English version of this page

Maria Utheim

Universitetslektor - Institutt for medier og kommunikasjon

E-post maria.utheim@media.uio.no

Telefon +47 22 85 04 13

Rom 454

Brukernavn

Besøksadresse Gaustadalléen 21 Forskningsparken 0349 Oslo

Postadresse Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo

Andre tilknytninger Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (Student)

Pressebilde Last ned visittkort

Maria Utheim er universitetslektor og har bred erfaring med undervisning og veiledning, se nedenfor for fagområder, emner og prosjekter. Maria Utheim var undervisningsleder og nestleder ved Institutt for medier og kommunikasjon i perioden april 2016 til januar 2020.

Bakgrunn

Maria Utheim er cand.mag. fra UiO i fagene historie, idéhistorie og sosiologi (1997), høgskolekandidat i journalistikk fra Høgskolen i Bodø (1999) og master i journalistikk fra UiO (2009). Utheim har jobbet som journalist (dagspresse og magasiner) og som kommunikasjonskonsulent i flere år. Siden 2009 har Utheim vært ansatt på Institutt for medier og kommunikasjon som universitetslektor, og satt fra april 2016 til januar 2020 i IMKs ledergruppe som undervisningsleder og nestleder. Utheim fungerte som instituttleder i perioden 15. mai til 1. august 2018.

Utheim er oppnevnt som medlem av UiOs nemnd for studentsaker i perioden 2023-2025 og som styremedlem i Uniforum og Apollon i perioden 2022-2025 (to perioder).

Undervisnings- og veiledningsområder

journalistikk, presseetikk, kjønn og media, praksis i arbeidslivet, grunnferdigheter i akademisk arbeid

Undervisningskompetanse innen følgende emner ved IMK

Bachelor:

HFLESER1032 – Maria Kjos Fonn – Tabuer i offentligheten og presseetiske vurderinger H25
EXFAC03-MVIT – Medievitenskapelige grunnferdigheter H25
Mevit1013 Medieanalyse: intervjuer og fokusgrupper H24/H25
Mevit1210 Mediehistorie og medieinstitusjoner V10/H10/H11/H12/H13
Mevit1300 Journalistikk, makt og mediebruk V12/V13/V14/V21
Mevit1320 Journalistikkens rolle, etikk og nyhetsproduksjon i det moderne samfunnet V22/V23
Mevit2610 Innføring i politisk kommunikasjon H21/H22/H24
Mevit2800 Metoder i medievitenskap V21
Mevit3810 Gruppeprosjekt i journalistikk V12/V13/V14/V15/V16
Mevit3811 Mediestudenter i arbeidslivet: praksisplass og prosjektarbeid V14/V15/V16

Master:

Mevit4930 Praksissemester for mediestudenter H23/H24
Jour4110 Journalistikkforskning: teori og metode H09/H11/H13
Jour4200 Journalistikkforskning: teoretiske perspektiver
Jour4426 Journalistisk ansvar og etikk H11/H12
Jour4428 Politisk journalistikk V10/V11
Jour4699 Selvvalgt emne H12
Jour4900 Internasjonalt prosjektsemester H11
Mevit4000 Masteroppgaveseminar H10/H11/H15
Mevit4100 Nordic Media in an International Perspective H12/H13/H15
Mevit4300 Media Economics V12
Mevit4327 Strategisk kommunikasjon i praksis V11
Mevit4611 Opinionsdanning V10
ISSHF4957 Media Studies (sommerskolen) H12/H13/H14

Prosjekter ved IMK

Sammen om læring (SAMMEN) - DIKU-finansiert prosjekt (2022-2025) - i samarbeid med LINK (UiO)
"Formativ vurderingspraksis i Canvas" - i samarbeid med Institutt for pedagogikk (2020-2021) (Fortsettelse av prosjektet "For hverandre (...)", se nedenfor)
"For hverandre: En digital, formativ tilbakemeldingspraksis" - i samarbeid med Institutt for pedagogikk, Psykologisk institutt og LINK (Senter for læring og utdanning) ved UiO (2019-2020)
"Gjennomføring i høyere utdanning: IMK som case" (2017-2018)
"Status for ytringsfriheten i Norge" (2014)
"Etikken i mediedekningen av 22. juli" - en studie av klagene til PFU på medienes dekning av 22. juli og tiden etterpå. (2012)

Emneord: Journalistikk, Presseetikk, Pressehistorie, Kjønn og kvinneperspektiver

Utheim, Maria & Rødje, Kjetil (2026). Hverandrevurdering: studentaktiv læring i praksis. Læring om læring. ISSN 2535-4108. 14. doi: https:/www.ntnu.no/ojs/index.php/lol/article/view/6596. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne artikkelen undersøker hvordan førsteårsstudenter ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), UiO, bruker hverandrevurdering og hva deres opplevde læringsutbytte av hverandrevurdering er. Hverandrevurdering er en lærings- og vurderingsaktivitet som aktiviserer studentene gjennom at de gir og får tilbakemeldinger på underveisarbeider. På IMK arbeider studentene med en mappeoppgave gjennom hele det første året, og hverandrevurdering er en del av dette arbeidet. Gjennom kvalitative intervjuer med et utvalg studenter fra to kull med førsteårs bachelorstudenter har vi undersøkt hva studentene lærer av hverandrevurdering som lærings- og vurderingsaktivitet. Studentene rapporterer om et særlig utbytte av å lese andres tekster som en inspirasjon til å komme videre i eget arbeid. De rapporterer også om økende utbytte av hverandrevurderingen jo lenger ut i studieåret de kommer. Overordnet styrker funn fra intervjuene det videre institusjonelle arbeidet med å dreie vurderingsaktiviteter fra summativ til formativ vurdering, og det videre arbeidet med å involvere studentene i egen læring.
Utheim, Maria (2012). Engebret-bevegelsen. Pressehistorisk tidsskrift. ISSN 1891-9472. s. 13–49. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Dolonen, Jan Arild & Utheim, Maria (2020). Hverandrevurdering og bruk av PeerGrade i bachelorundervisning på Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Staksrud, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Trygstad, Sissel Charlotte & Utheim, Maria [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2014). Ytringsfrihet – men ikke om jobben. Fulltekst i vitenarkiv
Staksrud, Elisabeth; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Gustafsson, Maria Helena; Ihlebæk, Karoline Andrea & Midtbøen, Arnfinn Haagensen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Ytringsfrihet i Norge : Holdninger og erfaringer i befolkningen : Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Institutt for samfunnsforskning/Fritt Ord. ISSN 9788277634432. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra den representative befolkningsundersøkelsen gjennomført som en del av det Fritt Ord-støttede prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt». Den presenterer også data fra fire andre spørreundersøkelser gjennomført av prosjektet. Rapporten er strukturert etter åtte ulike hovedtema: Tillit og trygghet, ytringsfriheten veid opp mot andre hensyn, ytringsfrihetens grenser, erfaringer med ytringsfrihet, befolkningens holdninger til trusler om terror, overvåkning og kontroll, medier og ytringsfrihet og arbeidsliv og ytringsfrihet.