Siste publikasjoner

• Mortensen, Audun (2026). Arkivbegjær, byråmakt og omsorgslogikk i "Norsk kjærleik" og "Min Kim". K&K: kultur og klasse. ISSN 0905-6998. 54(142), s. 149–176. doi: https:/tidsskrift.dk/kok/article/view/171791. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article examines how an assimilative logic of care, grounded in the Scandinavian welfare state’s self-conception, is articulated and problematized in Brynjulf Jung Tjønn’s poetry collection Norsk kjærleik (2024) and Eva Tind’s novel Min Kim (2024). It shows how the transnational adoptee emerges as a desired but conditionally included migrant figure within racialized and affective regimes of belonging. Through comparative close readings, the article analyses how documental and epistolary formal strategies render care visible as an institutionally regulated practice that produces kinship, subjectivity, and national affiliation. Tjønn’s Norsk kjærleik makes bureaucratic power and strategic ignorance legible by appropriating adoption documents and commercial terminology, showing how care can include through exclusion by presupposing a “clean break” from the first family. Tind’s Min Kim establishes a dialogic epistemic space in which adoptees develop a relational community that challenges the normative logic of care. The novel simultaneously stages an archival desire prompted by the protagonist’s biographical discontinuity and demonstrates how institutional knowledge control restricts access to personal history. Drawing on Richard Walsh’s concept of the literary work’s “argument”, the article shows how the works’ thematization of care emerges as a product of their formal strategies and thereby establishes a distinct literary mode of cognition. The comparative approach situates the texts within a broader trend in Scandinavian postmigrant and diasporic writing, advancing a mode of reading that emphasizes the interplay between form and content rather than reducing the works to documentary testimony. While the lyrical speaker in Norsk kjærleik explores the adoptee’s position within the receiving country’s regime of care, Min Kim articulates alternative, transnational, and collective forms of care and knowledge that reconfigure the normative framework governing adoption.

• Leclaire-Karlsen, Heidi (2026). The Emergence of An Early Whistleblower Figure: From Pillars of Socity and Harald Thaulow’s Pillars of Society In Prose to An Enemy of The People. Ibsen Studies. ISSN 1502-1866. s. 25–25. doi: 10.1080/15021866.2026.2737902. Fulltekst i vitenarkiv
• Lødrup, Helge (2026). Binding in Norwegian. I Hartmann, Katharina; Mursell, Johannes & Wurmbrand, Susanne (Red.), Handbook of the Syntax of Germanic Languages: A Comparative Approach to Selected Topics. De Gruyter Brill. ISSN 9783110764628. s. 379–412. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The present chapter gives an overview of binding in Norwegian. The exposition is rather theory neutral. The main focus is reflexives, but reciprocals are also mentioned. Central topics are the relation between the simple reflexive (seg) and the complex reflexive (seg selv), non-subject binders, long-distance reflexives, and binding in nominal phrases. Modern work on binding in Norwegian is based upon the work of Lars Hellan. This is also the case with the present chapter, but the picture given differs from Hellan’s in some respects. Earlier accounts of binding in Norwegian had a tendency to be too restrictive concerning possible uses of reflexives. This overview takes a larger set of data into account, leaning on newer research. This overview takes a larger set of data into account, leaning on newer research. Swedish and Danish are rather similar to Norwegian, and these languages are also drawn into the discussion at some points.

• Reed, Beatrice Marlen G.; Stokke, Ruth Seierstad; Skåden, Sigbjørn & Undheim, Inga Henriette (2026). Veier til Valkeapää. Invitasjon, fellesskap og konfrontasjon i gjendiktninger av Ruoktu Váimmus (1985). Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 113(3), s. 121–144. doi: 10.18261/edda.113.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nils-Aslak Valkeapääs lyriske kunstnerbok Ruoktu Váimmus (1985) er et sentralt verk i samisk litteraturhistorie. Boka ble gjendiktet til svensk i 1987 (Vidderna inom mig) og til norsk i 1990 (Vindens veier). I denne artikkelen leser vi de skandinaviske gjendiktningene i lys av den nordsamiske originalen med vekt på samlingens mange henvendelser. Ved å undersøke et utvalg passasjer der det lyriske jeget tiltaler et eksplisitt du, belyser vi hvordan verket posisjonerer sine lesere. Vi argumenterer for at de skandinaviske gjendiktningene åpner for et spekter av leserposisjoner med ulike grader av nærhet til den nordsamiske, reindriftsorienterte konteksten som preger verkets utsigelsesposisjon. Inspirert av Jacques Rancières tenkning om kunst og politikk leser vi henvendelsene i Ruoktu Váimmus som forsøk på å synliggjøre samiske erfaringer av virkeligheten. Ved å variere mellom invitasjon, fellesskap og konfrontasjon stimulerer henvendelsene til kritisk refleksjon over nordisk og vestlig historie.

• Mose, Gitte (2026). En mand uden bagage? Om Auður Ava Ólafsdottírs Ar, Ind i bogen - mellem linjerne: et psykoanalytisk blik på moderne litterære værker. Forlaget Spring. ISSN 9788794165693. Fulltekst i vitenarkiv
• Papazian, Eric (2026). Defining language: usage, texts, utterances, the language faculty, competence and languages. London Journal of Research in Humanities & Social Science. 8(26), s. 21–34. doi: 10.34257/LJRHSS229283UK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of the article is to delimit and relate the entities mentioned in the title. Each of them is discussed, with focus on languages or linguistic systems. Languages should be distinguished from their conventional use (usage) and its product: texts and the utterances they consist of, as well as from the users’ language faculty and competence. Especially the relation between languages and usage, utterances, and competence is discussed. The author argues for a consistently usage-based view of languages, which is incompatible with mentalism, as usage and texts consist of physical units like sounds or letters. The conclusion is that languages are social products: institutions, more precisely sign systems comprising the units of expression. Utterances are the maximal sign and define the actual language. The article discusses if languages are «multimodal» or independent of expression, and concludes that they are not. Spoken, written and gestural languages are different types of sign systems.

• Visser, Ingmar; Geambasu, Andreea; Kachergis, George; Oliveira, Cátia M.; Rocha‐Hidalgo, Joscelin & Zettersten, Martin [Vis alle 84 forfattere av denne artikkelen] (2026). ManyBabies 3: A Multi‐Lab Study of Infant Algebraic Rule Learning. Developmental Science. ISSN 1363-755X. 29(6). doi: 10.1111/desc.70259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT The ability to learn and apply rules lies at the heart of cognition. In a seminal study, Marcus et al. (1999) reported that 7‐month‐old infants learned abstract rules over syllable sequences and were able to generalize those rules to novel syllable sequences. Dozens of studies have since replicated that finding and extended it using different rules, modalities, stimuli, participants (human adults and non‐human animals) and experimental procedures. Yet questions remain about the generalizability of the core findings in Marcus et al., and sources of variation across these findings. In the current study, we address this issue by testing 839 infants (650 after exclusions) of a wide age range (5;0–12;0 months) in a multi‐laboratory (30 laboratories, [31 samples]) conceptual replication of the Marcus et al. study. This study and the analysis plan were submitted as a registered report. A mixed‐model analysis of the looking times at consistent versus inconsistent test trials indicated no significant effect. The current study therefore finds no evidence for rule‐learning; to the contrary, a Bayesian analysis of the data indicated strong evidence for a null effect. This was similarly the case for the moderating factors that were part of the design: mono‐ versus multilingualism, age, and experimental paradigm; none of these factors showed significant effects. Robustness analyses indicated that the results were not different in the case of different choices in the (pre‐)processing of the data. A follow‐up analysis for single labs indicated that there was no evidence of rule‐learning in 30 of the 31 contributed samples. The current finding raises fundamental issues about rule‐learning that are presented in the Discussion section.

• Li, Peng; Martin, Clara D. & Kartushina, Natalia (2026). Same vowels, distinct sounds. Linguistic Approaches to Bilingualism. ISSN 1879-9264. 16(5), s. 633–647. doi: 10.1075/lab.25054.li. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous research on bilingual speech production has mainly examined individuals whose first languages (L1s) differ in vowel inventories, often focusing on individual vowels and revealing distinct phonetic realizations for cross-language similar sounds. However, little is known about whether bilinguals with identical vowel inventories phonetically distinguish between their two L1s. This study examined the acoustic characteristics of 38 Basque–Spanish early bilinguals’ production of the vowels /a, e, i, o, u/ and tested whether code-switching frequency and amount of language use influence individual vowels and vowel space in each language. The results showed that /i/ was lower and /i, o, u/ were more fronted in Basque than in Spanish. In addition, bilinguals exhibited a larger vowel space in Spanish compared to Basque, with frequent code-switching diminishing this difference regardless of language use. These findings provide updated acoustic norms for Gipuzkoan Basque and Northern Castilian Spanish vowels and demonstrate that code-switching experience shapes phonetic realizations in early bilinguals whose L1s share identical vowel inventories.

• Turker, Sabrina; Kartushina, Natalia & Golestani, Narly (2026). Speech Sound Production in Adults with Dyslexia. Brain Sciences. 16(5). doi: 10.3390/brainsci16050448. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Dyslexia is a reading disorder that is associated with phonological processing and awareness difficulties. However, little is known about phonetic production in dyslexia. Whereas individual differences in speech sound perception were linked to native and foreign speech sound production in typical readers, this remains to be explored in dyslexia. Given the phonetic processing deficits frequently encountered in dyslexia, we aimed to pinpoint potential differences in the acoustic realization of native phonemic production in adults with dyslexia. Methods: Ten adults with dyslexia and ten age-matched typical readers produced 24 native-language minimal voiced–voiceless word pairs across three places of articulation (labial, dental, velar) in a reading task. Acoustic analyses addressed phonemic category size, between-category distance, and voice onset time (VOT). Pseudoword reading performance served as an index of phonological decoding ability. Results: For category size, we observed a trend-level group-by-type interaction (p = 0.059, η2 = 0.04): both groups showed larger category sizes for voiced than voiceless consonants, but this difference was numerically larger in typical readers. Between-category distance showed a marginal group effect (p = 0.089, η2 = 0.14), with larger differences between categories in dyslexia. VOT showed the expected effect of voicing, but no group differences. Conclusions: Our results indicate broadly preserved speech production in dyslexia, alongside subtle differences in category separation and size in dyslexia, marked by considerable inter-individual variability.

• Furuseth, Sissel (2026). Mapping seascapes with Olav Duun's novel Floodtide of Fate. I Felcht, Frederike; Frank, Søren & Ritson, Katie (Red.), The Sea in Nordic Literature. Routledge. ISSN 9781003647638. s. 126–136. doi: 10.4324/9781003647638-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter re-actualises Olav Duun’s classic Floodtide of Fate (Menneske og maktene, 1938) by emphasising how the sea is portrayed in the novel. While psychological, theological, and political-allegorical readings have dominated previous Duun scholarship, this analysis draws attention to the specific physical setting in the Norwegian writer’s final work and interrogates what might be the geological and oceanographic background for the prediction that opens the book. When findings from multiple disciplines are taken into consideration, it can be claimed that Duun has depicted a coastal community in which a flooding has already taken place and continues to work in the cultural memory of the author and his characters as well as in the minds of readers and critics. The chapter combines a blue humanities-inspired close reading with extra-literary mappings of the archipelagic environment Duun himself grew up in.

• Vindenes, Urd & Enger, Hans-Olav (2026). Dette burde man forsket mer på: Fem spørsmål om «ha-utelatelse». European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 56(2), s. 385–412. doi: https:/www.degruyterbrill.com/document/doi/10.1515/ejss-2026-3021/html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates the phenomenon of ha-omission in Norwegian, as in Dette burde man forsket mer på (‘One should (have) studied this more’), referred to as MUPP, and compares it to variants with overt ha (MIPP). Contrary to traditional views, we argue that MUPP is not an ellipsis, but an independent construction. Corpus data show that MUPP is as frequent as MIPP in writing and significantly more common in speech. Its frequency varies with modal verbs, and collostructional analyses reveal distinct preferences for certain participles in MUPP versus MIPP, particularly favoring high-frequency verbs in MUPP. These findings support a construction-based approach, in which MUPP and MIPP are treated as formally and semantically distinct, though related, constructions. The article also argues against the idea that Norwegian MUPP is dependent on the Swedish construction involving the omission of finite ha(va) in subordinate clauses.

• Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2026). «Han døde og la fra seg landminer i kroppen min.» Om Alexander Kielland Krags ungdomsroman Aldri bedre. I Bjorvand, Agnes-Margrethe & Slettan, Svein (Red.), Nye ungdomsboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202924652. s. 49–66. doi: 10.23865/cdf.288.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Author Alexander Kielland Krag addresses both socially relevant themes and challenges in his novels. This chapter focuses on how Krag’s novel Aldri bedre (2024) portrays being young and left behind after suicide. The analysis explores and compares how the two main characters, Lucas and Emma, react. The chapter shows why Krag’s novel is an important publication. It also maps out how the novel is adapted for a young audience and thus takes this into account in the treatment of a difficult topic. I argue that Krag’s novel gives the reader the opportunity to practice crises from a safe distance, while at the same time some of the adaptations contribute to the fact that the last part of the novel, in particular, underestimates its audience, cements gender stereotypes and romanticizes complicated grief.

• Su, Minjie (2026). A Berserkr in Shining Armour: Berserk Fury, Werewolf, and Mental Trauma in Kentaro Miura’s Manga Berserk. I Su, Minjie (Red.), Medievalism in Japanese Manga. Boydell & Brewer. ISSN 9781843848196. s. 120–136. doi: 10.2307/jj.40494817.14. Fulltekst i vitenarkiv
• Su, Minjie & Danesin, Maxime (2026). Introduction: Medieval, Medievalism, and Manga. I Su, Minjie (Red.), Medievalism in Japanese Manga. Boydell & Brewer. ISSN 9781843848196. s. 1–27. doi: 10.2307/jj.40494817.7. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne; Kulbrandstad, Lars Anders & Kulbrandstad, Lise Iversen (2026). Transition to Fifth Grade, a Team of Teachers Meeting Challenges in Linguistically Diverse Classrooms. I Borg, Anna-Lena; Fransson, Helene & Peskova, Renata Emilsson (Red.), Educational Transitions for Marginalized, Multilingual and Migrant Youth: Northern European Perspectives. Palgrave Macmillan. ISSN 9783032187345. s. 211–230. doi: https:/link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-032-18735-2_12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article explores how a team of teachers meets the so-called fourth-year slump, a term describing the troublesome transition into middle school. This is considered a challenge because the children leave a phase where they have learned to read and enter a grade, in Norway now the fifth grade, which requires them to read to learn in different school subjects. The subjects get more specialized, the amount of text increases, and the vocabulary becomes more academic. This is particularly demanding for language minority students. This study examines how teachers adapt their teaching to facilitate learning in diverse classrooms and ensure that all students develop language, literacy, and competence in all subjects. Data are focus group interviews based on our preceding classroom observations. During the interviews, the team confirms the transitional challenges, not least for students in the process of learning the language of instruction. The teachers shared reflections on instructional strategies they used for teaching subjects like science, social studies, and religion. We pay attention to three types: (a) vocabulary support, (b) enhancement of text comprehension, (c) promotion of student activity and engagement in the classroom. We discuss these three strategies in relation to relevant research.

