10,2 millioner til Ukraina-prosjekt

Hva har skjedd i Ukraina etter at protestene på Maidan-plassen stilnet? Geir Flikke skal undersøke dette i et nytt internasjonalt forskningsprosjekt.

Portrett av Geir Flikke

Professor Geir Flikke skal lede et internasjonalt forskningsprosjekt om Ukraina etter 2013. Foto: Art&Eye

Flikke er professor i Russland-studier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), og skal lede prosjektet «National Values and Political Reforms in Post-Maidan Ukraine» (VALREF). Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets Utenriks-program.

– Ukraina har vært et prøverør både for demokratiske reformer, og for tilbakeslag mot disse. Et viktig mål for dette prosjektet er å styrke kunnskapen om Ukraina i Norge. Muligheten til å rekruttere og utdanne en doktorgradsstipendiat i Ukraina-kunnskap her i landet har vært en viktig motivasjon for å søke finansiering av dette prosjektet, forteller han.

Prosjektet skal se på implementeringen av ulike politiske reformer i Ukraina etter 2013, og undersøke om konsolideringen av en ukrainsk nasjonal identitet har noen effekt på oppfatningen av reformer.

I januar 2021 starter prosjektet opp med en workshop i Oslo for å planlegge blant annet feltarbeid og leveranser. VALREF skal samarbeide med et nyopprettet senter ved University of Kyiv - Mohyla Academy; European Humanities Research Centre (EHRC). Prosjektet varer ut 2024.

Krim-annekteringen i 2014 knuste folkets forventinger

I 2013 avslo daværende president Viktor Janukovytsj en samarbeidsavtale med EU, og valgte i stedet en avtale med Russland. Dette ga startskuddet for store folkeprotester på Maidanplassen i hovedstaden Kiev (Euromaidan-hendelsen).

Forventningene i folket til en dreining mot EU var store: mange forventet at landet kunne bli en del av en orden basert på felles-europeiske verdier og ønsket en robust reorientering mot markedsøkonomi og europeisk samarbeid.

Disse forventningene ble utfordret etter Euromaidan-hendelsen og den påfølgende russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Etter krisen har et nytt sett av politiske preferanser blitt dannet og mange forskere ser en tydelig konsolidering rundt ukrainsk språk og kultur. Spørsmålet er imidlertid om endringer i opinionen har ført og nye kriterier for stats- og nasjonsbygging og om reformene har gjennomslag i befolkningen.

Geir Flikkes prosjekt skal blant annet undersøke om dette har skjedd og hva konflikten med Russland betyr for Ukrainas stats- og nasjonsbygging. Et sentralt spørsmål vil være:

Kan det ukrainske eksemplet bringe nye innsikter i stats- og nasjonsbyggingsprosesser i EUs naboregion?


Forskere som er tilknyttet prosjektet:

Les mer om Ukraina her

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 27. mai 2020 15:03 - Sist endret 27. mai 2020 17:45