Om prosjektet
Museumsansatte og foreninger har entusiastisk omfavnet de nye 3D-printerne. Dette er bare en fortsettelsen av en lang digital historie i museer.
Det kan framstå som et paradoks: Museer beskrives som oppbevarings- og visningssteder for virkelige, autentiske, materielle gjenstander, men omfavner nye kopieringsteknologier.
I dette prosjektet hevdet vi at paradokset bare er tilsynelatende. For hva om kopiering er en grunnforutsetning for det museer gjør? Hva om nye koperingsteknologier og -praksiser har vært en drivkraft for endring og utvikling av museer fra deres tidlige historie?
Mål
Med dette perspektivet har vi studert digitaliseringsprosjekter i museer, og en lang rekke andre praksiser fra 1700-tallet og fram til i dag. I form av case-studier har vi studert fenomener som fiskemodeller og utstoppete fugler, gipsavstøpninger og deres digitale kopier, antropometriske modeller og samlinger av versjoner av folkemusikk.
Ambisjonen har vært å forstå dagens digitaliseringspraksiser bedre, og slik tilby en ny inngang til debatter om museer, digitalisering og autensitet.
Prosjektets to PhDer Janne Werner Olsrud og Joanna Iranowska har arbeidet med doktorgrader om henholdsvis et historisk perspektiv på katalogiseringspraksiser i kulturhistoriske museer og nye digitale praksiser på Munchmuseet.
Finansiering
Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd.
Varighet
Prosjektet varte fra 2015 til og med 2018.
Samarbeid
Internasjonal referansegruppe
- Sam Alberti, National Museums of Scotland
- Anke te Heesen, Humboldt universitet
- Henry McGhie, Manchester Museum
- Signe Mellemgaard, Københavns universitet
- Chris Whitehead, Newcastle University
-
Universitetet i Oslo
Arrangementer
Prosjektet arrangerte løpende leseseminarer og workshops.
Mangfoldige museumspraksiser
Høsten 2016 var prosjektet ansvarlig for konferansen Mangfoldige museumspraksiser: Museet som overflødighetshorn på Norsk teknisk museum, der nærmere 40 innledere og 130 deltakere diskuterte museale kopieringspraksiser i fortid og samtid