• Nystad, Helle & Røyneland, Unn (2026). Jeg skriver «prøven», men jeg sier «prøva» – Bokmålsnormer i chatting og skoleskriving blant ungdommer på det sentrale Østlandet. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 118(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad talemålsnære bokmålsformer blir brukt i ulike skrivekontekster blant ungdommer på det sentrale Østlandet, og videre hvilken indeksikalitet disse formene har i ulike situasjoner. De to kontekstene vi ser på er chatting, eller digital sosial skriving, mellom venner og formell skriving på skolen. Tidligere studier viser at «dialektskriving» er vanlig i digital sosial skriving flere steder i Norge, men hittil har dette vært lite undersøkt på det sentrale Østlandet. Datagrunnlaget for studien består av 1577 autentiske og elisiterte chatmeldinger fra ungdom i alderen 14–19 år, sammen med bakgrunnsskjema, fokusgruppeintervjuer og et stort utvalg skoletekster. Resultata viser at talemålsnære bokmålsformer er hyppig brukt i digital sosial skriving, mens de er lite brukt i skoletekster, særlig i saktekster. I intervjua går det tydelig fram at -a-endinger av mange oppfattes som «slik vi snakker» og ikke-standard. Dette illustrerer at den emiske oppfatninga av disse formene er avgjørende når vi skal prøve å forstå hva «dialektskriving» vil si på det sentrale Østlandet. 

• Grondelaers, Stefan & Røyneland, Unn (2026). Nuevas voces de autoridad: ¿Tanto difiere la ideología de la lengua estándar en Flandes y Noruega? I Negre, Carla Amorós; Gutiérrez, Xaquín Loredo & Fernández, Martín Vázquez (Red.), Estandarización y vernacularización lingüísticas en el siglo XXI actitudes y percepciones en diferentes culturas idiomáticas. Iberoamericana Vervuert. ISSN 9788491925798. s. 257–291. doi: https:/www.iberoamericana-vervuert.es/indices/indice_R267435.pdf. Vis sammendrag

  Cuando se sitúan las comunidades europeas a lo largo de un continuo que va desde ideologías muy fuertes hasta ideologías muy débiles en torno a la lengua estándar, se suele considerar que Flandes —la mitad septentrional de habla neerlandesa de Bélgica— y Noruega representan los polos opuestos de dicho continuo. Según los planteamientos recogidos en los manuales, mientras que Flandes presenta un único estándar escrito y una norma oral de carácter excluyente, Noruega cuenta con dos estándares escritos y una ideología de «habla tu propio dialecto». Sin embargo, los contextos del siglo XIX en los que surgieron las lenguas nacionales de Flandes y Noruega eran tan sorprendentemente similares que podrían haber propiciado desarrollos paralelos en lugar de esta supuesta divergencia. Ante esta paradoja histórica, recurrimos a datos obtenidos de respuestas libres sobre el flamenco y el noruego para investigar si la dinámica de la lengua estándar en Flandes y Noruega realmente es tan divergente y, en caso afirmativo, en qué parámetros específicos. No obstante, antes aclaramos algunos conceptos teóricos (sección 2) y exponemos los notables paralelismos en la génesis de estas lenguas nacionales (sección 3). La sección 4 examina hasta qué punto los sistemas de valores diametralmente opuestos siguen estando operativos en las conceptualizaciones actuales de los repertorios lingüísticos flamenco y noruego, respectivamente.

• Kristoffersen, Kristian Emil; Garmann, Nina Gram & Simonsen, Hanne Gram (2026). Norwegian Speech Development. I McLeod, Sharynne (Red.), The Oxford Handbook of Speech Development in Languages of the World. Oxford University Press. ISSN 9780192868862. s. 945–964. Fulltekst i vitenarkiv
• Cossio, Andoni & Goering, Nelson (2026). J. R. R. Tolkien’s Soul’s Ward : A critical edition of his unpublished translation of the early Middle English homily Sawles Warde. Review of English Studies. ISSN 0034-6551. doi: 10.1093/res/hgag038. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Amongst the myriad academic papers of J. R. R. Tolkien held at the Bodleian Library, there is a typescript of a translation of the early thirteenth-century Middle English prose homily Sawles Warde. This translation, titled by Tolkien Soul’s Ward, is the culmination of his extensive work studying and teaching this text and builds on a now-lost critical edition of the three medieval manuscript versions of Sawles Warde prepared by Tolkien. The publication of this translation allows for a clearer understanding of Tolkien’s knowledge and interpretation of Sawles Warde and can furthermore serve as a gateway to the medieval text for general readers, much as his other translations have done. In order to make the translation as accessible as possible to both Middle English specialists and a general audience, this critical edition of Soul’s Ward provides the history of the translation, a contextualization of Tolkien’s relationship with the Middle English texts and their language, the dating of Tolkien’s extant typescript and related manuscripts, and the final emended and annotated version of Soul’s Ward.

• Bjørkdahl, Kristian (2026). Demokratiets døråpnere? Kommunikasjonsarbeidere i «samfunnets tjeneste». I Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (Red.), Forestillinger om demokrati. En norsk topografi.. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215075464. s. 183–216. doi: 10.18261/9788215075464-26-08. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkdahl, Kristian (2026). Philosophia as Cultural Politics: Reading Ramberg’s Rorty with Isocrates. I Huetter–Almerigi, Yvonne & Sinclair, Robert (Red.), Pragmatism, Metaphysics, and Method: Essays for Bjørn Ramberg. Nordic Studies in Pragmatism. ISSN 9789526749747. s. 327–347. doi: https:/nordprag.org/wp-content/uploads/2026/03/NSP5-Bjorkdahl.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (2026). Inn i prosaens sak. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 9–19. doi: https:/www.cdforskning.no/cdf/catalog/book/292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Bjørkdahl, Kristian (2026). §100-fetisjismen: Om sakprosa som opplysningsprosjekt. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 67–91. doi: https:/www.cdforskning.no/cdf/catalog/book/292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Enger, Hans-Olav (2026). How new morphology can arise: North Germanic examples of roads less traveled by. Word Structure. ISSN 1750-1245. 19(2-3), s. 174–201. doi: 10.3366/word.2026.0268. Fulltekst i vitenarkiv
• Theimann, Ane; Norvik, Monica I.; Mani, Nivedita; Ronderos, Camilo R. & Köder, Franziska Maria (2026). The relationship between language prediction and action prediction in toddlers and adults. Language, Cognition and Neuroscience. ISSN 2327-3798. doi: 10.1080/23273798.2026.2699142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prediction plays a key role in both action processing and language comprehension, yet it remains unclear whether individual differences in action prediction are related to individual differences in language prediction. Using eye-tracking, we examined predictive looking behaviour in 2-year-old Norwegian-speaking toddlers (Experiment 1) and Norwegian-speaking adults (Experiment 2) across parallel action and semantic prediction tasks. Both groups showed robust predictive looking in each task. No relationship between action and semantic prediction tasks was observed in toddlers. In contrast, a significant positive relationship between the two tasks was found in adults. These findings indicate that while abilities to predict actions and linguistic information are already present by age two, cross-domain alignment in predictive performance emerges later in development. The results are consistent with the possibility that predictive processes across domains become increasingly coordinated with experience and maturation.

• Offerdal, Truls Strand (2026). Demokrati mot demokrati – konkurrerende forestillinger om demokrati i klimakampen. I Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (Red.), Forestillinger om demokrati. En norsk topografi.. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215075464. s. 217–242. doi: 10.18261/9788215075464-26-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet undersøker konkurrerende bruk av begrepet demokrati. I forbindelse med blokader og forstyrrende former for politisk aktivisme kritiseres gjerne aktivistenes metoder for å stride mot demokratiske prinsipper, eller til og med for å være antidemokratiske. Samtidig påberoper de samme aktivistene seg nettopp demokratiske rettigheter som rettferdiggjøring for sine metoder. Konkret undersøker kapittelet hvordan disse konfliktene rundt demokratibegrepet spiller ut når det kommer til Extinction Rebellions (XR) aksjoner i Norge. Kapittelet tar for seg ulike forestillinger om demokrati, slik disse kommer til uttrykk i interne tekster fra XRs nyhetsbrev samt fra offentlige uttalelser både fra XR og kritikere av organisasjonen i tradisjonelle medier. Kapittelet diskuterer så hvordan begrepet demokrati også må forstås retorisk, som noe som mobiliseres som del av en konflikt rundt vilkårene og rammene for politisk deltakelse.

• Claudi, Mads Breckan & Heldal, Janicke (2026). Den gode medborger. En analyse av medborgeridealet i læreplanen. I Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (Red.), Forestillinger om demokrati. En norsk topografi.. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215075464. s. 79–102. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/9788215075464-26-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med læreplanrevisjonen av 2020 fikk det norske læreplanverket en ny overordnet del. Dette var begrunnet i en eksplisitt og tverrpolitisk ambisjon om å sikre at de enkelte fagenes læreplaner og hverdagen i skolen skulle preges av de verdiene som formidles i opplæringslovens formålsparagraf, der skolens overordnede mål og mandat defineres. Dette kapittelet retter søkelyset mot formidlingen mellom disse to tekstnivåene idet det analyserer og diskuterer måten formålsparagrafen fortolkes og videreformidles på i læreplanens overordnede del, med særlig vekt på spørsmålet om hvilke medborgeridealer og demokratiforståelser som uttrykkes og formidles i de to dokumentene, og i hvilken grad disse idealene og forståelsene samsvarer med hverandre. Undersøkelsen finner at overordnet del på vesentlige punkter avviker fra formålsparagrafen. Dette setter vi i sammenheng med opphøyelsen av «læring» som et overordnet mål i læreplanverket, som i en viss utstrekning degraderer formålsparagrafens mål til midler. Dette fører til en svekkelse av et humanistisk danningsideal med lange røtter i skandinavisk utdanningsfilosofi, der ikke minst evnen til å engasjere seg kritisk i sine omgivelser står sentralt. I stedet fremmes et medborgerideal preget av systemtilpasning, der særlig evnen til målrettet og selvregulert læring fremstår som utdanningens sentrale verdi. Slik, argumenterer vi, kan læreplanens overordnede del bidra til å utbre en mekanistisk demokratiforståelse og svekke den selvrefleksiviteten og selvkritiske innstillingen som ifølge flere teoretikere preger demokratiet som samfunnsform.

• Lødrup, Helge (2026). A Scandinavian argument for restructuring in pseudopassives, Parallelism, Interconnection, and Complementary Distribution: Papers in Honor of Miriam Butt and Tracy Holloway King | PubliKon. PubliKon. ISSN 9783893181094. s. 89–104. doi: https:/omp.kim.uni-konstanz.de/main/index.php/publikon/en/catalog/book/3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For more than three decades, Miriam Butt and Tracy Holloway King have been among the most influential voices in Lexical Functional Grammar and the Parallel Grammar project. Their friendship and intellectual partnership began when they were graduate students at Stanford and continues to this day. Throughout their careers, Butt and King have pursued an approach to linguistic grounded in rigorous empirical research, formal precision, and computational implementation. Their work has shown how theoretical insights and computational modelling can inform and strengthen one another, advancing both linguistic theory and practical applications, and inspiring linguistics around the world. This Festschrift brings together contributions from former teachers, classmates, colleagues, students, and friends, reflecting the breadth of their impact – from syntax, morphology, and information structure to grammar engineering, language technology, and cross-linguistic analysis. The volume celebrates their enduring friendship, distinguished careers, and significant contributions to the field.

• Piazza, Giorgio; Kartushina, Natalia; Souganidis, Christoforos; Flege, James E. & Martin, Clara D. (2026). Speech onset time at home or in the lab: The role of testing environment and experimenter presence. Behavior Research Methods. ISSN 1554-351X. 58(1). doi: 10.3758/s13428-025-02918-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Psycholinguistic research has become increasingly reliant on online experimentation, making it an attractive approach for studying speech production. However, concerns remain about data quality and participant engagement in online settings. In this preregistered study, we used two tasks—picture naming and reading aloud—to test whether the lexical frequency effect (low-frequency words having shorter speech onset times than high-frequency words) could be reliably detected in the online environment (run at home), both with and without experimenter supervision. Participants completed the same two tasks at home and in the lab. Half of the participants performed both tasks with supervision and the other half unsupervised. In the naming task, all conditions yielded consistent frequency effects (~27–41 ms), comparable to previous online and lab findings. In the reading aloud task, lexical frequency effect emerged in all conditions except for the home-supervised, where the effect was in the expected direction but nonsignificant (~12 ms). Notably, participants were overall faster at home than in the lab (~10 ms), and unsupervised settings yielded the largest effect sizes. This suggests that experimenter presence may inadvertently dampen subtle effects, possibly due to increased self-monitoring or reduced comfort. Such findings indicate the reliability of online platforms for speech production research in psycholinguistics and highlight the nuanced influence of supervision on speech outcomes.

• Tómasdóttir, Ása Bergný & Jónsson, Jóhannes Gísli (2026). Tveggja andlaga sagnir og tilbrigði í fallmörkun. Íslenskt mál og almenn málfræði. ISSN 0256-842X. Accepted. Fulltekst i vitenarkiv
• Leemhuis, Marianne Mosvold; Helleberg, Ingeborg Rebecca Mjelde & Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Kapittel 4: Livsskriving. Sakprosa uten "sak"? I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 149–174. doi: 10.23865/cdf.292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore the relationship of life writing to what Johan L. Tønnesson refer to as “literary non-fiction” in his book Hva er sakprosa (2012). We pay particular attention to how different forms of autobiographical writing challenge established perceptions of the role of literary non-fiction in democracy. Our point of departure is Tønnesson's (2012) three criteria for defining literary non-fiction: the reality contract, the author's individuality as an independent writer, and “the general public“ as the addressee of the text. Together, these criteria constitute an expectation that such texts should be reliable and generally informative. According to Tønnesson, non-fiction literature becomes a basis for free opinion formation in a deliberative democracy. Our theoretical point of departure is that the democratic function of life writing cannot primarily be understood as a supplier of opinions and factual information. Life writing must rather be examined as an attempt at subjectivity development and community formation in relation to others. We show that according to such a perspective, the very possibility of all three of Tønnesson's criteria must be constantly renegotiated. Such negotiations are illustrated in analyses of Jan Grue's Jeg lever et liv som ligner deres (2018) (Eng. Transl. I Live a Life Like Yours: A Memoir, 2021) and Ruth Maiers dagbok (Vold, 2007), as well as through a classroom study of students reading Sumaya Jirde Ali's autobiographical book Ikkje ver redd sånne som meg (2018). We argue that the expectation that non-fiction literature should be reliable and informative must be supplemented by an expectation that this literature also examines how notions of reality can be reconfigured. The purpose of the article is not to refute that life writing can contribute to general enlightenment, or to separate life writing from the genre family of literary non-fiction, but to broaden the understanding of the diversity of autobiographical projects and their function in the public sphere.

