English version of this page

Hanne Hagtvedt Vik

Professor - Historie

E-post h.h.vik@iakh.uio.no

Telefon +47 22 84 58 47

Rom 420

Brukernavn

Besøksadresse Niels Henrik Abels vei 36 Niels Treschows hus 0851 Oslo

Postadresse Postboks 1008 Blindern 0315 Oslo

Pressebilde Last ned visittkort

Forskningsinteresser

Hanne Hagtvedt Vik er professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. Hun har publisert en rekke arbeider om menneskerettighetenes historie og har også arbeidet med internasjonale urfolksrettigheter og internasjonal bistand. En rød tråd er internasjonalt samarbeid og vekselvirkninger mellom det som skjer i internasjonale fora og i nasjonal politikk og samfunnsliv. De senere årene har forskningen omhandlet internasjonalt anti-torturarbeid, urfolks internasjonalisme og migrasjon.

Hennes nyeste arbeid er boka Norge etter 1914: Et lite land i en urolig verden der hun bidrar på tema som migrasjon, flerkulturelt samfunn og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vik har engasjert seg for å øke kunnskapen om samisk historie gjennom den tretten episoder lange radioserien "Samenes historie" på NRK P2 der forskere samtalte om sentrale utviklinger og hendelser fra de tidligste tider til i dag.

Hun var nylig gjesteforsker ved The Kofi Annan International Peacekeeping Training Center i Accra (høsten 2025) og har tidligere vært gjesteforsker ved Det europeiske universitetet i Firenze (høsten 2023), Harvard Kennedy School of Government i Boston (2011-2012) og Universitetet i Hawaii i Honolulu (2005-2006).

Bakgrunn

Vik fikk sin MA ved Universitetet i Oslo i 2001 med en oppgave om nordisk diplomati og bistandspolitikk i Verdensbanken på 1980-tallet. Hun var med i traineeprogrammet i departementene før hun ble ansatt som rådgiver i Forsvarsdepartementet. Deretter gjennomførte hun sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2009 med en avhandling om menneskerettighetsbestemmelsene i FN-pakten i 1945. Avhandlingen undersøkte hvorfor USA var pådriver, men etter få år erklærte at staten ikke ville slutte seg til bindende menneskerettighetsavtaler. Avhandlingen følger amerikanske jurister i og utenfor myndighetene fra 1939 til 1954. For avhandlingen ble hun tildelt Hans Majestet Kongens Gullmedalje for den beste avhandlingen i humanistiske fag.

Vik var initiativtager og leder, sammen med professor Hilde Henriksen Waage, for Oslo Contemporary International History Network som i perioden 2010-2012 samlet internasjonalt ledende professorer og yngre forskere til konferanser om nye trender i faget. Nettverket bidro til videreutvikling av deltakernes forskningsprosjekter og diskuterte manus til nærmere sytti bøker og artikler. I 2019 ledet hun etableringen av Den nasjonale forskerskolen i historie som omfatter ni universiteter og høyskoler og var dennes leder fram til 2022.

Pågående verv

- Ph.d.-leder for Det humanistiske fakultetet i Oslo og har ansvaret for å gjennomføre handlingsplanen for ph.d.-utdanningen (2022-)

Nestleder Den nasjonale forskningsetiske komiteen for humaniora og samfunnsfag (NESH)

Avsluttede verv

- Medlem av styret til HL-senteret (2016-2025)

- - Varamedlem i styret til Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen

Leder for Den nasjonale forskerskolen i historie (2019-2022)

- Ph.d.-leder ved IAKH (2019-2020)

- Medlem av utvalget som lagde forslag til ny programplan for Norges Forskningsråds Program for samisk forskning III

- Medlem av Det konsultative råd for forsvarsstudier ved Institutt for Forsvarsstudier

- Varamedlem i styret for IAKH

- Programrådsleder for det flerfaglige bachelorprogrammet Internasjonale studier (2014-2022)

Undervisning

Siden starten av sin karriere har Vik undervist tverrfaglige og historieemner i internasjonal historie på bachelor- og masternivå. Hun har også undervist i USAs historie og norsk utenrikspolitisk historie. Vik har veiledet studenter på alle nivåer. Våren 2011 var hun gjesteunderviser i menneskerettighetshistorie ved Yale University. Siden 2018 har hun organisert og undervist ph.d.-kurs i vitenskapsteori, forskningsetikk, metode og formidling for stipendiater i historie og siden 2022 for alle ph.d.-kandidater ved Det humanistiske fakultetet.

