Om prosjektet
Klimakrisen, artsutryddelse, og plast i havet er store utfordringer, også for akademia. For å møte utfordringene, må forskere arbeide på tvers av disipliner.
Viktige stikkord for dette arbeidet er inter-, tverr- og transdisiplinaritet. Et annet stikkord er naturhistorie. Prosjektet «Naturhistoriens etterliv» ser på hvordan naturhistorien kan hjelpe oss å forstå hvordan mennesker endrer og endres med og i naturen. Arven eller etterlivet til naturhistorien får ny relevans som grunnlag for dialog mellom fagdisiplinene.
Dette prosjektet studerer naturhistoriens historie, og de metoder og praksiser som har kjennetegnet den. Vi ønsker å vise hvordan måter å arbeide på som var karakteristiske for naturhistorien, ble viktige i det som kan framstå som uventede kunnskapspraksiser som filologi, historie, estetikk med flere.
En av målsetningene til prosjektet er blant annet å dokumentere naturhistoriens etterliv, etter fagfeltets påståtte avgang ved døden ved begynnelsen av 1800-tallet. Dette skal gjennomføres ved å identifisere og utforske originale og innovative bidrag til kunnskapshistorien: topografi, naturfilosofi, naturhistoriske museer, og kritisk teori.
«Naturhistoriens etterliv» arbeider med et rikt og tett nettverk av samarbeidspartnere som omfatter alle de institusjonene der naturhistorien beveget seg på 1800- og 1900-tallet, som Naturhistorisk museum, Kulturhistorisk museum, Norsk Folkeminnesamling og Nasjonalbiblioteket. Kjernen i prosjektet er humanistiske laboratorier hvor tekster, gjenstander, forskere og publikum vil møtes.
.jpeg)