• Gao, Sichang; Xi, Xiaotong & Li, Peng (2026). Revisiting the Benefits of Hand Gestures in L2 Pronunciation: Generalization Effects in Multi-Session Multimodal Phonetic Training. Language and Speech. ISSN 0023-8309. doi: 10.1177/00238309251399140. Fulltekst i vitenarkiv
• Haug, Kristin Nordbø (2026). Losing the Feminine Gender in the Norwegian Dialect of Voss. Journal Of Germanic Linguistics. ISSN 1470-5427. 38(2), s. 135–165. doi: 10.1017/S1470542726100221. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article reports on a study of the feminine gender in a Western dialect of Norway, using a production experiment eliciting the use of indefinite articles, possessives, adjectives, and the definite suffix. The participants (n=64) are of three age groups: children, adolescents, and adults. The results show that while the feminine gender is stable in the language of the adults, it is becoming vulnerable in the language of the children and adolescents. The main tendency is that feminine gender markers are being replaced with masculine markers. I argue that the innovations are interconnected and not random, and that numerous gender cues do not necessarily make the system more stable.

• Hidle, Charlotte & Offerdal, Truls Strand (2026). Problemet med virkeligheten : Hvordan forske på sakprosa i en post-digital tekstkultur. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 249–272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Central to Johan Tønnesson’s widely used definition of sakprosa is the premise of such texts as direct representation of reality. The connection appears natural, and the definition was at the time a necessary expansion of the original definition of sakprosa as a type of style. In this chapter we argue that changes in both text culture and the technology for producing and circulating text destabilize this connection to reality. With the established research field on sakprosa as a point of departure, we discuss some central changes and challenges sakprosa, as an analytical concept, faces in today’s post-digital media reality. We further explore this through three short cases: a Russian disinformation campaign, long unedited interview podcasts, and commercial institutes publishing public reports. These illustrate the kinds of questions and phenomena the concept of sakprosa struggles to encompass. Finally, we argue that the intricate relation between texts and reality should be regarded as a central research object, rather than being a premise.

• Cameron, Sarah; Kartushina, Natalia; Lundquist, Björn & Caffarra, Sendy (2026). Linear distance modulates P600 amplitude for gender agreement: An ERP study in Norwegian. Brain Research. ISSN 0006-8993. 1887. doi: 10.1016/j.brainres.2026.150390. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ormer ERP studies have shown that linear distance (number of intervening words between two agreeing elements in a sentence) modulates P600 amplitude for gender agreement violations. However, these studies have primarily focused on across-phrase dependencies, making it difficult to tease apart the effects of linear distance from those of structural distance (number of intervening phrases between two agreeing elements in a sentence). Norwegian, an understudied language in gender processing literature, permits manipulation of linear distance while holding structural distance constant. We tested 36 native Norwegian speakers with EEG, comparing three violation types: noun-suffix (within-word), determiner-noun (within-phrase), and noun-predicative adjective (across-phrase). Our aims were to: 1) assess processing of within-word gender violations, which, to our knowledge has not previously been done; 2) examine the effect of linear distance on within-phrase gender agreement by comparing processing of noun-suffix and determiner-noun dependencies; and 3) establish an ERP baseline for Norwegian gender processing. All three violation types elicited P600 responses, indicating repair/reanalysis processes. Noun–predicative adjective violations additionally produced a left anterior negativity, and determiner–noun violations showed a late frontal negativity. The noun-suffix P600 demonstrates that within-word gender violations recruit similar repair mechanisms as between-word violations. Moreover, the noun-suffix P600 was larger than the determiner–noun P600, likely due to either weaker constituent links resulting from longer distance, or longer distances reducing repairs due to a cost–benefit tradeoff. The findings from this study show that 1) within-word violations engage the same reanalysis processes as between-word violations, 2) within-phrase gender agreement processing is sensitive to linear distance, and 3) Norwegian exhibits similar ERP correlates of gender processing as those found for other languages.

• Li, Peng; Xi, Xiaotong & Martin, Clara D. (2026). The interaction of auditory acuity and L2 input in suprasegmental cue-weighting shifts after study abroad: Mandarin speakers’ perception of Spanish lexical stress. Second Language Research. ISSN 0267-6583. doi: 10.1177/02676583261441156. Fulltekst i vitenarkiv
• Pulicani, Riccardo (2026). The right to die: a comparative analysis of end-of-life issues in Scandinavian legal systems. Medicine, Science and the Law. ISSN 0025-8024. 66(3). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This comparative analysis explores the legal frameworks surrounding end-of-life issues in the Scandinavian countries. Despite their shared legal traditions, all four nations exhibit stringent restrictions on end-of-life practices. This paper highlights the specific legal provisions, limitations, and societal attitudes within each country, demonstrating a significant legislative rigidity that contrasts with the more progressive approaches observed in countries. Notably, while Norway and Denmark maintain a conservative stance lacking substantial public movements advocating for change, Sweden displays elements of dialogue around end-of-life issues, albeit without formal legislation permitting euthanasia. By providing a detailed examination of the current state of laws and ethical considerations in Scandinavian countries, this work underscores the critical divergence between societal desires for autonomy in end-of-life decisions and the legal constraints. The findings suggest the necessity for legislative reflection and potential reform to align legal practices with evolving public sentiment regarding the right to die.

• Mustonen, R.; Torppa, R.; Kraljević, J. Kuvač; Matić, A.; Schults, A. & Krajewski, G. [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Association Between Parental Attitudes Towards Screen Time and Children's Language Skills in Four European Countries. Acta Paediatrica. ISSN 0803-5253. doi: 10.1111/apa.70588. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT Aim This study examined associations between parental attitudes towards children's screen time, children's screen use, and their language skills. Methods Subjects were 315 children aged 36 to 42 months and their parents from Croatia, Estonia, Finland and Poland. The Screen Time Inventory was used to collect information on parental attitudes towards screen time in relation to the development of speaking, communication skills, and acquiring knowledge, and information on the amount of children's screen time (alone, co‐viewing, total). Information on children's language skills (vocabulary, grammatical skills) was collected using the MacArthur‐Bates Communicative Development Inventory III. Analysis of covariance was used. Results Parental attitudes towards screen time were mostly consistent across countries, although Finnish parents considered screen time more beneficial than parents in other countries. Across countries, the more beneficial parents considered screen time, the more screen time their children spent co‐viewing and in total, after controlling for children's age, gender, and parental educational level. Furthermore, the more screen time children had alone and in total, the lower their language skills. Conclusion Parental attitudes were associated with children's screen habits, which in turn were linked to language skills. Identifying parental attitudes and informing parents of potential risks of screen time is important.

• Olszewska, Aleksandra Ita (2026). “They say that we are refugees, so we are them”: The violent or life-saving act of naming? Ethnicities. ISSN 1468-7968. doi: 10.1177/14687968261453573. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The refugee construct is multidimensional, encompassing legal, administrative, political, and social layers. On one hand, being granted refugee status can be a matter of life or death; on the other, classifying people as refugees can be a violent act of naming as it may become a tool of categorization. Grounded in Refugee Critical Race Theory (RefugeeCrit) and informed by humanizing and arts-based methods, this qualitative study examines how four Chechen refugee-background students (RBSs) in Poland construct understandings of the term refugee . Data for this paper derive from a larger study conducted in Poland, and include semi-structured interviews, field notes, multilingual self-portraits, and I Am From poems, as well as related multimodal and multilingual artifacts. The study’s findings demonstrate that RBSs construct several understandings of the term refugee : a) refugee versus foreigner versus stranger distinction, (b) being unaware of the refugee term, (c) unquestioned internalization of the refugee term, and (d) neutral or/and positive positionality toward the refugee term. These four responses are captured in the Refugee-background Students’ Response to Refugee Term (RRR) model , which foregrounds the dynamic tensions between circulating majoritarian narratives in school and community contexts, and students’ counter-stories. The RRR model reveals the complex, fluid, and context-sensitive nature of the refugee label while centering RBSs’ perspectives as a means to amplify their agency in research. The paper advocates for refugee-centered, arts-based, humanizing, and participatory research, as well as for contextualized uses of the refugee label that enable self-positioning and foregrounding RBSs’ agency.

• Frans, Victor (2026). The Composition of Hildibrandskviða. Neophilologus: An International Journal of Modern and Mediaeval Language and Literature. ISSN 0028-2677. doi: 10.1007/s11061-025-09868-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Old Norse stanzas in Ásmundar saga kappabana, sometimes titled Hildibrandskviða, have long been seen as predating their prose framework, owing to archaisms in the orthography and to clear parallels with a poem in Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum. Both the saga author and Saxo seem to have reconstructed the story based solely on the poetry—not without misunderstanding its original context at several points, such as the death of Hildibrandr’s son. To explain the many peculiarities of these verses, including the use of Drótt as a personal name, I suggest that Hildibrandskviða was composed during the second half of the twelfth century with a basis in German traditions. This would account for the lack of references to the story in other eddic poems and in the kenning corpus. The poet responsible for this adaptation had reshaped the material into a retrospective poem in accordance with Old Norse practice, dividing it between the speakers—Hildibrandr and his brother Ásmundr—while making their duel the main conflict of the legend. Similarities with Hlǫðskviða indicate that this change was inspired by the rivalry between Hlǫðr and Angantýr. Saxo reworked this fairly recent composition, incorporating additional verses that might be based on a lost passage in the Old Norse poem.

• Holt, Thor (2026). Ibsen and the Kammerspielfilm. WeimarCinema. 4(1). doi: https:/www.weimarcinema.org/essay/Holt. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Isabel Nadine (2026). Input language and structural similarity: Competing factors in early third language acquisition. International Journal of Bilingualism. ISSN 1367-0069. doi: 10.1177/13670069261440351. Fulltekst i vitenarkiv
• Angantýsson, Ásgrímur; Friðriksson, Finnur; Bade, Stefanie; Sigurjónsdóttir, Eva Hrund; Tómasdóttir, Ása Bergný & Jóhannsdóttir, Kristín Margrét (2026). Norðlensk og sunnlensk framburðareinkenni og viðhorf fólks til þeirra. Íslenskt mál og almenn málfræði. ISSN 0256-842X. 46–47(1), s. 15–61. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper reports on results from selected parts of the first data collection phase of the research project Regional Pronunciation, Attitudes and Real-Time Change (RePARC). The main focus is on four regional variants of phonological variables, i.e., so-called hard speech and voiced pronunciation, which are primarily associated with the north-eastern part of Iceland, and so-called hv-pronunciation and monophthongal pronunciation, which are regarded as south-eastern features. The 960 participants that were divided between 5 age groups and four geographical areas did a pronunciation test, listened to and gave their attitudinal responses to recordings of speech exhibiting features different from those of their own speech, and answered a questionnaire on their attitudes towards their own pronunciation variants. The results indicate that both voiced pronunciation and hv-pronunciation are fading out, in comparison with their status as described in previous overview studies, while monophthongal pronunciation and hard speech are maintained to a higher degree in their respective core areas. With regard to attitudes, it appears, among other results, that participants generally consider speech that contains northern features to be somewhat clearer than speech that does not. Similarly, participants appear to find these northern features to be more easily recognisable, and at the same time, these features seem to be more closely linked to speakers’ self-identity than other regional features.

• Males, Mikael Meuller (2026). In Praise of divinatio. The Value of “True Errors” and Metrical Heuristics. Annali online Unife. XX, s. 218–239. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Quest’articolo sostiene che, nel comune discorso sul metodo ecdotico, l’importanza della congettura, o divinatio, sia stata spesso sottovalutata, laddove si tende a conferire una centralità sempre maggiore alla pura stemmatica. Nonostante la stemmatica goda all’apparenza di una maggiore “scientificità”, si rileva che i risultati raggiunti per divinatio sono spesso più solidi. Per sua natura, tuttavia, questo metodo risulta efficace più nell’individuazione degli errori che non nella loro correzione. Se in una prassi filologica “di vecchio stampo” questo poteva considerarsi un limite, il presente studio sostiene che insufficiente riconoscimento è stato attribuito alla semplice individuazione degli errori, al di là dell’eventuale emendazione. Lo studio affronta, inoltre, le potenzialità dell’analisi metrica a fini ecdotici, prendendo in considerazione in modo particolare il corpus poetico germanico di più antica attestazione.

• Tómasdóttir, Ása Bergný & Bade, Stefanie (2026). Vestfirskur framburður: Staða, greinileiki og alþýðuhugmyndir. Ritið. ISSN 1670-0139. 2026(1), s. 43–80. doi: 10.33112/ritid.26.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines the phonological features connected with the regional pronunci-ation associated with the Westfjords, i.e. Westfjordian, and speakers’ folk ideas about them. Findings are presented from both quantitative and qualitative data collected as part of the research project Regional Pronunciation, Attitudes, and Real-Time Change (RePARC). Westfjordian pronunciation is characterized by the realization of the vowels /a, ö, e/ as monophthongs preceding the consonant clusters /ng/ and /nk/, where most speakers produce a diphthong. The study draws on data from Westfjords residents, current and former, who participated in an online survey (n = 77) and in-depth interviews (n = 11). Survey participants completed a pronunciation test, listened to regional pronun-ciation other than their own, and responded to questions about their attitudes toward their own variety. The interviews provided deeper insights into participants’ ideas and attitudes, allowing for reflections on their potential influence on the development of regional pronunciation. Results indicate that Westfjordian monophthongal pronuncia-tion is retreating. However, monophthongal pronunciation of /a/ and /ö/ is still to be found, particularly among older speakers, and remains perceptible, with significantly greater awareness among older generations. Analysis of folk conceptions reveals that participants mainly associate Westfjordian with monophthongal pronunciation on /a/. There are indications that attitudes towards the variety and its usage relate to speakers’ ties with the place of origin. Additionally, three folk themes emerged: the relationship between Westfjordian monophthongal pronunciation and orthography, associations with the speech of nationally renowned individuals, and perceptions of the speakers’ use of Westfjordian pronunciation as exaggerated.

• Martínez-Ferreiro, Silvia & Norvik, Monica I. (2026). Broca’s biases in modern aphasiology. Frontiers in Human Neuroscience. 20. doi: 10.3389/fnhum.2026.1783073. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Broca’s description of aphemia signals the emergence of aphasiology as a discipline. It also marks the beginning of a long tradition of studies of right-handed patients (“Nous parlons avec l’hémisphère gauche”) with lesions in the inferior frontal gyrus (Broca’s area) displaying production deficits (Broca’s aphasia) in their single, mainly Romance or, as years went by, Germanic language. In modern-day aphasiology, language crosses hemispheric boundaries, production is no longer confined to the left inferior frontal gyrus, and lesions in Broca’s area do not necessarily entail Broca’s aphasia, with recognized production deficits associated with other lesion locations and aphasia types. Nonetheless, idealized monolingual speakers are still at the center of most theories and shape the design of clinical materials. In this paper, we address two key questions Broca left unanswered: (1) How well do current linguistic theories accommodate the diversity of typologies in the nearly 7,000 languages of the world? and (2) How adequate are our clinical resources for the assessment and treatment needs of multilingual individuals? After an introduction, we will discuss crosslinguistic contributions to the development of modern aphasiology in section 2. Section 3 will focus on multilingual aphasia studies.