(Foto: Det Norske Videnskaps-Akademi/Thomas Eckhoff)

Emneord: Historie, USA, Internasjonale organisasjoner, Samtidshistorie, Moderne historie, Internasjonal historie, Menneskerettigheter, Bistandshistorie

Vik, Hanne Hagtvedt & Kjærsgaard, Kristine (2024). Greece on trial: The Scandinavian applications to the European Commission of Human Rights. I Kornetis, Kostis; Soriano, Víctor Fernández; Kjærsgaard, Kristine; Manitakis, Nicolas; Nafpliotis, Alexandros & Papaeti, Anna (Red.), The 1969 'Greek Case' in the Council of Europe: A Game Changer for Human Rights. Bloomsbury Academic. ISSN 9781350296589. s. 17–30. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2023). Ny folkerett, nye aktører: Internasjonale menneskerettigheter og utenrikspolitikkens aktører. I Pharo, Helge Øystein; Østerud, Øyvind; Simensen, Jarle & Engh, Sunniva (Red.), Kampen for en ordnet verden. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282656375. s. 103–124. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Østberg, Skage Alexander (2021). Sweden, Amnesty International and Legal Entrepreneurs in Global Anti-Torture Politics, 1967–1977. International History Review. ISSN 0707-5332. 44(3), s. 633–652. doi: 10.1080/07075332.2021.1955726. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Torture and inhumane treatment of prisoners was the iconic human rights issue of the 1970s. Scholars credit Amnesty International and other non-governmental organizations for the growing public outcry and for the international diplomacy that led to the UN Convention against Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (1984). Little is known about the dynamics between civil society and governments in this process. This article examines Sweden’s anti-torture efforts and its entanglement with Amnesty International, its Scandinavian neighbors, and the Netherlands. With varying levels of commitment, these governments issued inter-state complaints against Greece at the Council of Europe in 1967, drafted and secured the adoption of a UN declaration against torture in 1975, and initiated the decision to make a convention in 1977. On several occasions, Sweden took charge, reflecting its new ambitions in human rights as part of its emerging ‘active foreign policy’. Tracking specific initiatives, the article brings into focus an often-forgotten group of states, uncovers the dynamics between these and NGOs anti-torture efforts, and reveals the central roles of the legal entrepreneurs who designed and timed initiatives from within their government’s foreign ministries.
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). Norge og fremveksten av internasjonale menneskerettigheter. I Pharo, Helge Øystein; Engh, Sunniva; Bjerga, Kjell Inge; Hatlehol, Gunnar D. & Offerdal, Kristine (Red.), Historiker, strateg og brobygger. Festskrift til Rolf Tamnes 70 år. Pax Forlag. ISSN 9788253042534. s. 184–202. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). Amerikanske menneskerettigheter i en ny verdensorden? I Frydenlund, Bård; Hamre, Torleif Rosager & Avelin, Andre Larsen (Red.), Transatlantiske forbindelser. Norsk-amerikanske relasjoner gjennom 200 år. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402764. s. 197–222. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). Framveksten av det moderne menneskerettighetsvernet. I Mestad, Ola & Michalsen, Dag (Red.), Grunnloven: Historisk kommentarutgave 1814-2020. Universitetsforlaget. ISSN 9788215022581. s. 890–896. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne boka omhandler Grunnloven helt fra 1814 til i dag. Den er både en oppdatert lovkommentar som tar med hele grunnlovsrevisjonen i 2014, og en forklaring av Grunnloven slik den har vært, med dens bakgrunn, alle dens endringer og kontinuiteten fra 17. mai 1814 til utgangen av 2020. Alle gjeldende grunnlovsbestemmelser blir utførlig kommentert og tilsvarende for alle tidligere bestemmelser som nå er opphevet. Kommentarene er skrevet av i alt 49 spesialistforfattere, de fleste jurister og noen historikere. Grunnlovsparagrafene blir satt inn i ulike sammenhenger, både idehistoriske og politiske, med hverandre og med internasjonale forpliktelser, rettspraksis og lovgivning. Redaktørene har i tillegg skrevet innledning til verket. Boka er uunnværlig for alle som arbeider med statsrettslige spørsmål, både i Storting og styringsverk, i domstolene og på advokatkontorer, og for studenter så vel som for historisk og politisk interesserte.
