English version of this page

Dyr som ting og dyr som tegn (avsluttet)

Prosjektet, med undertittelen Standardisering og synliggjøring  av dyr, har vært opptatt av hvordan dyr har blitt fremstilt i tekst og bilder de siste 400 årene - som trofeer og på museer.

Villsvin.

Wild boar tableau mounted by Paolo Savi 1824.

Foto: Copyright: Museo di Storia Naturale e del Territorio, Università di Pisa

Om prosjektet

Prosjektet har undersøkt relasjoner mellom natur, kultur og estetikk ved å se på estetiske transformasjoner av dyr til ting og tegn. Med kultur- og vitenskapshistorie som utgangspunkt, har det blitt undersøkt hvordan kunnskap og viten blir påvirket av kulturelle ideer, normer og verdier gjennom kunst og dagligliv.

Mål

Prosjektets hovedmål var å undersøke estetiske transformasjoner av dyr til ting og tegn og å påvise relasjoner mellom natur, kultur og estetikk.

Fem delprosjektet med bakgrunn i kulturhistorie og vitenskapshistorie har belyst hvordan dyr inngår i estetiseringsprosesser i vitenskapen så vel som i hverdagslivet. Delprosjektene har også pekt på konflikter knyttet til omformingen av dyr til estetiserende objekter og kulturelle representasjoner.

Det har vært særlig viktig å problematisere hvordan estetisering av dyr legger føringer for hvordan dyr blir sett, som kultur eller natur, og hvordan dette har påvirket dyrenes verdsetting, historisk og i dag. Undersøkelsen har omfattet utvalgte estetiske praksiser og transformasjoner av dyr i perioden 1600-200.

Delprosjekter

Adam Dodd: Mikrofauna i Europa i tidlig moderne tid

Dette prosjektet undersøkte hvordan små, nesten usynlige og usynlig invertebrater ble forstått av vitenskapsmenn fra tidlig i det syttende til slutten av det attende århundret.

Et hovedfokus for prosjektet var i hvilken grad mikrofauna ble ansett for å være "dyr", og hvordan økt kunnskap om deres anatomi, habitat og atferd formet definisjoner av dyret selv. Rollen som teknologien, og spesielt mikroskopet, spilte var sentral her og henger sammen med det større spørsmålet om hvordan dyr historisk sett har blitt ansett som objekter og tegn.

Brita Brenna: Naturhistoriske museers poetikk omkring 1900

Prosjektet analyserte debatter, konflikter og forhandlinger relatert til arkitektur og utstillinger i norske naturhistoriske museer i tiårene omkring 1900.

I tillegg til den interansjonale diskursen om museumsbygnnger, utstillinger og samlingsteknologi, ble det lagt spesiell vekt på de norske museenes tilnærming til denne diskursen. Hvilke forståelser av naturen og samfunnet kom fram i denne diskusjonen? Hvilke konflikter kom til syne i de diskusjonene om de konkrete bygningene og utstillingene? Hvilke estetiske praksiser ble valgt for å presentere naturen? Hvem var aktørene i debattene?

Samtidig foregikk det også en diskusjon om utstillingspraksis i kulturhistoriske museer. Formidling, nasjonsbygging og forskning kom imidlertid til å få forskjellig mening i disse ulike institusjonstypene.

Guro Flinterud: Dyrekjendiser

Menneskelig fascinasjon både for dyr og kjendiser har en lang historie. Dette prosjektet så på tilfeller der dette kombineres: Hva skjer når fascinasjonen for et dyr blir så sterk at det blir en mediekjendis?

Prosjektet undersøkte først og fremst isbjørnen Knut som ble født i Berlin Zoo i desember 2006. Han ble avvist av moren og oppfostret av mennesker. Selv om dette ikke er unikt, har denne historien skapt overskrifter over hele verden. Han ble av mange sett på som en symbolsk frelser for isbjørnene som dyreart, et symbol for kampen mot global oppvarming. For noen ble han et symbol for godheten i verden og for andre et symbol på praksisen med a ale opp dyr i fangenskap, et trist eksempel på alt som er galt i vårt forhold til dyr. Gjennom nærlesning av blogger og avisartikler så vel som intervjuer med fans, mediefolk og ansatte i dyreparken ville prosjektet spore opp de mange ulike representasjonene av denne isbjørnen. Hvordan ble han ham, dyreparken og kjendiskampanjen omtalt? Hvordan kunne de ulike synene i diskusjonene og beskrivelsene hjelpe oss til å forstå aktuelle holdninger overfor dyr og natur?

I tillegg til Knut vil prosjektet se på andre eksempler på dyrekjendiser - som historiene om elefanten Jumbo, som ble solgt fra London Zoo til Barnums sirkus i USA i 1882, og spekkhoggeren Keiko, kjent fra filmen "Free Willy" i 1992. 

John Ødemark: Translating Animals, Judging Cultures

Kan synet på natur og dyr i et samfunn fortelle noe om synet på andre kulturer?

