En ny rapport fra EU Kids Online viser blant annet at barn og unge i Norge oftere rapporterer om tillit og positive holdninger til digitale medier enn sine europeiske jevnaldrende.
Aud Egede-Nissen var Norges første kvinnelige filmprodusent, men har nesten blitt visket ut av historien. Ny forskning gir henne hovedrollen hun fortjener.
«Det grønne skiftet» framstilles som et nødvendig og moralsk riktig prosjekt. Men hva skjer når klimatiltakene griper inn i leveområdene til de som har levd av og med naturen i generasjoner?
Medieprofessor mener det er meningsløst å sette «sanne» fotografier opp mot «falske» KI-bilder, og etterlyser en mer nyansert debatt.
KIs overlegne evne til å formulere tanker og påstander for oss, svekker vår dømmekraft og evne til å tenke kritisk, mener medieprofessor Petter Bae Brandtzæg.
Valgomater har noe til felles med personlighetstester; folk liker å få vite hvem de er, mener valgforsker.
Hvordan ville Norge håndtert en ny pandemi? Vi er ganske godt rustet, men er avhengig av én faktor som ikke lar seg kjøpe for penger, mener medieprofessor.
Selv om digitaliseringen pågår for fullt, er folk flest nå ambivalente til livet med skjerm. Forskere ser stadig nye reaksjoner.
«Brain rot» og scrolling til øynene blir såre. Blir dagens unge ødelagt av TikTok? Slett ikke, mener medieforsker Emilie Owens.
Mens Facebook appellerer til forføreren, vekker Instagram den engstelige narsissisten. Det sier medieforsker i ny bok om psykoanalyse og digitale plattformer.
Jessica Robinson har forsket på millioner av Twitter-meldinger i forbindelse med valg i USA og Sverige. Hun fant at ytre høyre bruker Twitter til å bygge globale nettverk og dele synspunkter om nasjonalisme og innvandring.
Vennskap med en samtalerobot kan ligne på vennskap med et menneske. Studier viser at noen til og med synes det kan være bedre. Men vi må ikke gi fra oss kontrollen, mener KI-forsker.
Trygg bruk dagen arrangeres hvert år for å øke bevisstheten rundt viktigheten av å skape et tryggere og bedre internett for alle, spesielt for barn og unge. I år finner den sted tirsdag 6. februar.
De siste 20 årene har det har det kommet flere og mer nyanserte skeive figurer i dataspill. Men det er fortsatt et stykke igjen til den skeive representasjonen speiler verden utenfor spillene.
Richard Linklaters filmer gir deg tilgang til nittitallets slacker-kultur og ungdommens liv på 1970-tallet. Nå er boka om regissøren bak «Dazed and Confused» og den kjente «Before»-trilogien her.
PODKAST: Manipulerte bilder og videoer er blitt dagligdags på nett. Når blir det visuelle lureriet et demokratisk problem?
To av tre norske gutar spelar dataspel dagleg. Men er det mor eller far som bekymrar seg mest? Svaret vil kanskje overraske.
Mediene gjør seg relevante for unge ved å gi influensere større plass i flater som treffer på tvers av generasjoner. Det betyr ikke at du får det samme på NRK som på YouTube.
For 100 år siden fulgte hele verden polfarernes ekspedisjoner i avisene. I dag følger vi valgresultater, virusspredning og krigens utvikling i sanntid.
I motsetning til hva mange frykter, er norske barns tid foran skjermen forbundet med god livskvalitet.
Kommunikasjonsforskar Øyvind Ihlen ser ikkje bort frå at norske styresmakter sin kommunikasjon om covid-19 kan ha redda liv.
Mediestunt er ut, nå er det politikerne som får sine saker på dagsorden og bygger kontakt gjennom sosiale medier som lykkes i en valgkamp.
I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om høyreekstremisme. Hør Trine Eilertsen og Anna Grøndahl Larsen diskutere hvordan mediene har håndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
Foreldre lurer mye på hvordan de skal forholde seg til at barna bruker mer og mer tid på skjerm. Medieforsker Eiri Elvestad og Live Nelvik diskuterer dilemmaet i podkasten Universitetsplassen.
Urfolk i Norden har ikke samme vilkår for politisk kommunikasjon som majoritetsbefolkningen. Forskjellene mellom Norge og Sverige er også slående, ifølge ny forskning.
