Det elektroniske valget er åpnet! Stem her: valg.uio.no
Plattform
Universitetspolitisk grunnsyn
HF er viktigere enn noen gang
Klimaendringer og bioteknologi gjør etiske og filosofiske utfordringer til vår tids sentrale spørsmål. Digitalisering og automatisering øker behovet for kunnskap om språk, lesing og samspill mellom mennesker og maskiner. Medieendringer og polarisering skaper behov for kildekritikk og et trygt kunnskapssamfunn. Migrasjon og et stadig mer multikulturelt samfunn krever også at HF har bred språklig, historisk og kulturell ekspertise. Vår forskning, undervisning og formidling skal være relevant og gi innganger til å forstå vår tids største utfordringer. Humaniora har gjort det godt på en rekke arenaer med sterk konkurranse. Vi mener det er resultat av satsing på HFs egenart og sterke kjernemiljøer.
Vi vil fremme mangfoldsledelse: Som humanister vet vi at ulike perspektiver er en styrke.
HF har blitt et internasjonalt fakultet, med en stab sammensatt av medarbeidere fra ulike kulturer. Det skaper en rekke muligheter, men også noen utfordringer. Vi vil arbeide for en mer målrettet integrering, som i større grad nyttiggjør seg av kompetansen til alle ansatte. Oslo er en flerkulturell by, og vi vil arbeide aktivt for å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn. Deler av fakultetet sliter fortsatt med skjev kjønnsfordeling mellom de ansatte, og vi vil arbeide aktivt for å løse likestillingsutfordringer. Det siste året har vært preget av offentlige diskusjoner av seksuell trakassering, vi vil bruke dette momentumet til å gjennomgå HFs rutiner for varsling og oppfølging av uønsket seksuell oppmerksomhet
Universitetsdemokratiet er vårt styringssystem, men det er også sårbart og må kjempes for hver dag.
Derfor skal det forsvares og videreutvikles. Vi ønsker mest mulig åpenhet og gjennomsiktighet i alle beslutningsprosesser. Saker skal legges fram til diskusjon på en måte som søker å få fram alle relevante momenter i sakene, slik at best mulige avgjørelser kan bli tatt i de styrende organer. Vi vil fremme en sterk ytringskultur, og utvikle varierte måter å inkludere flere stemmer, innhente innspill og synspunkter, som for eksempel åpne førstyremøter på fakultetet. Gode beslutninger må være forankret i organisasjonen – og ha stått sin prøve i åpne diskusjoner der uenighet i beslutningsprosessen ikke ses på som et problem, men som en styrke.
En framtidsrettet strategi for fornyelse av forskningsinfrastruktur: Digital humaniora. Vi vil jobbe for at HF skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye verktøy for å samle inn, systematisere og analysere data. Vi vil i samarbeid med instituttene utarbeide en strategi for digital humaniora, for å sikre en digital forskningsinfrastruktur der forskere kan samarbeide med studenter om å analysere stordata og tekstkorpus.
Tæl, tempo og tålmod.
Det er noe alle erfarer at må til for å lykkes. Vi vil bygge en kultur hvor vi strekker oss for å oppnå resultater, hvor vi rekker opp hånda. Ledelsen vil være en tydelig stemme, og lede etter rettferdige prinsipper og sørge for forutsigbare interne prosesser.
Som dekanat vil vi arbeide sammen på en felles plattform. Dette er de viktigste sakene vi vil prioritere i perioden:
1. Samfunnskontakt og samarbeid
Vi vil arbeide for å sette HF på kartet, være en tydeligere stemme utad, og bidra til økt samarbeid internt.
Det humanistiske fakultet i Oslo er landets største, og ledende, forskningsmiljø og studiested innen humaniora. Vi vil tale HFs sak med en tydelig stemme utad og bidra til en klarere og mer offensiv diskusjon om de humanistiske fagenes plass i samfunnet. Vi vil arbeide for at humanistisk forskning skal få større gjennomslag hos de bevilgende myndigheter. Det vil vi gjøre gjennom synlighet i mediene, både i etablerte medier og sosiale medier, og gjennom å etablere nye arenaer for dialog og samfunnskontakt.
