Publikasjoner

• Schmidbauer, Elisabeth & Hassler, Jörg (2026). Why do people (not) donate their data? A scoping review on factors influencing participation in data donation studies and strategies to enhance it. SCM – Studies in Communication and Media. 15(3), s. 299–331. doi: 10.5771/2192-4007-2026-3-011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Data donations have recently emerged as research method, partly enabled by legislation such as the GDPR. A relevant challenge they face are low participation rates, which can introduce bias and limit the potential of data donations to harness digital trace data for studying behavior in various contexts. We conducted an interdisciplinary scoping literature review to map research on participation in data donation studies, outlining factors that might discourage participation and strategies to address these issues. To ensure methodological clarity, data donations are defined by clear criteria: The donation is an active and unpaid, but at times incentivized, transfer of intangible, reproducible, and retrospective, trace data. Furthermore, data donations are voluntary and informed, and primarily motivated by contributing to the common good. Based on this definition, which also served as the inclusion criteria for our study, we analyzed 30 studies. Included literature predominantly focuses on health research and hypothetical scenarios, exploring attitudes rather than actual donations. Although the investigated literature is diverse, several factors are discussed to influence willingness to donate. These include respondent characteristics such as gender differences and technical skills, situational factors such as privacy concerns and motivations including egoism, study-related attributes including required data types and who receives the data, and societal-level factors such as contextual influences and culture. Strategies to increase willingness include general approaches like offering benefits and the right communication, as well as study design–related strategies, particularly cultivating trust, e.g., through credible collaborations and appropriate privacy protection.

• Moss-Wellington, Wyatt & Wilkins, Kim (2026). Afterwords, Afterbodies. I Moss-Wellington, Wyatt & Wilkins, Kim (Red.), The Body Swap Film. Berghahn Books. ISSN 9781836956709. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An enduring yet underexamined tradition in popular cinema, body swap narratives have captivated audiences across cultures and genres. This volume offers the first study of the ‘body swap' film, examining notable examples such as the Freaky Friday films alongside comedies, horrors, and hybrid forms shaped by bodily transformation. Extending beyond cinema, Contributors trace the trope's evolution across television, videogames, digital platforms, online identity practices, and avatar relationships. Grounded in film studies yet interdisciplinary in scope, the collection engages gender theory, race theory, trans scholarship, transnational media studies, and philosophy to illuminate how body swapping reshapes understandings of identity, embodiment, and power in global media culture.

• Wilkins, Kim (2026). ‘I’m Turning into My Mother!’ Freaky Fridays from Archetype to Anecdote. I Moss-Wellington, Wyatt & Wilkins, Kim (Red.), The Body Swap Film. Berghahn Books. ISSN 9781836956709. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An enduring yet underexamined tradition in popular cinema, body swap narratives have captivated audiences across cultures and genres. This volume offers the first study of the ‘body swap' film, examining notable examples such as the Freaky Friday films alongside comedies, horrors, and hybrid forms shaped by bodily transformation. Extending beyond cinema, Contributors trace the trope's evolution across television, videogames, digital platforms, online identity practices, and avatar relationships. Grounded in film studies yet interdisciplinary in scope, the collection engages gender theory, race theory, trans scholarship, transnational media studies, and philosophy to illuminate how body swapping reshapes understandings of identity, embodiment, and power in global media culture.

• Moss-Wellington, Wyatt & Wilkins, Kim (2026). Introduction: Body Swapping in, on, and as Film. I Moss-Wellington, Wyatt & Wilkins, Kim (Red.), The Body Swap Film. Berghahn Books. ISSN 9781836956709. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An enduring yet underexamined tradition in popular cinema, body swap narratives have captivated audiences across cultures and genres. This volume offers the first study of the ‘body swap' film, examining notable examples such as the Freaky Friday films alongside comedies, horrors, and hybrid forms shaped by bodily transformation. Extending beyond cinema, Contributors trace the trope's evolution across television, videogames, digital platforms, online identity practices, and avatar relationships. Grounded in film studies yet interdisciplinary in scope, the collection engages gender theory, race theory, trans scholarship, transnational media studies, and philosophy to illuminate how body swapping reshapes understandings of identity, embodiment, and power in global media culture.

• Wilkins, Kim (2026). r. I Athanasiou-Krikelis, Lissi & Toth, Josh (Red.), The Routledge Companion to Metafiction. Routledge. ISSN 9781032538464. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Routledge Companion to Metafiction examines metafiction’s history and trajectory and identifies its impact across all media and levels of culture. Far from representing metafiction as a self-enclosed hermeneutic project of high postmodernism, the collection foregrounds metafiction’s engagement with politics, history, culture, and identity across various points in literary time. The volume examines metafiction in a variety of genres and fields, such as graphic novels, poetry, film, children’s literature, video games, Indigenous storytelling, critical and queer theory, and more. Collectively, the chapters enrich and broaden existing scholarship while charting new directions for inquiry. At a time when popular culture increasingly embraces metafictional practices—from gaming to commercials to cartoons—the companion highlights the breadth of metafiction’s applications and theories, opens new pathways of research, and expands critical perspectives.

• Gugushvili, Nino; Brandtzaeg, Petter Bae & skjuve, Marita (2026). Who Uses Conversational AI and Why? Distinct User Profiles and Their Links to Personality, Attachment, and Well-Being. International Journal of Human-Computer Interaction. ISSN 1044-7318. doi: 10.1080/10447318.2026.2744846. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the increasing use of conversational AI (CAI) agents, such as ChatGPT, public concern about their social implications has grown. Understanding these implications requires new knowledge about the increasingly diverse motives underlying CAI use, ranging from instrumental purposes, such as work, to personal purposes, including social support and entertainment. However, little is known about the motivational profiles underlying CAI use, how these profiles relate to personality traits and attachment dimensions, or whether they differ in well-being. To address this gap, we conducted a cross-sectional study with 783 CAI users (Mage = 43.46, SD = 13.58). Drawing on Uses and Gratifications (U & G) Theory, we measured key motivations underlying CAI use, including information seeking, task efficiency, personalization, social interaction, and playfulness, and subjected them to latent profile analysis to uncover distinct motivational profiles. Big Five personality traits (Extraversion, Neuroticism, Openness, Conscientiousness, Agreeableness) and attachment styles (Anxious and Avoidant) were examined as predictors of the user profiles. We measured emotional, social, and psychological well-being to understand if these aspects differed across the various user profiles. We identified four distinct profiles of CAI users: Occasional Information Seekers, Utilitarians, Social Engagers, and All-Round Engagers. Neuroticism, Extraversion, Agreeableness, and Attachment anxiety were significant predictors of profile membership. Finally, profile membership was associated with all well-being indicators, with All-Round Engagers reporting the highest well-being across all three dimensions and Social Engagers reporting the lowest emotional and psychological well-being. These findings advance our understanding of who engages with CAI and how, with potential implications for well-being.

• Larsson, Anders Olof; Jackson, Daniel; Bene, Márton; Casero-Ripollés, Andreu; Fenoll, Vicente & Gërguri, Dren [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2026). Calls to action and voter engagement on Facebook: a comparative study of eight European election campaigns. Information, Communication & Society. ISSN 1369-118X. doi: https:/www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1369118X.2026.2743973. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines the use of Facebook by political actors across eight European countries – Czech Republic, Germany, Hungary, Kosovo, Norway, Portugal, Spain, United Kingdom – as they attempt to engage voters through calls to action. By analysing what is often referred to as the supply and demand of political communication, the paper conceptualizes three primary types of calls to action: informing, mobilizing, and interacting. Our findings reveal that mobilizing calls are the most prevalent, reflecting the central mission of election campaigns to secure voter turnout. However, such calls do not necessarily result in higher user engagement compared to informative content. Despite the potential for interactive features to enhance dialogic communication, they remain underutilized, with political actors apparently favouring controlled interactivity to maintain message control. The study highlights significant cross-country differences, with variations in the degree of engagement reached by different calls to action as influenced by national political contexts and campaign cultures. The research underscores the importance of considering both the strategic priorities of political actors and the cultural and institutional factors that shape voter engagement on social media.

• Owens, Emilie Maeve (2026). Conceptualising TikTok in Youth and Media Research. Journal of Applied Youth Studies (JAYS). ISSN 2204-9193. doi: 10.1007/s43151-026-00223-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This research article examines the multifaceted role of TikTok in the lives of young users, focusing on empirical data collected through creative workshops with teenagers aged 16–17 in Oslo. The study builds on a framework from mediatisation research and previous analyses of TikTok to differentiate between the micro, meso, and macro level functions of TikTok in social life. At the micro level, TikTok serves as an algorithmic ‘feel good’ space, enabling users to engage with content that resonates with their identities and promotes personal development. The meso level highlights TikTok’s role in fostering vibrant, interest-driven transcultural spaces where users navigate social interactions and collective expressions. Finally, at the macro level, the platform emerges as a cultural symbol reflecting broader societal anxieties and moral panics regarding youth behaviour. Incorporating insights from recent literature, this article underscores the need for a nuanced understanding of TikTok in youth research, challenging traditional perceptions of digital platforms. By including the voices and experiences of young people, this study contributes significantly to contemporary discussions about digital youth culture and the implications of algorithm-driven platforms in shaping their everyday lives.

• Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine; Karlsen, Rune & Lunde, Therese (2026). Dagsorden og sakseierskap. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 133–154. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter is about political issues in the 2025 election. The most important issues for Norwegian voters in the election, staring with the most important, were taxes, health care, foreign and defense policy, other economic issues, climate/environmental issues, immigration and education. Foreign policy and defense policy rose dramatically in importance since the last election in 2021. The last time these issues were high on the agenda was in the 1980s. Climate change and environmental issues have dramatically declined in importance, whereas economic issues were top of mind for voters in 2025. The two winners in the election, the Progress Party and the Labor Party, have high levels of issue ownership of economic issues. The Progress Party has gained in issue ownership on a number of issues since the last election, while the Conservative Party has lost.

• Ivanusch, Christoph; Luebke, Simon M.; Wurst, Anna-Katharina & Haßler, Jörg (2026). Social Media Savvy? The Use and Effectiveness of Political Parties’ Issue Strategies Across Platforms in the German Federal Election Campaign 2025. Political Communication. ISSN 1058-4609. s. 1–34. doi: 10.1080/10584609.2026.2715702. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How does the ever-growing relevance of social media shape political campaigning? A vibrant public and academic debate addresses the role of social media in elections and democratic processes. Yet, despite a surge in research, we still know little about the extent to which political parties adjust established issue strategies to the priorities of different social media platforms’ audiences and how effective these are in generating user engagement. Drawing on theories of issue competition – issue ownership, riding-the-wave, and issue yield – we analyze parties’ social media communication during the 2025 German federal election campaign on Facebook, Instagram, and TikTok. Combining manual quantitative content analysis of party and candidate posts with large-scale survey data from the German Longitudinal Election Study (GLES), we assess both strategic use and effectiveness of issue strategies. Our results show that parties strategically prioritize owned issues and those salient on the general public agenda, often combining both dimensions in issue yield strategies. However, these strategies only partly align with what the specific platform audiences value and reward. User engagement is highest for posts that match platform-specific issue preferences, especially when the issues are salient both to a party’s supporters on that platform and to its wider user base. The findings offer new insights into the dynamics of contemporary digital campaigning and cross-platform party competition.

• Hidle, Charlotte & Ihlen, Øyvind (2026). “The Coast” as an affective chronotope. Argumentation and Advocacy. ISSN 1051-1431. s. 1–20. doi: 10.1080/10511431.2026.2727329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article develops the concept of affective chronotope, as a synthesis of rhetorical topos, affect heuristics, and place-based argumentation, to examine how configurations of time, place, and affect shape political debate. Empirically, we analyze the 2023 Norwegian parliamentary debate on a proposed ground-rent tax on the profitable salmon farming industry, where representatives on both sides repeatedly anchored fiscal and technical arguments in The Coast. Drawing on rhetorical criticism of the debate transcript and video recordings, we identify 132 text fragments invoking a coastal topos and assess them through three criteria: proximity, concreteness, and intensity. The analysis shows how the affective chronotope constituted proximity to The Coast as a source of expertise, forged an unlikely alliance between blue-collar workers and billionaire owners, and sidelined environmental concerns by naturalizing a growth-oriented rationale. In shifting the premise from public welfare to place-based privilege—from commons to commodity—the affective chronotope proved a strategic mobilizing force. We argue that the framework offers a more nuanced account of place-based arguments and their affective and temporal entanglements in political rhetoric.

• Cole, Sebastian & Ihlen, Øyvind (2026). Coordination and multivocality in the communication of uncertainty across different trust contexts. Crisis and Risk Communication (CRC). ISSN 2998-6915. s. 1–15. doi: 10.1080/29986907.2026.2725648. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A crisis always comes with uncertainty, which is often increased by changing guidelines or rules, and multiple actors communicating their perspectives. This exploratory qualitative study examines the role of a coordinated and multivocal approach to address uncertainty during a global crisis and generates assumptions for future research. Through semi-structured interviews with communication professionals and community actors involved in health crises, we investigate how uncertainty was managed in three trust contexts—Germany, Italy, and Romania—during COVID-19. The analysis shows how uncertainty was perceived during the pandemic, and we propose ideas for future research and crisis management regarding coordination, multivocality, and acknowledgment of uncertainty, which were revealed as preferred strategies.

• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune; Figenschou, Tine Ustad; Ihlebæk, Karoline Andrea & Aalberg, Toril (2026). Does alternative news media inform or misinform voters during election campaigns? New Media & Society. ISSN 1461-4448. s. 1–21. doi: 10.1177/14614448261473777. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A growing body of literature has studied the audiences and effects of alternative media use. We contribute by examining how such usage shapes political knowledge during election campaigns. Given their partisan orientation, lack of professional verification, and often provocative style, alternative media are found to produce and circulate misinformation, even as their users are often politically engaged, active news consumers. We ask whether alternative media inform rather than misinform citizens during election campaigns. Adopting a two-dimensional conception of political knowledge, we examine both surveillance knowledge and confidence in that knowledge – along with misinformation understood as the combination of the two. Utilizing individual-level panel data from Norway, our findings suggest that alternative news use is not associated with being better or worse informed, but with being more confident in one’s political knowledge. We discuss how these effects may differ in more polarized or lower-quality information environments.

• Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2026). Penger i politikk: Holdninger til pengedonasjoner blant stortingskandidater ved valget i 2025. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 423–447. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/296. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian party finance has traditionally rested on the principle that parties should be funded primarily through generous public subsidies rather than private contributions, limiting the role of external money in politics. The 2025 parliamentary election may mark a break with this model: private donations reached a historic high, and for the first time the right-wing bloc received more than the left. Drawing on the 2025 Storting Candidate Survey, party accounting data, and the 2025 Election Survey, this chapter examines how parliamentary candidates view party donations, regulation, and donor influence. We find pronounced differences along partisan and ideological lines, but also within parties: candidates from parties receiving large contributions – and top candidates in particular – regard donations as beneficial and are less inclined to see them as a democratic problem or to favor stricter regulation. Attitudes thus reflect not only ideology but also position and self-interest. Comparing candidates with voters, we find that right-wing top candidates are notably less concerned about large donations than their own voters. The findings suggest the Norwegian party finance model may be changing, raising new questions about money’s role in Norwegian democracy.

