EU-midler til banebrytende forskning innen filosofi og litteraturvitenskap  

Karin Kukkonen og Gry Oftedal får ERC Consolidator Grant for å forske på henholdsvis vitenskapsfilosofiens forståelse av og forklaring på liv, og på hvordan litterære spill har formet romangenren.  

En kvinne med mørkt hår og en kvinne med lyst hår i grønn jakke.

Karin Kukkonen (til venstre) og Gry Oftedal tildeles Consolidator Grant-midler med prosjektene «Jeux» og «AssemblingLife». Foto: UiO og Julie Liljeroth/UiO.

Consolidator Grant-midlene tildeles forskere med banebrytende ideer og innovative prosjekter. 

– Prosjektene som har fått midler viser virkelig bredden i humanistisk forskning. Jeg gratulerer prosjektlederne og ønsker dem lykke til med å samle gode folk som kan være med på å berike vårt mangfoldige fakultet, sier Mathilde Skoie, prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultetet. 

Gry Oftedal er førstelektor i filosofi ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) og får tildelingen med prosjektet sitt «AssemblingLife».     

– Tildelingen betyr enormt mye. Det vil gi meg muligheten til å virkelig fordype meg i et veldig spennende forskningsområde sammen med et team som jeg får sette sammen spesifikt til å arbeide med dette. Det legger forholdene til rette til å gjøre fornyende forskning i større skala enn det jeg har hatt mulighet til før, forteller hun.  

Et uvanlig og nytenkende filosofiprosjekt   

Oftedals prosjekt «AssemblingLife» starter opp til høsten og vil vare i fem år. Målet er å utfordre og endre hvordan vi forstår og forklarer liv og levende prosesser innen biologiens filosofi.   

– Prosjektet vil jobbe mot en ny teori som tar innover seg betydningen av «self-assembly»-prosesser som skjer når komplekse strukturer, som for eksempel proteiner eller biologiske membraner, dannes spontant uten energitilførsel eller genetisk kontroll, forklarer Oftedal.  

Prosjektet hennes krysser grensen mellom humaniora og naturvitenskap, mer spesifikt mellom filosofi og livsvitenskap. Det tar for seg ideer som ligger i grenselandet mellom flere fagfelt innen naturvitenskap, som biologi, biokjemi, biofysikk, nanovitenskap, og materialvitenskap.  

– I så måte er prosjektet ganske uvanlig som filosofiprosjekt, og målet er at filosofisk innovasjon skal kunne skje i dette krysningsfeltet som både kan ha innflytelse på vitenskapsfilosofi og på livsvitenskap, forteller Oftedal.  

Utforsker hvordan romanen ble til  

Karin Kukkonen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) og får Consolidator Grant-tildelingen med prosjektet «Jeux».  

I prosjektet skal hun utforske hva litterære spill kan ha betydd for hvordan romanen ble til på 1600-tallet. Litterære spill er omtalt i mange romaner fra denne perioden, og de fleste store romanforfatterne var medlemmer av salonger der litterære spill ble spilt. Noen få skrev også tekster i romanlengde som salongforsamlingen engasjerte seg i. Disse tekstene ble kalt «jeu du roman».   

– «Jeu du roman»-tekstene gir oss et innblikk i hvordan romanen ble til gjennom en praksis av kreativ lek, forteller Kukkonen.  

Akkurat hvilken betydning spillene skal ha hatt for romanen er en del av det Kukkonen håper de vil finne mer ut av i prosjektet. Men at spillene bidro til å utarbeide et sett med fleksible regler for hvordan man skulle skrive en roman på den tiden da sjangeren var ny, er hun sikker på.   

– Det er ikke noe problem å finne ut alt om Flauberts skritt fra å tegne scener i Rouen til å skrive manuskriptet til madame Bovary - på 1800-tallet ble manuskriptutkast oppbevart og arkivert. «Jeux» vil gi innsikt i hvordan romanforfattere arbeidet i en periode før utkast til manuskripter ble bevart, forteller Kukkonen.  

Studenter skal spille 400 år gamle spill  

I tillegg til å analysere romanen og sette historiske bevis fra salongene i kontekst, rekonstruerer «Jeux»- prosjektet praksisen ved at nåtidens kreative forfattere får spille litterære spill fra 1600-tallet.   

I prosjektet skal de blant annet utarbeide kreative skriveverksteder, hvor studenter inviteres til å spille litterære spill slik de er beskrevet og diskutert i de 400 år gamle tekstene. Her kommer litteraturvitenskap til å samarbeide med antropologi og creative writing. 

– Å rekonstruere poetikken og praksisen med å skrive romaner fra litterære spill gir oss en titt inn i forfatterens verksted, forteller Kukkonen.  

Les også: UiO sikret seg 3 av 9 EU-tildelinger til banebrytende forskning

Av Julie Lucie Liljeroth
Publisert 31. jan. 2023 12:08 - Sist endret 1. feb. 2023 14:24