Metoder i tekst og kommunikasjonsforskning er en viktig del av retorikkutdanningen ved Universitetet i Oslo. Studentene lærer om prinsipper for datainnsamling, problemformulering og analyse og diskuterer muligheter og begrensninger ved ulike forskningsdesign.
For de 14 studentene som har deltatt på emnet i år, innebar det også deres aller første forskningsprosjekt. Under ledelse av professor i sakprosa, Johan Tønnesson, har de undersøkt praksis og holdninger knyttet til forskningsformidling ved Det humanistiske fakultet (HF).
Studentene vil lære mer om formidling
Studentene har gjennomført spørreundersøkelser med et utvalg av HFs studenter, vitenskapelige- og administrative ansatte, samt noen eksterne brukere av HFs nettsider. Her er noen av funnene i undersøkelsen:
- Få studenter oppgir at de har blitt undervist i forskningsformidling i løpet av studietiden.
- Et stort flertall av studentene mener at forskningsformidling bør være en integrert del av studiet på HF-fakultetet.
- «Emneknaggene» festet til enkeltforskere på nettsidene er svært viktige for eksterne (journalister eller andre) som ønsker å komme i kontakt med forskerne.
– Viktige funn
Tønnesson er godt fornøyd med arbeidsprosessen og resultatet av den.
– Et metodekurs blir mye bedre når studentene får prøve seg på praktisk forskning. De viste seg å være kjempedyktige og drev frem arbeidet på egen hånd, sier han og legger til:
– Rapporten studentene har laget er også viktig. Det er for lite kunnskap og bevissthet om forskningsformidling på fakultetet, tross den store allmenne interessen for mange HF-temaer. Særlig lav er nok bevisstheten blant studenter om at de faktisk har en viktig formidlingsoppgave.