• Haugsgjerd, Atle Hennum; Karlsen, Rune; Martins, Guri Barka & Steen-Johnsen, Kari (2026). Generativ KI i valgkampen 2025: Ny teknologi, etablerte medievaner. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 281–302. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How much did generative AI matter in the 2025 Norwegian parliamentary election? This chapter approaches the question from the voters’ perspective, examining who used tools like ChatGPT and Claude during the campaign, what they used them for, and how much they trusted what these tools told them. We then turn from use to perception: how voters considered AI’s influence on themselves and on others, and whether they found it harder to tell true from false in an information environment increasingly shaped by AI-generated content. The results complicates both the optimistic and the alarmist accounts of AI’s arrival in electoral politics. The use of AI was concentrated in particular groups, and AI were used alongside established news sources. Situated at an early stage of generative AI’s integration into election campaigns, the analysis offers a baseline for tracking how this technology may reshape the political information environment in future elections.

• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle Hennum & Karlsen, Rune (2026). Skiftende preferanser: Velgeroverganger ved stortingsvalget 2025. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 155–171. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian voters are less loyal to political parties and more likely to switch vote between elections than in earlier years. In the 2025 parliamentary election, 39 percent of all voters changed their vote from the previous election in 2021 – this includes voters who took part in both elections. The level of volatility is even higher when including those who switched in or out of the “no vote” group: 55 percent. The two winners in the election, the Progress Party and the Labor Party, both won over voters that supported the Center Party in 2021. Young voters and especially young women tend to switch their vote more often than others. Tactical voting played a role in the election, but we see no evidence that it determined the balance of power in Parliament.

• Haugsgjerd, Atle Hennum & Karlsen, Rune (2026). Velgere i møte med gamle og nye medier: Valgkampens informasjonslandskap og politisk kunnskap. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 189–210. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines Norwegian voters’ political media use during the 2025 election campaign and how different forms of media use were related to political knowledge. We find that traditional editorial media remain the core sources of political information, both in terms of daily use and perceived importance. Social media play a more limited role in the electorate as a whole but are important for many young voters, especially as supplementary channels for following political events and actors. The analyses further show that Norwegian voters were relatively well informed after the campaign. Traditional media use is positively associated with political knowledge, while social media use and political use of AI show no clear relationship with either game or substance knowledge. Overall, the chapter shows that the Norwegian campaign information environment is changing, but not disintegrating

• Enli, Gunn (2026). ‘Put it away! Put it away!’: Negotiating smartphone norms in performing arts. New Media & Society. ISSN 1461-4448. doi: 10.1177/14614448251410967. Fulltekst i vitenarkiv
• Enli, Gunn (2026). AUTHENTICITY IN THE AGE OF AI: Beyond the Alarmist Deepfake Discourse. I Bruns, Axel; Enli, Gunn; Larsson, Anders Olof; Robinson, Jessica Yarin; Bosch, Tanja & Kasianenko, Kateryna (Red.), The Routledge Companion to Social Media and Politics, 2nd Edition. Routledge. ISSN 9781003359524. s. 160–171. doi: 10.4324/9781003359524-13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This updated and expanded second edition brings together cutting-edge research across six continents to provide a comprehensive, global, up-to-date review of political uses of social media. In its 32 chapters, this second edition of The Routledge Companion to Social Media and Politics covers the good, the bad, and the as yet uncertain of current developments in the uses of social media in political contexts, ten years on from the first book. It is organised into six sections: Concepts, Challenges, Policies, Problems, Platforms, and Possibilities, each featuring chapters by leading researchers in the field that address these themes from a wide variety of viewpoints. This edition arrives at a new critical point: generative AI and other emerging technologies may either accelerate the crises of disinformation, polarisation, and democratic decline, or open new spaces for civic innovation, regulation, and accountability. The politics of digital platforms remain unsettled, and this Companion provides a critical map of the present while pointing to the possibilities and futures that will define the next decade of social media and politics. At a time when the politics of social media use remain unsettled, this comprehensive collection is an essential reference for academic communities in areas ranging from media and communication studies through internet studies and journalism studies to political science, and may be used by researchers as well as teachers and students in these respective fields. Chapters 3, 15 and 26 of this book are freely available as downloadable Open Access PDFs at https://www.taylorfrancis.com under a Creative Commons [Attribution-Non Commercial-No Derivatives (CC BY-NC-ND)] 4.0 International license.

• Jensen, Tine; Stänicke, Line Indrevoll; Stoilova, Mariya; Jessen, Reidar Schei; Graham, Richard & Staksrud, Elisabeth [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). There is no Point in Telling: Disclosing Negative Online Experiences Among Youth with Mental Health Challenges. Journal of Child and Adolescent Trauma. ISSN 1936-1521. doi: 10.1007/s40653-026-00945-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Online victimization has been linked to mental health problems. Youth often do not disclose these experiences, and little is known about disclosure barriers, particularly among youth with mental health challenges. This study aimed to fill this gap by identifying barriers to and facilitators of disclosure for this vulnerable group. Semi-structured interviews were conducted with 45 young people aged 13–22 from the UK and Norway who had mental health challenges and experiences with cyberbullying, sexual abuse online, and/or exposure to harmful content online. We asked the youth open-ended questions about digital activity and negative online experiences, whether they had disclosed such experiences, and what helped or stopped them from disclosing. The responses were analyzed using Reflective Thematic Analysis. Previous negative life experiences leading to lack of trust, being afraid of the consequences, and avoiding difficult feelings were described as barriers while disclosure was facilitated when they were asked directly about their online activities. Given the growing evidence for the association between mental health challenges and risky digital activities, more knowledge on disclosure barriers is needed. Since young people find it difficult to initiate conversations regarding events that they feel shameful for and fear negative consequences of disclosure, adults must actively inquire into online activities in a supportive and non-judgmental manner. Youth with mental health challenges may have had negative experiences in the past that caused them to lose trust. As a result, it is important to rebuild their trust. Disclosure is encouraged by asking direct questions about online activity.

• Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (2026). Inn i prosaens sak. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 9–19. doi: https:/www.cdforskning.no/cdf/catalog/book/292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle Hennum; Hesstvedt, Stine; Karlsen, Rune & Magin, Melanie (2026). Konflikt og mobilisering: En ny fase i norsk politikk? I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 511–524. doi: 10.23865/cdf.296. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This concluding chapter summarizes the main findings of the book and discusses what explains the outcome of the 2025 Norwegian parliamentary election. The chapter highlights five central explanations: i) an ideological shift to the right, ii) increased voter turnout with partisan consequences, iii) the growing importance of economic concerns, iv) the role of foreign and security policy, and v) the media’s influence on voter’s political priorities. The chapter concludes by discussing what the 2025 election tells us about broader trends in Norwegian politics in the 2020s.

• Geiss, Stefan; Tønnesen, Hedvig; Karlsen, Rune; Magin, Melanie; Aalberg, Toril & Hesstvedt, Stine (2026). Medieeffekter og stemmegivning: Hvordan påvirket mediene velgerne? I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202923822. s. 303–323. doi: 10.23865/cdf.296. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines whether the media influenced which issues voters considered important in the 2025 Norwegian parliamentary election, and whether this mattered for vote choice. Drawing on theories of agenda-setting, issue ownership, and priming, the analysis combines panel survey data from the first four waves of the Election Campaign Study with an automated content analysis of approximately 3.5 million sentences from over 200 news outlets, debate programs, social media platforms, search engines, and AI chatbots. The analysis proceeds in two steps. At the aggregate level, the media agenda and the voter agenda show only a moderate correspondence: media emphasized foreign policy issues such as Gaza and Ukraine, while voters prioritized taxation, health, and climate. At the individual level, we construct personalized news diets for each respondent and track the same voters across the campaign. We find clear agenda-setting effects for less obtrusive issues such as the economy, defence, taxation, and foreign policy. A path model further demonstrates a priming effect: media exposure shifts voters’ issue priorities, which in turn shifts vote intention toward parties associated with those issues. Even in a fragmented media landscape, media content meaningfully shaped electoral choice.

• Hassler, Jörg & Magin, Melanie (2026). Online Election Campaigning in Modern Democracies. I Wheeler, Mark & Iosifidis, Petros (Red.), De Gruyter Handbook of Digital Political Communication. De Gruyter Brill. ISSN 9783111386171. s. 83–94. doi: 10.1515/9783111386034-008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The digitalisation of political communication has diversified opportunities for political parties and politicians to communicate with voters and set the public agenda by either addressing or bypassing journalists. Specifically, the spread of social media platforms has created a digital public sphere where large audiences can be reached at extremely low costs. The digital architectures and affordances of social media platforms have the potential to determine political communication practices, e.g., making political campaigns increasingly visual or negative. From this, political campaigns as a whole and how their main functions are exercised—informing, mobilising, interacting—could be influenced. For example, implementing social listening and semantic polling as feedback channels could distort the image politicians have of the electorate in favor of active social media users. Approaches such as microtargeting offer politicians the opportunity to reach the electorate with finely tailored messages but could also further fragment democratic societies by presenting different groups of voters with different messages. In addition, the speed at which generative artificial intelligence (GenAI) is transforming public communication has accelerated massively. Vast amounts of computer-generated text, images and even videos can be created without technical skills. In the truest sense of the word, images can be generated in election campaigns that can catch on with the electorate and influence attitudes, opinions and behavioural intentions. Against this backdrop, the chapter provides an overview of how election campaigns have changed, how the digital architecture and usage practices shape campaign content and what consequences this has for potential effects of campaigns.

Se alle arbeider i NVA

• Rasmussen, Terje (2026). Om demokratiets historiske semantikk. Scandinavian University Press (SCUP). ISBN 9788294167159. 162 s. doi: https:/www.scup.com/doi/book/10.18261/9788294167166-26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan forskyver politiske ideer seg gjennom historien? Hvordan kan ideene til en verden som ligger bak oss, undersøkes av dagens historikere og samfunnsforskere? Slike spørsmål stilles av professor Terje Rasmussen i denne boken. Studien adresserer metodologiske retninger innen politisk idéhistorie som brøt med den gamle åndshistorien for heller å studere politikk og demokrati som kommunikasjon. Spørsmålet er hvordan det politiske språket forandres. Kapitlene tar for seg kjente historiske perspektiver som oppsto i 1970-årene, og deres vinkling på fortidens politiske stridigheter, særlig kampen for og imot demokrati. Historikere (én sosiolog) som står sentralt, er: Reinhart Koselleck, Niklas Luhmann, Quentin Skinner, Michel Foucault og Pierre Rosanvallon. Nesten alle har dannet skoler og tradisjoner innen sine fag. Alle avviser historiens teleologi, og leter heller etter paradokser, tilfeldigheter og brudd som ender opp som historien om ideer og ideologier. Om demokratiets historiske semantikk diskuterer perspektivenes relevans for vår egen tids studier av demokrati, som i dag møter utfordringer fra flere hold. Den spør hva slags politisk teori perspektivene i boken kan sies å underbygge. Boken springer ut av aktivitet ved satsingsområdet UiO:Demokrati.

• Moss-Wellington, Wyatt & Wilkins, Kim (2026). The Body Swap Film. Berghahn Books. ISBN 9781836956709. 324 s. doi: 10.3167/9781836956709. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An enduring yet underexamined tradition in popular cinema, body swap narratives have captivated audiences across cultures and genres. This volume offers the first study of the ‘body swap' film, examining notable examples such as the Freaky Friday films alongside comedies, horrors, and hybrid forms shaped by bodily transformation. Extending beyond cinema, Contributors trace the trope's evolution across television, videogames, digital platforms, online identity practices, and avatar relationships. Grounded in film studies yet interdisciplinary in scope, the collection engages gender theory, race theory, trans scholarship, transnational media studies, and philosophy to illuminate how body swapping reshapes understandings of identity, embodiment, and power in global media culture.

• Larsen, Lars Bang; Hansen, Fred; Kraus, Chris; Larsen, Lars Bang; Moseng, Maria & Sandquist, Gertrud [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Vibeke Tandberg They Live / De lever. Fagbokforlaget. ISBN 9788245062878. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245062878-vibeke-tandberg#om-boken. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De lever er den hittil mest omfattende presentasjonen av Vibeke Tandbergs kunstnerskap. Utstillingen gir oversikt over hennes banebrytende digitale fotografi fra 1990-årene og til senere arbeider innen film, installasjon og skulptur. Tekstene i denne boken – av Fred Hansen, Chris Kraus, Lars Bang Larsen, Maria Moseng og Gertrud Sandqvist – drøfter Tandbergs feministiske lek med selvet og den andre, med gjentakelse og transformasjon.

• Archetti, Cristina (2026). The Trauma of Infertility: The Experience of Involuntary Childlessness. Zeta Books. ISBN 9786066972031. 442 s. doi: https:/zetabooks.com/all-titles/the-trauma-of-infertility/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Infertility is often understood primarily in medical terms, as a problem of reproduction and treatment outcomes. This book argues that such an approach overlooks the experience itself and the way it can reshape an entire horizon of life. For those who live through infertility, it may become a profound rupture that reaches far beyond the inability to conceive, altering one’s sense of self, one’s relation to the body, connections with others, and the way the future is imagined. Bringing together phenomenology, trauma theory, psychotherapy, and Gloria Anzaldúa’s thought, the book proposes an original framework for understanding infertility as trauma. It draws on philosophical reflection alongside personal narrative and experiential research, while placing lived experience at the centre of both interpretation and care. Rather than presenting infertility simply as a medical condition or a private struggle, it approaches it as a transformation of one’s way of being in and with the world. The result is what the author calls a phenomenology of nepantla: a phenomenological exploration of the spaces opened by rupture and displacement, attentive to experiences of being in-between and to the uncertain movements through which healing can gradually take shape.

Se alle arbeider i NVA

• Lund, Maria Fosheim (2026). The Intellect Handbook of Nordic Cinema. Book Review. Historical Journal of Film, Radio and Television. ISSN 0143-9685. s. 1–3. doi: 10.1080/01439685.2026.2742610. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Maria Fosheim; Russpatrick, Carrie Ann & Orning, Sara Elisabeth Sellevold (2026). Samtale etter filmvisning av Blade II (Guillermo del Toro, 2002). doi: https:/www.vegascene.no/film/EDI20261652. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Maria Fosheim & Holtar, Ingrid Synneva (2026). Visualizing the Costume Designer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Women have always worked in Norwegian cinema, but their contributions are often missing from film historical accounts. In the anthology ‘How Film Histories Were Made’, editors Malte Hagener and Yvonne Zimmermann state that “the constitution of film history itself has rarely been systematically addressed and studied in-depth” (2023, 14). The archival turn in film studies has highlighted the fundamental role of the film archives and film heritage institutions in determining what is included – or not – in film histoires. However, the archival absence of women professionals presents a challenge. An estimate presented at the 2023 FIAF Symposium panel in Mexico City cites the share of works by female (-identifying) filmmakers in the collections of the 99 FIAF film heritage institutions (Fédération Internationale des Archives du Film) to be at one percent. We propose that filmographies are an often-overlooked part of the discussion of what constitutes film history. To explore this issue, we will use methods (data visualization) and concepts from the digital humanities to investigate how costume designers are present and presented in the Norwegian filmographies. From this specific occupational category, we will draw out insights and questions that address the wider topic of women and film historiography.

