Helhetlig verdensbilde i norrøn mytologi

Både jotnene og gudene i den norrøne mytologien sørget for å holde verden i balanse. Det viser en avhandling som gir ny innsikt i et verdensbilde som var helhetlig, og ikke dualistisk som vårt kristne.

Yggdrasil er navnet på verdenstreet i norrøn mytologi. (Illustrasjon: Annica Thomsson)

Nanna Løkka har tatt for seg steder og landskap i gudediktene av Den eldre Edda. De overordnede, dominerende landskapene er Åsgård, der gudene holder til, og Jotunheimene, der jotnene bor. Avhandlingen har tittelen Steder og landskap i norrøn mytologi - En analyse av topografi og kosmologi i gudediktene av den eldre Edda.

- Du argumenterer for at det norrøne verdensbildet er monistisk, altså helhetlig. Men er det noe nytt?

- Ja, jeg mener det. Det gjengse synet har vært at guder og jotner var motstridende krefter som forholdt seg til hverandre litt som gud og satan. Det er jeg uenig i. Det blir for unyansert. Mine funn viser blant annet at jotnene har noen helt klare funksjoner, at de er like nødvendige for den kosmiske balansen som gudene er. Det forteller om et syn på verden som er annerledes enn det kristne dualistiske.

I Jotunheimene finnes en rekke egenskaper, påpeker Nanna Løkka, som gudene trenger for å holde verden oppe. Symbolgjenstander, som eksempelvis mjødkjelen, som er avgjørende for å få utført viktige ritualer, er det jotnene som besitter.

- Alt har sitt opphav hos jotnene i Jotunheimene. Selve materien starter der. Nye arter oppstår der. Også runekunsten blir til der, men jotnene gir den fra seg til gudene. Det er denne dialogen mellom ulike krefter som er det vesentlige, sier Løkka.

Skille mellom det kollektive og individuelle

Stedene og landskapene i gudediktene utgjør det empiriske grunnlaget for avhandlingen.

- Din systematiske undersøkelse viser at gudediktene har en pregnant stedlig dimensjon. Hva mener du med det?

- Jeg løfter fram en dimensjon ved diktene, det stedlige, som til nå er blitt betraktet mest som en kulisse, men som viser seg å være noe mer. Det er en meningsmettet dimensjon i tekstene, full av symbolikk. Det første jeg gjorde var å stedfeste de store hendelsene som skjer, og da fant jeg et mønster. Alle de store mytologiske hendelsene finner sted i Jotunheimene.

17. juni forsvarte Nanna Løkka sin avhandling Steder og landskap i norrøn mytologi - En analyse av topografi og kosmologi i gudediktene av den eldre Edda. (Foto: Annica Thomsson)

Kosmisk utsyn

I Jotunheimene fant Løkka dessuten kun frittstående jotungårder. I Åsgård fant hun tilsvarende gudegårder, men også steder med betydning for alle, for fellesskapet. Først og fremst tinget. Men og steder som Yggdrasil, verdenstreet. Og Lidskjalf, der man kunne få kosmisk utsyn.

- Gudeheimen kjennetegnes av tingplassen, som er det viktigste stedet, men også av en rekke andre sosiale steder av samfunnsmessig, institusjonell karakter. Jotunheimene har ingen slike steder. En av de viktigste forskjellene mellom de to heimene synes dermed å være skillet mellom det kollektive og det individuelle.

Litt som yin og yang

At gudene er overordnet jotnene, forklarer stipendiaten, kan være fordi de har en sosial struktur.

- Åsgård kjennetegnes av et kulturlandskap fylt med institusjonelle steder som binder innbyggerne sammen. Jotnene har ingen slike institusjoner.

Gudene og jotnene er motsetninger som sammen er like viktige for å holde verden i balanse, mener Løkka.

- Litt som kinesernes yin og yang. Hvis det kan illustrere hvordan jeg mener at disse danner en helhet, mer enn de representerer to motstridende krefter som i kristne dualistiske verdenssyn.

I gudediktene fins også eksempler på at jotnene opptrer som fienden, påpeker stipendiaten. - Det blir gjerne problematisk for oss, fordi vi er vant til å tenke dualistisk, med det gode på den ene side, og det onde på den andre. Vi har en tendens til å forenkle ut i fra vårt eget syn. Men dette dreier seg om en veldig annerledes verden, et helt annet og egenartet verdensbilde, der fiendeskapet har en kosmologisk funksjon.

Styrker hypotesen om det førkristne

Nesten alltid når Åsgård nevnes i gudediktene, nevnes også Jotunheimene.

- Den ene heimen eksisterer nesten ikke uten den andre. Det tolker jeg som at de fins i kraft av hverandre, sier Løkka. Hun konkluderer med at diktene i Den eldre Edda er formet etter kosmologiske prinsipper som ikke hører hjemme i en kristen mentalitet. Det styrker etter hennes mening hypotesen om at innholdet i eddadiktene i all hovedsak er førkristent.

 - Den folkelige oppfatning er at dette er førkristent materiale. Men i og med at diktene bare fins i kristne manusskripter fra 1200-tallet, pågår det i forskningen en debatt om dette.

Nanna Løkka har skrevet den første norske religionshistoriske avhandling om norrøn mytologi på mer enn 20 år. Den siste kom i 1990.

- I nasjonsbyggingsperioden har det i studier av norrøn mytologi vært lagt mye vekt på gudenes styrke og maskulinitet. Jeg mener det er på tide å få øynene opp for at våre idealer om helten ikke helt sammenfaller med det mangfoldet og den annerledesheten vi møter i eddadiktene.

 Løkka er i lys av sine egne funn spesielt overrasket over at ingen tidligere har grepet tak i tingplassens betydning i den norrøne mytologien.

Av Mari Kildahl
Publisert 23. juni 2011 14:28 - Sist endret 26. juni 2013 11:49