Tidskollaps i sosiale medier

Mange har nå vært på Facebook i over 10 år. Men det er ikke sikkert at innholdet du postet på Facebook i 2008 passer med hvordan du opplever deg selv i 2018. Hvordan opplever vi å ha en årelang historie på sosiale medier? Dette var utgangspunktet for studiet til seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef Digital og førsteamanuensis Marika Lüders ved Insitutt for medier og kommunikasjon. Studiet er presentert i artikkelen Time Collapse in Social media: Extending the Context Collapse, som nylig ble publisert i tidsskriftet Social Media + Society.

førsteamanuensis Marika Lüders
Førsteamanuensis Marika Lüders.

I artikkelen sammenligner forskerne funn om Facebook-brukere fra 2009 med en undersøkelse av journalister fra 2015. Brandtzæg og Lüders finner at det å ha en årelang historie på Facebook og Twitter ikke er helt ukomplisert. De unge journalistene som ble intervjuet i 2015 forklarte at de ikke var komfortable med å ha et personlig og til dels offentlig tilgjengelig arkiv av digital spor på Facebook og Twitter. Rølpete tenåringsinnhold passet dårlig med forventninger om å være profesjonell journalist.

«- I sosiale medier og særlig Facebook har vi relativt liten kontroll med hvordan tidligere utgaver av oss selv dukker opp og forstyrrer vår nå-tidige selv-forståelse. Dette ville ikke vært noe problem dersom disse digitale sporene kun var tilgjengelige for oss selv, men det oppleves som et problem på grunn av sosiale mediers rekkevidde», forteller Lüders.

Kontekstkollaps har vært et sentralt begrep i forskning på hvordan vi opptrer i sosiale medier. Teoretisk bygger kontekstkollaps på Erving Goffmans studier av strukturer i sosiale situasjoner, og hvordan mennesker tilpasser egen iscenesettelse ut fra hvem man kommuniserer med. Denne typen tilpassing av opptreden er relativt enkel i offline sammenhenger, men mange forskere har pekt på at ulike typer publikum kollapser i sosiale medier. Kort fortalt, du opptrer for bestemor, perifere bekjente, venner og sjefen samtidig.
I denne artikkelen bygger forfatterne videre på kontekstkollaps-begrepet og argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig å forstå kontekstkollaps ut fra en romlig dimensjon. De hevder at vi også må forstå hvordan vi opptrer i sosiale medier over tid.

«- Identitet er ikke en fast størrelse, men noe vi reflekterer stadig over og som er i stadig utvikling. I sosiale medier og særlig Facebook har vi relativt liten kontroll med hvordan tidligere utgaver av oss selv dukker opp og forstyrrer vår nå-tidige selv-forståelse. Dette ville ikke vært noe problem dersom disse digitale sporene kun var tilgjengelige for oss selv, men det oppleves som et problem på grunn av sosiale mediers rekkevidde», forklarer Lüders.

Oppsummert handler artikkelen om at tidskollaps kan oppstå i sosiale medier der du er til stede under ditt eget navn og der innholdet blir arkivert og gjort semi-offentlig eller offentlig tilgjengelig. Denne opplevelsen av tidskollaps gjør det enda litt mer komplisert å vite hvordan man skal opptre i en tjeneste som Facebook: det holder ikke å opptre i tråd med hva som passer seg nå, men også hva som passer seg for ditt fremtidige selv.

Emneord: tidskollaps, sosiale medier, Facebook, Twitter Av Lene Pettersen
Publisert 21. mars 2018 14:13 - Sist endret 21. mars 2018 15:17