Les rapporten her: European children's use and understanding of Generative Al
I denne rapporten kartlegges europeiske barn og unges tilgang, bruk og erfaringer med generativ kunstig intelligens (GenKI). Den undersøker hvis og hvordan GenKI blir en del av barn og unges digitale hverdag, og utforsker risiko, muligheter og politiske implikasjoner.
Rapporten baseres på komparativ data fra 20 europeiske land: Norge, Østerrike, Belgia, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Latvia, Luxemburg, Malta, Polen, Portugal, Serbia, Slovakia, Spania, Sveits og Storbritannia. Her presenteres de første funnene fra den internasjonale EUKO-undersøkelsen 2025 basert på svar fra over 25 000 barn og unge i alderen 9 til 16 år i 17 europeiske land. I tillegg presenteres funn fra kvalitative intervjuer med 244 ungdommer i alderen 13 til 17 år i 15 europeiske land.
Funnene identifiserer nye mønstre, forskjeller mellom grupper og land, samt sentrale områder for muligheter og bekymringer. På denne måten gir rapporten en tidlig og politisk relevant innsikt i hvordan GenKI endrer barndom i Europa.
Les mer om den nye EUKO-rapporten i LSE sitt blogginnlegg (lse.uk, engelsk).
Viktige funn inkluderer:
- KI er allerede en rutinemessig del av barns digitale miljøer i hele Europa, integrert i søkeverktøy, sosiale medier, meldingsapper, kreative plattformer og utdanningsteknologier.
- Det er betydelig variasjon mellom land, aldersgrupper og sosioøkonomisk status (SØS) i hvordan barn bruker KI, noe som tyder på et voksende KI-skille.
- Barn bruker primært KI for å spare tid, få hjelp med lekser, få forklart vanskelige begreper eller generere ideer.
- Samtidig er lek viktig. Barn bruker ofte KI av nysgjerrighet, kjedsomhet eller for underholdning. Å chatte med en bot, generere morsomme tekster eller bilder, eller «teste hva den kan gjøre» er vanlige måter å fylle ledige øyeblikk på.
- GenKI er foreløpig ikke en dominerende kilde til personlig eller emosjonell støtte for de fleste barn: bare 15 % av respondentene oppga at de bruker GenKI for å få råd om fysisk helse og trening, eller for å dele bekymringer og få støtte.
- Barns tillit til KI er sammensatt. Noen ser på KI som mer pålitelig enn kilder som Wikipedia, fordi den gir raske og personlig tilpassede svar. Yngre barn og barn med færre kritiske ferdigheter kan være særlig tilbøyelige til å akseptere KI-resultater uten videre. Mer digitalt kompetente barn beskriver derimot ofte en mer forsiktig tilnærming. De sammenligner KI-genererte svar med andre kilder, gjenkjenner feil og forstår at KI kan «finne på ting». Tilliten er i slike tilfeller betinget snarere enn blind.
- GenKI-verktøyenes rolle i barns utvikling er ambivalent, og deres muligheter (støttestrukturer i læring) kan lett føre til skadelige konsekvenser (svekkelse av ferdigheter og mestring).
Norske unges bruk og forståelse av GenKI
Det vil publiseres en norsk rapport om barn og unges bruk og forståelse av GenKI våren 2026. Rapporten vil publiseres på EU Kids Online Norge sin prosjektside.