• Brandtzæg, Petter Bae (2026). No Zuckerberg, The Future is Not Just For Individuals | TechPolicy.Press. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mark Zuckerberg’s vision of AI promises to empower everyone. But it mistakes personal optimization for a shared society, writes Petter Bae Brandtzaeg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2026). Hvem skal vi frykte – KI eller dommedagsprofetene? Samtiden. ISSN 0036-3928. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En eksistensiell debatt om hvorvidt KI kan utslette menneskeheten utspiller seg både i USA, Norge og verden for øvrig. I Norge kommer Aksel Braanen Sterri, fagsjef i tenketanken Langsikt, og professor Tore Wig ved UiO med dommedagsprofetier. KI er en fare for hele menneskeheten. Det påstås at norsk KI-politikk er skremmende naiv og at norske KI-eksperter er det samme. «I debatten om KI-modellenes potensial har vi nok lyttet mer til teknologiselskapene enn mange norske akademikere. Og det har tjent oss vel. Så langt er det nemlig vi som har hatt rett», sa Braanen Sterri til Morgenbladet 20.03 i år.1 Rett i hva da – dommedagsprofetier? Problemet er at spekulative profetier om teknologiens kraft tar oppmerksomheten bort fra KI-selskapenes eget ansvar. Ja, det er riktig at varskuene om KI, eller det Trump har omdøpt til superintelligens, kommer fra de som sitter tett på KI-utviklingen i USA. Advarselen om dommedag har blitt fremmet i flere år fra tekoligarker som Elon Musk og Sam Altman, for å nevne noen. Men det som nylig satt fyr på internett kom fra Jacob Coxon, en ung ansatt i KI-selskapet Anthropic. Han sa opp som KI-utvikler. KI-utviklingen er kommet helt ute av kontroll, ifølge ham selv.

• Skogerbø, Eli (2026). Reporting energy injustice: Indigenous land claims and the “green” shift in local news. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper investigates how local journalism mediates energy justice in the context of the “green” transition, through a case study of media coverage of the Øyfjellet wind power conflict in Norway. The conflict concerns a wind power plant licensed by Norwegian state authorities, and its impacts on the Sámi reindeer herding district Jillen Njaarke Sijte, whose traditional pasturelands and migration routes were disrupted by the project. While renewable energy expansion is commonly framed as environmentally necessary, this case highlights how the distribution of benefits and burdens of the green transition remains profoundly uneven. The paper asks: How did the local newspaper Helgelendingen report the Øyfjellet conflict, and in what ways did its coverage articulate—or obscure—key dimensions of energy justice? It examines how questions of distributive, recognitional, and procedural justice were framed in local news reporting, and how Indigenous Sámi knowledge and land based expertise were positioned relative to industrial, legal, and economic rationales for wind power development. The study is grounded in energy justice scholarship, which conceptualises the green transition not only as a technical shift in energy systems but as a social process shaped by power, inequality, and historical injustice. This framework is combined with work on green colonialism and internal colonisation in the Nordic Sámi context, as well as theories of epistemic injustice and strategic ignorance. These perspectives enable an analysis of how journalism participates in defining whose knowledge counts as relevant and credible in debates about “just” energy futures. Empirically, the paper draws on a qualitative close reading of approximately 200 news articles and opinion pieces published between 2011 and 2024, with a focus on the newspaper’s coverage of the District Court case held in Mosjøen in May–June 2024. The analysis attends to framing, sourcing practices, language use, and journalistic reliance on information subsidies supplied by corporate and legal actors during both the planning phase and the court proceedings. The findings show that while reporting prior to the construction of the wind power plant (2019-2022) presented the conflict as involving multiple stakeholders, the coverage of the 2024 court case was characterised by pronounced asymmetries. Journalistic dependence on the wind company’s legal framing and communicative resources foregrounded economic efficiency, regulatory compliance, and climate mitigation, while marginalising Sámi claims as rights holders and knowledge bearers. Indigenous understandings of land, mobility, and cumulative encroachment were rendered vague or unintelligible, resulting in forms of testimonial and recognitional injustice. Procedural energy justice was similarly weakened, as unequal communicative capacities were normalised rather than critically interrogated. Local journalism plays a consequential role in shaping public understandings of energy justice in the green transition. When Indigenous peoples are primarily framed as obstacles to development rather than as rights holders affected by unjust energy regimes, local media risk reproducing colonial logics under the banner of sustainability. The study contributes to energy justice and journalism scholarship by demonstrating how injustices are not only produced through energy policy and infrastructure, but also through everyday news practices that legitimise particular energy futures while silencing others.

• Hidle, Charlotte (2026). Oppdrett i offentligheten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsforedrag for studenter om retorikk, offentlig debatt og om hvordan fortellingen om kysten eskalerte den offentlige debatten om grunnrenteskatt på oppdrett.

• Karlsen, Rune (2026). Digitalisering, KI og et informasjonslandskap i stadig endring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag for forskningsrådet

• Karlsen, Rune (2026). Digitalisering, informasjonslandskapet og regjeringsapparatet. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune (2026). Digitalisering og den nye offentligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune (2026). KI og polarisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Eirik Frisvold; Holtar, Ingrid Synneva & Lund, Maria Fosheim (2026). Boklansering: Women's Film Histories in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Liestøl, Gunnar; Samdal, Magne; Kristensen, Steinar & Bonelli, Letizia (2026). Engaging new audiences through digital dissemination of Norwegian rock art. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Museum of Cultural History (MCH), University of Oslo, has the administrative responsibility for over 2000 petroglyphs in southeastern Norway. The figures range from animal figures representing moose, whales and other wild animals, to boats, people and sun-figures. In the Nordic countries, it was once common to paint rock carvings to give the public the opportunity to see the figures regardless of lighting conditions, but this practice has become controversial for several reasons (Bjelland and Helberg 2006). Since painting is no longer practiced, we must investigate alternative methods to disseminate the figures and create meaningful experiences for visitors. In this presentation, we will discuss several avenues into the use of technology to create such experiences for the public. Methods and materials The MCH is collaborating with local authorities to disseminate rock art in their jurisdiction to the general public. In 2025, work commenced on several sites across southern Norway. 3D documentation produced with an Artec Leo structured light scanner, photogrammetry and Gaussian splats were combined with the detailed interpretations already held in the museum's archives. By exploiting common 3D and GIS toolsets, we were able to bring these interpretations into 3D space, allowing the visitor to switch between the non-painted and digitally repainted versions. Combining this data with publishing platform ESRI StoryMaps and 3D rendering programs provided a powerful tool for communicating some of the hardto experience characteristics of these carvings, such as the dramatic effect the position of the sun, as well as contextualize the rock art and research in simple and accessible ways. Another project at the MCH together with the Department of Media and Communication at the University of Oslo aims to better communicate the people behind the petroglyphs through innovative technologies involves the use of the Unity-based SitSim (Situated Simulations) Augmented Reality platform (Bishop et al. 2025). Still in development, this project will deliver a mobile application which will allow visitors of a stone age rock art site in central Oslo to experience a 3D animated scene of a stone age person carving the petroglyphs, as well as a reconstruction of the surrounding environment around 7000 years ago. Results Although ongoing, some preliminary results have been positive. Firstly, these technologies allow a more interactive form of dissemination. Rather than visitors being passive consumers of information from a sign or brochure, some technologies can include them in the process or exploration and interpretation of petroglyphs. This is especially true for the second project that draws on the potential of Augmented Reality to engage the visitor with their surroundings. Secondly, these technologies allow us to go beyond reality and into the realm of reconstruction and hypothesis testing. By integrating many types of data for the reconstruction of the stone age landscape but, importantly, also considering the people who created the petroglyphs, we are forced to take a holistic approach to rock art. Discussion In the national strategy for protection of cultural heritage, the Norwegian Directorate for Cultural Heritage (Riksantikvaren) specifically mentions method development in the documentation, preservation and dissemination of rock art as a prioritization for cultural heritage management in Norway, as well as a need to further develop documentation methods and to utilize new documentation technologies for less invasive dissemination. Many petroglyphs are situated in vulnerable and remote nature areas that require careful management and benefit from methods that allow visitors to virtually visit the sites. Notable examples from Norway include “Virtuelle Vingen” and the 360° virtual tours at the Alta World Heritage Center for Rock Art. We believe that many of the approaches we employed in our projects can be directly transferred and implemented on other projects related to petroglyphs both in Norway and the rest of the world, and provide a useful base for more advanced, and integrated experiences as mixed realities technologies continue to mature.

• Russmann, Uta; Hassler, Jörg; Magin, Melanie; Wurst, Anna-Katharina; Baranowski, Paweł & Fenoll, Vicente [Vis alle 24 forfattere av denne artikkelen] (2026). Do Nordic parties campaign differently? A cross-national comparison of visual political communication on Facebook in the 2024 EP election. Fulltekst i vitenarkiv
• Staksrud, Elisabeth; Inal, Gülbin Sengul & Kalin, Vilde Sannerud (2026). Teknisk rapport: EU Kids Online 2026. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogh-Bjørnerud, Janne (2026). Stillhet som retorisk praksis i demokratiet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Retoriske normer for hva som teller som legitim deltakelse spiller en sentral, men ofte underbelyst rolle i demokratiske prosesser. I både demokratisk teori og praksis har idealer om verbal ytring, rasjonell argumentasjon og behersket, kontrollert tale ofte definert hva som regnes som legitim politisk deltakelse (Habermas, 1996). Innenfor slike logosentriske rammer forstås stillhet gjerne som fravær, manglende engasjement eller demokratisk svikt. Dette bidraget tar utgangspunkt i en alternativ antakelse: at stillhet kan forstås som en meningsbærende retorisk praksis og en integrert betingelse for demokratisk samhandling Med utgangspunkt i kritikk av deliberativ demokratiteori undersøkes det hvordan idealer for «god» deltakelse – forstått som flytende, sammenhengende og emosjonelt behersket tale – etablerer normative forventninger til hvordan deltakelse bør komme til uttrykk. Disse forventningene har betydning for hvem som fremstår som legitime deltakere, og for hvem som risikerer å bli marginalisert (Young, 1996; Young, 2002). Ved å rette oppmerksomheten mot lytting, pauser, nøling og tilbakeholdenhet argumenteres det for en utvidet forståelse av demokratisk deltakelse, der også det usagte gis retorisk og normativ betydning. Stillhet forstås her som en situert retorisk praksis som kan gi uttrykk for refleksjon, motstand, sårbarhet eller omsorg, avhengig av kontekst og maktforhold (Glenn, 2004). Bidraget trekker på perspektiver på demokratisk og retorisk lytting for å vise hvordan demokratiske relasjoner ikke bare formes gjennom tale, men gjennom asymmetrier i oppmerksomhet, tolkning og legitimering (Bickford, 1996; Ratcliffe, 2005). Innlegget er teoretisk og eksplorativt, og inngår i et doktorgradsprosjekt om stillhet som retorisk praksis i demokratiske sammenhenger.

• Sundet, Vilde Schanke & Godal, Emilie Johnson (2026). Seerrekorden fra 1994 lot seg ikke slå. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-07-15/seerrekorden-fra-1994-lot-seg-ikke-sla. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TV2 slo flere seerrekorder under fotball-VM. Men den store rekorden uteble hos både dem og NRK. Har live-TV likevel fått sin revansje?

• Hanssen, Eirik Frisvold; Lund, Maria Fosheim; Rossholm, Anna Sofia; Wallenberg, Louise; Bachmann, Anne & Soila, Tytti [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Book Launch - Women's Film Histories in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Østby, Joakim Johansen & Eielsen, Linn Isabel (2026). Tegneseriestripers fremstilling av nordmenns holdninger til teknologi og natur. En semiotisk tekstanalyse av tegneseriestriper som ideologiske objekter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker hvordan nordmenns holdninger til digital teknologi og natur fremstilles i norske tegneseriestriper. Gjennom en semiotisk tekstanalyse av striper fra Nemi, Dunce og Lunch utforsker oppgaven hvordan karakterene i tegneseriestripene forhandler og uttrykker mening i møte med blant annet utstyr, friluftsliv, smarttelefoner og kunstig intelligens. Tegneserieuniversene behandles som selvstendige sosiale verdener, før analysefunnene drøftes i lys av samtidige hendelser, dokumenter og tekster fra den levde verdenen. Funnene viser at tegneseriene ikke bare speiler, men også forhandler og ironiserer over samtidens ambivalente forhold til teknologi og natur. Oppgaven argumenterer for at tegneseriestriper, gjennom sin multimodale natur og korte prosess fra produksjon til publisering, fungerer som interessante analyseobjekter som kan gi innsikter om kulturen de er laget i og for, men også inspirere til ideologisk refleksjon.

• Bucher, Taina & Wang, Shaowei (2026). Big Compute. Silicon, Switching, and the Thresholding of AI. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2028-07-08

• Wilkins, Kim & Draskowitsch, Sarah (2026). Adapting Modernism. Vicki Baum’s Grand Hotel from Weimar Novel to Classical Hollywood. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis explores how modernist elements are transformed when a literary text is adapted into classical Hollywood cinema, a form of cinema traditionally regarded as opposed to modernist aesthetics and concerns. Through a comparative textual analysis of Vicki Baum’s Grand Hotel (1929) and its 1932 MGM film adaptation directed by Edmund Goulding, the study examines how modernist elements are reconfigured across media. Particular attention is paid to the female characters, through whom gendered experiences of modernity are negotiated differently in the two versions. Drawing on expanded modernist frameworks, the analysis is structured around three dimensions of modernist representation: the formal, conceptual, and experiential dimension. The findings show that modernist elements do not disappear in the adaptation process but are transformed and redistributed according to the formal, modal, and industrial logic of classical Hollywood cinema. In particular, the melodramatic mode proves to be a key site in which modernist tensions are translated into popular form. By approaching modernism not as a fixed characteristic that a work either possesses or lacks, but as a set of fluid concerns that can be reconfigured across media and cultural contexts, this thesis contributes to both adaptation studies and modernist studies. It argues that expanding the modernist canon requires taking seriously the popular and gendered forms through which modernism may appear, including Hollywood cinema and melodrama.

