Skolebarn lærer mer om sakprosa på grunn av professor Johan Tønnesson

Johan Tønnesson er landets første professor i sakprosa. Gjennom sitt arbeid har han endret forståelsen og formidlingen av sakprosa i Norge. 

Gjennom sitt innhold og sin timing ble Tønnessons Hva er sakprosa mer enn en oppsummering av fagfeltet. Den ble et samlingsmerke både for de som selv skriver sakprosa i Norge og for de som forsker på den. Eksempelvis ga Norsk faglitterær forfatterforening boka som jubileumsgave til sine 5000 medlemmer det året den kom ut.

Tønnessons viktigste enkeltbidrag på feltet er boka Hva er sakprosa (2008). Den definisjonen  av sakprosa som han der formulerer, har fått betydelig gjennomslag i den norske offentligheten.

«Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten. Sakprosateksten kommuniserer gjennom skriftlig verbalspråk, men dette skjer ofte i samspill med andre tegnsystemer.»

Sakprosa er i vid forstand tekster som mottakeren har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten, mener Tønnesson.

Det kan være lærebøker og biografier, busstabellen og statsbudsjettet, eller nettavisenes artikler og leserkommentarer. Tønnesson mener det er viktig med nysgjerrig og kritisk refleksjon over den mangfoldige sakprosaen. Vi er omgitt av sakprosa hver eneste dag, og skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur er ikke alltid like tydelig.  

Tønnesson har arbeidet systematisk for å etablere en norsk fagoffentlighet for faget sitt, gjennom tidsskiftet Sakprosa og nettstedet sakprosasiden.no. I tillegg har han selv publisert og formidlet i stort omfang. Summen av alt dette er at et fagfelt som for få år siden knapt eksisterte, nå er solid, synlig og innflytelsesrikt.

Sakprosaen har fått større plass i skolen

Men skolen er kanskje aller viktigst. Høsten 2016 var det hele 54 studenter som tok emnet «nordisk sakprosa» ved Universitetet i Oslo, de aller fleste av dem lektorstudenter. Tønnesson har allerede bidratt betydelig i arbeidet med å få sakprosa inn på læreplanen gjennom Kunnskapsløftet. Gjennom sitt samarbeid med Landslaget for norskundervisning har han en ambisjon om å forandre norskundervisningen i skolen.

Det gjelder å vise unge så tidlig som mulig at sakprosa ikke er kjedelig. Derfor har han vært sterkt delaktig i utbredelsen av en nasjonal kanon for sakprosa, en samling av litterært sett fremragende eller på annen måte særlig viktige sakprosatekster som er skrevet på norsk.

Tønnesson arbeider med nye måter å undervise sakprosa på i skolen. Han har blant annet jobbet med en modell som han kaller «Sakprosa for retten». Tanken er at elevene får et mer bevisst forhold til tekstene gjennom å betrakte dem som «tiltalte» i saker hvor de bytter på å være aktor og forsvarer. På den måten lærer de å vurdere hvordan tekstene er laget, hvordan de fungerer, og hvor ulikt de kan forstås. Det er viktig for å utvikle tekstforståelse, men også for å sette elever i stand til  å bli bedre og mer aktive deltakere i den offentlige debatten.

Kunnskap om klarspråk til forvaltning og jurister

Han mener at «klarspråk» må være noe mer enn rettskrivning og fravær av unødige fremmedord og har forelest for noen hundre byråkrater under overskriften «Dere er alle sakprosaforfattere!».

I 2013 tok han initiativet til seminarserien «Lovlig uklart» om klarspråk og juss på Litteraturhuset. Seminarene var tett befolket av jurister og kommunikasjonsfolk i forvaltningen. Nå får juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo en ekstrabevilgning på 3,5 millioner kroner hvert år fram til 2026 for å få klarspråk inn i juristutdanningen. Tønnesson er, i samarbeid med professor Hans Petter Graver, for lengst i gang med undervisnings- og forskningssamarbeid på dette feltet.

Av Arve T. Thorsen
Publisert 9. okt. 2017 11:04 - Sist endret 4. des. 2019 14:17