• Falkum, Ingrid Lossius & Köder, Franziska (2026). The development of irony and epistemic vigilance. Pragmatics & Cognition. ISSN 0929-0907. 33(1), s. 98–98. doi: 10.1075/pc.24045.fal. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding irony requires epistemic vigilance towards both the content and source of communication. We conducted two experiments to investigate whether children’s early epistemic vigilance abilities aid in detecting verbal irony. The first experiment focused on children’s vigilance towards utterance content, hypothesizing that utterances whose explicit (or literal) content is more inappropriate in the context would be easier to recognize as ironic. The second experiment examined children’s vigilance towards the source of the utterances, hypothesizing that children would find ironic (but accurate) informants more trustworthy than inaccurate ones. Both tasks proved challenging for 3- to 7-year-olds, providing no direct evidence of irony understanding. While adults performed as predicted in the first experiment, they did not trust ironic (but accurate) informants, suggesting that the trustworthiness paradigm may not suit the complexity of verbal irony, where the speaker is both dismissive and correct. Our results contribute to a better understanding of the role of epistemic vigilance in irony development.

• Vanbuckhave, Claire; Eikner, Jakob Scherm; Laeng, Bruno; Onnis, Luca & Mathôt, Sebastiaan (2026). Pupil Size Reflects Trial-Level Variability in Imagery Vividness During Immersive Storytelling but Not (or Hardly) Individual Differences in Trait Imagery. Psychophysiology. ISSN 0048-5772. 63(4). doi: 10.1111/psyp.70298. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Hanne Gram; Garmann, Nina Gram & Kristoffersen, Kristian Emil (2026). Norwegian CDIs in research. Hrvatska revija za rehabilitacijska istrazivanja / Croatian Review of Rehabilitation Research. ISSN 1331-3010. 62. doi: 10.31299/hrri.62.si.13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian CDI-I, CDI-II, and CDI-III have been used in research on typical and atypical acquisition of monoand multilingual children who speak Norwegian. The studies on typical acquisition have examined the influence of linguistic, family, and environmental factors on lexical development, the relationship between lexical and grammatical development, lexical development in bilingual children, and the correlation between CDI reports from different raters. The papers on atypical acquisition have addressed reliability, validity, and correlation between raters regarding language acquisition in children with autism, and lexical and grammatical acquisition in children with 5p– syndrome.

• Vold, Tonje (2026). Litteratur og demokrati. Litteratur som minnested og kampplass. I Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (Red.), Forestillinger om demokrati. En norsk topografi.. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215075464. s. 245–274. doi: https:/www.scup.com/doi/epdf/10.18261/9788215075464-26-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En rekke teksttyper inngår i tekstkulturene som demokratiet bygger på og forstår seg selv gjennom. Romaner og lyrikksamlinger bidrar til en levende offentlig debatt der forfattere griper fatt i områder av samfunnet hvor det er demokratisk underskudd, og belyser og bearbeider dette. Kapittelet viser hvordan fire forfattere tar tak i forestillinger som angår død og sorg som et politisk og demokratisk problemkompleks i verk som tematiserer rasisme og kolonialisme: Burcu Sahins Blodbok (2022)1, Brynjulf Jung Tjønns diktsamling Kvit, norsk mann (2022)2, Niviaq Korneliussens Blomsterdalen (2021)3 og Kathrine Nedrejords Sameproblemet (2024)4. Diktsamlingene diskuteres med vekt på minnesarbeid som angår rasistisk motiverte drap, mens romanene analyserer med vekt på sorg og kolonialiseringsprosesser. Avslutningsvis viser kapittelet hvordan de litterære verkene også bidrar til diskusjoner i offentligheten utenfor verket. Gjennom flere ledd bidrar litteraturen til en offentlig diskusjon om rasisme, kolonialisering og sorg med mulighet for å utfordre etablerte forestillinger om fellesskap og kanskje også å skape nye. Det svenske og det grønlandske verket danner en større transnordisk kontekst for de norske tekstene, og viser hvordan forfattere på tvers av språk og bakgrunn konfronterer demokratiske myter i Norden

• Helleberg, Ingeborg Rebecca Mjelde & Kjørholt, Ingvild Hagen (2026). Giving an Account of Inherited Pasts: Memory, Ethics, and Relationality in Postgeneration Memoirs. Humanities. 15(2). doi: 10.3390/h15020035. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G. (2026). Hjelp! Det er borebiller i bokhyllen! -Et essay om å gjenskape et glimt av Olaf Liljekrans på Komediehuset i 1857. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 1 april(1/2026), s. 42–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Gallée, Jeanne; Cartwright, Jade; Henry, Maya L; Mooney, Aimee R; Stark, Brielle C & Volkmer, Anna [Vis alle 37 forfattere av denne artikkelen] (2026). The Progressive Aphasia Communication Toolkit (PACT): a strengths‐based approach to multidomain evaluation for intervention. Alzheimer's and Dementia: Diagnosis, Assessment and Disease Monitoring. 18(2). doi: 10.1002/dad2.70329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  INTRODUCTION Assessments of communication for people living with primary progressive aphasia (PwPPA) remain limited. This work describes the development of a strengths-based, ecologically valid instrument – the Progressive Aphasia Communication Toolkit (PACT). METHODS This work consisted of five experiments: two to develop (Experiments 1 and 2) and three to pilot (Experiments 3 to 5) a novel instrument for PPA. Ninety-five individuals worldwide contributed to this work: 80 researchers and clinicians, nine PwPPA, and six care partners. RESULTS Experiments 1 and 2 yielded a four-scale instrument comprising quantitative and qualitative feedback. Experiments 3 to 5 resulted in structural refinement and digitization of the tool, revealed strong PwPPA and care partner acceptance of the PACT, and demonstrated high inter-rater agreement for general observability (91%) and perceived communication strength (85%). DISCUSSION Current findings indicate that the PACT provides a holistic profile of communication strengths for PwPPA and can guide clinicians in developing functional therapeutic targets.

• Mortensen, Audun (2026). "Koreanske ekko: Transnasjonalitet i skandinavisk adopsjonslitteratur (1996–2024)". Slagmark. ISSN 0108-8084. Fulltekst i vitenarkiv
• Ingvild, Winsnes; Halvorsen, Mia Bjerkeli; Krogh, Elise & Volkmer, Anna (2026). Addressing Future Changes in Communication Using Hypothetical Scenarios With People With Primary Progressive Aphasia and Care Partners: A Conversation Analytic Study. International journal of language and communication disorders. ISSN 1368-2822. 61(3). doi: 10.1111/1460-6984.70235. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background People with primary progressive aphasia (PPA) will experience a decline in language and cognitive function, and behavioural changes are not uncommon. Decline in everyday skills has been reported and becomes more pronounced over time. Previous research has shown that people with PPA and their care partners (CPs) want to address future changes. Addressing future changes and future planning is highlighted in guidelines, such as the National Institute for Health and Care Excellence's (NICE) guidelines on Decision‐making and mental capacity. The Better Conversations with PPA is a manualised program, where planning for future changes is addressed. Aims This study aimed to explore how the topic of planning for the future in Better Conversations with PPA is undertaken in conversations during the treatment sessions. Methods Conversation analysis (CA) is highlighted as the “gold standard” for analysing recorded healthcare communication. Using applied CA, a method to systematically study social interaction, we analysed video recordings from four dyads, comprising a person with PPA and a care partner, participating in the Better Conversations with PPA program. The sessions are led by a speech and language therapist. Outcome and results Our analysis shows that the structure of the conversations about the future is closely aligned with the structure of the Better Conversations with PPA program session plan. The speech and language therapist creates several opportunities for the dyads to engage in conversations about the future, using hypothetical questions and scenarios, creating a conversation environment where future changes can be addressed without the dyads having to relate this to themselves. Thereby orienting to the delicacy of the topic. Conclusion The Better Conversations with PPA program provides a promising framework for addressing future changes. The use of hypotheticals seems to be a useful strategy to promote sensitive conversations about future changes. WHAT THIS PAPER ADDS What is already known on this subject Primary progressive aphasia is a degenerative disease. Addressing future changes and future planning is highlighted in guidelines, such as the National Institute for Health and Care Excellence's guidelines on Decision‐making and mental capacity. The Better Conversations with Primary Progressive Aphasia is a manualised program, where planning for future changes is addressed. However, less is known about how the topic is treated by people with primary progressive aphasia, care partners, and speech and language therapists. What this study adds to existing knowledge Using conversation analysis to explore the topic of future planning in the Better Conversations with Primary Progressive Aphasia program, we found that the structure of these conversations is closely aligned with the structure of the program. Hypothetical questions and scenarios seem to be particularly powerful in addressing future changes and planning for these. What are the potential or actual clinical implications of this work? The Better Conversations with Primary Progressive Aphasia might be used as a framework to address future planning. Hypotheticals seem to be a useful strategy.

• Hjort, Stefan (2026). Oldtidens vulkanske tilbakekomst: Henrik Wergelands borgerfest «Til Forfædrenes Minde». Slagmark. ISSN 0108-8084. 90, s. 65–86. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2026). Collecting, Producing and Circulating the North: the Inuit and the Sámi in Danish and Norwegian Children’s Magazines. I Kaasa, Janicke S.; Spring, Ulrike & Delsett, Lene Liebe (Red.), Collecting the North. Brill. ISSN 9789004749665. s. 17–37. doi: 10.1163/9789004749665_003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Børnevennen (1838–1839) and Billed-Magazin for Børn (1838–1839) were early, illustrated magazines aimed at child readers in Denmark and Norway respectively, modelled on similar publications in France, Germany and Great Britain. The two children’s magazines provide fruitful vantage points from where we can explore periodicals as collections, and their role in collecting, producing and circulating cultural imagery. As ephemeral and affordable forms of print, the magazines disseminated verbal and visual materials in various genres and covered a wide range of topics, mostly reproducing imported materials. Although they were published in national contexts, then, the magazines were highly transnational in both form and content. This chapter investigates the collection, production and circulation of northern knowledge and imagery in the two periodicals, with a focus on ethnographic texts and images portraying the Inuit and the Sámi. In particular, the chapter investigates if and how these ethnographic materials form part of the notion of Denmark and Norway as distinctly northern nations.

• Kruken, Kristoffer (2026). Striden om helgennamna – eit blad av norsk almanakkhistorie. Namn og Nemne. ISSN 0800-4684. 42, s. 21–45. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/NON/article/view/2523. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When Norway got its own almanac after the dissolution of the Danish-Norwegian union (1814), the list of saints’ days was kept intact. After a few years it aroused harsh criticism for being a worthless Catholic relict, and it was thought that the saints ought to be replaced by outstanding people in Norwegian secular history. The editors applied several times for such a change, but the copyright holder (the University of Oslo) refused. Yet the editors could alter the saints’ list internally, and notably in 1843 many dates got a new name based on medieval Norwegian sources. The debate intensified towards the end of the 19th century. In 1892, the issue was brought forth in the Norwegian Parliament (Stortinget), and after lengthy proceedings the list was formally abolished in 1910, and from 1912 on replaced by secular persons and events. The new list varies considerably from year to year and gives overall a rather desultory impression.

• Oxfeldt, Elisabeth (2026). Poetisk papirklipning: Øyvind Rimbereids Hvorfor hjerte nummer to som en ekfrase og parafrase over et papirklip af H.C. Andersen | Aktualitet - Litteratur, kultur og medier. Aktualitet. Litteratur, kultur og medier. 20(1), s. 77–96. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article I read Øyvind Rimbereid’s Hvorfor hjerte nummer to (2023; Why Heart Number Two) as an ekphrasis and paraphrase of the papercutting by Hans Christian Andersen that figures on the book’s cover: a double-hearted miller. I approach the comparison of Andersen and Rimbereid through Linda Hutcheon’s notion of knowing audiences and ultimately suggest how a particularly knowing audience, i.e. Andersen fans and experts, can regard the double-hearted miller as embodying Andersen through Rimbereid. In illustrating the last point, I include a reading of Andersen’s tale “The Windmill” (1865).

• Matić, Ana; Pourquié, Marie; Norvik, Monica; Kraljević, Jelena Kuvač; Simonsen, Hanne Gram & Martínez-Ferreiro, Silvia [Vis alle 34 forfattere av denne artikkelen] (2026). Setting a research agenda for the assessment and treatment of aphasia in minority languages. Cortex. ISSN 0010-9452. 198, s. 26–26. doi: 10.1016/j.cortex.2026.02.013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this position article is to establish the state of affairs in aphasia assessment and treatment in individuals who speak minority languages. This article reports on recommendations from a panel of experts working with individuals with aphasia in a variety of languages to develop a research agenda for aphasia assessment and treatment in minority languages. Members of Working Group 2 (Aphasia Assessment and Outcomes) of the Collaboration of Aphasia Trialists (CATs) were invited to respond to a short online agenda-setting questionnaire and to discuss issues regarding this topic. The panel of experts then refined the responses and recommendations into future research themes and objectives. Seven priority themes were identified: Definitions, Tools, Research Practices, Treatment, Speech and language pathology (SLP) Training, Societal Impact, and Norms. In the EU alone, about 60 minority/regional languages are spoken by around 40 million people. Considering increasing caseloads and a lack of clinical tools for speakers of minority languages, this research agenda has an important impact for future research and clinical advancements.

• Lozano, Itziar; Duszyk-Bogorodzka, Anna; Ribu, Ingeborg Sophie; Laudańska, Zuzanna; Szmytke, Magdalena & Dynak, Agnieszka [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). The role of attention to the mouth of talking faces for vocabulary skills during toddlerhood: Does language familiarity still matter? Child Development. ISSN 0009-3920. doi: 10.1093/chidev/aacag010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This study investigated the language expertise hypothesis on mouth-looking in toddlerhood and explored potential culture and sex effects. Polish and Norwegian 18- and-24-month-olds (N = 101; 44.55% females; data collected 2022–2024) viewed a speaker telling a story in familiar and unfamiliar languages. Toddlers showed more mouth-than-eyes looking across age groups, suggesting more mouth interest. They also showed greater mouth-looking in familiar languages, indicating language familiarity effects. Toddlers with larger vocabularies showed more mouth-looking in unfamiliar languages, possibly seeking helpful phonological-visual cues. These data show that mouth-looking continues supporting language development in toddlerhood in ways related to prior language experience. Exploratory analyses showed important differences in language acquisition and mouth-looking by language or culture and sex; potential mechanisms for such effects are discussed.