Vik, Hanne Hagtvedt (2020). The Statement of Essential Human Rights (1944). I Daniel, Stahl (Red.), Quellen zur Geschichte der Menschenrechte: Kommentierte Schlüsseltexte. Wallstein Verlag. ISSN 9783835337794. s. 35–59. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2019). The Rights of Indigenous Peoples to Land and Natural Resources: The Sami in Norway. I Sanders, Andreas R. Dugstad; Sandvik, Pål Thonstad & Storli, Espen (Red.), The Political Economy of Resource Regulation: An International and Comparative History, 1850-2015. University of British Columbia Press. ISSN 9780774860604. s. 277–301. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt; Jensen, Steven L.B.; Johan, Strang & Lindkvist, Linde (2018). Histories of Human Rights in the Nordic Countries. Nordic Journal of Human Rights. ISSN 1891-8131. 36(3), s. 189–201. doi: 10.1080/18918131.2018.1522750. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Østberg, Skage Alexander (2018). Deploying the Engagement Policy: The Significance of Legal Dualism in Norway's Support for Human Rights Treaties from the late 1970s. Nordic Journal of Human Rights. ISSN 1891-8131. 36(3), s. 304–321. doi: 10.1080/18918131.2018.1522785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Leadership in human rights was added to the ‘engagement policy’ in Norway’s foreign policy from the late 1970s, and the country emerged as a supporter of initiatives to draft new human rights treaties. This paper compares Norwegian participation in the drafting of three key human rights treaties in the 1980s in order to examine the significance of its dualist legal system in contributions to these efforts. Based on parliamentary negotiations, archival materials of the ministries involved, and private papers, the article argues that Norway’s dualist legal system, as practised at the time, enabled the government to ratify human rights treaties quickly and also informed the state’s disposition towards different human rights projects long before any ratification took place. In other words, it facilitated impulses to pursue ideologically and politically desirable projects under the rubric of international legal norms.
Vik, Hanne Hagtvedt (2017). History, memory and memorialization processes: Report 2013 -2014 (A/68/296, 2013 & A/HRC/25/49, 2014). I Porsdam, Helle & Lucky, Belder (Red.), Negotiating Cultural Rights: Issues at Stake, Challenges and Recommendations. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781786435415. s. 133–160. doi: 10.4337/9781786435422. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Travelling the world in her capacity as United Nations Special Rapporteur in the field of cultural rights, Farida Shaheed frequently witnessed intense disagreement over events in the past. Although history is one of the few mandatory curriculum subjects in education systems the world over, Shaheed’s work nevertheless convinced her that, in most societies, people cannot access historical narratives and cultural heritage in a way that fosters critical thinking and the understanding of alternative realities and perspectives. Historical research and its presentation to a popular audience are ‘about identity, about who we are and where we came from’, Richard J Evans argues. We are living through a ‘memory boom’: David Lowenthal has noted that the past, ‘once certified by experts and reliant on written texts, has become a fragmented, contested history forged by us all.’ The power of historical narratives to shape identities, arouse emotions and motivate and legitimate political action are a source of both inspiration and worry for states, groups and individuals and therefore also for international organizations like the UN. How should the past be researched, taught and remembered? [...] This is a submitted version of this chapter. The final is available in Negotiating Cultural Rights: Issues at Stake, Challenges and Recommendations, edited by Lucky Belder and Helle Porsdam, © 2017 Edward Elgar Publishing Ltd The material cannot be used for any other purpose without further permission of the publisher, and is for private use only.
Vik, Hanne Hagtvedt (2016). Indigenous Internationalism. I Sluga, Glenda & Clavin, Patricia Meria (Red.), Internationalisms: A Twentieth-Century History. Cambridge University Press. ISSN 9781107062856. s. 315–339. doi: 10.1017/9781107477568.015. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Frihet med rettigheter. I Gullbekk, Svein Harald (Red.), Ja, vi elsker frihet. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282650939. s. 238–245. Fulltekst i vitenarkiv
Engh, Sunniva & Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Utviklingshjelp - idealisme og stormaktspolitikk. I Waage, Hilde Henriksen; Tamnes, Rolf & Vik, Hanne Hagtvedt (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202431914. s. 333–355. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I Waage, Hilde Henriksen; Tamnes, Rolf & Vik, Hanne Hagtvedt (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202431914. s. 259–284. Fulltekst i vitenarkiv
Waage, Hilde Henriksen; Tamnes, Rolf & Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Innledning. I Waage, Hilde Henriksen; Tamnes, Rolf & Vik, Hanne Hagtvedt (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202431914. s. 12–18. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Semb, Anne Julie (2013). Who Owns the Land? Norway, the Sami and the ILO Indigenous and Tribal Peoples Convention. International Journal on Minority and Group Rights. ISSN 1385-4879. s. 517–550. doi: 10.1163/15718115-02004002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In 1986, the International Labour Organization (ILO) started a process aimed at revising its 1957 Indigenous and Tribal Populations Convention (C107). This process was completed in 1989 with the adoption of the Indigenous and Tribal Peoples Convention (C169). Simultaneously, national legal and political processes in many Western states addressed the rights of their own indigenous populations. These states voted in favour of C169, but only Norway chose to ratify it – indeed, as the first country in the world, in June 1990. This article details the internal political processes within the Norwegian government, to shed light on the significance of the domestic situation in Norway for its support for C169. We find that a low degree of perceived need for domestic changes may enable states to take a leading role in creating new human rights conventions. Furthermore, the participation of government officials in international horizontal and vertical policy networks may shape the policies of their ministries and thereby those of the state.
Vik, Hanne Hagtvedt (2012). Taming the States: The American Law Institute and the "Statement of Essential Human Rights". Journal of Global History. ISSN 1740-0228. 7(3), s. 461–482. doi: 10.1017/S1740022812000289. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2012). How Constitutional Concerns Framed the US Contribution to the International Human Rights Regime From Its Inception, 1947–53. International History Review. ISSN 0707-5332. 34(4), s. 887–909. doi: 10.1080/07075332.2012.737348. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The United States has been reluctant to agree to binding international human rights instruments ever since the very first meeting of the United Nations Commission on Human Rights in 1947. This article explores structural causes for that reluctance. Internal government papers show that US government officers worried that a human rights treaty might expand federal jurisdiction at the expense of the jurisdiction of the United States' constituent states and could provide an opening for judicial activism by the courts. These concerns made domestic political sensitivities more acute and raised principled questions about the desirability of pushing domestic reforms through international law-making. US representatives made repeated efforts to ensure that an international bill of rights was drafted as an aspirational declaration rather than a legally binding treaty. They also proposed clauses designed to delay or limit the domestic effects of any agreement, while reassuring the US Senate that domestic power balances would not be disturbed. Constitutional concerns thus framed the United States' contribution to the creation of an international human rights system from the very beginning. This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis Group in Africa Review on 26 Nov 2012, available online: http://www.tandfonline.com/10.1080/07075332.2012.737348.
Brown, Michael; Christopoulou, Marianna; MacQaurrie, Aisling; Martykánová, Darina; Samardžic', Momir & Vik, Hanne Hagtvedt (2010). Transnational Dimensions. I Bermejo, Saúl Martínez; Martykánová, Darina & Samardžic', Momir (Red.), Layers of Power: Society and Institutions in Europe. EDIZIONI PLUS Pisa University Press. ISSN 9788884927330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This chapter moves beyond the traditions of writing specifically national histories by refusing to use the borders of the nation-state (both cultural and legal) as the necessary frame of reference. It proposes that the historian needs to be attentive to the precise dimensions of the topic, refusing to let predetermined geographic boundaries dictate the shape of their enquiry. The chapter offers a number of case studies to this effect, using Sven Beckert’s fourfold categorisation of objects, peoples, ideas and texts to generate a sequence of interlocking inquiries. Aisling Macquarrie explores the intricate trans-Atlantic nature of the North West Company’s activities, suggesting how objects as ephemeral as hats might generate a wide range of cultural and economic connections. Momir Samardžić and Darina Martykánová concentrate their study on transport itself, highlighting how the development of the 19th-century rail network produced transnational communities of specialists and labourers, just as the track connected different national spaces. Marianna Christopoulos offers up a close rendering of one figure – the Greek diplomat John Gennadius – exploring how transnational contexts might shape an individual mentalité and germinate an idea of international arbitration. Hanne Hagtvedt Vik concludes by studying the origins of the Universal Declaration of Human Rights, showing how texts have multiple origins. In sum, the chapter explores the tension between universal ideals and particular experience and contests the resolution of that tension within the nationstate model which is at once particular to a community and simultaneously endlessly exportable. It proposes that there are other modes of experience to explore, and highlights the need for historians to attend to frames of reference that go beyond the nation-state. In doing so, it provides one mechanism for understanding the transnational dimensions embodied in the institutions of the European Union.