Vi ønsker også å være en motiverende faktor internt, overfor ansatte og studenter. Faglig engasjement og fagfornyelse skal ikke tas for gitt, det må støttes og dyrkes fram, ikke minst av den valgte ledelsen ved fakultetet. Det vil vi gjøre ved å tilrettelegge for mer samarbeid på tvers av instituttene, etablere arenaer for erfaringsutveksling, og skape mer dynamikk mellom instituttene, både innen undervisning, forskning og formidling.
2. Forskning og forskerrekruttering
Vi vil arbeide for at både enkeltforskere og forskningsgrupper skal få gode arbeidsbetingelser, sammenhengende forskningstid og tilstrekkelige driftsmidler.
HF-forskeres innsikter om språk, kultur og historie blir vesentlig for å møte utfordringer knyttet til digitalisering og automatisering, bioteknologi og miljøutfordringer, internasjonalisering og migrasjon.
Vi vil bidra til å stimulere til utvikling av forskningsprosjekter som svarer på samfunnsutfordringer ved å bruke kjernekompetanse i HF-fagene og den kritiske tenkningen som kjennetegner humaniora.
Vi vil forsvare faglighet og forskningens autonomi. Vi vil støtte forskere med ambisjoner om å utvikle internasjonale prosjekter, og understøtte initiativ som har potensial til å vinne frem i konkurranse om eksterne midler. Samtidig vil vi tilrettelegge for at forskere skal få gode betingelser for å forske også uten å være avhengig av ekstern finansiering.
Stipendiater og postdoktorer er humanioras framtid, og det er viktig at de inkluderes i produktive forskningskulturer fra første dag. Mange stipendiater opplever stort press og det er derfor viktig at de inngår i gode og produktive forskningsmiljøer som også er ivaretakende. Vi vil bidra til mindre bruk av midlertidige ansettelser i forsknings- og undervisningsstillinger. Samtidig er det et prinsipp at faste tilsettinger skal skje etter åpen konkurranse. Slik arbeidsmarkedet ser ut i dag, må vi i større grad ta inn over oss at mange av våre doktorander skal videre i en karriere utenfor akademia. Målet må være å tilby en førsteklasses forskerutdanning, samtidig som vi arbeider for å styrke doktorandenes forståelse av sin egen verdi på arbeidsmarkedet.
Forskerutdanningen ved HF skal være av internasjonal klasse, og for å få dette til må det være et konstant trykk for å søke kvalitetshevinger. Deler av systemet som er utviklet ved HF de siste ti årene har vist seg å fungere godt, men fortsatt må det være et mål at enda flere stipendiater skal settes i stand til å levere sin avhandling innenfor normert tid, og med stadig høyere nivå.
Utlysninger av Ph.d-stipend har de siste årene funnet sted på forskjellige måter og med forskjellig innretning. Vi vil søke å gjøre utlysningene av stipend ved HF mer forutsigbare, slik at man lettere kan se hvilke muligheter som vil finnes noen år fram i tid.
3. Studiekvalitet og undervisningskultur
Vi vil arbeide for å heve studiekvaliteten, tydeliggjøre arbeidslivsrelevansen i studiene og ta et HF-grep om Lektorutdanningen.
HF utdanner studenter til å bli selvstendig tenkende, kritiske og kunnskapsrike. Vi vil løfte undervisningen for å skape bedre læring, bedre studenter og et sterkere kunnskapssamfunn. En god undervisningskultur er i stadig utvikling, og studentenes tilbakemeldinger og erfaringer er viktige i utviklingsarbeidet. Vi blir møtt av studenter som har sterkere krav til deltagelse, oppfølging og vurdering for læring. Vi vil satse på bedre oppfølging underveis i studiene, og jobbe for å utvikle mer effektive systemer for å gi studentene tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Samtidig er dette noe utdanningsforskningen forteller oss at skaper bedre læring. Vi vil derfor arbeide for å bygge sterkere miljøer for utdanning og sørge for bedre erfaringsdeling, blant annet ved å gjøre undervisning mer til et kollektivt ansvar enn et individuelt prosjekt.