• Lüders, Marika & Hovland, Markus Tonholt (2026). Drowning In the Newsfeed. A Qualitative Study of How The Norwegian Public Service Media NRK Adapt News Journalism for Young Adults. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how the Norwegian public service media (PSM) NRK seeks to reach younger audiences in a fragmented and platformized media environment. Young people's media habits become shaped by digital platforms, PSM face growing challenges in maintaining relevance and fulfilling their democratic mandate. Based on qualitative interviews with NRK employees, the study explores how they adapt their strategies, journalism, and distribution to engage younger users. Findings show that NRK increasingly tailors content to the logics of platforms such as TikTok through short-form formats, personality-driven presentation, and explanatory storytelling. At the same time, NRK seeks to balance platform adaptation with their public service values, particularly through constructive journalism and efforts to strengthen young audiences' engagement with news and current affairs. The thesis argues that NRK's recent presence on third-party platforms is viewed as necessary to remain relevant among younger users and to secure the future role of PSM. However, this strategy also sees tensions related to editorial control and the ability to fulfill its public service mission on platforms controlled by algorithms. It highlights the challenges and opportunities facing PSM as they seek to connect with new generations experiencing fatigue and avoidance in a changing media landscape.

• Owens, Emilie Maeve; Staksrud, Elisabeth & Johansen, Stine Liv (2026). Teens and TikTok: Exploring the mediatised everyday lives of teenagers. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This PhD thesis investigates the mediatisation of teenagers’ everyday lives, using TikTok as a case study to illuminate broader dynamics of digital culture and communication. It contributes to mediatisation theory by centring the lived experiences of teenagers— individuals aged 13–19—whose voices have often been marginalised or overgeneralised in media research. The main research question asks: How are teenagers’ everyday lives mediatised? Four operational questions guide the inquiry: (1) How can mediatisation theory help explain the relationship between teenagers and digital media? (2) Why is TikTok a productive case for examining mediatisation? (3) How do teenagers use digital media to build and express identity? (4) How does TikTok shape their social experiences? Methodologically, the study adopts a qualitative, participatory approach, conducting seven creative TikTok workshops with 16–17-year-old students at an international school in Oslo. Empirical data—audio recordings, field notes, and dialogic vignettes—were analysed through the lens of mediatisation theory, focusing on agency, identity, and social worlds as interrelated processes. Findings show that TikTok is embedded in teenagers’ social lives as both an expressive space and a site of pressure. The platform enables identity exploration and social connection, while simultaneously intensifying dynamics of visibility, comparison, and social validation. Teenagers use TikTok collaboratively and creatively, but also navigate anxieties tied to peer perception and performance. The thesis advances a conceptual framework that views mediatisation as a dynamic interplay between practices, textures, and ecologies in everyday life. It challenges narratives of moral panic by foregrounding teenagers as active participants in shaping digital culture rather than passive consumers. In conclusion, TikTok provides a window into how digital media mediate not only communication, but the very fabric of teenage social existence. Teenagers are not merely affected by media—they actively shape and negotiate them. Understanding mediatisation, therefore, means understanding how young people live and make meaning through media in a deeply digital society.

• Müller, Lilly & Tunheim, Silje (2026). Meta: Fra plattform til reguleringsleverandør. En diskursanalyse av hvordan Meta legitimerer privat styringsautoritet i håndteringen av mis-/desinformasjon (2023-2026). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan et privat selskap gå fra å være et reguleringsobjekt til å bli en sentral del av selve reguleringen? Denne masteroppgaven undersøker hvordan Meta – selskapet bak Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp – gjennom sin offentlige kommunikasjon former forståelsen av mis- og desinformasjon, og hvordan dette påvirker maktforholdet mellom stater og teknologiselskaper. Gjennom en diskursanalyse av Metas policyer, transparensrapporter og relaterte Meta Newsroom-artikler (2023-2026) viser studien at Meta fungerer som en aktiv premissleverandør i forståelsen av mis- og desinformasjon. Et sentralt funn er at mis- og desinformasjon fungerer som en politisk mulighetsstruktur for privat autoritet, fordi fenomenets karakter setter selskaper som Meta i en særlig sterk posisjon. Studien viser videre at Meta gradvis etablerer seg som det oppgaven betegner som en reguleringsleverandør: et selskap som både er gjenstand for myndighetsregulering og leverer store deler kunnskapen, infrastrukturen og tiltakene som reguleringstiltakene avhenger av. Samtidig peker oppgaven på et skifte i Metas innholdsmoderering, fra ekspertbasert faktasjekking til større vekt på ytringsfrihet, brukerautonomi og løsninger som Community Notes, noe som forskyver mer ansvar over på brukerne av selskapets tjenester. Oppgaven konkluderer med at den viktigste maktforskyvningen i den digitale offentligheten ikke nødvendigvis handler om hvem som formelt regulerer, men om hvem som får definere problemene, fordele ansvaret og legitimer løsningene.

• Steen-Johnsen, Kari & Dahl, Eline Lurud (2026). Den kunstig intelligente redaksjon: En case-studie av holdninger til generativ KI i NTB. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kjølvannet av ChatGPTs lansering i 2022, har generativ kunstig intelligens (KI) for alvor inntatt norske redaksjoner, og det er behov for å kartlegge hvordan teknologien implementeres i nyhetsproduksjonen og hva det har å si for det norske informasjonslandskapet. Denne masteroppgaven undersøker implementeringen av generativ KI i nyhetsproduksjonen i nyhetsredaksjonen i NTB. Som Norges eneste nyhetsbyrå har NTB en unik epistemologisk rolle i den norske mediebransjen, og det er derfor nyttig å se på hvordan teknologien implementeres der, og hvordan det påvirker NTBs praksis for kunnskapsproduksjon. Gjennom en tematisk analyse av åtte semistrukturerte intervjuer med både redaksjonelle ledere og journalister i NTB var målet for denne kvalitative undersøkelsen å studere holdninger til, forståelser av og erfaringer med generativ kunstig intelligens i nyhetsredaksjonen. Dette analyseres ut ifra Lewis og Westlunds (2015) rammeverk for å undersøke implementeringen av Big Data i journalistikken gjennom fire konseptuelle linser, eller 4 E’er: epistemologi (kunnskapsproduksjon), ekspertise, økonomi (economics) og etikk. I denne oppgaven anvendes rammeverket for å analysere generativ KIs implikasjoner for journalistikken. Funnene viser at generativ KI i liten grad blir brukt til journalistiske kjerneoppgaver, som tekstproduksjon og research, og at maktdynamikken i redaksjonen fortsatt er i favør av menneskelig kontroll og intuisjon. Samtidig finnes det en rekke bekymringer knyttet til hvordan generativ KI vil påvirke journalistikkens rolle som kunnskapsprodusent, journalistisk ekspertise, økonomiske rammer og etiske problemstillinger. Det er tydelig at implementeringen av generativ KI i redaksjonen, i likhet med tidligere teknologiske nyvinninger, har fremtvunget en reforhandling og redefinering av NTBs samfunnsrolle som kunnskapsprodusent og portvokter for informasjon. Oppgaven kan bidra til økt forståelse av norske journalisters og redaksjonelle lederes holdninger til generativ KI, hvordan teknologien implementeres, og hvilke implikasjoner det kan tenkes å ha for journalistikkens fremtid og det norske informasjonslandskapet.

• Krüger, Steffen; Ervik, Andreas Nilsen & Kahiye, Naimo (2026). The Spectacle of Care. A qualitative study on ASMRtists’ performances of care on digital platforms. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Utheim, Maria; Lüders, Marika & Løvdal, Silje (2026). A window into culture. A qualitative study in Norwegian young adults’ responses to Expat-influencer content on Instagram reels. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Expat-influencers are a growing phenomenon on social media platforms like Instagram, where Expatriates document and share their experiences moving, settling, and adapting to a new country and culture. This allows for a new way to share knowledge about culture and intercultural communications, allowing audiences to get a glimpse of cultural differences, misunderstandings, and culture crashes from the cultural window of Expat-influencer Instagram reels. In this master thesis I argue that this “cultural window effect” can give the viewer important knowledge about culture and intercultural communications, that later can be applied to help build intercultural competence through own experiences. The term “mediated intercultural learning” is also introduced as a new way to understand intercultural learning. These concepts were drawn from two extensive focus group interviews with a total of nine Norwegian young adults, where empirical findings were discussed and analysed using a theoretical framework consisting of literature in the fields of culture, communications, and intercultural communication. The cultural window effect, and mediated intercultural learning are concepts that can be applied to other mediums that promote intercultural learning through giving the viewer an immersive experience, encountering intercultural situations without in-person interaction. Analysis showed that informants agreed to the portrayal of Norwegian culture through chosen Expat-influencers’ Instagram reels, and that watching and discussing the videos provoked reflections about intercultural communications. This study explores synergies between social media and intercultural communications, and sheds light on Expat-influencers, a phenomenon that has received limited scholarly attention.

• Steen-Johnsen, Kari & Stenseth, Andrea Tveit (2026). Å orientere seg mot verden: En bourdieusk og kultursosiologisk analyse av ungdoms nyhetspraksiser i det hybride medielandskapet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan sosial klasse former ungdommers nyhetspraksiser i det hybride medielandskapet, og hvordan disse nyhetspraksisene kan fungere som ressurser i symbolsk grensearbeid. Studien bygger på kvalitative dybdeintervjuer med 13 elever med ulik kapitalbeholdning og -sammensetning ved ulike videregående skoler i Oslo. Studien tar utgangspunkt i Pierre Bourdieus teoretiske rammeverk, særlig begrepene habitus, kapital og felt, samt forskning innen kulturell klasseanalyse, symbolske grenser, offentlig tilknytning og nyhetspraksiser. Studien argumenterer for at ungdommers nyhetspraksiser må forstås i sammenheng med deres habitus, kulturelle kapital og posisjon i det sosiale rom. Analysen viser at ungdommene orienterer seg mot nyheter, politikk og offentlighet på ulike måter, og jeg identifiserer tre typologier blant ungdommene: de algoritmestyrte, de passe orienterte tidsstyrerne og de kritiske navigatørene. De algoritmestyrte ungdommene lar seg i stor grad drive med av den algoritmestyrte informasjonsstrømmen og orienterer seg mot saker som oppleves som relevante for egen hverdag og livsverden. De passe orienterte tidsstyrerne følger med på nyheter for å holde seg orientert og handlekraftige, men forsøker samtidig å regulere medie- og nyhetspraksisene gjennom idealer om balanse, disiplin og produktivitet. De kritiske navigatørene kjennetegnes av tradisjonelle nyhetspraksiser, som en sterk interesse for politikk som eget felt og «lærd kultur», høy tillit til redaktørstyrte medier, kildekritikk og en sterk orientering og tilknytning til politikk og eliteoffentligheter. Disse gruppene sammenfaller i stor grad med hvilken skole elevene går på, og dermed også med forskjeller i kapitalbeholdning, kapitalstruktur og nærhet til ulike samfunnsfelt. Jeg finner at forskjellene mellom ungdommenes nyhetspraksiser ikke først og fremst handler om hvorvidt de er informerte eller ikke, men om deres orientering mot ulike samfunnsfelt, hvilke former for kunnskap som tillegges verdi, og deres nærhet eller avstand til politikk, offentlighet og nyhetsmediene. Analysen viser videre at nyhetspraksisene fungerer som ressurser i symbolsk grensearbeid, hvor ulike orienteringer mot nyheter, politikk og offentlighet gis ulik verdi og knyttes til forestillinger om refleksivitet, ansvarlighet, disiplin og handlekraft. Studien bidrar også til kritikken av idealet om den informerte borger. Samtlige ungdommer uttrykker at det er viktig å være informert, men de legger ulike betydninger i hva det innebærer å være informert og orientert mot samfunnet. Funnene viser dermed at offentlig tilknytning kan komme til uttrykk på ulike måter, og at forskning på nyhetspraksiser i større grad bør ta hensyn til hvordan slike orienteringer er sosialt betinget og knyttet til habitus, kulturell kapital og sosial posisjon. Jeg argumenterer for at dette også har konsekvenser for forståelsen av ungdom som en homogen mediegenerasjon og risikogruppe i møte med det hybride medielandskapet der mye informasjon når dem gjennom kuraterte og algoritmestyrte informasjonsstrømmer.

• Rødje, Kjetil & Ali-Hanaf, Balqiis Omar (2026). Fra å bli sett til å se. Autisme, blikk og definisjonsmakt i Elling og De uskyldige. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag vil publiseres: 2028-06-01

• Skogerbø, Eli & Johnsen, Juni Hordvin (2026). Makt i motvind. En kvalitativ rammeanalyse av politiske kommentatorers dekning av Erna Solbergs aksjeskandale. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne oppgaven undersøkes hvordan politiske kommentatorer rammet inn Erna Solbergs aksjeskandale høsten 2023, samt hvordan denne innrammingen utviklet seg over tid. Analysen er delt inn i to tidsperioder som representerer ulike faser i skandalen: perioden etter offentliggjøringen av saken, og perioden etter at Solberg besluttet å bli sittende som partileder i Høyre. Funnene viser at den første fasen er preget av rammer som fremhever tillitsbruddet og manglende ansvarstaking som skandalens hovedproblem. Etter Solbergs avgjørelse om å bli sittende som partileder, endres innrammingen fra å fremheve selve normbruddet og håndteringen av dette, til å i større grad vektlegge Solbergs maktposisjon som hovedproblem. Oppgavens analyse identifiserer samtidig en konkurrerende medierolle-ramme i begge faser, hvor skandalens hovedproblem knyttes til medienes rolle og kritikk av politiske kommentatorers dekning og fortolkning av saken. Funnene diskuteres i lys av tidligere nordisk forskning på kommentatorjournalistikk og medienes makt i politiske skandaler. På bakgrunn av analysens resultater argumenteres for behovet for en utvidelse av Tore Midtbøs (2007) modell for skandaleprosessen gjennom innføringen av en konklusjonsfase, som åpner for videre diskusjon av medienes makt også etter at en skandale har fått en avslutning.

