2. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Kampen om Napoleons ettermæle. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Ukraina-krigen snur opp ned på fransk politikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Ukraina-krigen snur opp ned på fransk og europeisk politikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Hva gjør tegneserier med vår forståelse av historien? Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Hva skjer i Frankrike i 2022? - Med Tove Gravdal. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2022). Brikt Jensen (1928–2011). Oversetter og litteraturformidler. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Utenlandske konflikter i norsk oversettelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Sofasitterne kan gjøre valgutfallet i Frankrike mer usikkert. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Hvordan oversetter man fransk litteratur? Med Gøril Eldøen. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Velgere og partier fra venstresiden på kollisjonskurs. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Sofasitterne kan gjøre valgutfallet i Frankrike mer usikkert. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Skyggen av 2002 preger Macron 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir; Aukrust, Kjerstin & Orban, Franck (2022). Franske velgere og partier fra venstresiden på kollisjonskurs. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir & Aukrust, Kjerstin (2022). Hvordan skal vi huske Napoleon? Med Kai Peter Østberg. [Internet]. Podkast, Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2022). Translated postmemory: three times removed from reality? Receptions of Lydie Salvayre’s Pas pleurer and Alice Zeniter’s L’Art de perdre in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2022). Hvorfor snakker Macron fortsatt med Putin? Med Kåre Dahl Martinsen. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I sesongens siste episode diskuterer vi hvordan president Emmanuel Macron har håndtert Russlands invasjon av Ukraina. Det har blitt stilt en rekke spørsmål rundt hans dialog med president Putin både før og etter krigsutbruddet. Hvorfor har det vært så viktig for ham å holde telefonlinja til Moskva åpen? I hvilken grad er dette i tråd med tradisjonell fransk utenrikspolitikk? Og hvilken funksjon har det? Vår gjest er Kåre Dahl Martinsen, professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høgskole.

• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2022). Podkast i undervisningen: Hva, hvordan og hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2022). De mektige: Emmanuel Macron. [Radio]. Verdibørsen, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2022). La deuxième guerre mondiale dans la littérature française contemporaine. Fulltekst i vitenarkiv
• Uvsløkk, Geir (2021). The receptions of Espen Søbye’s Kathe, always been in Norway (2003) and Patrick Modiano’s Dora Bruder (1997/2019) in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique; Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Fransk mote etter tusenårsskiftet og i koronaens tid. [Journal]. Transit Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique; Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Hvor stor er motesektoren i Frankrike? [Radio]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Slik greier du deg i Frankrike. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rett før Norges kommende statsminister Jonas Gahr Støre i 2014 ble leder av Det Norske Arbeiderparti, ble det publisert et langt portrettintervju med ham på nrk.no. Hovedfokuset var på arbeiderpartipolitikerens utdanning ved eliteskolen Institut d’Études Politiques i Paris (bedre kjent som «Sciences Po»), og artikkelforfatteren insisterte på at Paris-oppholdet «formet» Støre, at det «betydde alt» for ham: Han begynte å interessere seg for politikk, og han studerte statsvitenskap, med fordypning i historie og sosialøkonomi.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Covid-skeptiker, antivaks eller antipass? Eller bare anti-noe? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hver helg gjennom sommeren 2021 har flere tusener franskmenn marsjert for å uttrykke sin motstand mot president Macrons håndtering av covid-19 krisen. Misnøyen kulminerte da Macron 12. juli kunngjorde at alt helsepersonell innen 15. september måtte vaksineres. De som ikke føyde seg ble truet med omplassering eller permittering. Samtidig ble det besluttet å innføre et vaksinepass. Hvis man reiser med fly, tog og buss, eller vil spise på offentlige steder eller gå på kino, konsert eller museum, må QR-koden på vaksinepasset vises først. I oktober blir det dessuten, med enkelte unntak, slutt på gratis covid-tester.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Politiske lissepasninger i Frankrike. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dagen før årets EM i fotball for herrer startet, besøkte Emmanuel Macron det franske landslaget. Budskapet var klart: Kun seier kan regnes som et godt resultat. Tenkte han også på sitt eget gjenvalg neste år?

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Hvert år begås mer enn 100 partnerdrap i Frankrike. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva gjør franske myndigheter for å forindre partnerdrap? Og hvor utbredt er slike drap i andre land i Europa?

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Hvor stor er motesektoren i Frankrike? Med Véronique Pouillard. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi nærmere på motesektoren i Frankrike, særlig «haute couture». Hvordan håndterer franske luksusmerker den globale konkurransen og hvordan har de klart seg gjennom Covid-krisen? Hvem kjøper luksusproduktene og hvem produserer dem? Dette er spørsmål vi drøfter med ukens gjest, Véronique Pouillard, professor i historie ved UiO.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Hvorfor elsker franskmenn karikaturtegninger? Med Sarah Camille Hervé. [Internet]. Frankrike forklart. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi nærmere på den franske karikaturtradisjonen. Når begynte franskmenn å lage politiske karikaturer og hvilken rolle spilte de i den offentlige debatten? Hvorfor har de blitt en institusjon? Er det fremdeles tilfellet i dag, eller har man begynt å endre syn på dem? Dette er spørsmål som vi drøfter med ukens gjest, Sarah Camille Hervé, Ph.D. i idéhistorie fra UiO.

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Hvordan kan fransk luksusmote klare seg mot asiatisk konkurranse? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Har fransk mote fremdeles en sentral plass i et globalisert marked? Og hvordan har luksussektoren blitt påvirket av covid-krisen?

• Orban, Franck & Uvsløkk, Geir (2021). Øker ulikhetene i Frankrike? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Likhetsprinsippet har stått sterkt siden revolusjonen i 1789, men hvordan står det til i dag?

Se alle arbeider i NVA