Dyrenes kulturhistorie

Med moderniteten ble dyr gjort til forskningsobjekter. Deres magi og tiltrekningskraft på oss mennesker har likevel ikke forsvunnet. Hvilken plass har dyreforskning innenfor humaniora i dag?

Utstoppede dyr hos Deyrolles, Paris. Foto: Liv Emma Thorsen

Professor i kulturhistorie Liv Emma Thorsen, ved IKOS er leder for forskningsprosjektet Dyr som ting og dyr som tegn.

- Jeg har alltid vært fascinert av dyr og betydningen av forholdet mellom mennesker og dyr i forskjellige sosiale og kulturelle sjikt. Dyrene har alltid vært til stede i kulturhistorien, men de har sjelden vært i sentrum for fortellingene, sier hun.

- Hederlige unntak er forskerne Eilert Sundts (1817-1875) og danske Troels Fredrik Troels-Lunds (1840-1921) arbeider – to store inspirasjonskilder for meg personlig.

Fortryllingsprosesser

- Det er blitt hevdet at naturen ble «avfortryllet» som konsekvens av moderniteten. Det er en påstand vi med dette prosjektet ønsker å sette under debatt, sier Thorsen, som mener dyr er velegnete studieobjekter for å påvise at det fortsatt foregår fortryllingsprosesser.

- Selv om dyr er blitt gjort til tilsynelatende nøytrale vitenskapelige objekter, har de samtidig bevart sin mangetydighet. Naturen ble ikke nøytral og verdifri fordi om den ble lyssatt av moderne vitenskap. Det er måten den ble gjort til kulturell gjenstand på som har forandret seg, sier Thorsen.

Gjennom fem delprosjekter vil deltakerne i «Dyr som ting og dyr som tegn» analysere estetisering av dyr på felter hvor en kanskje ikke forventer å finne det. De vil også lete etter moralske, etiske og politiske konflikter knyttet til at dyr blir gjort til estetiske objekter, og se på fremstillingen av dyr i blant annet tekstproduksjon, dyrepreparering og på steder hvor dyr blir vist fram slik som naturhistoriske museer og zoologiske hager. De vil også sett på hvordan oppdagelser i vitenskapen formidles til publikum og møter mellom dyr i naturhistorien og populære forestillinger om de samme dyrene.

Isbjørnen Knut

Et av delprosjektene tar for seg et nokså nylig fenomen, nemlig isbjørnen Knut. Med sin doktoravhandling «Animal Celebrities» ser stipendiat Guro Flinterud på hva som skjedde i 2006 da den etterhvert så berømte isbjørnungen ble født i Berlin Zoo.

Professor Liv Emma Thorsen og stipendiat Guro Flinterud. Foto: Annica Thomsson

- Jeg ser blant annet på mediefremstillingen av ham, hvordan han fikk en identitet og hvilket bilde som ble skapt av ham, sier Flinterud.

Som isbjørn ble han et symbol for klimasaken, og som kjendis ble han brukt både til å spre glede og ikke minst kynisk for å selge aviser. Samtidig ble han for mange en personlig venn, og det er fortsatt noen som drar til Berlin Zoo hver dag for å hilse på Knut, forteller hun.

Flinterud ser også på hvordan folks tilgang til nye medier har bidratt til fenomenet.

Et viktig kildemateriale er ”Knuts blogg”, en blogg som ble startet av det lokale kringkastingselskapet RBB i Berlin, hvor blogginleggene ble skrevet av Knut selv. I denne bloggen samlet det seg fans fra hele verden, og ved å analysere deres samtaler ønsker jeg å vise hvordan mennesker forholdt seg til fenomenet ”Knut” på ulike måter. Mens fremstillingen av Knut i avisene gjerne var overfladisk og spilte på kjente kulturelle uttrykk, var diskusjonene i bloggen mer kompleks, sier Guro Flinterud.

Taksidermi

Prosjektleder Liv Emma Thorsens eget prosjekt omhandler utstoppete dyr. Hun stiller spørsmålet om hva et utstoppet dyr egentlig er.

Innstillingen til utstopping av dyr har forandret seg, men reaksjonene er sterkere når det gjelder preparering av kjæledyr enn av ville dyr, forteller Thorsen som blant annet har gjennomført en spørreundersøkelse blant folk for å kartlegge folks holdninger til utstoppede dyr.

- Svarene jeg fikk viser at utstoppete ville dyr som står utstilt på et naturhistorisk museum, ikke vekker negative reaksjoner. Der er dyrene på rett plass. Unntaket er England hvor er publikum mer kritiske overfor at disse museene viser slike preparater.

Om man av den grunn tror at selve utstoppingen av dyr - taksidermi - er et døende håndverk - tar man feil.

- Det finnes et stort globalt privatmarked for utstoppede dyr, enten det er snakk om egne jakttrofeer, avdøde kjæledyr eller rett og slett å kjøpe seg et eksemplar man synes er vakkert å se på, forteller Thorsen.

Dyrs plass i historien

Thorsen har undersøkt historiene til et utvalg dyr som står utstilt i Göteborgs naturhistoriska museum og ser på hvordan dyrene ble innlemmet i samlingene.

- Noen dyr ble innkjøpt fra firmaer som handlet med naturhistoriske preparater, andre ble innsamlet på initiativ av museet, en tredje gruppe er dyr som først levde på museet før de ble utstoppet. En fjerde gruppe er dyr som av en eller annen grunn forulykket og ble tatt vare på. 

Thorsen forteller at hun er interessert i hendelser og fortellinger som gjerne forsvinner når et dyr gjøres til et naturhistorisk eksemplar. - Slik ønsker jeg å vise at dyrene vi ser utstoppete på museer både tilhører naturhistorien og kulturhistorien, sier prosjektleder Liv Emma Thorsen.

«Dyr som ting og dyr som tegn» er en del av "Natur og kultur" i KULTRANS, og finansiert av Norges forskningsråd gjennom KULVER-programmet. Med på prosjekter er flere deltakere fra USA, England og Australia. De nærmeste planene innenfor prosjektet er å gi ut en antologi. Det tas også sikte på å lage en utstilling på nettet hvor man tar opp temaer fra antologien. 

Av Kari Andresen
Publisert 14. juni 2010 13:41 - Sist endret 21. sep. 2019 12:33