• Hausken, Liv & Alcantar, Liza (2026). Manufacturing Intimacy: Gendered Affective Labour and the Artificial Female Body from the Industrial to the Algorithmic Age.A textual analysis of: Metropolis (1927), Ex Machina (2014), Blade Runner 2049 (2017). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2027-06-22

• Arneberg, Edda Jansdottir & Westby, Astrid Charlotte (2026). Parasocial Relationships Utilized for Animal and Conservation Education: A Case Study of Alveus Sanctuary. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Alveus Sanctuary is an online nonprofit that engages with their audience, mainly through their channel on the livestreaming platform Twitch. A case study of the organization Alveus Sanctuary is performed, using the method of qualitative content analysis. The goal of this case study is to explore the model of Alveus Sanctuary, their content, and their relationship with their viewers. Here, my first research question asks how parasocial relationships helps the model of Alveus Sanctuary. For my second research question, I ask whether the connection between viewers and animal ambassadors can be considered parasocial. The model Alveus Sanctuary utilizes is based on virtual education around their animal ambassadors, teaching about topics such as conservation, the pet trade and consumer choice. Their online model has made Alveus Sanctuary able to reach 250 million people each year, and the ability to fundraise millions. By engaging viewers in their content, as well as including them in conservation efforts, viewers feel a part of Alveus, at least parasocially, through a trans-parasocial relationship. Additionally, the findings suggests that parasocial relationships do exist between viewers of Alveus Sanctuary and their animal ambassadors. This is part of why viewers care. The model of Alveus Sanctuary is helped through trans-parasocial relationships, as well as parasocial relationships with the animals, which encourages actions such as donating, subscribing and viewing their Twitch channel. Additionally, arguably through the creation of parasocial relationships between the viewers and the animal ambassadors, Alveus’ message of animal education and conservation is disseminated. Keywords: Alveus Sanctuary, Twitch, parasocial relationships, animal ambassador, online nonprofit

• Ervik, Andreas Nilsen & Gundersen, Petter Barmen (2026). Min kreativitet eller Maskinens?. Hvordan kunnskapsarbeidere opplever kreativitet i møte med generativ KI. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker hvordan kunnskapsarbeidere opplever at bruk av generativ KI påvirker kreativitet i egne arbeidsprosesser. Studien er basert på seks kvalitative intervjuer med kunnskapsarbeidere fra ulike bransjer og roller, alle aktive brukere av generativ KI i arbeidshverdagen. Materialet er analysert gjennom en fortolkende tilnærming, med en prosessmodell for kreativt kunnskapsarbeid som analytisk rammeverk. Funnene viser at informantene rapporterer både kreative gevinster og kreative tap, men at disse ikke er likeverdige størrelser. Det de oppfatter som kreativ gevinst, handler primært om effektivitet. tempo, bredde og tilgang, mens det de rapporterer som kreativt tap, rammer det som i oppgavens definisjon utgjør kjernen i kreativt arbeid: originalitet, språklig presisjon og dybde. Oppgaven argumenterer for at KI fungerer asymmetrisk i forhold til brukerens kompetanse, som fagforsterkende verktøy for erfarne brukere og potensielt som fagerstatning for uerfarne. Den peker også på at den ujevne teknologiske grensen (Dell'Acqua et al., 2023) ikke bare er en risiko, men også en pedagogisk ressurs i utviklingen av kreativ kompetanse over tid.

• Maasø, Arnt & Storsæter, Håvard (2026). Kuratert for deg. En studie av unge voksnes møte med algoritmiske spillelister på Spotify. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven handler om hvordan unge voksne opplever og forholder seg til algoritmisk kuraterte spillelister på Spotify, med Daylist som hovedeksempel. For å belyse dette kombinerer studien en analyse av Spotifys grensesnitt med intervjuer av fem musikklyttere i alderen 20 til 30 år. Analysen av grensesnittet viser at Spotify er nøye designet for å styre oppmerksomheten mot bestemte spillelister og innhold, gjennom visuelle valg og scrolling som gjør noe synlig og annet usynlig. Intervjuene viser at informantene har et sammensatt forhold til algoritmisk kuratering. De setter pris på at Daylist er enkel og alltid klar, men savner ofte ny musikk og stoler mer på tips fra venner enn fra algoritmen. Mange er også bevisste på at Spotify opererer med kommersielle interesser som ikke alltid sammenfaller med deres egne. Samlet tegner studien et bilde av unge voksne som verken følger algoritmens forslag blindt eller aktivt gjør opprør mot dem. De forhandler med plattformen, veier enkelhet opp mot kontroll, og beholder en kritisk bevissthet selv der de velger å la algoritmen bestemme. Studien peker på at dette er en ny og hverdagslig form for mediepraksis, der teknologiske systemer og personlig smak stadig formes av hverandre.

• Owens., Emilie Maeve & Nåheim., Victoria Brattheim (2026). TikTok #CleanGirls and I: Clean looks, clean conscience? A qualitative study of young women’s perceptions of the Clean Girl trend on TikTok and its influence on social comparison processes. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In an intersection between social comparison theory, TikTok research and feminist media studies, this study examines how young Norwegian women perceive and position themselves in relation to the #CleanGirl trend on TikTok, and how, if at all, it influences their social comparison processes and everyday practices. The study adopts a qualitative design based on an in depth, semi structured focus group with a small sample of TikTok-active young Norwegian women. Conducted in Oslo, the interview was audio-recorded, transcribed and translated, before being analyzed using reflexive thematic analysis. The analysis is informed by Festinger’s social comparison theory, later developments on comparison direction, the third person effect, and feminist media scholarship on TikTok girl trends and digital femininity. Through analysis, three interlinked themes emerged. First, participants describe Clean Girl as a narrow, demanding ideal of “effortless” minimalist beauty and strict routines, embodied by thin, normatively feminine, white or white passing, affluent women which they recognize as “unrealistic” and structurally skewed. Second, participants engage in primarily upward comparison to “slightly better off” Clean Girls that feels both inspiring by fueling self improvement around appearance, health and routines, and pressuring, particularly around productivity, occasionally evoking feelings of inadequacy. Third, the trend is negotiated through third person effect and disidentification, projecting harmful impacts onto “younger, more impressionable girls” and critiquing the Clean Girl trend as conservative, anti feminist and hyper capitalist, while still joking about being “very Clean Girl” or “very un Clean Girl” and using the label as a compliment. The thesis concludes that Clean Girl operates as a powerful, TikTok mediated feminine ego ideal that influences participants evaluations of themselves and others, even when explicitly rejecting the identity. The applicability of social comparison theory for analyzing gendered social life on TikTok is demonstrated and this study contributes to debates on digital femininities and the subtle ways platformed trends are internalized. Findings illustrate that these young women are both critical of and shaped by Clean Girl, and that they negotiate its pressures through a blend of aspiration, humor, projection and political distancing, underscoring how TikTok girl trends structure contemporary femininity and social comparison.

• Ytreberg, Espen & Jobraaten, Oda (2026). Mellom bokhandel og BookTok. En analyse av hvordan ARK Bokhandel konstruerer leserinteresser og lesefellesskap på TikTok. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ferreria, Gabrielle & Huseby, Helene (2026). Eat, Pray, Log Young women’s solo travel to Bali: Social media imaginaries, authenticity and performance. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis explores why women in their 20s travel solo to Bali and how social media imaginaries shape their expectations and lived experiences. While existing studies have examined female solo travel, wellness tourism, and the influence of social media on destination image separately, few studies have qualitatively explored how these dimensions intersect in the self-discovery journeys of young women. There is a lack of in-depth research on how social media imaginaries, gendered autonomy, and the search for meaning are negotiated both before and during solo travel, especially in the context of Bali as a popular self-development destination. This research tackles this gap by providing rich empirical insight through eight qualitative interviews with women in their 20s, including a two-month period of observational fieldwork conducted in Bali. Drawing on theories of self-presentation, branded authenticity, liquid modernity, therapeutic culture, and orientalism, the thesis examines how contemporary ideals of autonomy, self-development, and meaning-making are negotiated through travel. A central finding in this research is a “digital paradox”: while social media representations initially inspire the choice to travel to Bali, participants actively pursue authenticity through selective digital disconnection rather than extensive documentation. This is particularly evident in the participants’ documentation practices, where they preferred to use Instagram Stories as a “semi-backstage” to manage impressions of spontaneity and presence, while simultaneously distancing themselves from sharing their Bali experiences on the permanent Instagram grid as posts. Ultimately, these findings help create a deeper understanding of how women in their 20s navigate identity and autonomy within a landscape that is both deeply personal and fundamentally digitalized and mediated. By situating these journeys within the uncertainties of modern life, my research highlights how the search for meaning and identity in the 21st century unfolds through a continuous tension between the desire for visibility and the need for withdrawal in an increasingly performative and digitalized culture.

• Faldalen, Jon & Aase, Vilde (2026). Religiøse motiv i det komplekse biletet. Mise-en-scène og sekularisering i Roy Andersson sine filmar. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Masteroppgåva Religiøse motiv i det komplekse biletet undersøkjer korleis Roy Andersson bruker mise-en-scène til å forme tydinga av religiøse motiv i eit utval av filmane sine. Med utgangspunkt i kvalitativ næranalyse av sju scener frå fire spelefilmar og ein kortfilm analyserer oppgåva korleis ulike visuelle element verkar saman i Andersson sine statiske tablå.

• Ihlen., Øyvind & Dalgaard., Mathias (2026). Two Sides of the Same Coin? Rhetorical (Re)negotiation of Participation in Coalition Government. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hausken, Liv & McClimans, Sofie (2026). Virkelighet på kommando. En medieestetisk analyse av de KI-genererte bildene i Coca-Colas «Holidays Are Coming” reklame fra 2025 og dens opplevelsespotensial. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan KI-genererte bilder kan endre eller påvirke opplevelsespotensialet til en betrakter, og tar utgangspunkt i Coca-Colas reklame «Holidays Are Coming» fra 2025. Ved å kombinere visuelle og auditive virkemidler viser prosjektet hvordan bilder som er generert med kunstig intelligens kan ligne fotografiske bilder. Prosjektet benytter en medieestetisk analyse for å vise hvordan mediet i seg selv «gjør noe», enten det legger begrensninger eller gir muligheter. Den metodiske tilnærmingen benyttes også for å forklare det konkrete møte mellom objekt og betrakter, og diskuterer Walter Benjamin sin ide om at alle kunstverk kan reproduseres. Prosjektet benytter begreper fra filmteorien; fargebruk og lyssetting, kameravinkler, utsnitt, stemning og realisme, men også auditive begreper som diegetisk, og ikke-diegetisk lyd, offscreen-lyd og visualiserende lyd, men også produktmusikk og eksplisitte sangopptredener, originalmusikk og forhånseksisterende musikk. Analysen viser at KI gir et større mulighetspotensial og en viss grad av kontroll over reklamens visuelle uttrykk, samtidig som verktøyet har begrensninger knyttet til logikk, kontinuitet og hallusinasjoner. Dette gjør at KI er egnet til å skape fiktive verdener samtidig som det kan påvirke troverdigheten av uttrykket. Prosjektet undersøker hvordan reklamens fremstilling av dyrene og menneskene kan styrke eller svekke objektkonstansen i reklamen. En sammenligning med 1995 versjonen av «Holidays Are Coming» som ikke benytter KI, viser at reklamen deler den samme grunnhistorien som 2025 versjonen som bruker KI og dataanimasjon (CGI), men at det skapes ulike visuelle uttrykk, som gjør at de oppleves ulikt. Likevel har de et relativt likt lydbilde. 1995 versjonens visuelle uttrykk er preget av mennesker, mørke farger og trailerne har et sentralt fokus. 2025 versjonen preges av lyse klare blåfarger og fokuserer mer på dyr enn trailerne, og inkluderer ingen mennesker i sitt visuelle uttrykk. Prosjektet konkluderer med at de KI-genererte bildene av reklamen «Holidays Are Coming» fra 2025 kan påvirke og endre deler av en betrakters opplevelse, men at de estetiske visuelle valgene ikke alene avgjør reklamens opplevelsespotensial. Opplevelsen formes nemlig av det helhetlige audiovisuelle uttrykket hvor lyd og bilde samarbeider om hvordan sansene kan oppleve det helhetlige uttrykket. Coca-Cola kan gjennom KI effektivisere skaperprosessen og gi et større mulighetspotensial til å skape detaljerte bilder, selv om KI-verktøyet har flere begrensninger knyttet til logikk og kontinuitet.

• Skogerbø, Eli & Hansen, Gabriella Tjelta (2026). To valgkamper, ett parti. En kvalitativ studie av hvordan Arbeiderpartiet gjennomførte stortingsvalgkampen og sametingsvalgkampen i 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stortingsvalg og sametingsvalg avholdes samtidig. Dette innebærer at norske partier som stiller lister til Sametinget gjennomfører parallelle valgkamper. Arbeiderpartiet er blant partiene som befinner seg i denne situasjonen, ettersom de har stilt lister til begge valgene siden Sametinget ble opprettet i 1989. Arbeiderpartiets situasjon er utgangspunktet for denne masteroppgaven, som formulert i følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan gjennomførte Arbeiderpartiet valgkampene til stortingsvalget og sametingsvalget i 2025? og 2) Hvilke likheter og forskjeller var det mellom valgkampene og hva forklarer disse? Forskningsspørsmålene undersøkes gjennom semistrukturerte intervjuer med personer som arbeidet med Arbeiderpartiets stortingsvalgkamp eller sametingsvalgkamp. Oppgaven tar for seg valgkampenes organisering, strategibruk og bruk av sosiale medier. Organisatorisk vektlegges særlig hvordan valgordningene former valgkampene, tilgjengelige ressurser og koordineringen mellom ulike organisasjonsledd. Videre viser de strategiske aspektene til hvilke planer som legges for å nå og mobilisere velgere, og hvorvidt dette gjøres likt på tvers av valgkampene. Innenfor sosiale medier ses det spesielt til bruk av handlingsoppfordringer og digital arkitektur, for å belyse både hvordan partiet forsøker å mobilisere velgere i innlegg, samt hvordan innleggene eventuelt tilpasses plattformene. Resultatene viste at det ikke var overordnede rutiner for samarbeid mellom valgkampene, og at det som var av samarbeid utspilte seg på fylkes- og forumnivå. Det var langt flere ressurser tilgjengelig for stortingsvalgkampen, som hadde flere ansatte som kunne dedikere tiden sin til valgkamp, flere økonomiske midler og langt flere frivillige. Sametingsvalgkampen var i stor grad drevet av frivillige med begrensede økonomiske midler. Disse ulikhetene var videre gjenspeilet i bruken av strategier, hvor det var flere tydelige strategiske overveielser og refleksjoner i stortingsvalgkampen enn sametingsvalgkampen. Bruken av sosiale medier varierte også, hvor partikontoret tilpasset innhold og format til ulike plattformer, mens fylkeslagene i varierende grad arbeidet aktivt med strategier på sosiale medier. Viktigheten og bruken av sosiale medier varierte i sametingsvalgkampen. Arbeiderpartiet gjennomførte altså sametingsvalgkampen og stortingsvalgkampen ulikt og separat.

• Faldalen, Jon Inge & Lund, Jenny Cecilie Helgeland (2026). "Are you guys seeing this?". Laughing and screaming in the livestream film. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The master’s thesis “Are you guys seeing this?” : Laughing and screaming in the livestream film explores an emergent form of found footage horror with a focus on the intersection of comedy, horror, livestreaming technology and the culture associated with and afforded by said technology, conceptualising these films as ‘livestream horror features’. Found footage horror, which borrows from documentary and other non-fiction ways of filmmaking to express horror narratives, has always depended on current technology. With the rise of livestreaming as a form of independent content creation online, horror filmmakers have used this format. This is a comparative text analysis of three such films, Deadstream (Winter & Winter, 2022), Dashcam (Savage, 2021), and Spree (Kotlyarenko, 2020). The thesis identifies key similarities, such as anxieties regarding visibility, digital identity, and masculinity, while also addressing the individual quirks of each film, granting a wider image of the portrayal of livestreaming culture and influencers on film. As these films feature built-in, fictional audiences, they problematise spectatorship, a quality enhanced by their satirical content.

