Forskningsrådgiver

Da jeg kom hjem fra trainee-stilling i Brussel kunne jeg plutselig konkurrere om jobber med folk som hadde betydelig mer erfaring enn meg, men som ikke hadde en like interessant CV, sier Hilde Spjelkavik Kveseth. Hun har en master i Russland-studier.

Bildet kan inneholde: klær, hår, ansikt, hake, øyenbryn.

Hilde Spjelkavik Kveseth. Foto: Tron Trondal

– Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?

– Det viktigste jeg gjør er å forsøke å få penger inn til instituttet i form av eksterne prosjektmidler, og sørge for at vi ikke må betale dem tilbake etter at vi har fått dem. Detter innebærer blant annet å:

  • ha oversikt over hva de ulike finansiørene i Norge og EU krever
  • samarbeide med forskerne om søknadene deres
  • bistå i opprettelsen av forskningsprosjekter og gjennomføring av aktiviteter
  • sørge for at vi håndterer data og etiske problemstillinger på rett måte
  • bistå med rapportering og budsjettoppfølging  

– Hva liker du best med jobben din?

– Jeg elsker å jobbe tett med forskerne, spesielt i søknadsfasen. Det utrolig spennende å ta ideene til forskerne, også sammen finne ut hvordan vi best kan presentere dem. Det er ikke nok å bare ha en knakende god ide, du må også vise at den vil ha en samfunnseffekt, at du vil nå de relevante «brukerne» og at den er gjennomførbar. Det er her jeg kommer inn. Det er enormt med konkurranse om forskningsmidler, så det er kun de beste som får prosjektene sine innvilget. Dette betyr at vi må grave oss ned i policy- og programdokumenter, tidligere søknader osv. for å finne ut akkurat hva det er de egentlig vil ha fra oss. Det er veldig krevende arbeid, men også utrolig gøy!

– Hvordan er utdanningen fra HF relevant i denne jobben?

– Helt vesentlig for min jobb er at jeg klarer å ha oversikt over store mengder med informasjon, og til enhver tid klarer å trekke ut det som er relevant. Og det var vel nettopp dette vi lærte på studiet: metoder for å samle og analysere informasjon/data for så å presentere funnene på en oversiktlig og god måte.

Jeg har også hatt svært god nytte av mine mange utvekslingsopphold. Det kommer selvfølgelig godt med å kunne beherske flere språk, men jeg har også fått en høyt verdsatt evne til å håndtere vanskelige og uvante situasjoner på en god måte. Jeg blir sjelden stresset og klarer å fokusere på å finne gode løsninger selv om det koker litt i topplokket. Det er liksom ikke så mange situasjoner som blir mer stressende enn å ha låst seg ut av leiligheten kl. 3 på natta i Russland, eller å stå snøfast i en bitteliten by i Belgia uten å ane hvordan man skal komme seg hjem. Når de situasjonene løste seg, så løser det meste på jobb seg også!

– Ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

– Da jeg var ferdig med studiene var å dra til utlandet igjen det siste jeg hadde lyst til. Men, det dukket opp en veldig spennende trainee-mulighet hos universitetsnettverket The Guild som UiO er en del av, så da bestemte jeg meg for å dra en siste gang. Jeg lærte så utrolig mye i løpet av det året, og de kunnskapene bruker jeg hver dag i jobben nå. Jeg har hatt to jobber i Norge siden jeg kom hjem, og begge jobbene fikk jeg nok hovedsakelig på grunn av denne erfaringen.

Det finnes utallige trainee-stillinger både i Norge og utlandet for nyutdannede. De er kanskje ikke så godt betalte, og det kan hende man ikke har lyst til å flytte, men man lærer så masse fra slike stillinger, og de ser så bra ut på CVen, at hvis du har muligheten, så sier jeg bare kjør på. Da jeg kom hjem fra Brussel kunne jeg plutselig konkurrere om jobber med folk som hadde betydelig mer erfaring enn meg, men som ikke hadde en like interessant CV.

Av Torunn Nyland, arbeidslivskoordinator HF
Publisert 5. nov. 2020 15:19 - Sist endret 5. nov. 2020 15:20