Nye lyttevaner - større bredde

Hvilken musikk du hører på, når du gjør det og på hvilken måte er nå kartlagt. Forskningssamarbeid med WiMP og Telenor gir innsikt i våre lyttemønstre.

Det siste året har bruken av musikktjenestene Spotify og WiMP skutt i været. Inntil nå har man ikke visst hvordan publikum faktisk lytter til den tilgjengelige musikken. I prosjektet "Sky og scene" har førsteamanuensis Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), professor Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap (IMV) og fem forskere hos Telenor, ledet av Beathe Due, analysert ni ukers anonymiserte loggfiler fra WiMP.

Foto: Erik Moholdt, Øyafestivalen.

Hører på samme artist

Forskerne har blant annet fått svar på hvilken musikk WiMP-brukere hører på og på hvilken måte.

  • Den gjennomsnittlige WiMP-brukeren lyttet til 92 forskjellige artister i løpet av undersøkelsesperioden på ni uker. Den største gruppen lyttet til rundt 30 artister, en liten andel hørte på opp mot 800- 900 artister.
  • De fleste velger å spille flere låter av samme artist etter hverandre. Den typiske WiMP- lytter bruker rundt 75 prosent av lyttetiden på samme artist i rekkefølge. Ikke ulikt det forskerne antar preget lyttingen da musikken var festet på vinyl eller CD-plate, og det ikke var så lett å hoppe mellom artistene.

- Streaming som teknologi gir veldig gode data på konkret bruk. Dette er noe nytt, og gir helt andre muligheter enn andre metoder vi har brukt tidligere, sier Anne Danielsen. 

Påvirkes av musikkfestival

En stor del av prosjektet "Sky og scene" er viet i hvilken grad store, lokale konserter og begivenheter påvirker bruken av musikk i WiMP. De 81 artistene som spilte under Øyafestivalen utgjorde beskjedne 0,5 prosent av de rundt 16.000 artistene som ble streamet på WiMP i undersøkelsesperioden. Likevel stod de 81 artistene for hele 15 prosent av den samlede lyttingen under festivaluka.

Dette skyldes ikke bare at Øyafestivalen booker artister som er jevnt populære hele tiden, ifølge Maasø, Danielsen og Due.

- Andelen lytting på Øya-artister var dobbelt så høy under festivaluka sammenlignet med to uker før og to uker etter, sier Arnt Maasø.

I tillegg til å analysere anonymiserte loggfilene fra WiMP, har de gjennomført intervjuer med et utvalg WiMP- og Spotify-brukere som også var på Øya-festivalen.

- Det er veldig morsomt å se koblingen mellom bruk av digitale medier og brukernes hverdagsliv. Gleden over å oppdage ny musikk er stor, enten det skjer på konsert eller via digitale medier, forteller Beathe Due.

Et samarbeid til etterfølgelse

De tre forskerne er full av lovord om samarbeidet mellom kommersielle interesser og akademia.

Beate Due, Anne Danielsen og Arnt Maasø har gjennomført et tverrfaglig forskningsprosjekt om musikk- og mediebruk. (Foto: Randi Kvåle Iversen).

- For Telenor sin del har vi opplevd dette som et "best i klassen"-prosjekt. Vi har ikke gjennomført et pilotprosjekt av denne typen før med så tett samarbeid og gode tverrfaglige ressurser. Dette er noe vi gjerne gjør igjen, sier Due.

Anne Danielsen og Arnt Maasø ser det var et pluss å komme så raskt i gang med et prosjektet, i tillegg til å få tilgang til et så stort datamateriale.

- WiMP og andre sitter på en gullgruve for oss som ønsker å forske på musikk- og mediebruk, sier Danielsen.

De to UiO-forskerne sier det har vært en utfordring å håndtere datamengden. 

- Vi kom til kort med vårt eget dataverktøy og var avhengig av Advanced Analytics Centre of Excellence i Telenor Group og samarbeid med matematikere, sier Maasø.

Av Randi Kvåle Iversen og Anne Cathrine Wesnes
Publisert 16. nov. 2010 09:54 - Sist endret 5. juli 2019 13:07