Norge har lange tradisjoner for arbeid i internasjonale fora og som fredsmekler i internasjonale konflikter. Denne rollen har blitt institusjonalisert, fremmet og særlig tydeliggjort de siste tiårene.
Samtidig har premissene for Norges rolle vært i stor endring. Dette er til dels knyttet til større globale endringer, dels til trekk ved norsk utvikling. Norge har gått fra å være et middels rikt land i Europa, til å befinne seg i verdenstoppen når vi sammenligner bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger mellom land.
I en bredere, internasjonal sammenheng, er det trekk ved den nye norske rikdommen som er interessante:
- Et omfattende statlig eierskap til nasjonale selskaper
- Enorme utenlandsinvesteringer gjennom verdens største statlige fond, Statens pensjonsfond utland (Oljefondet)
Om forskergruppen
Det norske samfunnet har vært preget av egalitære normer. Landet forsøker å oppnå likestilling og utjevne sosiale forskjeller. Norge har samtidig vært preget av en viss skepsis til internasjonal kapital.
Forskergruppen vil undersøke hvordan dette forenes med at Norge er en internasjonal storkapitalist som i økende grad forsøker å bygge nasjonal velferd på verdiskapning som foregår i andre land.
Vi vil kombinere innsikter fra etablert utenrikspolitisk og internasjonal historie, som i stor grad er etablert på premisser før Norge nådde stor rikdom, med innsikter fra moderne økonomisk historie.
Forskningsinteresser
Forskergruppen er spesielt interessert i klimakrisen, og den geopolitiske situasjonen knyttet til petroleumsressurser.
Mens Norge har forsøkt å ikke vektlegge sin betydning som leverandør av gass til det europeiske markedet, har USAs globale politikk, særlig i Midtøsten, vært påvirket av at landet lenge importerte mer olje enn det eksporterte. Nå eksporterer USA mer olje enn det importerer, noe som trolig vil påvirke supermaktens internasjonale profil.
For å forstå dagens situasjon, stiller vi spørsmålene:
- Hvordan og i hvor stor grad har den etablerte globale politikken vært styrt av hvordan petroleumsavhengighet og -leveringsdyktighet har vært fordelt?
- Hvordan og i hvilken grad påvirker klimakrisen dette?