Vik, Hanne Hagtvedt (2008). Small Not Weak? Nordic Strategies to Influence the World Bank in the 1980s. I Pharo, Helge & Fraser, Monika Pohle (Red.), The Aid Rush. Aid Regimes in Northern Europe during the Cold War Volume 1. Unipub forlag. ISSN 9788274772939. s. 333–363. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Lie, Einar; Myrvang, Christine; Priemel, Kim Christian & Vik, Hanne Hagtvedt (2025). Norge etter 1914. Et lite land i en urolig verden. Universitetsforlaget. ISBN 9788215070292. 439 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I 1914 stod den første store verdenskrigen for døren. De unge mennene som ble innkalt til militærtjeneste da, var gjennomsnittlig 10 centimeter lavere enn de norske soldatene som dro til Afghanistan drøyt 100 år senere. Høydeforskjellen er et uttrykk for én rød tråd i Norges historie fra 1914 til i dag: en voldsom velstandsvekst. En krevende sikkerhetspolitisk balansegang som et lite land i en urolig verden, er en annen. Kunnskap om historie er viktig for å forstå oss selv og tiden vi lever i. Norge, nordmenn og verden har endret seg dramatisk siden forrige århundreskifte. Det største partiet i 1914 er knapt over sperregrensen i 2025. Befolkningen er flerkulturell i en annen grad enn tidligere, folk lever lengre, i andre fellesskap, er mer likestilt og har et helt annet forbruk. Globale trusler og utfordringer er nærværende på helt andre måter enn før. Eller er de det? Norge etter 1914 gir en levende inngang til den nære fortid. Den gir oppdatert kunnskap om viktige begivenheter og lange linjer og engasjerende møter med personer som har preget det norske samfunnet. Norgeshistorien har særtrekk. Men utviklingen av hva nasjonen består i, hvem som inngår, og fenomener som demokratisering, migrasjon, kriger og kriser, finner vi også i andre land. Kunnskap om sterke og åpenbare likhetstrekk og forbindelsespunkter er nyttig for å forstå de viktige sammenhengene Norges historie er en del av. Derfor er Norges plass i verden, og verdens plass i Norge, sentralt i denne boken. All historie er preget av dem som formidler. Historikerne bak Norge etter 1914 innvier leserne i fagets sentrale problemstillinger.
Vik, Hanne Hagtvedt; Lindkvist, Linde; Strang, Johan & Jensen, Steven L.B. (2020). Nordic Histories of Human Rights. Routledge. ISBN 9780367517625. 321 s. Fulltekst i vitenarkiv
Waage, Hilde Henriksen; Tamnes, Rolf & Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Krig og fred i det lange 20. århundre. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202431914. 395 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Vik, Hanne Hagtvedt (2026). NRK Nyhetsmorgen - En ny verdensorden. [TV]. NRK . doi: https:/tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen-tv/sesong/202601/episode/NNFA05010826. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2025). Learning a New Language: Knowledge, Welfare State and Migration in the History of European Law, since the 1970s. Fulltekst i vitenarkiv
Plassen, Pål Hovengen & Vik, Hanne Hagtvedt (2025). Kor kjem menneskerettane frå? - Kompass - NRK Radio. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Jussen? Historien? Religionane? Eller er menneskerettane ein indre moral som alle menneske har inni seg?
Aukrust, Kjerstin & Vik, Hanne Hagtvedt (2024). Forskningsformidling: Ikke så teoretisk som det kan virke. Fulltekst i vitenarkiv
NRK, Ekko & Vik, Hanne Hagtvedt (2023). Menneskerettighetserklæringen 75 år. [Radio]. NRK radio. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2023). Historians and Reconciliation: Norwegianization of the Sami, Kven/ Norwegian-Finn, and Forest Finn. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). "Menneskerettighetserklæringen i 1948". Episode i radiopodcastserien "Historier som endret verden". [Radio]. Radio Metro. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). Det er fortsatt menneskerettigheter som mangler i Grunnloven. [Radio]. Universitetsplassen, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Episode 74 i podcasten Universitetsplassen: Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i 1948, men først i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I denne podkastepisoden får du høre om hvorfor ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn. Du får også høre om brudd på menneskerettigheter i dagens Norge, med vekt på vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag. I podkasten deltar jus-professorene Dag Michalsen Og Ola Mestad samt historieprofessor Hanne Hagtvedt Vik, alle fra UiO. Programleder er Jorunn Kanestrøm. https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/nyheter/2021/grunnloven.html
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). Sweden and global anti-torture politics, 1967-1977. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2021). Transnational dimensions of Norwegian/Nordic human rights policies. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2018). Norge og framveksten av en global menneskerettighetspolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2018). Roundtable "From the Normative to the Transnational: Methods in the Study of Human Rights History". Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2018). Recent developments in human rights historiography: With examples from the High North. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2017). Å ha rett og få rett - Stortinget og menneskerettighetene. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2016). Social rights as Peace Politics: Transnational Conversations on Human Rights in the Post-War International System, 1939-1945. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2016). US Lawyers, Human Rights and the Idea of Social Justice 1940-1945. Fulltekst i vitenarkiv
