– David Bowie har lært oss at det er ganske meningsløst å putte merkelapper på folk. Han snudde opp ned på mannsrollen, og han gjorde det helt bevisst. Han ønsket å vise verden at mannlige rockestjerner kunne uttrykke seg på feminine måter, at ideen om kjønn er flytende. Vi kan si at han kastet mannsrollen ut i en krise, sier Stan Hawkins.
I boka Queerness in Pop Music: Aesthetics, Gender Norms, and Temporality som kom ut på forlaget Routledge før jul skriver Hawkins om hvordan artister som Lady Gaga, Madonna, Boy George, Diana Ross, Rufus Wainwright, Freddie Mercury og David Bowie har preget vår oppfatning av kjønn.
– Musikere får svært mye medieoppmerksomhet. Det de gjør, sier og uttrykker har en enorm påvirkning på barn, tenåringer og voksne. Det er ingen tvil om at popmusikere har vært med på å endre verden og tankesettene våre i en bedre retning. Musikk er ikke bare musikk, det er også politikk, ideologi og identitet, sier Hawkins.
En pionér for seksuell åpenhet
I 1972 erklærte Bowie at han var homofil i et intervju med magasinet Melody Maker. Dette var fem år etter at homofili ble legalisert i Storbritannia, og samme år som det ble legalisert i Norge.
– Han løsnet opp i fordommene til et stort antall briter, og han ble en pionér for seksuell åpenhet. Ungdommer lærte at det er greit å være annerledes, sier Hawkins.
– Bowie stod for eleganse, kreativitet, ekstravaganse, mote og, aller viktigst, en androgyn stil. Han hadde en enorm selvtillit og var ikke redd for å bli utestengt selv om han utfordret grenser. Musikeren Morrissey har sagt at han aldri hadde sett maken til massehat som det han så mot Bowie da han gikk på skolen på 1970-tallet. Fansen elsket ham, men det var mange som følte seg truet og forvirret, og som til og med avskydde ham.
Et av de mest berømte øyeblikkene i rockens historie er i 1972, da Bowie la armen rundt gitarist Mick Ronson på scenen. Gesten uttrykte langt mer enn vennskap. Ingen hadde sett noe liknende før. Flere år etter skulle Kurt Cobain, frontfigur i Nirvana, hedre dette i musikkvideoen «In Bloom».
Musikken var viktigst
Etter noen år modererte Bowie utsagnet til at han var bifil. Og i 1983 kom han på forsiden av magasinet Rolling Stone med teksten «David Bowie Straight». I magasinet uttalte han at hans største feil hadde vært å gå ut som homofil og bifil, og at han egentlig hele tiden hadde vært en «skap-hetero».
«Det er lett å forstå at mange ble irritert og forvirret. Det var først flere år seinere at Bowie forklarte at den fiendtligheten han ble møtt med i USA tvang ham til å ta avstand fra homobevegelsen og ikke slutte seg til noen sak», skriver Hawkins i boka.
Men tross alt: Legningene han ga uttrykk for betydde aldri like mye som musikken, påpeker forfatteren.
– Med musikken sin stilte Bowie spørsmål ved hele den postmoderne popbevegelsen. Han gjenbrukte en mengde stiltrekk og inspirasjonskilder, men alltid på originale måter. Slik bidro han til å bryte ned skillene mellom kunst, eller «høykultur», og populærkultur.
Endret samfunnet og popmusikken
Som andre britiske rock- og poplegender, for eksempel John Lennon, Mick Jagger og Bryan Ferry, var Bowie også en intellektuell.
– Musikken hans tok opp politiske og kulturelle spørsmål på en måte som fikk folk til å tenke og endre seg til det bedre, sier Hawkins.
Han beskriver Bowie som en kultfigur.
– Han fikk en status uten sidestykke i populærkulturen. Bowie kan sammenliknes med skapende genier som Picasso, Andy Warhol, Oscar Wilde og til og med Shakespeare.
Ved å leke med kjønn, musikk og mote banet Bowie også vei for nye generasjoner musikere og artister.
– Det er helt tydelig at han har inspirert mange, for eksempel Lady Gaga, Janelle Monáe, Sam Smith, Arctic Monkeys og talløse andre. Bowie endret verden. I løpet av sine 69 leveår gjenoppfant han vår tids populærmusikk. Han var, og vil fortsette å være, en ledestjerne for millioner av mennesker, sier Stan Hawkins.
Musikkforskning i ny bok
Vi forsker på
- Kjønn og musikk
Studier
- Musikkvitenskap (bachelor)
- Musikkvitenskap (master)