Charlotte Hidle

• Hidle, Charlotte & Ihlen, Øyvind (2026). “The Coast” as an affective chronotope. Argumentation and Advocacy. ISSN 1051-1431. s. 1–20. doi: 10.1080/10511431.2026.2727329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article develops the concept of affective chronotope, as a synthesis of rhetorical topos, affect heuristics, and place-based argumentation, to examine how configurations of time, place, and affect shape political debate. Empirically, we analyze the 2023 Norwegian parliamentary debate on a proposed ground-rent tax on the profitable salmon farming industry, where representatives on both sides repeatedly anchored fiscal and technical arguments in The Coast. Drawing on rhetorical criticism of the debate transcript and video recordings, we identify 132 text fragments invoking a coastal topos and assess them through three criteria: proximity, concreteness, and intensity. The analysis shows how the affective chronotope constituted proximity to The Coast as a source of expertise, forged an unlikely alliance between blue-collar workers and billionaire owners, and sidelined environmental concerns by naturalizing a growth-oriented rationale. In shifting the premise from public welfare to place-based privilege—from commons to commodity—the affective chronotope proved a strategic mobilizing force. We argue that the framework offers a more nuanced account of place-based arguments and their affective and temporal entanglements in political rhetoric.

• Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (2026). Inn i prosaens sak. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 9–19. doi: https:/www.cdforskning.no/cdf/catalog/book/292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Hidle, Charlotte & Offerdal, Truls Strand (2026). Problemet med virkeligheten : Hvordan forske på sakprosa i en post-digital tekstkultur. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 249–272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Central to Johan Tønnesson’s widely used definition of sakprosa is the premise of such texts as direct representation of reality. The connection appears natural, and the definition was at the time a necessary expansion of the original definition of sakprosa as a type of style. In this chapter we argue that changes in both text culture and the technology for producing and circulating text destabilize this connection to reality. With the established research field on sakprosa as a point of departure, we discuss some central changes and challenges sakprosa, as an analytical concept, faces in today’s post-digital media reality. We further explore this through three short cases: a Russian disinformation campaign, long unedited interview podcasts, and commercial institutes publishing public reports. These illustrate the kinds of questions and phenomena the concept of sakprosa struggles to encompass. Finally, we argue that the intricate relation between texts and reality should be regarded as a central research object, rather than being a premise.

Se alle arbeider i NVA

• Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (2026). Sak. Prosa. Forskning. Cappelen Damm Forskning. ISBN 9788202921316. doi: 10.23865/cdf.292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

Se alle arbeider i NVA

• Hidle, Charlotte (2026). Oppdrett i offentligheten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsforedrag for studenter om retorikk, offentlig debatt og om hvordan fortellingen om kysten eskalerte den offentlige debatten om grunnrenteskatt på oppdrett.

• Hidle, Charlotte (2026). "The Coast" as Argument, Place and Public. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When the Norwegian government proposed a new tax on the super-profits generated from salmon farming in Norway in 2022, it provoked fierce reactions in rural coastal communities. Opponents claimed that the tax would “turn off the lights in the houses along the coast” and deprive the rural municipalities of jobs and resources. During the affective escalation of the public debate workers from the aquaculture sector gathered in protest outside parliament and in their local communities. Mapping of central arguments throughout the public debate and the political process has revealed how the future of the coast emerged as a central focal point during the debate of the so-called “salmon tax”. A sub feature of this coastal argument was the claim that urban politicians and bureaucrats neither knew nor understood the coast. And so, they had to “listen to the coast” (kystbrølet.no). This agentic injunction – a coast demanding to be heard – prompted ethnographic inquiry into the deliberative and rhetorical conditions in rural municipalities dominated by salmon farming and their ultra-rich owners. Based on fieldwork and interviews in these communities, this paper discusses the converging constraints of peripheral publics. Preliminary findings suggest that the physical, material, symbolic, relational and rhetorical conditions of these communities converge into producing a silent consensus. Within these peripheral public, voices of resistance to the industry´s ethical standing and environmental impact are strikingly scarce.

• Hidle, Charlotte (2025). Feltnotater fra et fascistisk statskupp. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved universitetet er mange redde og forvirret. Demokrati og ytringsfrihet har vært teoretiske størrelser. Nå er det personlig. Vi starter pakkingen. Ikke fordi vi har tenkt å reise helt ennå, men i tilfelle vi må, skriver Charlotte Hidle, gjesteforsker ved Penn State.