• Andersen, Mari J. Wikhaug (2026). “English is a language that everyone learns”: Anglonormativity, Bildung, and invisibilized linguistic inequalities in vocational education. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2026.2623284. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of English is extensive and normalized in many areas of Norwegian society. This article examines its role in Norwegian vocational education and training (VET), exploring how teachers and students view the use of English and English-language materials, and how their language environment impacts students’ learning opportunities. In this case study, I analyze linguistic-ethnographic data gathered in a Norwegian upper secondary school in 2020–2021, in a linguistically heterogenous class attending a Norwegian-language hairdressing program that works with an English-language vocational learning platform. My findings show that – in keeping with Anglonormative language ideology – English proficiency is largely naturalized, leading to students’ English-related challenges being indirectly invisibilized. The importance, expectation, and invisibility of English skills tie Anglonormativity to the idea of Bildung [Norwegian: danning] as reflected in the National Curriculum’s aim of promoting social, professional, and democratic participation and citizenship – a foundational concept of the Norwegian educational system.

• Spring, Ulrike; Kaasa, Janicke S. & Delsett, Lene Liebe (2026). Collecting the North: Introduction. I Kaasa, Janicke S.; Spring, Ulrike & Delsett, Lene Liebe (Red.), Collecting the North. Brill. ISSN 9789004749665. s. 1–14. doi: 10.1163/9789004749665_002. Fulltekst i vitenarkiv
• Volkmer, A; Alves, EV; Bar-Zeev, H; Battista, P; Brotherhood, E. V. & Cadorio, IR [Vis alle 36 forfattere av denne artikkelen] (2026). An international core outcome set for primary progressive Aphasia (COS-PPA): commonalities in what people want to change about their lives with PPA across seventeen countries. Aphasiology. ISSN 0268-7038. s. 25–25. doi: 10.1080/02687038.2026.2620491. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction Person-centred care has been recommended as best practice speech and language therapy for people with primary progressive aphasia. However there has been little research exploring what people with primary progressive aphasia and their family care partners want to change about living with the disease. The research undertaken to date has been skewed toward English-speaking, Western countries, meaning there is little understanding about cross-cultural needs. Methods Speech and language therapy/pathology collaborators across 17 countries recruited participants with primary progressive aphasia and their family care partners to participate in separate consensus groups. The Nominal Group Technique was used to ask participants what they would like to change about the way primary progressive aphasia affects communication and their lives. Two researchers coded the top three constructs identified by each group of participants in each country using the six Hofstede cultural dimensions; Power Distance, Uncertainty Avoidance, Individualism/Collectivism, Motivation Towards Achievement/Success and Long-Term Orientation. Results 89 people with PPA and 101 family care partners across 17 countries identified 102 constructs. All constructs were coded as aligned with one of the six Hofstede cultural dimensions. Of these, 36 aligned with the dimension of uncertainty avoidance, whilst 26 aligned with the dimension of a collectivistic culture. Discussion Across countries, people with PPA and their family care partners identified a desire for more certainty around their future lives as well as wanting more collaboration from within their social networks and communities to help them manage how PPA affects their lives. This demonstrates an urgent need to improve our understanding of the progression of primary progressive aphasia and educate the public.

• Furuseth, Sissel (2026). Vitalismen: Fossile livsudfoldelser hos Johannes V. Jensen. I Jørgensen, Jens Lohfert; Thomsen, Torsten Bøgh; Skiveren, Tobias & Zetterberg-Nielsen, Simona (Red.), Grøn litteraturhistorie. Økokritiske genlæsninger fra middelalder til i dag. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 9788775973576. s. 177–196. doi: https:/unipress.dk/udgivelser/g/groen-litteraturhistorie/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet drøfter i hvilken grad 'karbonvitalisme' er en produktiv litteraturhistorisk kategori som kan kaste nytt lys over Johannes V. Jensens forfatterskap spesielt og nordisk litteratur ved forrige sekelskifte mer generelt.

• D'Amico, Giuliano (2026). “Is it you, Bjørnson?” Ragna Nielsen’s Spiritualism as a Hauntology of the Modern Breakthrough. Women's Writing. ISSN 0969-9082. 33(1), s. 133–151. doi: 10.1080/09699082.2026.2583645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article studies the spiritualist activity of the Norwegian pedagogue, school headmistress, women’s right activist, and publicist Ragna Nielsen (1845–1924) from three overarching perspectives. The first one relates to the discourse on spiritualism and its relationship with the Nordic Modern Breakthrough. In her séances, Nielsen claimed to have communicated with a number of deceased Norwegian intellectuals of that time. Second, the article examines the cross-pollination between Nielsen’s spiritualism and her commitment to the women’s rights movement. Third, the article investigates Nielsen’s use of spiritualism as a vehicle for self-promotion. Drawing upon Jacques Derrida’s writings in Specters of Marx (1993), here applied to a spiritualistic discourse, the article argues that Nielsen’s spiritualism is a hauntological project that resurrected the Nordic Modern Breakthrough, a cultural, literary, and political movement with which she had a number of scores to settle. In addition, the article argues that Nielsen’s spiritualism creates a peculiar semi-public sphere, in which the private environment of the séance is given a public dimension. As an example of women’s writing, Nielsen’s spiritualistic corpus challenges the Habermasian notion of a public sphere.

• Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2026). Alderdom i Juvikfolke. I Syéd, Grethe Fatima & Kjelen, Hallvard Andre (Red.), Olav Duun: Menneske og natur. Fagbokforlaget. ISSN 9788245053128. s. 167–192. doi: 10.55669/oa721008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen utforsker hvordan aldring og alderdom er fremstilt i Olav Duuns romanserie Juvikfolke (1918–1923), som skildrer historien om flere generasjoner i tett samspill. I dette romanuniverset blir den gamle i stor grad tatt vare på og verdsatt, men veien er kort til at den gamle blir umyndiggjort og latterliggjort. Duuns litterære alderdommer er følgelig fremstilt som ambivalente; de eldste er i stor grad vitale og handlekraftige, samtidig som de er sårbare og svekkede. Denne ambivalensen synliggjør hvordan alderdommen rommer både muligheter og begrensninger. Analysen viser dessuten at Duuns romaner er komplekse; de fremstiller ikke entydige, kategoriske mønstre for hvordan aldring og alderdom fortoner seg, og de seks romanene peiler ikke ut noen klar utvikling i hvordan det er å være gammel i Juvik-samfunnet. Det varierer fra person til person og justerer seg noe med tiden. Etter hvert som romanseriens tid entrer 1900-tallet, viser for eksempel den siste Åsel seg som mer visjonær og nytenkende enn sine forgjengere.

• Su, Minjie (2026). The Hero We Deserve: The Image of Dark Knight as Anti-Utopia in Kentaro Miura’s Manga Berserk. I Larrington, Carolyne; Velten, Hans Rudolf & Young, Helen (Red.), Popularising the Middle Ages in Modern Fantasy. Neomedievalism, Video Games, and Vikings. Boydell & Brewer. ISSN 9781843847595. s. 71–90. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Examines the development, nature, and significance of gritty (neo)medievalism in popular culture, from Assassins Creed: Valhalla and Berserk to Robert Eggers' The Northman.

• Vinichenko, Anya; Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2026). Spotting the lect: Asymmetric literacy competencies in multilectal contexts. Ampersand. 16. doi: 10.1016/j.amper.2026.100262. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates how Norwegian adolescents with different literacy profiles perceive and distinguish standard and dialectal varieties of written Norwegian. Using a variety classification task, we analyzed response accuracy and reaction times (RTs) among 398 lower secondary school pupils across three regions: Eastern Norway (primarily Bokmål-literate), Northern Norway (exposed to Bokmål and dialect writing), and Western Norway (familiar with Nynorsk, Bokmål, and dialect writing). Participants with broader literacy profiles (Western Norway) achieved higher accuracy and showed longer RTs, indicating more thorough processing, while those with more limited exposure (Eastern Norway) employed more reductive or guessing-based strategies. However, even for Western participants, distinguishing the lesser-used standard, Nynorsk, from dialect writing was more challenging than distinguishing Bokmål. A supplementary analysis revealed that frequent use of dialect writing in private digital communication did not undermine standard literacy overall, although in the Western group it was associated with slightly lower accuracy, highlighting the vulnerable status of Nynorsk. These findings suggest that exposure to multiple written varieties enhances metalinguistic awareness and processing depth, while revealing regional asymmetries in the attainment of the two written standards. The study underscores the importance of explicitly addressing both standard varieties and dialect writing in education, with broader relevance for contexts where minoritized or non-standard varieties coexist alongside a dominant written language.

• Skoric, Ana Matic; Norvik, Monica I.; Kraljevic, Jelena Kuvac; Røste, Ingvild & Simonsen, Hanne Gram (2026). Comprehensive Aphasia Test (CAT): Comparability of the Croatian and Norwegian versions. Aphasiology. ISSN 0268-7038. 40(2), s. 301–307. doi: 10.1080/02687038.2023.2250516. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To be able to conduct comparative research on aphasia assessment and rehabilitation across languages, there is a need for comparable assessment tools. Croatian and Norwegian are among the first languages for which the Comprehensive Aphasia Test (CAT) versions have been published within the Working Group 2 of the Collaboration of Aphasia Trialists network. Comparing the performance of PwA and the psychometric properties of the CAT in these two languages is an interesting test case for the validity of the adaptation process due to the linguistic and cultural differences between the two languages. Aims The aim of this article is to investigate whether the goal of creating comparable versions of the CAT – the Croatian (CAT-HR) and the Norwegian (CAT-N) – could be achieved. First, we compare the performance of the two groups of PwA, and second, we investigate the psychometric properties of the two tests and the influence of age and education level on performance. Analogous (psycho)linguistic decisions during test adaptations should secure the comparability of the two versions. Moreover, education level is expected to influence outcome more than age. Methods and procedure Two groups of persons with aphasia (PwA), native speakers of Croatian and Norwegian (N Cro = 114; N Nor = 85), were included, as well as two groups of healthy controls (HS: N Cro = 123; N Nor = 84). Data was collected during the norming process of CAT-HR and CAT-N. We compared the performance of HS and PwA on 20 subtests across six language modalities, using nonparametric tests for independent samples. Psychometric properties were assessed through item difficulty and alpha reliability coefficients. The influence of socio-demographic variables on performance was examined using ANOVA. Outcomes and results Between-group differences were obtained on six subtests and two modalities, with the Norwegian PwA achieving higher scores on all but one subtest. All HS scored almost at ceiling, but differences were found on twelve subtests; Norwegian HS achieved higher scores on nine. Items in CAT-N have lower overall item difficulty, but alpha reliability coefficients are comparable across subtests. In the Croatian sample, mainly education level influenced performance. In the Norwegian sample, this was observed to a much lesser extent. Conclusion Between-group differences can be explained by differences in language structure, reflected also in the item difficulty. On the other hand, reliability of CAT-HR and CAT-N is high and comparable. Implications are discussed in the context of the test adaptation process.

• Martinez-Ferreiro, Silvia; Arslan, Seckin; Fyndanis, Valantis; Howard, David; Kraljević, Jelena Kuvač & Škorić, Ana Matić [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2026). Guidelines and recommendations for cross-linguistic aphasia assessment: a review of 10 years of comprehensive aphasia test adaptations. Aphasiology. ISSN 0268-7038. 40(2), s. 215–239. doi: 10.1080/02687038.2024.2343456. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background. Standardised aphasia assessment tools may not always be available in a variety of languages, making it difficult for speech and language therapists to appropriately assess and diagnose aphasia in speakers of those languages. In 2013, Working Group 2 (WG2) Aphasia Assessment & Outcomes, part of the Collaboration of Aphasia Trialists network, was formed with the purpose of developing reliable and valid aphasia assessment tools and their cross-linguistic adaptations. Over the past decade, WG2 has undertaken important adaptation projects, including the cross-linguistic adaptation of the Comprehensive Aphasia Test (CAT; Swinburn et al., 2004). Aims. This review aims to achieve three objectives: (a) describe the adaptation procedure of the CAT within WG2, (b) summarise common guidelines and recommendations for future adaptations, and (c) provide concrete solutions for specific cross-linguistic and cross-cultural challenges encountered during the adaptation and validation procedures of the CAT. Method

• Cutler, Cecelia Anne; Røyneland, Unn & Vrzic, Zvjezdana (2025). Introduction: multilingual, multilectal, and multiscriptal writing. Sociolinguistica : Internationales Jahrbuch fuer Europaeische Soziolinguistik. ISSN 0933-1883. 39(2), s. 167–177. doi: 10.1515/soci-2025-0031. Fulltekst i vitenarkiv
• DeKorne, Haley; Luzinski, Wocjiech; Wickstrøm, Pia Kristine Larsen & Nijman, James (2025). Language revitalization strategies and their success among new speakers of Wymysorys. I Metrak, Maciej (Red.), Vilamovian engaged research. University of Warsaw Press. ISSN 9788323570806. s. 131–172. doi: https:/www.wuw.pl/product-pol-20800-Wymysioejer-gyangazjyty-fusnana-Wilamowskie-badania-zaangazowane-Vilamovian-engaged-research-EBOOK.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Valen-Sendstad, Ingvild Priyanka Badhwar (2025). Vulnerability in health literacy. Apples - Journal of Applied Language Studies. 19(2), s. 1–19. doi: 10.47862/apples.142829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This linguistic ethnography compares discourses circulating among civil servants in Norway’s public health and welfare system with the lived experiences of migrant women living with disabilities. The article investigates how discourses and experiences of vulnerability influence organizational and subjective health literacies. Vulnerability emerges as a dual phenomenon: i) a structural phenomenon, discursively racializing, gendering, and disabling subjects and ii) a collective, relational, and deeply embodied experience illuminating the universal nature of vulnerability as a human phenomenon. The first form of vulnerability sheds light on discursively structured inequalities in health and welfare spaces, and the ways that multiple social factors increase subjects’ exposure to health-related risk through lack of access to health information. Moreover, normalizing discourses of vulnerability produce and order knowledge hierarchies, adding more value to scientific, state-directed information than diverse and experiential health literacies. When internalized by subjects rendered vulnerable (in this case migrant women living with disabilities), such discourses may further victimize, pacify, isolate, and exclude, thus obstructing rather than enabling subjects to enact more relevant health literacies for themselves. The second form of vulnerability identified in the study, sheds light on vulnerable experiences not as marginalizing, but universal. Such experiences of vulnerability enable novel forms of microlevel agency – wiggle room – to recast existing knowledge hierarchies and pursue more relevant literacies. A deeper exploration into discourses of vulnerability will contribute to the undressing of epistemic injustices that regulate subjective and organizational health literacies at the intersection of migration and disability in Norwegian welfare and beyond.

• Findlay, Jamie Yates & Haug, Dag Trygve Truslew (2025). Negation in Universal Dependencies. I Bouma, Gosse & Çöltekin, Çağrı (Red.), Proceedings of the Eighth Workshop on Universal Dependencies (UDW, SyntaxFest 2025). Association for Computational Linguistics (ACL). ISSN 9798891762923. s. 70–79. doi: https:/aclanthology.org/2025.udw-1.8/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we study the representation of negation in UD treebanks. We show that the existing annotations are often inconsistent with the guidelines and that there are ill-motivated differences in annotation of constructions across and even within languages. Moreover, we argue that even if the annotation of the two negation-related features (Polarity=Neg and PronType=Neg) were consistent, these two features would be inadequate for straightforwardly expressing the semantics of negation because they relate to the word level only and hence to form rather than meaning. We therefore propose to add two features, Negated=+ and DoubleNegated=+, which directly encode when a predicate is semantically under negation, and thereby allow a straightforward semantic interpretation of a UD parse in terms of negation.

