Siden 2006 da den nye læreplanen for skolen ble innført, har skriving vært av de grunnleggende ferdighetene skolen. Skriving forstås som grunnlaget for læring i alle fag. Likevel er det dokumentert stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av skoleelevers skriveprestasjoner.
Lav overensstemmelse
Kjell Lars Berge deltar i et prosjekt om norske elevers skrivekompetanse (foto: Annica Thomsson)
- I dag møter skoleelever svært forskjellige forventninger blant ulike lærere til hvilke mål de skal nå i skriveopplæringen. Felles kompetansemål for skriving er svært dårlig utviklet blant norske lærere, sier professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge ved ILN.
Som medlem av Skrivesenterets (Det nasjonale senteret for skriveopplæring og skriveforskning) ekspertgruppe deltar han i forskningsprosjektet "Developing national standards for assessment of writing: a tool for teaching and learning". Prosjektet skal bidra til en forskningsbasert kunnskap om hva man kan forvente av skrivekompetanse blant norske skoleelever.
- Dette såkalte Normprosjektet skal kartlegge hvilke krav norske lærere mener man kan stille til skriveferdighetene til elever som begynner på 5. og 8. trinn i skolen. I prosjektet skal det også kartlegges hvilke delferdigheter lærerne normalt sett er opptatt av å utvikle fra 1. til 4. trinn og fra 5. til 8. trinn. Projektet skal også beskrive hvilke språk- og teksttrekk som kjennetegner gode, middels gode og svake tekster skrevet av norske skoleelever på 5. og 8. trinn.
Prosjektet blir den første landsomfattende undersøkelsen av hvordan barn lærer å skrive. Det er et samarbeid mellom flere institusjoner, NTNU, UiO. HiO, UiA og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking.
Internasjonal oppmerksomhet
- Arbeidet er ikke bare nytt i norsk sammenheng, men vekker også internasjonal interesse. Blant annet ble prosjektet presentert ved Universitetet i Berkley og Stanford under årets “Transatlanic Science Week".
- Innsikten fra Normprosjektet skal brukes til til å definere målene med skriveopplæringen tydeligere, slik at nasjonale kompetansemål eller “standarder” kan utvikles, og bestemmes på en måte som ikke bryter med lærernes egen innsikt og kunnskap om barns skriveutvikling.
-Vi ønsker å utvikle ett tolkningsfellesskap gjennom blant annet å etablere et profesjonelt bedømmerkorps av lærere som skoleres og trenes i felles vurderingsnormer over tid, sier professor Kjell Lars Berge.