Semb, Anne Julie & Vik, Hanne Hagtvedt (2015). "Samiske rettigheter I Norge - et internasjonalt spørsmål". Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv
Engh, Sunniva & Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Norsk utviklingshjelp etter 1970. Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Pharo, Helge (2015). Hvordan skape og gjøre tilgjengelig muntlige kilder - erfaringer fra et prosjekt om norsk politisk kultur. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Da samene ble Norges urfolk. Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Hvorfor begrense ytringsfriheten? Ulike posisjoner i diskusjoner om ytringsfrihetens grenser fra FNs menneskerettighetserklæring av 1948 til i dag. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Grunnloven og menneskerettighetene. Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Da regnskogen kom nærmere. [Radio]. NRK, Ekko. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). The human right to history and memory. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Norge – verdensmester i menneskerettigheter? Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2015). Trygve Lie, FN og menneskerettighetene. Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv
Fritzman, Lily & Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Søndagsavisa. [Radio]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Thinking Locally - Acting Globally? How International Organizations Redefined the Issue of the Rights of Indigenous Peoples in the High North. Fulltekst i vitenarkiv
NRK, tv & Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Samtale om menneskerettigheter. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
NRK, tv & Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Menneskerettigheter fra den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 til den norske grunnloven i 2014. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Internasjonale menneskerettigheter, Grunnloven og samene. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2014). Debatt: Grunnlovsdilemmaer i dag. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Urfolks rettigheter. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Who Owns the Land: the ILO and the rights of the Sami People to land in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Semb, Anne Julie (2013). Who owns the land? Norges ratifikasjon av ILO konvensjon 169. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Konstitusjoner og menneskerettigheter: Norge og USA fra 1940 til 2014. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Lessons Learned from Cases of Successful Human Rights Activism: Review of Jo Beer 'Campaigning for Justice: Human Rights Advocacy in Practice'. H-Diplo - H-Net Reviews in Humanities and Social Sciences. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Semb, Anne Julie (2013). Who owns the land? Norway, the Sami and the ILO convention 169 on Indigenous and Tribal Peoples. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). A sympathetic government: Norway and the emerging indigenous peoples movement. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). The American Bar Association, human rights and the post-war international order. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2013). Who Owns the Land? The ILO and the rights of indigenous populations to land in the High North. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Semb, Anne Julie (2012). The Troublesome Question of Land Rights: Norway and the ILO Conventions on Indigenous Peoples’ Rights. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2012). International Norms and Their Significance for Contemporary International History. A Comment. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Semb, Anne Julie (2011). The Troublesome Question of Land Rights: Norway and the ILO Conventions on Indigenous Peoples’ Rights. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2011). Peace with Rights: U.S. Leadership and Resistance in International Human Rights. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Winter, Jay (2011). Human rights in the twentieth century: a functional interpretation. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2010). Globalizing Democracy? Human Rights, Indigenous Peoples and the Rights to Land and Water in the High North. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2010). "Rule of Law" i det internasjonale samfunn: Idégrunnlaget og vanskelighetene. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2010). Kan vi lære av fortiden? Om historiefagets nytte og glede (og mulige relevans). Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Sibbern, Kai (2010). Verdibørsen. [Radio]. Verdibørsen. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2010). Menneskerettigheter og statssuverenitet – et historisk og aktuelt dilemma. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2010). Success in history comes from taking an international view. Research Europe. ISSN 2632-9220. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt; Vogt, Carl Emil & Maul, Daniel (2010). Historical Studies of International Organizations. Fulltekst i vitenarkiv