• Brun, Elisabeth & Lundstøl, Juni Maria (2026). From the Curator to the Interface. Pinterest and The Shifting Authority Over Art. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For most of its history, art was controlled by religious and sacred institutions, and later by the museum, which inherited that authority. Curators were the ones who decided what works were shown, how they were talked about, and which ones were treated as important enough to remember. This kind of authority has a name in scholarship. Bourdieu called it cultural capital, and Bennett described how museums use layout and labels to shape what we see, what he called the exhibitionary complex. This thesis asks what happens to that authority when another path opens up alongside the museum, such as Pinterest, a digital platform built around collecting and organizing rather than sharing. Anyone can build a board, group artworks by their own logic, and, by saving and repinning, shape what other users encounter. Working through platform studies, algorithmic governance, and MacDowall and Budge's theory of the networked art image, I examine how Pinterest redistributes curatorial authority and visibility in relation to the long-standing institutional role of the museum. To do this, I use four methods: a walkthrough analysis of Pinterest’s interface and infrastructure, a visual and interface analysis of five user boards, a comparative qualitative analysis that sets Pinterest side by side with the museum, and a discourse analysis of the different vocabulary each one uses. Platform studies have shown that platforms rearrange authority rather than remove it (Gillespie, Van Dijck, Bucher). With this, I argue that Pinterest shifts curatorial authority rather than eliminating it. Earlier work looks at Instagram (MacDowall and Budge) or at Pinterest's design users (Scolere and Humphreys), but I look at Pinterest itself as a curatorial structure set against the museum. The curator is replaced by the interface, and the wall text by an algorithm that decides what shows up first. Anyone can curate, but what people actually see is decided by saves, repins, and search ranking, not by how art historically important something is. As artworks circulate, they get stripped of attribution, date, and context, and the image’s meaning changes with each board they land on. This is what Benjamin called the loss of aura, what turns the work into a networked art image. Pinterest does open art up to new audiences. It just does it inside a system that already decides what those audiences see and in what order. This is a reimagined canon built by a different machine, one that runs on circulation rather than the judgment of an institution.

• Østby, Joakim Johansen & Balicka, Adrianna Joanna (2026). Hvordan opplever unge mannlige studenter kommunikasjon og samhandling på Tinder, og hvordan kan disse erfaringene forstås i lys av teorier om moderne relasjoner, selvpresentasjon og en «tinderifisert» datingkultur. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitale datingsider har de siste årene blitt en sentral del av unge voksnes sosiale og romantiske liv. Samtidig har datingsider som Tinder blitt gjenstand for omfattende offentlig debatt, særlig knyttet til spørsmål om ensomhet, moderne relasjoner, kjønn og en stadig mer «tinderifisert» datingkultur. Denne masteroppgaven undersøker hvordan unge mannlige studenter opplever kommunikasjon og samhandling på Tinder, og hvordan disse erfaringene kan forstås i lys av teorier om moderne relasjoner, selvpresentasjon og digital datingkultur. Studien tar utgangspunkt i debatten som oppstod etter uttalelser fra tidligere FpU-leder Simen Velle om at datingsider har skapt et skjevt og konkurransepreget datingmarked. Studien bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført blant 41 heterofile mannlige studenter i alderen 19–26 år. Datamaterialet analyseres ved hjelp av teorier fra blant andre Goffman, Bauman, Bourdieu og Cooley, samt forskning på datingsider, digital kommunikasjon og moderne intimitet. Funnene viser at Tinder brukes til flere formål samtidig. Respondentene oppgir romantiske relasjoner, seksuelle møter, bekreftelse og underholdning som sentrale motivasjoner for bruk. Utseende fremstår som den viktigste faktoren i den innledende seleksjonen, men personlighet, humor og kommunikasjon får større betydning etter at kontakt er etablert. Studien avdekker et interessant paradoks hvor respondentene rapporterer høy aktivitet i kommunikasjonen, samtidig som mange beskriver samtalene som overfladiske og vanskelige å opprettholde. Funnene viser også at Tinder fungerer både som en arena for kortvarige seksuelle møter og for etablering av romantiske relasjoner. Videre viser analysen at flere av respondentene delvis kjenner seg igjen i beskrivelsene av datingsider som konkurransepregede arenaer, men at erfaringene deres samtidig er langt mer nyanserte enn det som ofte fremstilles i offentlig debatt. Studien finner begrenset støtte for forestillingen om at datingsider utelukkende favoriserer et lite mindretall menn. I stedet fremstår Tinder som en kompleks sosial og teknologisk arena hvor attraktivitet, selvpresentasjon, kommunikasjon og individuelle preferanser virker sammen. Oppgaven konkluderer med at Tinder både kan forstås som en markedslignende struktur preget av raske vurderinger og kontinuerlig tilgang på alternativer, og som en sosial arena hvor unge mennesker søker nærhet, bekreftelse, kjærlighet og tilhørighet. Funnene bidrar til å nyansere debatten om unge menn, datingsider og moderne relasjoner ved å løfte frem erfaringene til dem som faktisk bruker plattformen i hverdagen.

• Larsen, Anna Grøndahl; Grut, Ståle Bjørlykke & Fylling, Elin (2026). Kommunikasjon om krig i fredstid: En tematisk analyse av DSBs formidling av trussel og risiko i Totalforsvarsåret 2026. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne studien undersøker hvordan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommuniserer risiko og trusler knyttet til totalforsvaret i en tid preget av økt sikkerhetspolitisk usikkerhet. Studiens formål er å belyse hvordan DSB informerer, skaper risikoforståelse og bygger tillit gjennom kommunikasjon med kommuner, næringsliv og befolkningen. Studien bygger på teori om risikokommunikasjon med fokus på Aven og Renn (2010), ontologisk sikkerhet utviklet av Giddens (1996), og begrepet språklig usikkerhet slik det er forklart hos Carey og Burgman (2008). Datamaterialet består av seks intervjuer med representanter fra DSB, kommuner og næringsliv, samt dokumentdata fra DSB, som nettsiden, egenberedskapsmateriell og ulike veiledere. Datamaterialet er analysert ved hjelp av induktiv tematisk analyse som følger Braun og Clarkes (2008) seks trinn. Funnene viser tema knyttet til samarbeid og rolleforståelse i totalforsvaret, strategier for å skape risikoforståelse og beredskap, samt kommunikasjonens betydning for tillit og motstandskraft. Studien indikerer at DSB i stor grad søker å styrke befolkningens evne til å håndtere usikkerhet gjennom åpen informasjon og egenberedskap. Samtidig viser funnene at kommunene fungerer som et viktig mellomledd for å nå ut til befolkningen, men at ulike organisatoriske forutsetninger kan påvirke hvordan nasjonale mål og budskap omsettes lokalt. Studien bidrar med innsikt i hvordan risikokommunikasjon praktiseres i totalforsvarsåret 2026, og hvordan kommunikasjon kan brukes som et virkemiddel for å styrke samfunnets beredskap og motstandskraft.

• Syvertsen, Trine & Torstensen, Marte Emilie Tonås (2026). Fra spøk til alvor: En kvalitativ analyse av humorrelaterte klager sendt til Kringkastingsrådet på 1980-tallet og 2020-tallet, samt rådets behandling av dem. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Da NRK-serien Gauteshow kom i 2023, ble den av flere omtalt som dristig og upassende i sin humor. Mange mente at innholdet var i strid med allmennkringkasteroppdraget. En gjennomgang av tidligere NRK-programmer viser at denne typen humor har lange tradisjoner i NRKs programvirksomhet. Et eksempel på dette er humorserien Nikkerne, som ble sendt på TV på 1980-tallet. Både Gauteshow og Nikkerne utløste sterke reaksjoner blant publikum, noe som resulterte i klager til Kringkastingsrådet. I denne oppgaven undersøker hva som kjennetegner klagene som inngikk i Kringkastingsrådets behandling av de to programmene, og hvordan behandlingen av humorrelaterte klager har utviklet seg fra 1984 til 2024. Studien bygger på en tematisk analyse av 150 klager, 75 tilknytta hvert program, samt tilhørende referater fra Kringkastingsrådet. Mistillit til NRK fremstår som et felles klagetema i begge periodene. I tillegg viser analysen at klagene på 1980-tallet handlet om homofili, religion og språkbruk, mens klagene på 2020-tallet handlet om mobbing, seksuelle vitser og rasisme. Kringkastingsrådets behandling av de to programmene fikk ulike utfall: Nikkerne ble tatt av lufta, mens Gauteshow fikk en ny sesong. For å forstå hvorfor rådet vurderte programmene så ulikt, tolkes funnene i lys av et teoretisk rammeverk knyttet til allmennkringkasting, humor og publikumstolkning.

• Ihlen., Øyvind & Haakanes., Johanne Kovacs (2026). Not One Europe?. A Qualitative Content Analysis of Corporate Sustainability Communication Across Varieties of Capitalism. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This master's thesis explores the extent to which the characteristics of different varieties of capitalism shape the sustainability communication of European resource-intensive firms. To explore this, the thesis utilises the theoretical framework Varieties of Capitalism, which suggests that capitalism does not manifest itself uniformly, but varies across institutional contexts in ways that shape firm behaviour and strategy. Three European energy companies are selected as cases, each representing a distinct variety of capitalism: SSE (United Kingdom, Liberal Market Economy), Vattenfall (Sweden, Coordinated Market Economy), and PGE (Poland, Dependent Market Economy). Each case is analysed separately, before they are brought together in a comparative discussion, where the findings from the analysis are compared to address the research question at hand. The empirical basis consists of publicly available corporate reports, analysed through a qualitative content analysis. The analysis examines the firms’ sustainability communication along three dimensions: how sustainability is understood and justified, what is emphasised, and the role and responsibility the firms communicate in relation to sustainability. The findings of this thesis indicate that institutional context does shape sustainability communication, though to a varying extent and not in isolation. Several differences across the cases align with characteristics associated with their respective varieties of capitalism, while similarities across the firms indicate a degree of standardisation of corporate sustainability communication. Still, a closer interpretive reading suggests that while shared regulations, expectations and external pressures contribute to shaping this communication, this does not necessarily result in completely uniform communication. The differences across the cases can partly be explained by the institutional characteristics associated with different varieties of capitalism. The thesis contributes to existing scholarship by not treating Europe as a homogeneous context and by including a representative case from Central and Eastern Europe, thereby addressing identified gaps in the existing literature on corporate sustainability communication.

• Skogerbø, Eli & Borlaug, Kamilla Bruheim (2026). Skjermet fra hverandre. En kvalitativ studie av unge samboerpars erfaringer med phubbing i forholdet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan unge voksne samboerpar i Norge opplever at phubbing påvirker forholdet deres. Begrepet phubbing beskriver handlingen å overse en tilstedeværende person til fordel for mobiltelefonen, som i de siste årene har blitt et stadig mer utbredt trekk ved romantiske relasjoner. Studien bygger på semistrukturerte dybdeintervjuer med 13 norske samboerpar i alderen 24 til 35 år, og søker gjennom en kvalitativ tilnærming å belyse de subjektive erfaringene, de emosjonelle reaksjonene og de mestringsstrategiene som oppstår når mobiltelefonen avbryter samhandlingen mellom partnerne. Det teoretiske rammeverket henter først og fremst fra teorien om sosiale allergier (Cunningham et al., 2005; Roberts & David, 2022), som i denne oppgaven omtales som allergiteorien. Denne kompletteres med teori om tilknytning, kommunikasjonskompetanse, domestisering av teknologi og teknoferens, for å forstå hvordan mobiltelefonen er integrert i hverdagen, og hvordan teknologien forstyrrer det relasjonelle samspillet. Materialet i denne oppgaven peker mot flere overordnede mønstre som henger sammen. Mobiltelefonen fremstår som fullt domestisert i informantenes hverdager, og phubbingen kan dermed forstås som en nesten uunngåelig konsekvens av teknologiens fullstendige integrering i de intime rommene. På et slikt teknologisk bakteppe rommer materialet et bredt spekter av emosjonelle reaksjoner, fra mild irritasjon til ensomhet og relasjonell sorg. Intensiteten formes av relasjonskontekstens sårbarhet, av asymmetri mellom partene og av graden av repetisjon. Allergiteoriens kjernemekanisme om gjentakelsessensitivisering får empirisk støtte i materialet, men det fremgår også at habituering, resignasjon og aktiv intervensjon kan bryte eller avlede sensitiviseringsforløpet. Mellom disse forløpene viser kommunikasjonskompetansen i paret seg som den enkeltfaktoren som tydeligst skiller par som håndterer phubbing konstruktivt fra par som havner i destruktive eller resignerende mønstre. Studien bidrar til feltet ved å tilby kvalitativ dybdeinnsikt rundt et fenomen som angår mange mennesker, plasserer undersøkelsen i en norsk kontekst og inkluderer phubberens eget emosjonelle perspektiv, en dimensjon som er underrepresentert i den eksisterende litteraturen.

• Archetti, Cristina & Sungatullina, Kadriia (2026). Representing Tatar Identity. Visual and Textual Signs in Instagram Posts by Contemporary Tatar Fashion Brands. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this thesis is to examine how modern Tatar identity is represented through visual and textual signs in Instagram posts by contemporary Tatar fashion brands. The study analyses three Tatar brands (your.yool, sahtian_shoes, and lusi.brand) focusing on the relationship between image and caption. Using qualitative semiotic analysis grounded in Stuart Hall’s (1997) theory of representation and Roland Barthes’s concepts of denotation, connotation, anchorage (1977), and myth (1972), the thesis examines thirty Instagram posts published in 2025, coded across three categories: cultural signifiers, modernity and hybridity, and language and narrative framing. The research produces three findings: 1) Tatar fashion brands develop hybrid strategies that combine traditional cultural signifiers with contemporary fashion aesthetics, asserting cultural continuity while positioning Tatar identity as modern and visible; 2) each brand occupies a distinct semiotic position: art-historical (your.yool), institutional and internationally oriented (sahtian_shoes), and lived-domestic and community-facing (lusi.brand), through which Tatar identity is differently constructed for different audiences; and 3) certain representations, such as the leather mosaic as traditional Tatar craft and the urban setting as the natural setting of Tatar dress, recur with sufficient consistency to function as myth in Barthes’s sense, naturalising historically specific forms as self-evident facts of Tatar culture. The contribution of the thesis is the following: 1) it adds the underexamined case of Tatar fashion to scholarship on ethnic-minority self-representation on social media; 2) extends Tatar identity research into the domain of contemporary digital visual culture; and 3) demonstrates how Hall’s and Barthes’s frameworks can be operationalised together to analyse the image-text composites through which identity is constructed on Instagram, while also recognising that the platform can both empower and constrain the minority self-representation.

