Ved å bevege mobiltelefonen i lufta kan du søke etter musikk på biblioteket. En ny app gjør det mulig.
Eksempler på samfunnsbidrag
Tidligere har man trodd at alterskap fra senmiddelalderen ble laget i Nord-Tyskland. Ny forskning viser at flere av disse ble laget i Norge.
Det digitale verktøyet ble utviklet av musikkforskeren Alexander Refsum Jensenius. Nå brukes det også for å forske på ADHD og for å diagnostisere cerebral parese hos barn.
Store norske leksikon var i ferd med å legges ned. Engasjement, samarbeid og forskning var avgjørende for at leksikonet ble reddet og digitalisert.
Hvordan luktet verden på 1700-tallet? Forsker Ragnhild Hutchison har laget en luktboks som lar deg oppleve historiske epoker gjennom neseborene.
Ved hjelp av mobil-apper utviklet ved UiO kan vi utforske keisertidens Roma, observere D-dagen på Omaha Beach og med egne øyne se konsekvensene av fremtidige klimaendringer.
UiO-forskere har bidratt til å løfte Zimbabwes to hovedspråk Shona og Ndebele fra muntlig hverdagsspråk til offisielt skriftsspråk med grunnlovsfestet status. Det gir stemme, identitet og ny stolthet til millioner av mennesker.
Johan Tønnesson er landets første professor i sakprosa. Gjennom sitt arbeid har han endret forståelsen og formidlingen av sakprosa i Norge.
Ulovlig handel med kulturgjenstander ødelegger historisk kunnskap og finansierer terror. – Fagfolk må si nei til å vurdere ektheten til gjenstander de ikke vet hvor kommer fra, sier forsker Josephine Munch Rasmussen.
Saudi-Arabias mest populære kvinne på Twitter støtter kongefamiliens enevelde og ønsker kjønnssegregering i arbeidslivet. Stipendiat Laila Makboul spør hva som er årsaken til populariteten hennes.
Mange har fått grønne streker når de skriver i Word, men få kjenner historien bak. – Arbeidet har vært både gøy og vanskelig, sier UiO-professor Janne Bondi Johannessen.
Forskningen til Anne Danielsen og Arnt Maasø har ført til diskusjoner i musikkbransjen om hvordan inntektene kan og bør fordeles.
Professor Christina Archetti frykter ikke ekstremisters bruk av sosiale medier. – Ideene deres sprer seg ikke bare ved å bli formidlet, sier hun.
Hva er drivkraften bak ugjerninger? Er noen handlinger utilgivelige? Moralfilosof Arne Johan Vetlesen var medlem av Tilregnelighetsutvalget og fikk stor innflytelse over vurderingen av 22. juli-terroristen.
Den tunge luftforurensningen har vekket kinesernes miljøengasjement. Et mylder av apper gir folk mulighet både til å sjekke luftkvaliteten der de er, og til politisk aktivisme.
Siden 2006 har norske barn og unge lært om retorikk på skolen, og temaet vil bli enda viktigere i tiden framover. Det kan gjøre samfunnet mer demokratisk, ifølge professor Kjell Lars Berge.
I årevis skapte Hilde Henriksen Waage røre i den offentlige debatten om norsk midtøstenpolitikk. I dag er de fleste enige i det mange før mente var kontroversielle forskningsresultater.
Nye medier er langt fra så farlige for barn som vi ofte tror, viser Elisabeth Staksruds forskning. Hun har bidratt til å endre EUs policy på området, og med det hverdagspraksisen i millioner av europeiske hjem.
Verktøy utviklet av forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.
Bevæpnet med Kants filosofi har professor Camilla Serck-Hanssen banket gjennom en avgjørende vending i Det norske forsvarets kriterier for utdelingen av medaljen Såret i strid: nå kan også de som har fått psykiske skader motta den.
Med boka Reisen til Hitler har litteraturviteren Tore Rem bidratt sterkt til å endre den norske offentlighetens syn på Knut Hamsun.
Historien om Kjell Lars Berges samfunnsbidrag dreier seg om skriving og skrivingens muligheter.