Humaniorameldingen viste tydelig at HF har utfordringer med arbeidslivsrelevans. Studenter kan være usikre på hvilke arbeidsmuligheter studiene gir dem, og de er ikke alltid så klar over den spesifikke styrken som ligger i HF-utdannelsen deres. Noen arbeidsgivere savner på den annen side visse kompetanser hos våre kandidater. Dette kan ramme rekruttering til studiene og hemme kandidatene. Arbeidslivsrelevans vil være et viktig satsingsområde som gir HF og studentene våre konkurransefortrinn. Vi vil tydeliggjøre hva slags kompetanse man bygger gjennom de enkelte studiene, skape flere møteplasser med arbeidslivet og tidligere studenter.
HF skal ha studenter som trives i studiehverdagen. Vi vil se på helheten i utdanningen, progresjonen, læringsmiljøet og læringsutbyttet. Målet er å heve kvaliteten i undervisningen, gjøre HF-studentene mer attraktive i arbeidslivet, mer fornøyde med studiene underveis, samt å rekruttere nye studentgrupper. Vi vil arbeide for å tydeliggjøre relevansen i studiene, slik at det både blir enklere å se og kommunisere for studentene. Samtidig vil vi vurdere hvilke ferdigheter og kunnskaper som bør utvikles og inkluderes i utdanningen vi tilbyr for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag.
Vi vil gi underviserne motivasjon og muligheter for individuelt tilpasset og fleksibel kompetanseheving i løpet av karrieren. Vi vil arbeide for å utvikle en kultur for studentrespons, som skal ha til hensikt å fremme læringskulturen ved fakultetet, uten å skape mer byråkrati og administrative oppgaver.
Et av de viktigste samfunnsoppdragene HF har er å utdanne lærere i fag som norsk, språkfag, religion og historie. Lektorprogrammet koordineres av dyktige kollegaer ved Utdanningsvitenskapelig fakultet og studentene tar emner på HF. Vi vil jobbe for en mer helhetlig koordinering av lektorprogrammet og for at HF skal få et større eierskap til dette arbeidet vi er en viktig del av.
Vi mener at forskning og studier bør følge hverandre tett. Studentene bør tidligere og i større grad enn i dag inkluderes i forskningen. De bør delta i forskningsprosjekter og møte toppforskere innenfor sine felt. Vi vil arbeide for økt bruk av studentstipend. Forskningsfellesskapet er internasjonalt, og vi ønsker at våre studenter skal få lærerike og utviklende utenlandsopphold i løpet av studietiden.
4. Administrasjon og samarbeid med fagmiljøene
Vi vil arbeide for et bedre samarbeid mellom administrasjonen og fagmiljøene, og være en ledelse som ser og prioriterer begge stillingskategoriene.
En profesjonell administrasjon er essensiell for å drive et fakultet, og våre mål om publisering og formidling av forskningsresultater, kvalitet og trivsel i undervisningen, og økt tilslag i konkurransen om ekstern finansering vil bare kunne oppnås hvis vi har et godt samarbeid mellom teknisk-administrativ ekspertise og vitenskapelig ekspertise.
Ofte etableres en kunstig og skadelig motsetning mellom faglige og administrative stillinger ved universitetet. Dette er det viktig å motvirke, gjennom en ledelse som ser og anerkjenner at begge stillingskategorier er absolutt nødvendig for at HF skal fungere.
Vi vil tilrettelegge for at administrative stillinger skal være utviklende, spennende og utfordrende, og også gi muligheter for videre karriereløp innenfor eller utenfor universitetet.
