Francisca går andre semester på bachelor i lingvistikk ved UiO.
– Jeg var litt nervøs før jeg kom til universitetet fordi jeg ikke kjente noen, men det gikk veldig raskt å bli kjent med alle. Vi har små kull på lingvistikk, derfor blir vi godt kjent og har et veldig godt fellesskap, sier hun.
Det unikt menneskelige
Evnen til å skape og bruke språk er en unik egenskap ved mennesket. Lingvistikk handler om hva språk er, hvordan vi lærer og bruker språk og hvordan hjernen vår behandler språk.
– Det er et bredt fagfelt som også handler om barns språkutvikling og hvordan de klarer å utvikle språk. Og om hva som er likt i verdens ulike språk og hva som skiller dem fra hverandre, sier Francisca.
Snakker seks språk
Francisca mener det å lære lingvistikk gjør det lettere for henne å lære nye språk.
– Vi lærer om språkenes struktur, grammatikk og annen teori. Mye gjelder på tvers av språk, så når man først har lært lingvistikk er det enklere og mer intuitivt å lære nye språk. Man lærer å se mønstre mellom språkene, sier hun.
Selv snakker hun allerede seks språk.
– Portugisisk er morsmålet mitt. Engelsk begynte jeg å lære da jeg var tre år. Spansk og italiensk lærte jeg fordi jeg syntes det var spennende. Fransk var det obligatorisk å ta på skolen i Portugal, så jeg forstår en del fransk og kan snakke litt, sier hun.
Språk fra hele verden
Norsk har hun lært seg på egenhånd.
– Norsk er det språket som skiller seg mest fra de andre jeg kan. Jeg har lært meg det fordi jeg synes det er interessant. Pappa har jobbet her i ti år, og jeg flyttet hit for to år siden. Jeg har hørt mye bra om universiteter i Norge og fikk lyst til å studere her, sier hun.
Francisca jobber på flyplass ved siden av studiene – ypperlig for en ekte språkentusiast.
– Jeg får høre språk fra hele verden. Flyplassen er et fantastisk sted å være når man vil lære så mange språk som mulig. Det er gøy å kunne si noen ord til gjestene i restauranten på deres eget språk, og jeg lærer mye av dem. Jeg er veldig utadvendt og spør alle om hva det de sier betyr og hvorfor de sier det akkurat sånn, sier hun.
Planlegger utveksling
Senere i studieløpet planlegger hun å dra på utveksling.
– Jeg har ikke bestemt meg hvor, men jeg har en liste. Det står mellom Spania, Georgia, Nederland eller kanskje Sør-Korea. Jeg kan ingen asiatiske språk ennå, men vil gjerne lære språk fra alle kontinenter, sier hun.
Se hvilke utvekslingsmuligheter du har som HF-student!
Se hvilke praksismuligheter du har som HF-student!
Godt studiemiljø
Francisca er godt fornøyd med studiemiljøet på lingvistikk - både faglig og sosialt.
– Vi har veldig gode forelesere som vi kan spørre om alt. De utfordrer oss til å tenke selv og analysere, og er opptatt av at vi skal forstå og kunne bruke det vi lærer, sier hun.
I tillegg til engasjerte forelesere har studentene egne læringsassistenter.
– De har tid til oss når vi ikke har forelesning eller seminar, og hjelper oss mye. På fonetikk og fonologi satte læringsassistenten for eksempel opp et eget seminar for oss, der vi kunne stille spørsmål om alt vi lurte på. Det er kjempegodt miljø her, sier Francisca.
Likt over hele verden
Franciscas favorittfag så langt er fonetikk og fonologi, der de lærer om språkenes lyder.
– Ofte tenker jeg bare wow! Noe av det vi har studert er for eksempel hvordan ord og bilde påvirker hverandre, altså hvordan ordet vi sier påvirker hvilket bilde vi får i hodet, sier hun, og utdyper:
– Eksperimenter har vist at mennesker over store deler av verden for eksempel forbinder ordene «bouba» og «kiki» med de samme figurene, selv om de har helt ulike språk. Det kalles «bouba-kiki-effekten» og det er veldig interessant at det er sånn, sier hun.
Kan kombineres med alt
Fordi lingvistikk handler om noe så grunnleggende som språk og kommunikasjon mener Francisca det kan kombineres med nesten alle andre fag.
Språk som kultur er for eksempel interessant for arkeologer og sosialantropologer.
Lingvistikk er også en viktig del av kognitiv vitenskap – studiet av hvordan menneskets hjerne fungerer.
– Når du har lært språkets koder kan du se at det er spennende sammenhenger mellom språk. Språkvitenskap er relevant for alle fag, fordi språk er en del av alle fag, sier hun.
Sammen med fag som matematikk, psykologi, nevrovitenskap og informatikk, har lingvistikk i senere år også bidratt til utviklingen av kunstig intelligens. Språkmodeller som ChatGPT bygger blant annet på lingvistiske prinsipper og teori.
Mange karrieremuligheter
Med lingvistikk har du mange karrieremuligheter. Kombinert med språkfag, mediefag, statistikk, psykologi, pedagogikk, informatikk eller retorikk kan du for eksempel jobbe med:
• Språkundervisning
• Taleterapi
• Språkteknologi
• Kommunikasjonsarbeid
• Journalistikk
• Kunstig intelligens
• Oversettelse
• Språkrådgivning
• Offentlig forvaltning
• Minoritetsspråklige
Les intervjuer med tidligere lingvistikk-studenter som etter studiene har jobbet i NTB, i kommunikasjonsbyrå, eller som språkhistorisk konsulent for HBO-serien Beforeigners.
Vil bli oversetter
Francisca vet allerede hva hun vil bruke utdannelsen til.
– Jeg vil bli oversetter, og aller helst jobbe som oversetter i FN. Jeg vil oversette for mennesker, sier hun, og utdyper:
– Alle språk har måter å si ting på som ikke så lett lar seg oversette. Jeg synes det virker spennende å skulle prøve å hjelpe mennesker med å få fram meningen i det de ønsker å si, sier hun.
Det var oversetterdrømmen som gjorde at hun oppdaget lingvistikk som fag.
– Jeg søkte på «hva kan jeg studere for å bli oversetter?» på nett, og begynte å lese om lingvistikk på UiO. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var helt riktig for meg, smiler hun.
Ikke redd for kunstig intelligens
Francisca er ikke redd for at kunstig intelligens skal overta jobbene til oversettere i fremtiden.
– Kunstig intelligens kommer til å være et viktig verktøy og hjelpemiddel, men jeg tror ikke roboter fullt ut vil kunne forstå meningen i det vi mennesker kommuniserer. Kunstig intelligens kan ikke ta over for lingvister fordi roboter ikke forstår følelser eller kontekst. Det vil man fortsatt trenge mennesker til å gjøre, sier hun.