.jpg)
– Historiefortelling og formidling er sentralt for humanister. Derfor er det også viktig å utforske og forstå hvordan ny teknologi kan fremme formidling og skape nye fortellerformer, sier professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Gunnar Liestøl.
I flere år har Liestøl ledet forskningsprosjektet «Situerte simuleringer» - også kalt «SitsimLab». Forskerne har utviklet en teknologi som gjør det mulig med stedbunden simulering. Det innebærer at vi kan laste ned en app som er laget for et bestemt sted og mens vi er der, kan vi se de tredimensjonale animasjonene som er gjenskapt for stedet.
– Den digitale teknologien har for lengst vokst ut av hendene til informatikerne, og inn på humanioras kjerneområder. Da må vi være der og gripe mulighetene på en konstruktiv måte, sier Liestøl.
Oppleve D-dagen
Og det er nettopp det Liestøl og hans programmerere i SitsimLab har gjort. Gjennom kompliserte algoritmer kan våre mobiltelefoner fortelle en historie med utgangspunkt i det stedet brukeren befinner seg. Med avansert grafikk og simulert fjernstyrt kameraføring i alle retninger, kan vi gjenskape og utforske Forum romanum i Roma eller Parthenon i Athen. I sommer lanserte Liestøl en ny app som skildrer D-dagen på Omaha Beach.
Appene er suksesser og har flere titusen nedlastinger. Og de kan se ut til å få betydning på flere felt. Men egentlig er de bare bieffekter av et forskningsarbeid som dypest sett dreier seg om humanistisk mening og fortelling.
Liestøl er medieviter med bakgrunn i litteratur, og det er litteraturvitenskapen som har ført ham inn i denne digitale verdenen som kan virke lite humanistisk også på hans nærmeste kolleger. Med utgangspunkt i retorikk og fortellerteknikk var han en av de aller første som begynte å ta digitale medier inn i sin forskning, allerede i 1990, året før World Wide Web ble lansert.
Gjennom et samarbeid med Kon Tiki-museet her i Oslo utviklet og eksperimenterte Liestøl med multimedial formidling i form av et kiosksystem (senere CD og www) med ikke-lineær video som var nyskapende. Liestøl har fortsatt å videreutvikle potensialet i humanistisk informert mediedesign, og siden NFR-prosjektet INVENTIO ble lansert i 2006 har han eksperimentert med lokasjonsbaserte medier. I dag henter prosjektet finansiering fra deltakelse i to nylig igangsatte EU–prosjekter.
Det egentlige prosjektet
– De ulike appene er i virkeligheten laget for å prøve ut ulike formidlingsmodeller og fortellerteknikker, inspirert av og utformet med utgangspunkt i humanistiske formidlingstradisjoner. Jeg selger dem ikke, og de er ikke sluttprodukter av min forskning. Jeg forsker tvert i mot på dem, sier Liestøl. Ambisjonen bak alt dette er dobbel, legger han til:
– Jeg ønsker å utvikle en humanistisk designmetode, måter å skape innovasjon i digital teknologi på som er basert på tradisjonen fra Cicero. Det vi humanister kan er kommunikasjonens mening. Vi må bli premissleverandører, ikke bare kritiske betraktere. Endelig har jeg også en ambisjon om å utvikle teori og nye begreper for dette feltet, slik at det som jeg og min forskergruppe oppdager og utforsker etter hvert kan beskrives og forstås bedre, både av meg og av andre.
– Så prosjektet mitt er egentlig noe helt annet enn disse appene. Men det er jo hyggelig når biprodukter av humanistisk forskning kan få betydning for mange mennesker, sier han.
Forskningsprosjektet og apputviklingen gjennomføres i nært samarbeid med Tomas Stenarson i CodeGrind AB og Šarūnas Ledas i Tag of Joy.
.jpg)