På sporet av Jerusalemkoden

En ny trilogi utforsker for første gang hvordan forestillinger om Jerusalem har formet kulturer i Skandinavia gjennom 1000 år.

Bilde av et gammelt kart som viser Jerusalem i midten av verden

The Bünting Clover Leaf Map, 1581, Wikimedia Commons

Prosjektet «Tracing the Jerusalem Code - Christian Cultures in Scandinavia» har hatt som mål å fortelle historien om kristne kulturer i Skandinavia med den foranderlige ideen om Jerusalem som linse. Denne ideen har vært med på å forme den kristne kirken og europeisk kultur. Hvordan den er blitt tolket har derimot endret seg over tid.

Bidrag fra mange forskere

– Prosjektet har samlet svært mange forskere fra ulike disipliner som sammen har gått opp historien om Jerusalem i Skandinavia, og slik bidratt med nytt materiale og nye perspektiver til den internasjonale Jerusalemforskningen, sier religionsviter Ragnhild Johnsrud Zorgati.

Mer enn 60 forfattere har sammen tegnet et nytt bilde av kristendommens utvikling i Skandinavia fra rundt år 1100 til tidlig 1900-tall.

Med fokus på Jerusalem som begrep har de studert et vell av empiriske kilder, fra billedkunst og arkitektur, via musikk og salmediktning til teologiske skrifter, litteratur og kart, og ved hjelp av ulike teoretiske innfallsvinkler.

Trilogien lanseres i mai

Bokverket presenteres i form av filmer i en digital lansering 11. mai. 

– Det er med stolthet og glede at vi inviterer til denne lanseringen. Vi vet at mange er lei av Zoom, så vi legger opp til et variert og innholdsrikt program. Jeg håper vi sees der, sier Zorgati, som er redaktør for det siste bindet.

De tre bindene tar for seg forestillinger om Jerusalem i forskjellige tidsperioder:

  • Første bind handler om de forskjellige forestillingene om Jerusalem i middelalderen.
  • Andre bind fokuserer på Jerusalems innvirkning på protestantisme og kristendom i tidlig moderne Skandinavia.
  • Tredje bind analyserer Jerusalems innvirkning på skandinavisk kristendom fra midten av 18. århundre i en bred sammenheng.

Prosjektet har vært forankret ved MF Vitenskapelig høyskole og ledet av professor Kristin B. Aavitsland. Institutt for kulturstudier og orientalske språk har vært en sentral samarbeidspartner.

Faglige bidrag fra fakultetet

I tillegg til Ragnhild Johnsrud Zorgati har flere HF-forskere gitt faglige bidrag til verket: historiker Toufoul Abou-Hodeib, kulturhistoriker Arne Bugge Amundsen, kunsthistoriker Torild Gjelsvik, forsker Rana Issa, norrønfilolog Mikael Males, og historiker Erling Sandmo (1963-2020).

Se videoene fra presentasjonen her

Les MF Vitenskapelig høyskoles sak om prosjektet

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 4. mai 2021 14:26 - Sist endret 11. mai 2021 16:32