Oppfattelsen av naturen som et avfortryllet felt for vitenskapelig erkjennelse er særegent for vestlig modernitet. Grensene mellom natur og kultur trekkes ulikt i forskjellige kulturer. Det vi kaller "natur" blir dermed en del av vår kultur. Et begrep om "natur" som et autonomt felt fungerer følgelig som en kulturell grense både i tid og rom (mot det ikke-vestlige, det ikke-moderne). eksempler på dette er den såkalte prelogiske mentalitet som ga seg uttrykk i den primitive og før-modernes manglende forståelse av årsakssammenhengene i naturen. Denne "mangelen" forsynte både antropologien og mentalitetshistorien med et et objekt - "overtro" er en funksjon av manglende naturforståelse.

Hensikten med delprosjektet var å undersøke og problematisere aspekter av denne "fetisjeringens" og grensedragningens forhistorie. Spesielt stilles det spørsmål om hvorvidt forholdet til dyr og natur også kan sies å fungere som en indeks på forholdet til fremmede kulturer. prosjektet undersøker denne dobbelte grensen med utgangspunkt i en kulturhistoisk nærlesning av den italienske filosofen Giambattista Vicos verk Sienza Nuova (1725, 1730 og 1744).

Fokus i delprosjektet lå formalt på hvordan en museums- og samlingspoetikk fra en tidlig moderne naturhistorisk tradisjon og dennes fascinasjon for hieroglyfer fortsatt struktrerer Sienza Nuova. Dernest tematisk på hvordan både dyr og fremmede "høykulturer" - sett i forhold til den hieroglyfiske tradisjonen - mister sin eksemplariske status i dette verket. Hovedspørsmålet var: Hvordan og hvorfor skjer det en parallell degradering av dyrenes tegn og fremmede "høykulturer"? 

Siv Frøydis Berg: "Under the skin: the inner body landscape"

I The Island of Doctor Moreau fra 1896 skildrer H.G. Wells et skrekkscenario av et samfunn: ved hjelp av viviseksjon, organtransplantasjon, hypnose og sosial kontroll skapes mennesker av dyrekropper. Vitenskapen kommer imidlertid til kort: umiddelbart etter Moreaus transformasjoner viser dyremenneskene de første tegn til degenerering.

Prosjektet søkte å sirkle inn og historisere uhyggen i denne historien ved å undersøke teksten i lys av attenhundretallets mangfold av evolusjonær tenkning. Wells’ tekst utforsker perspektiver som for oss i dag kan synes opplagte, men som for attenhundretallets offentlighet var dypt urovekkende. Menneskedyrene på Moreaus øy er liminale skikkelser. De er ikke mennesker, ikke dyr, men litterære uttrykk for en evolusjonær ”plastisitet”: de manifesterer de skjøre grenseoppgangene mellom dyr og mennesker, mellom natur og kultur. Hva vil det si at mennesker og dyr har felles opprinnelse? Hva, om noe, utgjør forskjellen mellom dyr og mennesker? Kan mennesket stole på sin egen ”menneskelighet”?

Wells’ skapelsesberetning ble undersøkt i lys av tidligere litterære tekster om vitenskapelig begrunnede kunstige mennesker. I likhet med Mary Shelleys Frankenstein, or the Modern Prometheus (1818) og beskrivelsene av Homunculus i Goethes Faust II (1932), tematiserer Wells frykt og fascinasjon knyttet til ny vitenskapelig kunnskap, til intervenering i og omkoding av natur og til det dypt unheimliche ved kunstige mennesker.

Finansiering

Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd gjennom KULVER-programmet.

Arrangementer

"Sentient Creatures"

Tid: 16. sep. 2010–17. sep. 2010 Konferanse i samarbeid med KULTRANS

Publikasjoner

  • Liv Emma Thorsen: Sjölanders elefant(er). I: Göteborgs naturhistoriska museum årstryck 2010, s.67-73.
  • Liv Emma Thorsen: The Hippopotamus in Florentine Zoological Museum "La Specola". A discussion of stuffed animals as sources of cultural history. In: Museologica scientifica 21 (2) pp. 269 -281, 2004 (2006).
  • Liv Emma Thorsen: Speaking to the Eye: The Wild Boar from San Rossore. In: Nordisk Museologi 2, 2009, 55-80.
  • Brita Brenna: Hva gjør museologi? I: Nordisk museologi 1, 2009, 63-76.
  • Liv Emma Thorsen: "...disse tamme Ulves Tuden" - toleranse overfor dyr. I: Den jyske historiker 123, april 2009.
  • Liv Emma Thorsen: A Fatal Visit to Venice: The Transformation of an Indian Elephant. In: Thora Holmberg (ed): Investigating Human/Animal Relations in Science, Culture and Work. Skrifter från Centrum för genusvetenskap. Uppsala 2009.
Publisert 9. okt. 2020 10:30 - Sist endret 19. apr. 2022 10:50