Næser, Ingrid & Vik, Hanne Hagtvedt (2010). Rettigheter for fred. [Journal]. Levende historie Vol 6 2010, s. 10-11. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2008). A Red Herring? The United States' Constitutional Problems with International Human Rights Law, 1947-1953. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2008). A Red Herring? United States Constitutional Problems with International Human Rights Law, 1947 to 1953. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2008). The Political History of International Human Rights: A Historiographic Overview. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2007). American Legal Experts and the Vision of Human Rights Law, 1941-1945. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2007). Advise and Advocacy – the American Legal Debate and US Human Rights Policy. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2007). US Government, Peace and Human Rights after 1945. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2006). International law in world politics: An introduction. Journal of Peace Research. ISSN 0022-3433. 43, s. 236–236. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt & Engh, Sunniva (2006). Dårlig klima for debatt. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 5–5. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2006). Small States in International Organizations: The case of the Nordic Countries in the World Bank. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2006). Legal Arguments in a Political Struggle – United States and the Problem of International Human Rights. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2006). Shirley V. Scott; International Law in World Politics. An Introduction. Journal of Peace Research. ISSN 0022-3433. 43(2). Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2006). USA og problemet med internasjonale menneskerettigheter, 1946-1953. Fulltekst i vitenarkiv
Engh, Sunniva & Vik, Hanne Hagtvedt (2006). Manglende vilje til debatt i UD. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2005). Small States in International Organizations - the Case of Norway and the Nordic Countries in the World Bank. Fulltekst i vitenarkiv
Vik, Hanne Hagtvedt (2009). The United States, the American Legal Community and the Vision of International Human Rights Protection, 1941-1953. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The United States’ government and private organizations played key roles in the international breakthrough of human rights that took place in the aftermath of World War II. This dissertation locates visions of human rights within the evolution of American legal culture and foreign policy. It also locates such visions within the broader international context and its linkages with the search for a “durable peace” after World War II and the creation of the United Nations and the early years of the Cold War. The dissertation is based on research in a variety of archives. It utilizes unpublished internal government papers of the Department of State, inter-departmental working groups as well as the American Delegation to the United Nations. Furthermore, several collections of personal papers of eminent American legal scholars and private organizations have been scrutinized, the most important being the papers of The American Law Institute and the Carnegie Endowment for International Peace. These have been supplemented by a large collection of published materials, including the many American legal journals. It has 7 chapters and is written as a chronological narrative. Most of the chapters provide detailed discussions of the internal deliberations and contributions by the different groups of individuals who were involved in defining international human rights and measures for their implementation, within and outside the United States’ government. Chapter 2 provides a historiographic discussion and an introduction to the main actors of the American legal community. Chapter 6 argues that the United States faced constitutional challenges that curbed its desire to take the lead on human rights in the United Nations. These underpinned many of the United States’ controversial positions related to the project of drafting an international bill of rights, in particular its ambiguous attitude on the proposed human rights convention(s).

Se alle arbeider i NVA

Publisert 6. juni 2005 00:00 - Sist endret 1. juli 2026 08:21

Hanne Hagtvedt Vik

Forskningsinteresser

Bakgrunn

Undervisning

Publikasjoner

Prosjekter

Forskergrupper

Hanne Hagtvedt Vik

Forskningsinteresser

Bakgrunn

Undervisning

Publikasjoner

Prosjekter

Avsluttede prosjekter

Forskergrupper