I sin avhandling undersøker Stefan Hjort sammenhenger mellom naturfilosofi og fellesskap i den tidlige poesien til Henrik Wergeland i et komparativt perspektiv med de tyske romantikerne Novalis, Henrik Steffens og Friedrich Hölderlin. Naturfilosofien ser naturen som levende, dynamisk og fylt med ånd. Mens rollen den har spilt i tysk romantisk litteratur og vitenskap er kjent, er betydningen den har hatt for Wergeland mindre utforsket.
I dette foredraget vil Hjort argumentere for at Wergelands dikt tar del i en felles diskurs med den tyske tidligromantikken, der naturen skildres som grunnleggende sosial – i alt fra solsystemets oppbygning, til jordens krefter og trærnes forbindelser. I disse tekstene blir naturen et rom til å forestille samfunn som både omfatter mennesker og ikke-menneskelige vesener, og der retten til frihet og medbestemmelse ikke bare er forbeholdt mennesker.
Til forskjell fra de tyske romantikerne har diktene til Wergeland også en tendens til å ville gjøre naturen «nasjonal». Hjort vil gi eksempler fra lesninger av Wergelands dikt med tekster av Novalis og Steffens.