PHOTOFAKE

Hvordan kan fotografiske bilder informere oss hvis vi ikke lenger kan se om de stammer fra et kamera?

Smarttelefon med et app som forvandler et svart-hvitt kvinneansikt til bilde i farger

Har Arnold Schwarzenegger og Sylvester Stallone spilt i en Chaplin-aktig film sammen? Ny teknologi bidrar til å formidle dette inntrykket. (Image: Brian Monarch)

Om prosjektet

Prosjektet «PHOTOFAKE - Visual Disinformation, the Digital Economy and the Epistemology of the Camera Image» utforsker visuelle aspekter av dagens desinformasjonskrise, en krise som er forsterket av visuelt materiale som er endret eller generert av kunstig intelligens slik at det fremstår som fotografisk.

Partnere og samarbeid

Prosjektet ledes av Høyskolen Kristiania ved prosjektleder Arild Fetveit. Institutt for medier og kommunikasjon er partner i prosjektet. Kontaktperson ved IMK er professor Liv Hausken.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, ved prosjektnummer 316376.

Mer informasjon om prosjektet finner du på prosjektets engelske sider.

Hausken, Liv (2024). Photorealism versus photography. AI-generated depiction in the age of visual disinformation. Journal of Aesthetics and Culture. ISSN 2000-4214. 16(1), s. 1–13. doi: 10.1080/20004214.2024.2340787. Fulltekst i vitenarkiv
Hausken, Liv (2024). Navigating the Complex Terrain of Photography and Temporality . Philosophies. ISSN 2409-9287. 9(3). doi: 10.3390/philosophies9030060. Fulltekst i vitenarkiv
Fetveit, Arild (2023). Uncanny (Inter)Mediality and Photo Futures. Acta Universitatis Sapientiae Film and Media Studies. ISSN 2065-5924. 24, s. 1–15. doi: 10.2478/ausfm-2023-0011.
Bakke, Nils Arne & Barland, Jens (2022). Disruptive Innovations and Paradigm Shifts in Journalism as a Business: From Advertisers First to Readers First and Traditional Operational Models to the AI Factory. Sage Open. ISSN 2158-2440. 12(2). doi: 10.1177/21582440221094819.