Regjeringens «avbyråkratisering- og effektiviseringsreform» vil slå inn i universitetenes budsjetter også i årene som kommer. For å møte denne utfordringen må HF ha en strategi, som søker å sikre at de pålagte kuttene faktisk resulterer i mer effektivt byråkrati, og ikke går ut over faglig aktivitet og undervisningstilbud. I en slik strategi inngår også vurderinger av kostnadene ved nye administrative redskaper og rutiner; tilsynelatende rasjonaliserende rutiner eller systemer kan ofte selv kreve mye administrativt arbeid, både av vitenskapelig og administrativt ansatte.
English
English platform (PDF)
Les mer om dekanvalget på HFs valgsider.
Nye støttespillere
Forslagsstillere
Per Thomas Andersen, professor i nordisk litteratur, ILN
Kjersti Bale, professor allmenn litteraturvitenskap, ILOS
Torkel Brekke, professor i religionshistorie, IKOS
Brita Brenna, professor i museologi, IKOS
Johanna Johannsdottir Damaris, student, IFIKK
Hans-Olav Enger, professor i nordisk språk, ILN
Anne Eriksen, professor i kulturhistorie, IKOS
Erling E. Gulbrandsen, professor i musikkvitenskap, IMV
Anne Helness, universitetslektor i idéhistorie, IFIKK
Christian Janss, førsteamanuensis i tyskspråklig litteratur, ILOS
Emil Nicklas Johnsen, stipendiat i idéhistorie, IFIKK
Tor Erik Risvik Johnsen, seniorkonsulent, ILOS
Heidi Karlsen, stipendiat, Senter for Ibsen-studier
Anastasia Maravela, professor i gresk, IFIKK
Arnt Maasø, førsteamanuensis, IMK
Janne Werner Olsrud, stipendiat i museologi, IKOS
Ellen Rees, professor i nordisk litteratur, Senter for Ibsen-studier
Tore Rem, professor i engelskspråklig litteratur, ILOS
Thor Inge Rørvik, universitetslektor i idéhistorie, IFIKK
Erling Sandmo, professor i historie, IAKH
Kaja Schiøtz, seniorrådgiver, Studieseksjonen, Det humanistiske fakultet
Jon Vidar Sigurdsson, professor i historie, IAKH
Eli Skogerbø, professor i medievitenskap, IMK
Tina Skouen, professor i engelskspråklig litteratur, ILOS
Morten Hvaal Stenberg, studiekonsulent, ILN
Gjertrud Flermoen Stenbrenden, 1.amanuensis i engelsk språk, ILOS
Per Sigurd Tveitevåg Styve, 1.amanuensis i kunsthistorie, IFIKK
Maria Tårland, førstekonsulent, IMK
Pia Søndergaard, rådgiver, IFIKK
Aron Vinegar, professor i kunsthistorie, IFIKK
Andre støttespillere
Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis, ILOS
Trine Syvertsen, professor, IMK
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, førsteamanuensis, ILN
Fredrik Eugen Christiansen, rådgiver, ILN
Ståle Dingstad, professor, ILN
Ingeborg Fauske Ekdahl, seniorkonsulent, IMK
Nadia Karoline Elvebakk, ledelseskonsulent, ILN
Annie Fee, postdoktor, IMK
Hilde Hasselgård, professor, ILOS
Liv Hausken, professor, IMK
Yngvar Kjus, førsteamanuensis, IMV
Janicke S. Kaasa, postdoktor, ILOS
Bente Larsen, professor, IFIKK
Eirinn Larsen, førsteamanuensis, IAKH
Olav Løkke, Leder av studentutvalget, IMK
Elisabeth Oxfeldt, professor, ILN
Pritty Patel-Grosz, professor, ILN
Maximino Jesus Ruiz Rufino, dosent, ILOS
Tone Selboe, professor, ILOS
Ove Solum, professor, IMK
Gunnhild Ulfsrud, seniorkonsulent, ILN
Kim Johansen Østby, førstelektor, IMK
Jessica Yarin Robinson, stipendiat, IMK
Hildegunn Dirdal, Førsteamanuensis ILOS