• Utheim, Maria & Trembasiewicz, Wiktoria Paulina (2026). Taushet, tale og tradisjon. En kritisk diskursanalyse av institusjonell legitimitet i norsk kongelig kommunikasjon 1968–2024. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan Det norske kongehus har kommunisert for å etablere og forhandle institusjonell legitimitet i forbindelse med fire kongelige bryllup i perioden 1968-2024. De fire analytiske nøkkelsituasjonene studien ser nærmere på er bryllupene mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen i 1968, kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby i 2001, prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i 2002, og prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett i 2024. Studien er gjennomført som en kvalitativ og komparativ casestudie med kritisk diskursanalyse som metodisk ramme, kombinert med medialiseringsteori, krisekommunikasjon og perspektiver fra Weber og Bourdieu. Analysen viser at kommunikasjonen beveger seg fra lukket og formell i 1968, via åpen og personlig i 2001 og 2002, til strategisk tilbaketrekning i 2024 der visuell symbolikk i stor grad overtar den funksjonen verbal kommunikasjon normalt fyller. En gradvis alminneliggjøring av monarkiet er en sentral utviklingslinje, men oppgaven argumenterer for at dette inneholder et paradoks der de samme kommunikative valgene som styrker folkelig forankring, på sikt kan undergrave den symbolske distansen som er grunnlaget for tradisjonell autoritet. Oppgaven bidrar til forskningen på kongelig kommunikasjon og institusjonell legitimitet ved å vise at kongelige bryllup fungerer som analytiske nøkkelsituasjoner der monarkiets legitimitet aktivt forhandles, og at kritisk diskursanalyse er særlig egnet for å avdekke hvordan både det som sies og det som utelates bidrar til å opprettholde institusjonell autoritet over tid.

• Krüger, Steffen & Coy, Manuela (2026). The Double Edge of Resilience. Participatory Textual Co-Authorship and Female Heroism on BookTok. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Vermeulen, Timotheus & Mikkelsen, Mikkel Andreas Gundelach (2026). Tone in Norwegian telvised political debates. A discourse analysis of the 2021 and 2025 closing debates in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the development of political tone in the last televised party leader debates on NRK between 2021 and 2025. The thesis uses an interdisciplinary framework that combines Norman Fairclough’s critical discourse analysis with Sianne Ngai’s affect theory and Douglas Py’s aesthetic understanding of tone. Tone is hard to define, and this thesis wants to contribute to the research gap in this field. The framework for the analysis consists of two different categories with three factors in each: the production (structure, host and topics) and the politicians (appearances, national framing and mood). In every category 2021 is compared to 2025. The findings suggest a shift in tone from 2021 to 2025, where the debate has changed character with a more maximalist production, characterized by faster topic changes and a dramatically increased number of interruptions that clearly signal a sharper and more aggressive tone in communication. At the same time, the politicians have moved towards a populist and animated appearance with a stronger focus on national identity and conflict, which reflects a deeper change in social reality where the boundaries between politics, entertainment and private life are blurred.

• Utheim, Maria & Rønning, Ida Kristin (2026). Skandalenes forsvar Retorikk, argumentasjon og tolkningsrammer i de politiske skandalene til Sandra Borch, Ingvild Kjerkol, Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne oppgaven er å komme med et teoretisk bidrag til hvordan politikere forsvarer seg selv når de står i en politisk skandale. I denne oppgaven studeres også tolkningsrammer i meningsbærende journalistikk opp mot de politiske skandalene. For å belyse dette ble det brukt fire caser med politikere som nylig hadde stått i en politisk skandale. Sandra Borch og Ingvild Kjerkol, som begge måtte gå av som følge av fusk på masteroppgaven, og Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna som begge sto i skandaler som omhandlet habilitet. William L. Benoit`s (1997) sin forsvarsstrategi ble brukt for å se nærmere på retorikk og argumentasjon, som ble benyttet av de fire politikerne i sitt forsvar under skandalen. For å belyse tolkningsrammene til kommentatorer i media, benyttes tolkningsrammebegrepet definert av Robert Entman (1993). I oppgaven konkluderes det med at politikerne brukte retorikk og argumentasjon for å forsvare seg, og at det var flere likheter i valg av strategi ved skandalene som hadde samme utfoldelse. Det ble også brukt ulike rammer på kommentarplass i mediene for å fremme enkelte perspektiver ved de ulike skandalene.

• Karlsen, Rune & Halkjelsvik, Sunniva Tufte (2026). Politiske influensere som tillitsaktører: En kvantitativ studie av unges tillit og parasosiale relasjoner til politiske influensere i det hybride mediesystemet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et sentralt premiss for et bærekraftig demokrati er at borgere har tilgang til informasjon som gjør dem i stand til å orientere seg rundt politiske spørsmål. Et stadig mer komplekst mediesystem legger både muligheter og begrensninger for informerte borgere. Denne oppgaven undersøker hvilken rolle tillit spiller for unges orientering i det hybride mediesystemet, og hvordan parasosiale relasjoner til politiske influensere inngår i denne orienteringen. Studien benytter kvantitativ metode, og analyserer data fra Skolevalgsundersøkelsen og en egen spørreundersøkelse om tillit til nye aktører og parasosiale relasjoner til influensergruppen Gutta. Studien finner at unge ikke orienterer seg i adskilte medievirkeligheter, men at politisk tillit i økende grad kan være knyttet til enkeltaktører. Funnene indikerer videre at parasosiale relasjoner ikke utfordrer institusjonell tillit direkte, men introduserer en alternativ mekanisme for hvordan politisk informasjon vurderes og legitimeres. I et hybrid mediesystem som øker i kompleksitet, er det av samfunnsmessig og demokratisk relevans å forstå hvordan enkeltaktører som formidlere innhold inngår i dette systemet.

• Liestøl, Gunnar & Andersen, Julie Marie (2026). Hvordan formidle psykisk beredskap? En tekstanalyse av Verdensdagen for psykisk helse sin kampanje på Facebook fra 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker hvordan psykisk beredskap blir formidlet. Oppgaven tar utgangspunkt i Verdensdagen for psykisk helse sin kampanje «Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap» fra 2025, slik den ble publisert på Facebook. Beredskap er et aktuelt tema. Regjeringens Totalberedskapsmelding fra 2025 vil styrke Norges totalberedskap og den sivile motstandskraften. Meldingen sier at hele befolkningen må bidra. Verdensdagen satte psykisk beredskap på dagsorden gjennom fjorårets kampanje og inkluderte psykisk helse som en del av den store samtalen om beredskap. Med utgangspunkt i teorier fra retorikk og multimodalitet gjennomføres en tekstanalyse av et utvalg Facebook-innlegg og av kampanjefilmen som også ble publisert som et innlegg på samme plattform. Oppgaven stiller tre forskningsspørsmål som undersøker verbale og visuelle virkemidler som kan påvises i innleggene og filmen, sammenligner virkemidlene i de to uttrykkene og undersøker hvordan kampanjen kan ses opp mot Totalberedskapsmeldingen. Oppgaven argumenterer for at psykisk beredskap ble formidlet gjennom tre overordnede temaer «normalisering og åpenhet», «handling» og «fellesskap og samhold». De største forskjellene mellom de utvalgte innleggene og kampanjefilmen handlet om den funksjonelle tyngden av modaliteter og vektleggingen av de retoriske bevismidlene. Filmen er en rikere multimodal tekst enn Facebook-innleggene som er enklere multimodale tekster. Den funksjonelle tyngden i kampanjefilmen lå på stillbilder og videoklipp som hadde en sterk patos-appell. Facebook-innleggene hadde en større variasjon av bevismidler og den funksjonelle tyngden lå på den visuelle fremstillingen av farger som skapte mening mellom de menneskelige representasjonene og den verbale teksten i bildene. Totalberedskapsmeldingen og mangelen på psykisk beredskap i samfunnet kan ses som et bakteppe for at Verdensdagen satte psykisk beredskap på agendaen og valgte det som tema for fjorårets kampanje.

• Utheim, Maria & Aga, Tale Heid Kongsvik (2026). Mellom synlighet og annengjøring En kritisk diskursanalyse av representasjon av palestinske aktører i NRK, Aftenposten og VGs dekning av Gaza-krigen 2023. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nyhetsmedier spiller en sentral rolle i hvordan krig og konflikt forstås i offentligheten. Studien undersøker hvordan palestinske aktører fremstilles i NRK, Aftenposten og VGs dekning av Gaza-krigen høsten 2023. Gjennom en kritisk diskursanalyse av nyhetsartikler publisert i perioden 7.oktober til 30.november 2023, undersøker oppgaven språklige og journalistiske mønstre i fremstillingen av palestinske aktører. Analysen bygger på et postkolonialt perspektiv, med vekt på Edward Saids teori om orientalisme og begrepet «den andre». Dette suppleres med teori om nyhetsproduksjon, kildebruk og konfliktjournalistikk for å belyse hvordan mediedekningen kan forme forståelser av ansvar, lidelse og legitimitet i en konflikt preget av asymmetriske maktforhold. Funnene viser overordnet at palestinske aktører synliggjøres i dekningen, men på ulike og asymmetriske måter. Hamas omtales ofte gjennom sikkerhets- og terrorspråk, mens palestinske sivile i større grad fremstilles gjennom lidelse, tapstall og humanitære behov. Palestinske sivile fremstår dermed ofte som ofre, og i mindre grad som handlende aktører med egen definisjonsmakt. Samtidig viser materialet at dekningen ikke er entydig, ettersom enkelte artikler gir palestinske aktører stemme, erfaringer og historisk kontekst. Studien peker samlet sett på at annengjøring først og fremst kommer til uttrykk gjennom subtile forskjeller i agens, kildeautoritet og kontekstualisering, snarere enn gjennom eksplisitte negative fremstillinger.

• Rasmussen, Terje & Stien, Kristin Syltøy (2026). «Lille Marius» i hardt vær. En rammeanalyse av debatten om medienes dekning av den såkalte «Høiby-saken». Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan offentligheten diskuterte dekningen av Marius Borg Høiby etter han ble pågrepet for vold mot sin daværende kjæreste. Studien tar for seg alle meningsbærende artikler om dekningen som er publisert i tidsperioden 6. august 2024 og 17. august 2025, som er fra dagen det ble kjent at Høiby var pågrepet av politiet til dagen før han ble tiltalt. Analysen tar for seg redaksjonelle og innsendte meningsbærende artikler, studien viser dermed hva privatpersoner, redaktører, journalister og andre aktører som har deltatt i debatten mener om pressen sin dekning. Studien bruker norsk presseetikk som teoretisk grunnlag, i tillegg til tidligere forskning på hvordan det oppleves å stå i medienes kritiske søkelys. Ved bruk av rammeanalyse undersøker denne oppgaven hvilke rammer som brukes i de meningsbærende artiklene om dekningen av «Høiby-saken». Ved en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode undersøker studien tredende i dekningen. Studien finner at de fleste meningsbærendeartiklene er kritiske til hvordan saken dekkes av pressen. Redaksjonelle meningsbærende artikler er like ofte kritiske som ukritiske til dekningen. Mens de fleste innsendte meningsbærende artiklene er kritiske til dekningen. Rammeanalysen viser også at offentligheten sin diskusjon av dekningen reflekterer presseetiske problemstillingene. Hvor det er flest som diskuterer mediedrevet i dekningen, hvor det er flere som trekker frem at dekningen kan føre til at Høiby anses som skyldig av offentligheten. Studien viser også at det er en del som er opptatt av personvernet, og diskuterer personvernet i denne saken og i en større samfunnskontekst. Studien bruker også rammeanalyse til dybdeanalyse av fire av meningsbærende artikler. Denne analysen finner at de fire artiklene diskuterer saken forskjellige, hvor noen mener bruken av anonyme kilder er problematisk, andre diskuterer hvordan mediene dekket Høiby i forkant av denne saken. I tillegg er det en som er kritisk til personfokuset pressen har i saken og en som mener det er unødvendig å diskutere medietrykket i saken.

• Inge, Jon & Tello, Adolfo Pedroza (2026). The Corrupt Relationship between Media and Politics in Mexico. The case of the film The Perfect Dictatorship by Luis Estrada. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how the film The Perfect Dictatorship (Bandidos, 2014) depicts the role of monopolized media in the transformation of the political environment in contemporary Mexico. The research explores the relationship between the film's narrative and documented interactions between media institutions, political actors and journalistic investigations and analyses their intertextuality according to Kristeva (2002) and Allen (2022). Utilizing the readings of the theoretical concepts in Gillian Rose (2016) and Roland Barthes (1957), the study supports a textual analysis of the film and consults on the backgrounds of Third Cinema in Solanas & Getino (1969), and outlines the formation of subjectivity (Blackman et al., 2008) by the media and cultural industry. Thereafter, an analysis of journalistic press releases, reports and investigations is conducted. Findings suggest that The Perfect Dictatorship, as a satirical synthesis of historical events, actively denounces the malpractice of media conglomerates as objective and impartial sources of information in Mexico to the date. The intertextuality analysis demonstrates the evidence of the film’s denunciatory statement as a form of objectivity, that effectually surrogates the role of Televisa as a monitor of power, shaping the political subject with capital interest bias. This thesis contributes to discussions about the democratic role of media in Mexico in the levels of journalistic press, cultural industry in film and television and political movements.

• Skogerbø, Eli & Musavi, Bibi Fatima (2026). Tillit og representasjon: Unge flerkulturelles opplevelser av norske nyhetsmedier. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven utforsker hvordan unge voksne med flerkulturell bakgrunn opplever at deres perspektiver og erfaringer blir representert i mediedekningen i etablerte norske nyhetsmedier, og hvordan dette eventuelt påvirker deres tillit til disse nyhetsmediene. Bakgrunnen for studien er undersøkelser som viser at det er lavere tillit til redaktørstyrte medier blant unge enn hos befolkningen generelt, samt undersøkelser som viser at norske nyhetsmedier ikke greier å speile et stadig mer mangfoldig samfunn. Denne kvalitative studien stiller følgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever unge med flerkulturell bakgrunn i Norge at norske nyhetsmedier representerer deres perspektiver, og påvirker dette deres tillit til disse nyhetsmediene? Datamaterialet i studien består av kvalitative og semistrukturerte dybdeintervjuer av 13 unge voksne med flerkulturell bakgrunn mellom 18 og 30 år. Intervjuene gir et innblikk i informantenes medievaner, erfaringer, opplevelser av representasjon og tillit til etablerte norske nyhetsmedier. Hovedfunnene viser at etablerte norske nyhetsmedier spiller en sentral rolle i informantenes nyhetskonsum, men at de i liten grad føler seg representert i mediebildet. Tilliten informantene har til nyhetsmediene er heller ikke helt uten forbehold, men påvirkes av temaene som dekkes og hvordan de presenteres og vinkles. I likhet med undersøkelser av unge i lignende aldersgrupper generelt, opplever også unge med flerkulturell bakgrunn at mediene har en vei å gå for å oppnå deres fulle tillit.