Se alle arbeider i Cristin

Grut, Ståle Bjørlykke (2023). 100 trender som vil prege 2023. [Avis]. Aftenposten, A-magasinet. Vis sammendrag
– Det har skjedd noe med tilgjengeligheten på slike verktøy, og vi ser at løsningene deles med alle, slik at AI-ene skal bli bedre. Og bedre, og bedre, sier Ståle Grut, stipendiat ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.
Grut, Ståle Bjørlykke (2023). Cyberkrigen i norske redaksjoner. Vis sammendrag
Digitale verktøy og AI er kraftige verktøy for de som vil manipulere samfunnet med falske nyheter og propaganda. Media blir slagmark for cyberkrig. Hvordan holder den journalistiske faktasjekken følge med det digitale rustningskappløpet innen tekst, bilder, video eller memes?
Bakke, Nils Arne & Barland, Jens (2023). Paradigm shifts in Journalism as a Business. [TV]. INMA - International News Media Association.
Fetveit, Arild (2023). Theorizing Camera-Based Evidence.
Fetveit, Arild & Eastman, Scott (2023). Epistemic Tensions and Vulnerabilities.
Hausken, Liv (2023). Manipulerte bilder og kunstig intelligens. Vis sammendrag
Krigen i Ukraina har igjen aktualisert spørsmålet om verifisering av fotografi, video og annet fotografisk generert materiale. Hvilke faktorer er det viktig å ta hensyn til når man skal vurdere fotografiske bilder? Hva slags bildekompetanse er det som trengs? I dette innlegget vil jeg se nærmere på noen av de utfordringene vi står overfor når det gjelder fotografisk manipulasjon og AI-genererte bilder.
Hausken, Liv & Stjern, Anna (2023). Medieforsker mener debatten om KI-bilder er litt hysterisk. [Internett]. Journalisten.no.
Hausken, Liv (2023). Amnesty International's AI-Generated Images: A Critical Assessment.
Hausken, Liv & Sørlie, Thale Elisabeth (2023). Paneldebatt i forbindelse med Lansering av temanummer om Fotografi i tidsskriftet Arr. Idéhistorisk tidsskrift. [Tidsskrift]. Paneldebatt fysisk på Chateau Neuf. Vis sammendrag
Liv Hausken og Hege Oulie fra Preus Museet deltok i paneldebatt om fotografisk manipulasjon og ai-genererte bilder på Chateau Neuf 11.mai i anledning lanseringen av temanummer om Fotografi i tidsskriftet ARR. Idehistorisk tidsskrift. Debatten ble ledet av Thale Sørlie, fotoarkivar ved Teknisk museum og redaksjonsmedlem i ARR
Hausken, Liv & Lilleslåtten, Mari (2023). Medieforsker: – Ikke del bilder som er laget av kunstig intelligens. [Internett]. forskning.no. Vis sammendrag
Intervju om bilder generert vha kunstig intelligens
Hausken, Liv (2023). Photofake.
Bakke, Nils Arne & Dahlback, Morten Langfeldt (2023). Fact Checking and Fact-based journalism in the age of AI - Introduction.
Bakke, Nils Arne & Dahlback, Morten Langfeldt (2023). Innsats mot desinformasjon. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
Bakke, Nils Arne & Dahlback, Morten Langfeldt (2023). Innsats mot desinformasjon skapt med kunstig intelligens. Kunnskapsmagasinet Kristiania. ISSN 2703-707X.
Bakke, Nils Arne (2023). Strategi og forretningsmodeller for faktasjekkere.
Hausken, Liv & Lilleslåtten, Mari (2023). Vi oversvømmes av manipulerte bilder. Hva så? [Internett]. Podcast: Universitetspodden. Vis sammendrag
Vi oversvømmes av manipulerte bilder. Hva så? Før påske ble bilder av pave Frans i en dyr Balenciagajakke spredt på nett. Samtidig dukket det opp bilder av Trump som arresteres av amerikansk politi. Slike bilder, som er laget av kunstig intelligens, får mange til å rope varsko om en mediehverdag hvor det blir umulig å vite forskjellen på ekte og falske bilder. Men har det noen gang vært mulig å enkelt skille mellom sant og usant? Liv Hausken, medieforsker ved UiO og Kristoffer Egeberg fra faktisk.no diskuterer visuell desinformasjon, bildemanipulasjon før og nå, og hvem som har hvilket ansvar når fristelsen til å lyve med bilder blir stor.
Grut, Ståle Bjørlykke (2023). Kunstig intelligens: Så lett er det å gjøre Abid til Einar. [Internett]. NRK. Vis sammendrag
Kunstig intelligens gjør det nå svært enkelt å lage falske videoer.
Grut, Ståle Bjørlykke (2023). Pressen trenger et oppgjør med dagens bruk av bilder. Medier24. Vis sammendrag
«Et nytt nivå av åpenhet rundt bilder kan være avgjørende for å lære opp både pressen selv, og ikke minst publikum, om bilder og bildets troverdighet», skriver Ståle Grut.
Grut, Ståle Bjørlykke (2023). The press adopts a new level of transparency around images. The Nieman Journalism Lab. Vis sammendrag
“The press has often been light on contextual information and details about the images they use.”
Grut, Ståle Bjørlykke (2022). Derfor gikk politivideoen viralt: – Sjokkeffekt. [Internett]. TV 2. Vis sammendrag
Tusenvis har engasjert seg etter at videoen av en kvinne som ble kastet i bakken av politiet gikk viralt. Det er ikke overraskende, mener medieforsker.
Fetveit, Arild (2022). Photographic Futures: Preliminary Notes and Questions .
Fetveit, Arild (2022). Photographic Futures: In the Crystal Ball of Photography Academies.
Moen, Morten (2022). DeepFakes og kunstig intelligens i filmproduksjon. Kunnskapsmagasinet Kristiania. ISSN 2703-707X.
Hausken, Liv (2022). Manipulerte bilder. Vis sammendrag
Manipulerte bilder Krigen i Ukraina har igjen aktualisert spørsmålet om verifisering av fotografi, video og annet fotografisk generert materiale. Hvilke faktorer er det viktig å ta hensyn til når man skal vurdere fotografiske bilder? Hva slags bildekompetanse er det som trengs? I dette innlegget vil jeg se nærmere på noen av de manualene som er i bruk og noen av de utfordringene vi står overfor når det gjelder fotografisk manipulasjon.
Moen, Morten (2022). Fremtiden for filmproduksjon kan ligge i deepfakes og kunstig intelligens. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Grut, Ståle Bjørlykke (2022). Norske medier har oppdaget verdien av brukerskapt innhold. Nå hviler det tyngste ansvaret på redaktørene. Medier24. Vis sammendrag
Russlands Ukraina-invasjon markerer et tydelig skille i norske mediers tilnærming til bilder og video fra sosiale medier. Nå trengs rutiner og oppfølging av journalister.
Fetveit, Arild (2022). Uncanny (Inter)Mediality and Photo Futures.