• Dalrymple, Mary; Findlay, Jamie Yates & Haug, Dag Trygve Truslew (2025). Constraining scope in Glue Semantics: the linear logic approach. I Butt, Miriam; Findlay, Jamie Yates & Toivonen, Ida (Red.), Proceedings of the LFG'25 Conference. PubliKon. s. 110–131. doi: 10.18148/LFG/2025.V30I.75. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A hallmark of the Glue approach to the syntax-semantics interface is its clean and simple treatment of quantifiers and quantifier scope ambiguity, without the need to assume different syntactic structures for different scopes. One weakness, which has received renewed attention recently, is Glue’s inability to constrain such scope ambiguities when they should not occur. We propose a new means of encoding constraints on the relative scope of quantifiers, building on Fry’s (1997) analysis of negative polarity items. We believe that our proposal also holds promise for the analysis of other constraints on relative scope, including modifier scope and scope islands.

• Gudmundsen, Jenny (2025). Showing smartphones in a collaborative learning activity in video-mediated L2 interaction. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 54. doi: 10.1016/j.lcsi.2025.100941. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study zooms in on video-mediated smartphone showings in a collaborative online learning activity. In these showings, a participant brings their smartphone to the webcam, and graphic-linguistic features of the display are developed into a joint focus of attention in a digital language café. Drawing on multimodal Conversation Analysis (CA), the study illustrates how one L1 user and one L2 user of Norwegian turn the activity of talking about a podcast show into a stepwise learning activity in which their smartphones become the focal objects in the interaction. The findings demonstrate that video-mediated smartphone showings constitute a complex, multimodal and highly collaborative practice. It provides opportunities for various social actions in the service of promoting both smartphone engagement and interactive engagement. Moreover, the article discusses how this ostensive practice facilitates learning. The study provides new and empirical insights into how participants use smartphones in learning activities in video-mediated interaction.

• Rashidi, Bahra (2025). V2 og V3 – syntaktisk variasjon i deklarativer i norsk talespråk En komparativ studie av talere med ulik språklæringsbakgrunn og alder. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 2, s. 9–38. doi: 10.52145/noa.v41i2.2531. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker jeg subjekt-verbal-rekkefølgen i deklarative setninger i norsk talespråk. Norsk kategoriseres ofte som et solid V2-språk. Forskningslitteraturen viser imidlertid at enkelte norske varieteter ikke alltid følger V2-strukturen i deklarativer. Dette har vist seg å være tilfellet i språkbruk blant unge i flerspråklige ungdomsmiljøer, i såkalt amerikanorsk og til en viss grad i nordnorske språkkontaktområder. Videre er brudd på V2-regelen ofte assosiert med språkbrukere som lærer norsk som andrespråk, særlig i den tidlige fasen av språklæringen. Et hovedmål med studien er å undersøke subjekt-verbal-rekkefølgen hos unge og unge voksne talere, bosatt i ulike områder i Oslo og omegn. Deltakerne er delt i tre grupper basert på deres språklæringsbakgrunn: a) førstespråkstalere av norsk, b) simultant flerspråklige og c) suksessivt flerspråklige med lengre botid i Norge. Analysen er basert på lydopptak av spontane samtaler av totalt 25 språkbrukere. Artikkelen går gjennom den syntaktiske variasjonen i materialet og presenterer en deskriptiv analyse av den. Hovedfunnene viser at brudd på V2-regelen forekommer i alle deltakergrupper, men med varierende hyppighet. Videre finner jeg at brudd på V2-regelen forekommer oftere hos de yngste talere (17–20 år) enn unge voksne (21–36 år). Resultatene indikerer at visse typer adverb i initial posisjon (nesten) utelukkende trigger V2, mens andre adverb i større grad fremmer V3.

• Stien, Ragnar & Jørgensen, Jon Gunnar (2025). - tóku fætrnir at vísna, ok at mínka - En beretning om polio i biskupasögur. Axonet. ISSN 0805-4916. 101(3/2025), s. 59–60. doi: https:/www.legeforeningen.no/contentassets/d735798befbf405080e01502584d4baa/axonet_2025_3.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I den islandske bispesagaen Þorláks saga fra tidlig 1200-tall møter vi prestesønnen Bjarni. HAn blir syk som barn, og symptomene blir beskrevet i sagaen. Forfatterne mener symptomene tyder på at Bjarni hadde poliomelitt.

• Grosz, Patrick Georg (2025). Expressivity and emojis. I Gutzmann, Daniel & Turgay, Katharina (Red.), The Oxford Handbook of Expressivity. Oxford University Press. ISSN 9780191905797. doi: 10.1093/oxfordhb/9780198869450.013.0035. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Expressivity is the essential property of natural language to not just describe something in the world, but to directly express or display the speaker’s attitudes or emotions. This handbook provides fifty comprehensive chapters that approach expressive meaning from a plethora of angles. Following the editors’ introduction, which sketches the expressive turn in linguistics, the book is divided into five parts. The chapters in Part I lay out the historical background and foundations of expressivity. Part II shows how expressivity plays a major role in all linguistic domains and fields of research, including morphology, syntax, semantics, and across linguistic frameworks and linguistic theories, like relevance theory, construction grammar and discourse analysis, psycholinguistics, neurolinguistics, computational and corpus linguistics. Part III presents dedicated studies concerning specific linguistic phenomena (like slurs, interjections, or vocatives, but also sentence types or information structure), demonstrating how a focus on expressivity enhances our understanding of them. Part IV shows how the concept of expressivity can be used in further domains and applications in interdisciplinary contexts, showcasing its relevance beyond traditional linguistic boundaries, including pedagogy, the law, or music. Finally, Part V of the handbook presents a cross-linguistic perspective, revealing how expressivity manifests differently in a collection of languages. The chapters, all written by leading experts and emerging scholars in their respective fields, not only provide critical and opinionated surveys of the current state-of-the-art, but in many cases also provide new insights and innovative perspectives.

• Juuso, Jane & Lane, Pia (2025). ‘Taking My Language Back’: Complex Tensions and Indigenous-Based Pedagogical Approaches for Language Reclamation. I Bagga-Gupta, Sangeeta (Red.), The Palgrave Handbook of Decolonising the Educational and Language Sciences. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031803215. s. 945–973. doi: 10.1007/978-3-031-80322-2_34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Indigenous communities have globally faced a long-standing struggle of marginalisation, oppression, and silencing and suppression of their cultures. The implementation of assimilation policies, along with processes of modernisation, has contributed to language shift as adults no longer use Indigenous languages in communication with their children. While revitalisation may contribute to healing from marginalisation and oppressive policies, past hurts and injustices may resurface during language reclamation processes, leading to silencing of speakers. We look into these complexities and tensions and discuss why such experiences of silences may arise and how they can be overcome. To conquer such silences, there is a need for Indigenous-centred pedagogical approaches that support language reclamation. Based on insights from a community-based reclamation programme designed to help learners identify and overcome barriers to speaking, we underscore that if language revitalisation is to be successful, there is a need to recognise challenges speakers face and develop strategies to aid them in overcoming language barriers.

• Madany-Saa, Magdalena Maria (2025). Theorizing with the Global South: Southernizing English Language Teaching. I Bagga-Gupta, Sangeeta (Red.), The Palgrave Handbook of Decolonising the Educational and Language Sciences. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031803215. s. 857–881. doi: 10.1007/978-3-031-80322-2_31. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter is intellectually oriented by Southern and decolonial approaches, which have gained visibility in recent applied linguistics and language education scholarship. Numerous scholars, activists, and researchers question universal knowledge and challenge the millennial asymmetrical epistemic relations that exist between territories that lie within the Global North and Global South. They all refer broadly to the struggles for epistemic and social justice in the Global South: a geopolitical space characterized by the still present, pervasive colonial ideologies across both northern and southern territories.

• Yazdan, Benjamin (2025). Spillets regler: Estetisk pasifisme i Georges Perecs 'Quel petit vélo à guidon chromé au fond de la cour ?' (1966). Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 28(1), s. 18–36. doi: 10.18261/nlvt.28.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Georges Perecs andre roman Quel pétit vélo à guidon chromé au fond de la cour ? (Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården) (1966) har lenge blitt forbigått i resepsjonen. Imidlertid er det her at han for første gang forener sin ludiske poetikk med politisk kritikk. Romanen er uomgjengelig for å forstå den særegne syntesen av kritiske impulser og ustadig estetikk som karakteriserer forfatterskapet. Perec tar for seg Frankrikes krigføring i Algerie på slutten av 1950-tallet og yter motstand mot militaristisk ufornuft gjennom formmessig lek. Gjennom analyser av to sentrale dimensjoner i romanen – en retorisk innholdsfortegnelse og et foranderlig navn – viser artikkelen at Perec fremmer en særlig form for estetisk pasifisme. Avslutningsvis relaterer jeg denne dimensjonen i verket til Theodor W. Adornos estetiske filosofi og åpner opp for nye måter å forstå Perecs kritiske estetikk på.

• Lane, Pia (2025). Voicing and staging Indigenous resilience: Ella Marie Hætta Isaksen's performance of the Sámi yoik Máze. Language & Communication. ISSN 0271-5309. 105, s. 172–180. doi: 10.1016/j.langcom.2025.09.009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across the world, Indigenous traditions have often been silenced. Norway implemented oppressive policies towards the Indigenous Sámi people, targeting their language and culture practices. Traditional Sámi singing yoik, was associated with Sámi religion and at times banned though retained as cultural and social memory. This article explores Sámi resistance and resilience in the face of European colonial oppression, focusing on the traditional practice of yoik as a means of cultural endurance and resilience. Through an analysis of Ella Marie Hætta Isaksen's performance of Máze - broadcasted by the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) - the article examines how yoik operates as a multifaceted communicative practice. Though suppressed, yoik still persisted as a vital expression of Sámi identity, memory, resistance and resilience. The performance of Máze is situated within broader historical contexts of colonial violence and Sámi protests, particularly in relation to the Alta Dam controversy as the village Máze, due to the construction of the dam, was supposed to be submerged. Through the interplay of voice, instrumentation, bodily posture, camera work, and stage design, Ella Marie's performance of Máze enacts a powerful reminder of colonial past, but also resilience and ongoing decolonial resistance. Yoiks such as Máze are songs of struggle historically and contemporary and have become a means to overcome historical silences, giving voice to all those who resisted silencing and showed resilience.

• Ramberg, Bjørn Torgrim & Røyneland, Unn (2025). Language Activism and Social Justice: Why Languages Still Matter. I Cutler, Cecelia; Røyneland, Unn & Vrzić, Zvjezdana (Red.), Language Activism The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press. ISSN 9781108833165. s. 26–43. doi: 10.1017/9781108973168.003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recent work in sociolinguistics criticizes labeling sets of linguistic practices as languages and varieties. A focal concept is translanguaging – while opening productive perspectives on linguistic behavior, this approach often claims that, linguistically speaking, there is no such thing as a language. In this chapter we argue that this ontological claim is too strong, and that bottom-up approach to activism that follows in its trail, is insufficient as a response to linguistically embedded social hierarchies and power inequalities. Linguistics has a checkered history; labeling of varieties and construction of language standards has served dubious ends. However, using Norway as a case in point and alluding to other cases of standardization and norm regulation, we argue that effective linguistic activism aimed at social justice sometimes requires the identification of varieties as linguistic objects. We reject a generalized language suspicion, because the anti-language approach to activism pushes out of theoretical reach a level of organization where social and political hierarchies are instituted and maintained – but where such hierarchies may also be challenged and altered. We conclude that socially engaged language scholars must struggle with the concrete contextual assessments that languages and varieties confront us with, and face the normative dilemmas that top-down political intervention on languages allegedly faces. Otherwise, important means of social justice are lost.

• Pennycook, Alastair (2025). Language Activism and Decolonialism: From Extractivist to Emergent Politics. I Cutler, Cecelia; Røyneland, Unn & Vrzić, Zvjezdana (Red.), Language Activism The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press. ISSN 9781108833165. s. 15–25. doi: 10.1017/9781108973168.002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bringing together a renowned group of scholars from a range of disciplines – sociolinguistics, linguistic anthropology, philosophy of language, and language documentation – this book explores the role academics can play in language activism. It surveys the most common tensions that language researchers experience in their attempts to enact social change through their work, such as how far they can become politically involved, how they can maintain objectivity in an activist role, whether their work can ever be apolitical, and what ideologies they propagate. In a series of concise original chapters, each author discusses their own experiences and personal concerns; some offering more theoretically informed elaborations on the topic of language activism. Showcasing the state-of-the-art in language activism, this book is essential reading for anyone considering the need for scholarly engagement with the public and the communities in which they work, and the impact that this activism can have on society.

• Torp, Arne (2025). Knud Knudsen. I Hoel, Thomas (Red.), På veg mot framtidsnorsk. Novus Forlag. ISSN 9788283901801. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk skriftspråk i utvikling - ei oppdatering

• Vikør, Lars (2025). Samlenormalen og språkbruken. I Hoel, Thomas (Red.), På veg mot framtidsnorsk. Novus Forlag. ISSN 9788283901801. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk skriftspråk i utvikling - ei oppdatering

• Moe, Birgitte Furberg (2025). Forhandlinger om sannhet. Den norske resepsjonen av Lion Feuchtwangers "Søsknene Oppenheim". Norsk litterær årbok (NLÅ). ISSN 0078-1266. 49, s. 99–126. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/NLAA/article/view/2507. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Søsknene Oppenheim av den tysk-jødiske forfatteren Lion Feuchtwanger skildrer utviklingen i Tyskland fra høsten 1932 gjennom 1933, med vekt på Hitlers maktovertakelse og de tiltagende jødeforfølgelsene. Romanen er mindre kjent utenfor Tyskland, men ble relansert i USA i 2022, hvor Joshua Cohen beskrev den som et av de siste mesterverkene i tysk-jødisk kultur. Mottakelsen av den norske utgaven (1934) var blandet, og kritikerne vurderte romanen i stor grad ut fra sine politiske synspunkter. Flere kritikere tok ikke skildringen av nazismen og jødeforfølgelsene på alvor og avviste både de litterære kvalitetene og det politiske budskapet. Høyreradikale fordømte boken, mens andre mente den var for «ensidig» og upålitelig som historisk dokument. Samtidig ble romanen sterkt forsvart, blant annet av Høyres parlamentariske leder, Carl Joachim Hambro, som kritiserte nazisympatier i pressen og advarte mot norsk naivitet. Artikkelen kaster nytt lys over et glemt, men betydelig verk, og undersøker hvordan romanens resepsjon ble formet av politiske motsetninger i en avgjørende førkrigstid. Gjennom en systematisk gjennomgang av kritikken fra 1934 viser artik­kelen at kritikerne påvirket hverandre, og at også moderate stemmer bidro til å svekke verkets politiske og moralske alvor.