• Faldalen, Jon Inge & Hu, Kehua (2026). Attractiveness and Nonchalance. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Maasø, Arnt & Omland, Othelia Skaugen (2026). SHAPING THE SOUND: A Study on Production Techniques and Sonic Identity in Billie Eilish’s Recordings. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis aims to answer the research question: what production techniques and vocal characteristics are used in Billie Eilish's recordings, and how do they contribute to the sonic identity and sound of her music? Through close analysis of four songs across Billie's career: "Bad Guy," "What Was I Made For?" "Birds of a Feather," and "Bury a Friend.” The study found that Billie's sonic identity is not simply the result of a distinctive voice but is actively constructed through the interaction between vocal delivery and production techniques. The analysis identified a consistent core set of production techniques across the four tracks: close-miking, compression, spatial restraint, vocal layering, distortion, and foley-based sound design. These techniques are combined with a vocal delivery characterised by breathy softness, a narrow dynamic range, and controlled shifts between chest voice, falsetto, and near-spoken registers. Importantly, these elements do not operate as separate tools but work together to produce the specific emotional effects that define each track. The same close-miked whisper that creates psychological unease in "BAF," becomes an ironic hook in "BG" and vulnerable in "WWIMF" and polished in "BOAF." The discussion identified three key findings. Firstly, intimacy in Billie's recordings is a constructed effect rather than a natural vocal quality achieved through close-miking, vocal layering, and spatial restraint. Second, Billie’s perceived authenticity is shaped by production decisions that complement her vocal technique, challenging the idea that authenticity depends on minimal processing. Finally, sonic identity is maintained through sonic variation: the four tracks sound noticeably different yet remain recognisable as part of the same artistic identity because they share recurring aesthetic strategies rather than a single fixed formula. These findings address a gap identified in the existing literature. While studies of vocal expression (e.g. Moore, 2012; Hawkins, 2009) and music production (Théberge, 1997; Zagorski-Thomas, 2014) have developed substantial theoretical frameworks, they have rarely examined how vocal delivery and production techniques interact in specific recordings and specific artist. By bringing these perspectives together, this thesis demonstrates that Billie's sonic identity is best understood as a repeatable method; a consistent approach to pairing vocal performance with production, rather than a coincidental collection of sonic features.

• Krüger, Steffen & Lang-Ree, Selma Endal (2026). #wlw: TikTok as Identity Machine. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis explores the rise of a lesbian ‘trend’ on TikTok through examining what visual characteristics are and have been associated with lesbian identity, how these present themselves on TikTok, and what role this online community has played in the life stories of its viewers. Through semiological analysis of a selection of TikToks, it investigates the visual characteristics that constitute this lesbian trend. Additionally, it uses the biographical narrative interpretive method (BNIM) to analyze the life stories of four avid viewers of lesbian-TikTok (#LesTok) and gain insights into how, and to what extent, this content has affected their lives, identities, and self-images. The findings from both analyses are interpreted in light of Stuart Hall’s notion of identity as well as his theory of representation, codes, and encoding/decoding. Further, the visual analysis is based on a historical review of lesbian fashion and style from the 1920s to today. Exemplified through the TikToks analyzed in the visual analysis, the biographical narrative analysis shows how lesbian representation on TikTok has contributed to normalization of queer life and has inspired introspection and experimentation that foster my informants’ self-acceptance. #LesTok has functioned as a lifeline, providing them with the knowledge, role models, and community they lack in their everyday lives and upbringings and offered them an escape from reality. Thus, this thesis uncovers how TikTok inspires its viewers and functions as an identity machine.

• Krüger, Steffen & Shen, Yuyan (2026). Free to Play, Pay to be Pretty: The Cultural Value of Digital Collections in Valorant and Infinity Nikki. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Players spend real money on digital items that alter game appearances. These cosmetics have become a massive commercial force, yet little is known about how players assign value to them. This thesis examines how Valorant and Infinity Nikki players construct and contest the cultural value of digital cosmetic collections through a multi-sited online ethnography conducted across Reddit, Discord, Twitch, and YouTube, drawing on Bourdieu's concepts of field, capital, habitus, and illusio. Empirically, the study analyses platform-specific texts, community discourse, and collective practices gathered from 120 corpus items across both game communities. The thesis argues that cosmetic value is not inherent to items but emerges through language, norms, and community discourse on specific platforms. Analysis reveals two opposed field logics: a scarcity-and-provenance logic in Valorant, where value flows from esports events and prominent streamers around competitive prestige and rarity, and an abundance logic in Infinity Nikki, where value is built through peer discourse and aesthetic evaluation. Theoretically, the thesis extends Bourdieu beyond direct application: because algorithmic visibility on these platforms compresses the slow socialisation his model assumes, communities can manufacture doxa about cosmetic value almost instantly rather than through prolonged negotiation, marking a temporal limit to habitus in algorithmically mediated fields. It also rereads certain forms of gaming toxicity, such as harassment over scarce skins in Valorant, as resistance that a closed scarcity economy displaces onto other players rather than as individual misconduct.

• Østby, Joakim Johansen & Johansen, Ronja Chawki (2026). Press Play to Connect Escapism and Loneliness from Isolation to Immersion A Qualitative Study of Gaming as Virtual Third Places, Digital Belonging, and Emotional Support. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how video games function as virtual third places that provide emotional and social support for people experiencing loneliness, isolation, and hardship. Moving beyond the popular framing of gaming as isolating or escapist, it asks how online gaming environments become meaningful sites of belonging. Drawing on Oldenburg's concept of the third place and a symbolic interactionist framework, the study analyses nine semi-structured interviews with adult gamers in Norway through reflexive thematic analysis. The analysis develops six themes, spanning gaming as emotional refuge; as a virtual third place; as a source of belonging, recognition and real friendship; as a shield during crisis; and as a space for identity and mastery, alongside the limits and ambivalence of gaming communities. From these, the thesis advances three concepts—normative social misalignment, gentle self-empowerment, and emotionally sustainable participation—to explain how gaming communities offer accessible belonging to those whose relational needs go unmet in conventional social environments. It argues that these communities act as affective infrastructure, while attending to their tensions and exclusions.

• Staksrud, Elisabeth; Helsper, Ellen; Livingstone, Sonia; Lobe, Bojana; Mascheroni, Giovanna & Stoilova, Mariya [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). The EU Kids Online 2026 comparative study: Children’s views, experiences, opportunities and risks in a digital world: Full findings from the EU Kids Online representative survey of 10- to 16-year-olds across 19 countries. Universitetet i Oslo, institutt for medier og kommunikasjon. doi: https:/www.hf.uio.no/imk/english/research/center/children-media/eu-kids-online/the-eu-kids-online-2026-comparative-study_children%E2%80%99s-views-experiences-opportunities-and-risks-in-a-digital-world.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The report presents the full findings from the representative comparative EU Kids Online 2025/26 survey, drawing on responses from 28,465 children aged 10–16 in 19 European countries. The report provides a primarily descriptive overview of children’s digital lives, comparing patterns across countries and examining differences by age, gender and socioeconomic status (SES).

• Staksrud, Elisabeth; Elvestad, Eiri; Farstad, Ida Engan; Bhroin, Niamh Ní; Nygård, Stine & Rasmussen, Ingvill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). EU Kids Online 2026: Norsk hovedrapport. Universitetet i Oslo, institutt for medier og kommunikasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Hausken, Liv & Hilmarsen, Hanne Lefstad (2026). Diversity in James Bond. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis aims to find the change of representation of diverse movie characters over time using the first and the latest James Bond movies as its objects of analysis. The goal is to understand in what ways representation of diverse characters has evolved from stereotypes to important characters with narrative agency. The study is based on textual analysis where the movies Dr. No and No Time To Die have been analysed in order to answer the research question: How can we see a change of representation of diversity in movies through the James Bond franchise? The key finding of the analysis shows that representation of diversity has, in fact, had a drastic change between the two movies, by portraying female, non-white and queer characters as narratively important and possessing traits outside of their stereotypes or traditional patterns of portrayal. The study uses analysis of narrative structure and character analysis to understand the representation of diverse characters.

• Ihlen, Øyvind & Øverås, Emilie (2026). «Vi har juksa.». Strategisk kommunikasjon, tillit og sponsorrelasjoner etter hoppskandalen under ski-VM i Trondheim 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan det norske hopplandslaget anvendte strategisk kommunikasjon i etterkant av jukseskandalen under ski-VM i Trondheim 2025, og hvilken betydning denne kommunikasjonen hadde for sponsorrelasjonene. Studien er utformet som en kvalitativ enkeltcasestudie og kombinerer teoridrevet kvalitativ innholdsanalyse av offentlig kommunikasjon med tematisk analyse av dybdeintervjuer med sentrale sponsorer og interessenter. Oppgaven anvender Benoit (1997) sin Image Repair Theory (IRT) som teoretisk rammeverk, supplert med teori om sponsorrelasjoner og interessentatferd i krisekontekst. Analysen er strukturert rundt tre kronologiske faser: akuttfasen, stabiliseringsfasen og gjenoppbyggingsfasen. Funnene viser at hopplandslagets kommunikasjon var dominert av beklagelse og korrigerende handling, og at strategien utviklet seg dynamisk gjennom de tre fasene. Beklagelse-strategien ble mottatt som troverdig og oppriktig av samtlige sponsorer som har uttalt seg, men hadde ulike utfall avhengig av den enkelte sponsorens verdisamsvar, relasjonshistorikk og kommersielle situasjon. Studien dokumenterer videre at kvaliteten på krisekommunikasjonen hadde en selvstendig betydning for nye sponsorers vilje til å knytte seg til landslaget etter krisen, noe som antyder at god krisekommunikasjon ikke bare kan begrense frafall av eksisterende partnere, men faktisk tiltrekke nye. Oppgaven bidrar til et understudert skjæringspunkt mellom krisekommunikasjonsforskning og sponsorskapsforskning, og har særlig relevans for norsk idrettskontekst.

• Lüders, Marika & Horgen, Sarah Marie (2026). Folketeorier om datainnsamling i ChatGPT. Hvordan unge norske brukere forhandler mellom nytte, risiko og personvern. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker unge brukeres forståelse og holdninger til datainnsamling i ChatGPT. Studien bygger på åtte kvalitative intervjuer, som er analysert ved hjelp av tematisk analyse med folketeorier som rammeverk. Analysen resulterte i tre folketeorier: datainnsamling som en «handshake», datainnsamling som abstrakt og lite relevant og datainnsamling som strategisk og uunngåelig. Funnene viser at folketeoriene ikke er gjensidig utelukkende, men kan eksistere samtidig hos samme bruker. På tvers av folketeoriene fremstår nytteverdien av ChatGPT som konkret og umiddelbar, mens risikoen oppleves som abstrakt og lite relevant. Funnene tyder på at brukernes forståelser av datainnsamling bygger på forenklede mentale modeller av hvordan selskaper samler og behandler brukerdataene deres. Dermed er ikke vurderingen mellom nytte og risiko like balansert som brukerne selv opplever. Brukernes vurderinger er i stor grad formet av deres kontekstuelle forventninger. Datainnsamling oppfattes som legitim når den forstås som nødvendig for at ChatGPT skal kunne forbedre seg selv. Kritikk og skepsis oppstår når datainnsamling knyttes til kommersielle formål, tredjepartsdeling eller sosial eksponering. Studien bidrar dermed til økt forståelse av hvordan datafisering oppleves i hverdagen i møte med en teknologi i rask utvikling.

• Wilkins, Kim & Robbestad, Ida Alana Gulbrandsen (2026). The portrayal of women in poverty in contemporary American film: A textual analysis of American Honey (2016) and The Florida Project (2017). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates how women living in poverty are represented on screen through a textual analysis of Sean Baker’s The Florida Project (2017) and Andrea Arnold’s American Honey (2016). It focuses on how both films depict the intersection of poverty and gender, and how marginalized women are constructed in relation to their social and economic environments. Drawing on theoretical frameworks from Beverly Skeggs, Laura Mulvey, Stuart Hall, Angela McRobbie, and Judith Butler, the analysis explores how femininity is shaped through classed and gendered expectations, as well as through processes of representation and performativity. The thesis argues that both films present poverty not only as an economic condition, but also as something that structures the performance, perception, and judgement of femininity.

• Ihlen, Øyvind & Ekelund, Hannah (2026). KI-modenhet i kommunikasjonsfunksjonen. Et veikart for strategisk integrering. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven utforsker hvordan KI-modenhet kan defineres og operasjonaliseres i en kommunikasjonsfaglig kontekst. Det finnes i dag ingen domenespesifikk KI-modenhetsmodell for kommunikasjonsfeltet, og studien tar utgangspunkt i dette gapet. Gjennom en systematisk litteraturgjennomgang av 35 artikler fra syv sentrale tidsskrifter innen PR og kommunikasjon identifiseres seks dimensjoner: strategisk forankring og kommunikasjonsforståelse, organisatoriske forutsetninger, kompetanse og kapasitet, teknologi og praksis, etikk/tillit/risiko, og relasjoner og interessenter. Studien følger de Bruin mfl. sitt rammeverk for modellutvikling (2005). Disse operasjonaliseres på tvers av fire modenhetsnivåer: utforskende, utviklende, strategisk forankret og fullintegrert. Semistrukturerte dybdeintervjuer med syv kommunikasjonsfaglige eksperter bekreftet dimensjonenes relevans og informerte justeringer av nivåbeskrivelsene. Studien bidrar med en definisjon av KI-modenhet forankret i kommunikasjonsfagets særegne ansvar for relasjonsbygging, tillit og etikk, samt et veikart som kan danne grunnlag for videre forskning og utvikling av feltet.

• Wilkins, Kim & Aleknaite, Greta (2026). An Echo of an Echo: Martin Scorsese’s Intertextual Adaptations of Real Events in GoodFellas, Casino and The Irishman. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Establishing a conversation between adaptation and intertextuality studies, genre theory and auteurism, this thesis is an exploration of the ways in which factual events are transformed into cinematic narratives in three gangster films directed by Martin Scorsese: GoodFellas (1990), Casino (1995), The Irishman (2019). Each film is based on real people and facts, yet presents these histories through highly subjective perspectives and within recognisable gangster genre patterns, such as loyalty, status, decline and reflection. Through the close textual analysis, the study examines how Scorsese draws on memoirs, media reports, archival footage as well as reorganises this material through stylistic choices such as voice-over, tracking shots, music, performance, showing how these strategies shift the emphasis from direct historical representation to subjective, retrospective experience. The study claims that GoodFellas, Casino and The Irishman adapt factual information by filtering it through particular narrators and sensory experiences, based on lives of Henry Hill, Frank Rosenthal and Frank Sheeran respectively. Factual information is turned into scenes that are built around directly lived perspective, with the focus falling on sensory emotions, so that historical information is experienced from the inside rather than presented as a neutral fact. Additionally, materials such as media reports, television shows and hearings are closely echoed but also changed in tone, pace and order, to stylise image, legitimacy and control. Historical facts become retrospective. They appear as memories, revisited by protagonists. At the same time, the films also reuse and revise established genre themes, while creating an intertextual dialogue with earlier gangster films and with Scorsese’s own oeuvre and authorial signature, i.e. recurring actors and visual echoes. By tracing and discussing these interwoven strategies, the thesis portrays Scorsese’s gangster narratives as a case in which adaptation operates beyond the conventional understanding of the page-to-screen translation. Instead, it emerges as an interpretive, genre-based and intertextual practice that integrates real-life sources, genre conventions and a distinctive director’s style.

Se alle arbeider i NVA