• Hidle, Charlotte (2024). Laksebaroner, naturverdi og fellesskap: Digital sporing av argumenter i innføringen av «lakseskatt» i Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politiske prosesser er i dag komplekse, dokumenttunge og gjennomgående digitale. Saker forhandles gjennom et utall dokumenter fra politikk, byråkrati, medier og offentlig debatt. Den politiske forhandlingen er en retorisk kamp der aktører fra politikk, næring, forvaltning og sivilsamfunnet kjemper for å gjøre sine perspektiv gjeldende, og dermed sette rammene for hvilke løsninger som er mulige og naturlige. Den store mengden tekster gjør det vanskelig å få et helhetlig grep om prosessene gjennom kvalitative retoriske analyser. Dette paperet kombinerer retorisk tekstanalyse med kvantitativ digital korpusanalyse for å favne en større bredde av tekster og dokumenter i studiet av politiske prosesser. Debatten rundt innføringen av grunnrenteskatt for norsk lakseoppdrett, ofte kalt «lakseskatt», har gjennom flere år vært stormfull. På den ene siden står de som ønsker høyere skattelegging av de nye laksemilliardærene og de som ønsker strengere regulering av laksenæringens natur- og miljøpåvirkning. På den andre står en oppdrettsnæring med enorme ressurser for politisk påvirkning og lokalsamfunnene som nyter godt av næringens vekst og suksess. Det har ført til en kamp om hvilke hensyn som skal veie tyngst i den politiske prosessen: omfordeling av fellesskapets verdier, miljøregulering eller arbeidsplasser i distriktet? Prosessen omfatter policydokumenter, offentlige utredninger, høringer, stortingsdebatter, mediestormer og polemiske taler fra politikere på lakselobbyens lønningsliste. Gjennom digital sporing av argumenter søker denne analysen å avdekke hvilke perspektiv som vinner frem over tid. Analysen trekker på inspirasjon fra retorisk policyanalyse (Rasmussen & Just, 2020) og rhetorical political analysis (Finlayson, 2007), men utvides med digitale metoder for studiet av politiske prosesser i samarbeid med DH-Lab ved Nasjonalbiblioteket i Oslo (Helland, 2019; Majdik, 2019; Ridolfo & Hart-Davidson, 2015).

• Hidle, Charlotte (2023). Who speaks up in the in public hearings on climate and environmental issues? Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2023). Gestene og gjestene. Kairos (Oslo). ISSN 2703-822X. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2023). Alle kan repareres. Kairos (Oslo). ISSN 2703-822X. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2023). Retorikk og fortellerkunst. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2023). What role does communication play in the world of food and where exactly is the food of the future? Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2023). Topical circulation. Tracing rhetorical argumentation through policy process and political debate. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2023). Topical Circulation: Tracing argumentation through political process in "Scandinavian emerging scholars and their Ph.D. projects – an overview". Res Rhetorica. 10(4), s. 151–154. Fulltekst i vitenarkiv
• Tønnesson, Johan Laurits; Grape, Signy; Bratberg, Øivind & Hidle, Charlotte (2022). Om tekstanalyse. [Radio]. Podkasten SAKLIG! fra Forskningsmljøet Norsk sakprosa, UiO. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2022). Er fraværet av felles doxa en barriere for klimapolitikken? Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Charlotte (2022). Klimakur vs. klimaku: En retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket i Klimakur 2030. CICERO Senter for Klimaforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Januar 2020 la Miljødirektoratet frem rapporten Klimakur 2030 med 60 tiltak som samlet skal kunne kutte Norges klimagassutslipp i tråd med forpliktelsene over Parisavtalen og EUs klimaregelverk. Det «billigste» og mest effektive tiltaket i rapporten går ut på at Norges befolkning skal redusere inntaket av rødt kjøtt til fordel for planter og fisk i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette kostholdstiltaket møtte stor motstand i den offentlige debatten og i høringsprosessen som fulgte. Jordbruksorganisasjonene hevdet at tiltaket er i konflikt med de vedtatte målene for norsk landbrukspolitikk og at det vil ha fatale konsekvenser for jordbruket i Norge. Med kostholdstiltaket som utgangspunkt er problemstillingen for denne oppgaven: I hvilken grad mangler en felles, konstruktiv doxa i arbeidet med klima- og jordbrukspolitikken? For å nærme meg dette forsøker analysen å svare på to forskningsspørsmål: 1) På hvilke måter utøver dokumenter og høringsuttalelser makt, og hva har det å si for en felles, konstruktiv doxa? Og 2) I hvilken grad legger strukturen i nettverket av tekster til rette for etablering av doxa? Oppgaven er en retorisk dokumentanalyse i to deler. Del 1 tar for seg hvordan kostholdstiltaket endres og utvikles gjennom Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen (2019), kunnskapsrapporten Klimakur 2030 (2020) og regjeringens klimamelding, Klimaplan 2021-2030 (2021). Del to undersøker høringsuttalelsene (2020) fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til kostholdstiltaket i Klimakur 2030, samt Miljødirektoratets oppsummering av disse. Dokumentanalysen er en nærlesning av de seks tekstene i lys av den politiske konteksten, retorisk sjangeranalyse, modalitet, aktører, tekstmaktdimensjoner, deliberasjon, doxa og klarspråk. Utviklingen av kostholdstiltaket viser hvordan staten og jordbruket inngår i en vedvarende forhandling om definisjonsmakt og posisjonering. Men den viser også hvordan ulike doxa manifesterer seg i tekstene fra klimabyråkratiet og jordbrukssektoren. I diskusjonen har jeg tre oppfordringer: embetsverket må legge til rette for bedre strukturell klarspåklighet, det bør være enkelt å forstå hva slags sosial handling et offentlig dokument er, og at vi trenger å forstå høringsprosessen som demokratisk verktøy bedre. Alt i alt viser analysen at klimaendringene først og fremst er vår tids største kommunikative utfordring og at det krever at vi har gode systemer for demokratisk deliberasjon.

Se alle arbeider i NVA