Lyd for kroppen

Hva skjer i hodet når du sitter helt stille? Kan man tallfeste musikalske opplevelser? Nå forskes det på forbindelsen mellom kroppen og lydene.

Alexander Refsum Jensenius (Foto: Annica Thomsson)

– Datateknologien har gjort det mulig å tallfeste den menneskelige opplevelsen av musikk, sier Rolf Inge Godøy, professor ved Institutt for musikkvitenskap. Han leder forskergruppen fourMs.

Gruppemedlem Alexander Refsum Jensenius står midt i rommet og tar på seg en vest med markører som vises på en skjerm.

I forskerguppen fourMs jobber musikkforskere og informatikere side om side. For i de senere årene har teorier om hvordan mennesket forstår musikk også nådd fagfelt som informatikk og nevro-vitenskap. Skjæringspunktet ligger i maskinene og en stadig mer avansert teknologi

– Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å gripe det flyktige på en helt annen måte enn tidligere, sier Rolf Inge Godøy.

NM i stillstand

Vi møtes i det musikalske bevegelsesboratoriet ved Institutt for musikkvitenskap på Blindern. Her inne drives det grunnforskning, langt fra de sangtrillene og cellosonatene man kanskje forventer å høre i gangene ved et musikkinstitutt.

På dataskjermen vises bevegelsene til Jensenius som punkter i et rutenett. Når han beveger seg tar også punktene form av en strekfigur.

– Tidligere i år arrangerte vi NM i stillstand, forteller han. Bakgrunnen for det lille publikumsfrieriet var blant annet å utforske hva som egentlig skjer når man holder kroppen i ro. Ikke overraskende fremkaller en rolig kropp stor aktivitet i hjernen – kanskje en trøst for sofasliterne med dårlig samvittighet.

Teknologi for humanisme

Forskerne ved fourMs har ikke bare vært gode til å popularisere forskningen sin. Nylig gikk de også videre i Forskningsrådets konkurranse om å få bli et nytt Senter for fremragende forskning (SFF).

 

Professor Rolf Inge Godøy leder forskergruppen fourMs.(Foto: Annica Thomsson)

– Det ligger mye informasjon i kroppsspråk som vi nå kan registrere og tallfeste på en helt annen måte enn tidligere. På den måten kommer vi også mye nærmere den menneskelige opplevelsen. Jo mer vi jobber med teknologien, dess nærmere kommer vi det humanistiske, noe som egentlig er litt av et paradoks, sier Godøy.

Vakker lyd i hverdagen

Forskerne jobber i krysningspunktet mellom estetikk og vitenskap og ser arbeidet i fourMs som en fremtidsrettet forening av humanistisk og teknologisk forskning.

Selv om det gruppen driver med er grunnforskning, mener de at den også har praktisk betydning for mer teknologiske sider av forskningen, og nevner som eksempler animasjon- og spillindustrien, rehabilitering og ortopedisk forskning og idrettsforskning.

– Det finnes mye dårlig lyd i verden i dag. Man skal heller ikke se bort ifra at behovet for lyddesign vil øke, sier Jensenius.

– Bare tenk på om man kunne erstattet de pipelydene fra dagens minibanker med noe som stimulerte oss på en helt annen måte.

 

 

Av Kari Andresen, frilansjournalist. Annica Thomsson, fotograf
Publisert 25. juli 2012 10:47 - Sist endret 14. mars 2018 10:21