En av erfaringene hun sitter igjen med, er at det koster å uttale seg om innvandring i Norge.
– Alle aktører, om det er myndigheter, journalister, frivillige organisasjoner eller andre, berøres av at debattklimaet er konfliktfylt. Også vi forskere opplever at det er lett å bli tillagt meninger som vi ikke har. Du sier A, og det blir tolket som A, B, C, D, E, F og G. Det er vanskelig å formidle kunnskap uten å bli plassert politisk.
Journalister følte seg presset
Thorbjørnsrud baserer seg delvis på egne opplevelser og delvis på forskningsresultater. Viljen til å stille opp i media var ikke et hovedspørsmål i prosjektet, men intervjuer med journalister og debattredaktører ga likevel forskerne et inntrykk.
Flere av journalistene som ble intervjuet sa at de var vant til å få mange reaksjoner på det de skrev, både fra liberale og ikke-liberale stemmer. Noen journalister følte seg presset, og enkelte saker så de på som så vanskelige og belastende at de unngikk å dekke dem. Også debattredaktører fortalte at innvandring er et tema som de vet vekker sterke reaksjoner. De måtte moderere innlegg og passe nøye på.
På siden av forskningen har Thorbjørnsrud fått liknende tilbakemeldinger fra forskerkollegaer, som har sagt at de vegrer seg for å uttale seg om innvandring.
Kunne ikke snakke om løgn
Kjersti Thorbjørnsrud har også selv erfart at det kan være krevende å delta i norsk innvandringsdebatt. Som del av prosjektet reiste hun og kollegaene til Irak for å intervjue innvandrere som var blitt sendt tilbake til hjemlandet. De ønsket å finne ut hvorfor irakerne hadde reist til Europa i utgangspunktet.
Forsker Kjersti Thorbjørnsrud har ledet prosjektet Mediation of Migration. (Foto: Annica Thomsson)
De fant at det i Irak verserte mange historier og rykter om hva som skal til for å få opphold. Ett slikt rykte var at man som asylsøkere måtte finne på historier om situasjonen sin. Dette var et funn som forskerne formidlet, som del av et større bilde for å belyse asylstrømmene fra dette området. NRK Dagsrevyen reiste til Irak og laget en reportasje der journalisten selv snakket med irakere.
– Reportasjen var ganske ok, men etterpå fikk vi sterke reaksjoner, både fra forskere og aktivister. De lurte på hvordan i all verden vi kunne si noe sånt.
Thorbjørnsrud skrev etterpå en kronikk i Dagbladet om den samme forskningen, der hun formidlet irakernes syn på europeisk innvandringspolitikk som urettferdig og uforutsigbar. Igjen fikk hun mange e-poster, men nå kom de fra en annen kant: Folk var sinte og spurte om hun hadde sett all kriminaliteten blant irakere. De mente at hun gikk inn for åpne grenser.
– Hvis det du sier på en eller annen måte kan knyttes opp til en posisjon i innvandringspolitikken, blir du plassert i en leir. Man opplever veldig fort at det ikke skal så mye til. Selv har vi likevel valgt å gå bredt ut med funnene våre, men vi har veid setningene mer enn før. Det står mennesker klar med fordømming, og det er ganske ubehagelig, sier hun og legger til:
– Det er synd for debatten at det skal være slik, og det resulterer kanskje i at de moderate stemmene stilner og at viktig kunnskap ikke når offentligheten.
Sterke stemmer i overskriftene
Forskerne i prosjektet har fulgt alle leddene i mediedekningen. De har observert arbeidet i Justisdepartementet og UDI, de har intervjuet journalister og redaktører, de har analysert innholdet i mediene og sett på hvordan mediesaker påvirker opinionen.
Ifølge Thorbjørnsrud er det ikke mulig, på grunnlag av innholdsanalysen, å måle på hvilken måte det tøffe debattklimaet preger dekningen.
– Det er vanskelig å si hvem som har blitt spurt og ikke vil uttale seg. Da vi undersøkte alle innvandringsnyheter over et helt år, fant vi en bred dekning. Men vi så også at de sakene som skapte overskrifter, hadde sterke stemmer og ga en polarisert debatt.
Ønsker en mer nyansert debatt
Hun spør seg om Norge, med et mildere debattklima, kunne hatt en mer nyansert og fruktbar innvandringsdebatt.
– Vi trenger kunnskapsbaserte debatter, og vi trenger å få fram mange perspektiver. Innvandring er et krevende tema, men et veldig viktig tema. Verden er på vandring, det er store migrasjonsstrømmer. Hvordan nasjonalstaten, velferdssamfunnet og vi alle skal forholde oss til det, er et viktig spørsmål både for storsamfunnet og for migrantene selv.
I sammenlikningen av mediedekningen i Norge, Frankrike og USA så forskerne at norske medier la stor vekt på historiene til enkeltskjebner. Thorbjørnsrud mener at slike saker er viktige men at de samtidig kan bidra til et lite nyansert mediebilde. Hun spør seg også om det også bidrar til en symbolsk innvandringspolitikk.
– I debatten om asylbarna har vi sett at myndighetene plutselig gjør et unntak og bestemmer at noen får bli, uten at man har tatt en prinsipiell debatt og funnet varige løsninger. Det er interessant at både myndigheter og frivillige organisasjoner synes det er vanskelig å slippe til med bredere og mer prinsipielle argumenter i mediene, sier Kjersti Thorbjørnsrud.
Kontakt:
- Kjersti Thorbjørnsrud