• Bollaert, Johan Georges P (2025). The Materiality of Roman and Runic Alphabet Tombs in Medieval Norway. I Cockerham, Paul & Steer, Christian (Red.), Tomb Monuments In Medieval Europe Volume One. Yorkist History Trust. ISSN 9781915774309. s. 22–42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A quantity of medieval tombstones bearing inscriptions in the runic and Roman alphabets have been preserved in Norway. These two alphabets were in use side by side for several centuries, something which has previously been described as diglossic, yet on tombstones we find inscriptions of similar form and content in either alphabet. How these tombstones with runic and Roman alphabet inscriptions differ from one another, and what we know about their production are aspects discussed in this article, in particular an analysis of the stone types used for these tombs to know more about the choices made by their carvers and patrons. These are related to the local availability of these types of stone, diachronic changes in the memorial tradition, and the social status of the commemorated. The results of a detailed analysis of all currently known runic and Roman alphabet tombs from medieval Norway show that the runic tombs are made predominantly of types of stone which were locally available. These stone types are often hard, such as granite and gneiss. In contrast, Roman alphabet tombs are made mainly of softer types of stone such as marble and limestone. These are less commonly found in Norway and would have been transported over large distances. The preference for marble and limestone may at least partially be due to European influence, and its frequent use for the Roman alphabet tombs may be related to the wealth of those commissioning the monuments.

• Palumbo, Alessandro (2025). Latin i runinskrifter och en nytolkning av gravhällen från Skärvum (Vg 129). Futhark: International Journal of Runic Studies. 14, s. 131–158. doi: 10.33063/futhark.14.1005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A grave slab found at Skärvum church in Västergötland, Sweden (Vg 129), bears a chal­leng­ing inscription consisting of two lines of runes. Due to ext­en­sive dam­age, almost all the runes are difficult to read, and in the latest edition only the be­gin­ning and the end have been interpreted. This article pro­poses a new read­ing for the sec­ond half of the inscription. This sequence is not in­scribed in the ver­nac­u­lar, as pre­vi­ously thought, but in Latin, and it reads in no­mi­ne patris et filii et spiritus sancti. Vg 129 is the sole example of a runic fu­ner­ary inscription con­tain­ing the tri­ni­tar­ian for­mu­la, with only two parallels in Roman alphabet fu­ner­ary in­scrip­tions from medi­eval Scandi­navia. On the basis of sev­er­al par­al­lels in runic amu­lets, however, a link between Vg 129 and amulet in­scrip­tions is suggested here. An ortho­graphic analysis of Vg 129 shows the inscriber’s familiarity with Latin writing conven­tions, dis­playing an al­most error-free Latin text. The use of a single þ rune to abbreviate Latin et is also notable, as its only parallel is a late medieval runic example from Got­land. The use of an ortho­phonic spelling (æþ or eþ) to produce a Latin ab­bre­vi­a­tion, to­geth­er with other characteristics of this Latin text and observations based on the wider runic corpus, challenge the per­cep­tion of orthophonic spel­lings as merely distorted rep­re­sen­tations of a Latin lit­er­ate norm caused by unschooled in­scribers learning Latin by ear. Instead, they can in some instances be seen as written conventions in their own right and a sign of literate awareness.

Se alle arbeider i NVA

• Dingstad, Ståle (2026). Auschwitz. Syv norske vitneskildringer. Dreyer Forlag A/S. ISBN 9788282658270. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Verdensverk. Norsk verdenslitteratur etter 22. juli. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202862336. 348 s. doi: https:/www.cappelendamm.no/boker/verdensverk-tonje-vold-9788202862336?srsltid=AfmBOooqNI_KYA95SEpXw32iTukf7Z_Ajcz7jWq3BbHHXe3tw9qZ9vMH. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Verdensverk. Norsk verdenslitteratur etter 22. juli samler lesninger av skjønnlitteratur og sakprosa. Boka undersøker terrorangrepene 22. juli som et historisk brudd med litteraturhistoriske følger. Begrepet «verdensverk» signaliserer både en tidsfølelse som rommer smerte i møte med verden, og litteratur som viser en påtakelig interesse for verden utenfor Norge. Litteraturen tar opp kriser og konflikter som ikke nødvendigvis bare er norske, eller begrenser seg til det nordiske eller europeiske. En nasjonsgranskende samtidslitteratur tar en politisk, transnasjonal og verdensvendt retning. Hvordan kan man lese den norske litteraturens sammenfiltringer med en større verden? På hvilke måter slår verdenshistorien inn i den norske litteraturen? Hvordan lese norsk verdenslitteratur? Tematisk rommer boka diskusjoner om demokrati, klassesamfunn, rasisme, metoo, antropocen, sannhet og forsoning, nekropolitikk og kunstens rolle etter terror. De litteraturvitenskapelige perspektivene er særlig hentet fra teorier om verdenslitteratur. Å lese norsk litteratur som verdenslitteratur innebærer å utforske hvordan litteratur skrevet på et lite europeisk språk som norsk, uttrykker og bearbeider nasjonale og globale hendelser gjennom litterære estetiske uttrykk, og hvordan denne litteraturen står i verdenslitterære forbindelser på tvers av nasjoner og kontinenter. Tyngdepunktet i boka ligger på utgivelser etter 2015, og romaner av Zeshan Shakar, Vigdis Hjorth, Linn Ullmann, Demian Vitanza, Matias Faldbakken og Kathrine Nedrejord, samt selvbiografisk sakprosa av Sumaya Jirde Ali, Yohan Shanmugaratnam, Shazia Majid og Ivo de Figueiredo. Enkeltverkene settes i sammenheng med tendenser i den norske og internasjonale samtidslitteraturen.

• Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (2026). Sak. Prosa. Forskning. Cappelen Damm Forskning. ISBN 9788202921316. doi: 10.23865/cdf.292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (2026). Forestillinger om demokrati. En norsk topografi. Scandinavian University Press (SCUP). ISBN 9788215075464. 305 s. doi: https:/www.scup.com/doi/book/10.18261/9788215075464-26. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Spring, Ulrike & Delsett, Lene Liebe (2026). Collecting the North. Brill. ISBN 9789004749665. doi: 10.1163/9789004749665. Fulltekst i vitenarkiv
• Tagg, Caroline; Giaxoglou, Korina & Lexander, Kristin Vold (2026). The Routledge Handbook of Language and Social Media around the World. Routledge. ISBN 9781003360339. 548 s. doi: 10.4324/9781003360339. Fulltekst i vitenarkiv
• Butt, Miriam; Findlay, Jamie Yates & Toivonen, Ida (2025). Proceedings of the LFG'25 Conference. PubliKon. Fulltekst i vitenarkiv
• Bliksrud, Liv (2025). Bergljot Hobæk Haffs - dans på avgrunnens rand. Novus Forlag. ISBN 9788283901733. 273 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Helland, Frode (2025). Holocaust - en historie fortalt av ofrene. Forlaget Press. ISBN 9788232807406. 446 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Busterud, Guro; Lohndal, Terje; Opsahl, Toril; Rodina, Yulia & Westergaard, Marit (2026). Grammatical gender and declension class in the Oslo dialect. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2026). Drift av tidsbegrensede sentre: erfaringer, fallgruver og gode grep. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Om postkolonialitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2026). Centre Sustainability & Strategy: Leadership Perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Claudi, Mads Breckan (2026). Hvordan vi leser. Klassekampen. ISSN 0805-3839. 58(227), s. 20–21. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-10-01/hvordan-vi-leser?rnd=0.1078151571617807. Fulltekst i vitenarkiv
• Claudi, Mads Breckan (2026). Litteratur, nasjon og kanon - om nye og gamle fellesskap i litteraturen og litteraturundervisningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Claudi, Mads Breckan (2026). Litteratur, nasjon og diversifisering av demos. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I innlegget vil jeg diskutere hvordan idémessige og institusjonelle rammer fra 18- og 1900-tallets nasjonsbyggingsprosjekter legger betingelser for litteraturens muligheter for å påvirke forestillinger om samfunnets «demos» i dagens samfunn. Jeg vil legge særlig vekt på ideen om litteraturen som bærer av en nasjonal identitet og på de institusjonelle systemene som ble bygget i etterkrigstidens Norge for å ivareta en nasjonal litterær kultur. Min påstand er at disse tilbyr ressurser som gjør litteraturen særlig relevant i forhandlingen om nye former for forestilte fellesskap i det 21. århundre. I innlegget retter jeg oppmerksomheten mot norske forhold, men jeg diskuterer gjerne både resonnementet som sådan og hvorvidt det er overførbart til andre land og kontekster.

• Claudi, Mads Breckan (2026). Demokrati og medborgerskap i litteraturundervisningen - i og forbi læreplanen. doi: https:/www.uio.no/forskning/satsinger/demokrati/forskning/forskergrupper/demokratiets-tekstkulturer/arrangementer/2026/halvdagsseminar-for-laerere.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Furuseth, Sissel (2026). I dialog med havet. Olav Duuns betydning for blå humaniora. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sjøen er ein sentral aktør i Olav Duuns dikting. Sissel Furuseth viser i sitt foredrag korleis eit voksande tverrfagleg engasjement for hav og utsette kystlandskap kan gjere Duuns forfattarskap relevant igjen for nye generasjonar med lesarar. Blå humaniora er ein variant av økokritikk og miljøhumaniora som legg vekt på havets kulturelle og økologiske betydning. Furuseth argumenterer for at den internasjonale interessa for «blå» natur kan kome Duuns forfattarskap til gode, samtidig som fagfeltet blå humaniora treng Duuns tekster for empirisk støtte og nyansering. Ikkje minst kan Duuns kroppslege og usentimentale skildringar av sjøen hjelpe dagens kulturforskarar til å avromantisere idealiserte førestillingar om det våte element. Kanskje er ikkje havet blått når alt kjem til alt.

• Meyer, Astrid Hygen & Furuseth, Sissel (2026). Forfall og fellesskap. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Litteraturkritikkens historie er gjennomsyret av krisebeskrivelser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

• Moore, Ashley R.; Christiansen, M. Sidury; Frieson, Brittany; Godfroid, Aline; Kang, Okim & Lane, Pia [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Centering Justice, Equity, Diversity, and Inclusion (JEDI) in AAAL. Fulltekst i vitenarkiv
• Mengal, Sahra; Koutras, Spyros; O’Toole, Ciara; Norvik, Monica I.; Gillet, Sophie & Waillet, Pauline van der Straten [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Position paper: Multilingualism, Equity and Speech and Language Therapy in Europe. doi: https:/eslaeurope.eu/wp-content/uploads/2026/09/ESLA-Multilingualism-Position-Paper.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Briksdal, Anette & Lane, Pia (2026). The role of parenthood in Indigenous language reclamation: From insecurities to resilience. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across the globe oppressive policies have led to a devaluation of Indigenous cultural and linguistic practices, contributing to disruption of language transmission in the family. While the home is a crucial arena for language revitalisation (Fishman, 1991), it has received less attention than educational settings (Hinton, 2011), and there is a need for more knowledge of the experiences of families in processes of revitalisation. Drawing of data from sociolinguistic and biographical interviews with three Sámi mothers, this paper explores the experiences of three women who started speaking Sámi—an Indigenous language of Norway—when becoming mothers. Parenthood may act as a muda—a key life moment that reshapes linguistic practices (Pujolar and Puigdevall 2014) —because children offer a renewed motivation for language reclamation. Norway implemented oppressive polices towards its Indigenous groups, contributing to loss of languages and emotional scars – a reminder that European nations also colonised ‘at home’ (Lane 2023). In such contexts, speakers’ linguistic repertoires (Busch 2015) may be marked by negative emotions, which can lead to language barriers and have implications for both language learning and use. Often this is connected to consequences of a colonial past (McKinney and Molate 2022) and parenthood may be a muda that gives speakers strength to face scars caused by colonialization (King & Hermes, 2014). The mothers recounted a determination to not pass this burden on to their children and creating safe spaces for the use and learning of Sámi. By centering the lived experiences Indigenous mothers, we highlight the transformative potential of the parental muda and propose a stronger focus on the home as a space for language reclamation. By examining language transmission and socialization in an Indigenous context, our study also contributes to ongoing efforts to broaden the scope of Family Language Policy (Gomes & Lanza, 2022; Higgins & Wright, 2021).

• Heide, Martin Shantz (2026). The French translations of Knut Hamsuns works during his lifetime. Fulltekst i vitenarkiv
• Heide, Martin Shantz (2026). The three phases of Knut Hamsun’s reception and translations in France. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Hva skjer når vi slutter å skrive selv? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å skrive er å tenke, lære og sortere følelser. Hva skjer med oss når maskinen tar over språket vårt?

• Sentler, Miriam (2026). Lunch Seminar “Green Acts: The Fantastical (Re)Imagination of the Green Energy Frontier in Shetland”. doi: https:/www.hf.uio.no/ikos/english/research/projects/oceh/events/oceh-events/lunch-seminars/2026/lunch-seminar-miriam-sentler-%E2%80%9Cgreen-acts-the-fanta.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This talk at OCEH Lab presented research from TOIL-member Miriam Sentler’s doctoral thesis, exploring how Shetlanders use motifs from mythology and science fiction in creative performances to navigate the practical implications of the renewable energy era. The dissertation project 'Energy Acts' investigates how Shetlanders have encountered different forms of energy over time, using their creative island culture to “translate” oil, wind, and other energy industries operating in the context of the North Sea and the North Atlantic. Focusing on archival material showcasing satirical performances about energy production, the project analyses how these performances visualise complex negotiation processes between islanders and industries.

• Sentler, Miriam (2026). Seminar: "Wind Acts: Exploring Wind Energy History in Shetland Through Research-Creation and Archival Research". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this talk at the University of Highlands and Islands (UHI), TOIL member Miriam Sentler spoke about wind energy history in Shetland and discussed how research-creation and archival reenactment provided new insights into this history. The talk was online only, delivered via Microsoft Teams, and begun at 4pm (BST).

• Undheim, Inga Henriette & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). ÁNDAGASSII – ATONEMENT - Eli H. Eines’s act of penance. Selvedge Magazine. ISSN 1742-254X. 132, s. 90–92. doi: https:/www.selvedge.org/products/issue-132-legacy. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article presents Norwegian textile artist Eli H. Eines and her exhibition Ándagassii, on display at the Arctic Cultural Centre in Hammerfest from 15 August to 6 September 2026. Eli H. Eines (b. 1965) presents a new body of work, Ándagassii, an act of penance, consisting of embroidered handwriting that recreates letters found among the papers of the artist’s great-grandfather, Eilert Olsen (1858–1920). He was a head teacher at one of several residential schools established in northern Norway in the early 1900s, with the primary aim of assimilating minority groups into the Norwegian majority population.

• Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskningspolitikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Samisk-norske kjærlighetsrelasjoner i norsk og samisk kanonlitteratur med vekt på I blinda (1919). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mitt prosjekt i dette innlegget er å undersøke hvordan Duuns roman I blinda fra 1919 kan sies å forholde seg til en underbelyst kontekst både i Duun-forskningen og i norsk litteraturforskning generelt, nemlig fornorskingshistorien. Ved å sette Duuns verk i dialog med andre tekster fra samme periode kan man få syn på motivkompleks og eller ideologiske tendenser som griper ut over Duuns forfatterskap, men som han synes å forholde seg aktivt til. Min tese er at I blinda skriver seg inn i et slikt større motivkompleks, nemlig det vi kan kalle etnisk overskridende kjærlighetsrelasjoner mellom nordmenn og samer.

• Federhofer, Marie-Theres & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Between Interest and Negligence. Presentations of Sámi people in Early 19th Century Norwegian Texts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this presentation we examine how the Sámi and Sámi culture are represented in Norwegian texts from the first half of the nineteenth century. Together, we have conducted a study of several Nordic texts in which Sámi people are represented during this period. In this presentation, however, we have narrowed our focus to two texts. Our material here consists of a work of fiction – Maurits Hansen’s novella Laminlamme (1837) – and a work of non-fiction – Baltazar Mathias Keilhau’s travelogue Reise i Öst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i Aarene 1827 og 1828 (Journey in East and West Finnmark, and to Bear Island and Spitsbergen, in the Years 1827 and 1828) (1831). We aim to explore the complexity of Norwegian discourses on indigeneity in this period, arguing that representations of the Sámi oscillated between acknowledgment of cultural diversity and negative stereotyping. In other words: We highlight the ambiguity and multilayered character of Romantic-era literary discourse about the Sámi in a period before the 1850s, which means before the Norwegianization process (fornorskningspolitikken) officially began.

• Bollingmo, Helle & Falkum, Ingrid Lossius (2026). Does the way in which information is presented influence people's trust in AI agents? Fulltekst i vitenarkiv
• DeKorne, Haley (2026). Multilingual education, inequality, and sustainability: Perspectives from Indigenous language education. Fulltekst i vitenarkiv
• Reinertsen, Hilde (2026). Paneldebatt: Den gode fagboka. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/aktuelle-saker/den-gode-fagboka.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med kunstig intelligens, dalende leselyst og åpen tilgang til forskning som bakteppe, diskuterte panelet hvordan fagbøker og lærebøker preges av tiden vi lever i, hva som kjennetegner en god fagbok, fagbokas utvikling gjennom historien og hva de håper og ønsker for fagbokas fremtid. Hilde Reinertsen ledet samtalen mellom Johan Tønnesson og Marte Blikstad-Balas.

• Røyneland, Unn & Opsahl, Toril (2026). SONE-konferansen: Opning og arrangementsansvar. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/arrangementer/sone-konferansen-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Engelsk har utan tvil lenge spelt ei sentral rolle i norsk og nordisk språkverkelegheit – i arbeidsliv, i fritidspraksisar, i akademia og i diskusjonar om KI, for å nemne berre noko. På årets SONE-konferanse (Sosiolingvistisk nettverk-konferanse) vil vi gå i djupna på sosiolingvistiske perspektiv på tilhøvet mellom norsk (nordisk) og engelsk og inviterer etablerte forskarar, stipendiatar og masterstudentar til å dele forskinga si.

• Haugen, Marius Warholm; Vikingstad, Margunn & Sæverås, Hanne Rømsing (2026). Månedens klassiker. Marcel Proust - På sporet av den tapte tid: Swanns kjærleik. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Få passasjer i litteraturhistorien er like kjente som da fortelleren i Marcel Prousts På sporet av den tapte tid dypper en madeleine i te, og blir transportert tilbake til barndommen i Combray. Serien Månedens klassiker skal endelig se nærmere på dette store litteraturhistoriske verket, som ikke bare har preget fransk litteratur eller modernistisk litteratur, men som har satt dype spor i litteraturhistorien som vi fortsatt ser i dag, fra erindringslitteratur til tidsmotivet og fremstillingen av menneskets psyke. På arrangementet gjør vi et dypdykk i første bind, med spesielt fokus på fortellingen i Swanns kjærleik, nylig utgitt på Skald forlag. Samtalen blir med Margunn Vikingstad, som har oversatt Swanns kjærleik til nynorsk, og Marius Warholm Haugen, professor i fransk litteraturvitenskap ved NTNU.

• Mikkelsen, Olaf & Svensson, Snorre Karkkonen (2026). Hvorfor er norske framtidskonstruksjoner vanskelige å beherske for innlærere? En korpusbasert analyse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det norske systemet av verbkonstruksjoner med framtidsreferanse er en utfordring for innlærere (Mac Donald 1982). Denne presentasjonen analyserer data fra både morsmålsbrukere og innlærere for å svare på følgende spørsmål: (1) Er bruken av de norske verbkonstruksjonene mer komplekse enn sammenlignbare språk? (2) Skaper denne kompleksiteten problemer for innlærere, eller spiller andre faktorer inn? For å svare på det første spørsmålet ser vi på to datasett med forekomster av skal/vil/kommer til å + INF fra Norsk Bloggkorpus (Mikkelsen 2021). Vi bruker distinktiv kolleksemanalyse (Gries & Stefanowitsch 2004) for å analysere hele datasettet (ca. 95 000 eksempler) for hvilke subjekt/verbtyper som er mest assosiert med de ulike konstruksjonene og regresjonsanalyse (Speelman 2014) for å analysere et utvalg (600 eksempler) for abstrakte semantiske trekk. Kvantifiseringen av resultatene gjør at de kan sammenlignes med engelsk og spansk som er analysert på samme vis. Sammenlignet med disse språkene har norsk en høyere kollokasjonskoeffisient og flere signifikante semantiske trekk som spiller inn på valget av konstruksjon, og bruken av de norske verbkonstruksjonene kan dermed sies å være mer komplekse. For å svare på det andre spørsmålet ser vi på innlærerdata der vi klassifiserer bruken av formene i henhold til bruk av subjekt/verbtyper (kollokasjoner) og semantiske trekk som kommunikativ funksjon, tidsreferanse og grad av sikkerhet samtidig som vi kontrollerer for individuell variasjon, morsmål og språknivå. Resultatene tolkes i lys av kollokasjonstransfer (Granger 2014) og konseptuell transfer (Jarvis 2007). Granger, Sylviane. 2014. A lexical bundle approach to comparing languages: Stems in English and French. Languages in Contrast 14.1: 58-72. Gries, Stefan Th. & Anatol Stefanowitsch. 2004. Extending collostructional analysis: A corpus-based perspective on alternations'. International journal of corpus linguistics 9.1: 97-129. Jarvis, Scott. 2007. Theoretical and methodological issues in the investigation of conceptual transfer. Vigo International Journal of Applied Linguistics 4: 43-71. Mac Donald, Kirsti. 1983. Uttrykk for framtid i norsk. Norskrift 39: 74-87. Mikkelsen, Olaf. 2021. Norsk bloggkorpus. https://github.com/omikke/NBC Speelman, Dirk. 2014. Logistic regression: A confirmatory technique for comparisons in corpus linguistics. I Glynn, Dylan & Karen Fischer. Corpus methods for semantics: Quantitative studies in polysemy and synonymy. Amsterdam: John Benjamins, 487-533.

• Mikkelsen, Olaf (2026). Norsk Bloggkorpus: et nytt korpus for å studere uformell, skriftlig norsk i tidsrommet 2010-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette innlegget presenterer Norsk Bloggkorpus (NBK), en samling av 1001 norske blogger med metaspråklig informasjon om bloggforfattere og blogginnlegg. Innlegget tar for seg hvordan korpuset ble samlet inn og presenterer et kasusstudium som illustrerer hvordan dette korpuset kan bidra til norsk språkforskning. NBK inneholder ca. 20 millioner ord i form av bloggposter som ble åpent publisert i perioden 2010-2021. Dataene ble innhentet gjennom Python-skriptet Trafilatura (Barbaresi 2021). Hver blogg er knyttet til følgende metadata (der denne informasjonen var tilgjengelig): aldersgruppe (født tiår), kjønn (kvinne, mann, annet) og opprinnelse (landsdel). Korpuset er tagget med Humit-taggeren (Haug et al. 2023) og glossa-søkesystemet (Nøklestad et al. 2017) er integrert i brukergrensesnittet. UiOs personverntrygge språkmodell GPT UiO ble brukt til å (i) eliminere irrelevant informasjon, (ii) maskere sensitiv og personlig informasjon, samt (iii) tagge hvert blogginnlegg for målform (bokmål, nynorsk, dialekt) og diskursemne. Gjennom denne formen for tagging kan man foreta mer presise søk som tillater å f.eks. inkludere innlegg på nynorsk som omhandler politikk, eller ekskludere alle innlegg som handler om matlaging eller hagearbeid. Selv om det allerede finnes en rekke korpuser for norsk språk vil det her argumenteres at det finnes et behov for et korpus som inneholder et språk som er mer uredigert enn i referansekorpus, mer ‘fokusert’ (Barbaresi 2019) enn store webkorpus, samtidig som det er større og nyere enn eksisterende talespråkskorpus for norsk. For å illustrere dette behovet presenteres en undersøkelse av framtidskonstruksjonen bli å + INF (1) innenfor et bruksbasert konstruksjonsgrammatisk rammeverk (Goldberg 2019, Schmid 2020). (1) Ikke hjelper det å fortelle at taxi hjem til meg BLIR Å KOSTE en formue (A0538, NBK) Denne konstruksjonen er tradisjonelt regnet som et nordnorsk målmerke (Iversen 1954, Jahr 2009), men data fra NBK tyder på at den er i ferd med å spre seg til hele landet. Ettersom norsk allerede har tre konkurrerende framtidsuttrykk (skal + INF, vil + INF og kommer til å + INF) er det verdt å spørre seg hvorfor enkelte talere inkorporerer en fjerde konstruksjon i sin grammatikk. En multippel korrespondanseanalyse av 676 eksempler av de fire konstruksjonene, annotert for fire variabler (intensjonsstyrt/intensjonsuavhengig, grad av sikkerhet, avstand i tid, betingelse), viser at blir å + INF er semantisk umarkert sammenlignet med de tre andre. Dette tolkes som at talerne har behov for en mer nøytral framtidskonstruksjon som kan brukes i flere kontekster enn de eksisterende konstruksjonene, som er mer spesialiserte i sin framtidsreferanse. Barbaresi, A. 2021. Trafilatura: A Web Scraping Library and Command-Line Tool for Text Discovery and Extraction. I Proceedings of the 59th Annual Meeting of the Association for Computational Linguistics and the 11th International Joint Conference on Natural Language Processing: System Demonstrations, 122–131. Barbaresi, A. 2019. The Vast and the Focused: On the need for thematic web and blog corpora. I 7th Workshop on Challenges in the Management of Large Corpora (CMLC-7), 29–32. Goldberg, A. E. (2019). Explain me this: Creativity, competition, and the partial productivity of constructions. Princeton University Press. Haug, D. T. T., Yildirim, A., Hagen, K., & Nøklestad, A. (2023). I Rules and neural nets for morphological tagging of Norwegian - Results and challenges, 425–435. Iversen, R. 1954. Noen syntaktiske notater. Maal og minne, 124–131. Jahr, E. H. 2009. Futurumskonstruksjonen blir å reise i skriftspråket. Språknytt 3/2009, 31–33. Nøklestad, A., Hagen, K., Johannessen, J. B., Kosek, M. & Priestley, J. 2017. A modernised version of the Glossa corpus search system. I J. Tiedemann (red.): Proceedings of the 21st Nordic Conference on Computational Linguistics, 251–254. Schmid, H. J. 2020. The dynamics of the linguistic system: Usage, conventionalization, and entrenchment. Oxford University Press.

• Mikkelsen, Olaf (2026). Norsk Bloggkorpus som et kasus for en KI-drevet pipeline for datarengjøring, anonymisering og tagging av målform og diskursemne. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk Bloggkorpus er et korpus på ca. 20 millioner ord bestående av 1001 norske blogger, publisert i perioden 2010-2021. Dataene ble innhentet høsten 2021 ved å mate en liste med startadresser inn i Trafilatura (Barbaresi 2021). Hver blogg er knyttet til følgende metadata for hver forfatter (der denne informasjonen var tilgjengelig): aldersgruppe (født tiår), kjønn og opprinnelse (landsdel). Korpuset er tagget med Humit-taggeren (Haug et al. 2023) og glossa-søkesystemet (Nøklestad et al. 2017) er integrert i brukergrensesnittet, som vil bli gjort tilgjengelig på www.bloggkorpus.uit.no. Før det kan gjøres tilgjengelig, må det imidlertid rengjøres og anonymiseres. Dette bidraget fokuserer på en KI-drevet pipeline for det pågående arbeidet med rengjøring og anonymisering og diskuterer fordelene ved et korpus som er tagget for målform og diskursemne. Store språkmodeller har vist seg å være pålitelige til anonymisering (Deußer et al. 2025), og UiOs personverntrygge språkmodell GPT UiO, som kan brukes med røde data, ble valgt til å (1) rengjøre dataene for irrelevant informasjon (f.eks. navigasjonsmenyer) som ikke ble luket ut av Trafilatura, og (2) maskere sensitiv og personlig informasjon. Et prompt for å utføre disse oppgavene ble utformet iterativt ved at språkmodellen selv ble bedt om å finne svakheter i promptet, og ble så matet inn i språkmodellen sammen med tekstutdrag på ca. 30 000 tegn gjennom API-tilgang. Siste skritt i pipelinen er tagging av målform og diskursemne. Da tekstene ble samlet inn, ble hver enkelt blogg knyttet til et emne og en målform. Dette viste seg å være en lite pålitelig måte å tagge dataene på, ettersom selv tematiske blogger kan inneholde svært ulike teksttyper, og enkelte forfattere veksler mellom ulike målformer med varierende innslag av dialektale trekk. Ved å tagge hvert enkelt blogginnlegg for emne og målform vil man kunne foreta mer presise søk som tillater å f.eks. inkludere innlegg på nynorsk som omhandler politikk, eller ekskludere alle innlegg som handler om matlaging eller hagearbeid. Potensielle fordeler ved en slik inndeling vil bli diskutert, og casestudier som illustrerer hvordan korpuset skiller seg fra andre eksisterende korpuser vil bli presentert. Barbaresi, A. 2021. Trafilatura: A Web Scraping Library and Command-Line Tool for Text Discovery and Extraction. I Proceedings of the 59th Annual Meeting of the Association for Computational Linguistics and the 11th International Joint Conference on Natural Language Processing: System Demonstrations, 122–131. Deußer, T., Sparrenberg, L., Berger, A., Hahnbück, M., Bauckhage, C., & Sifa, R. (2025, October). A survey on current trends and recent advances in text anonymization. I IEEE 12th International Conference on Data Science and Advanced Analytics, 1–9. Haug, D. T. T., Yildirim, A., Hagen, K., & Nøklestad, A. (2023). I Rules and neural nets for morphological tagging of Norwegian - Results and challenges, 425–435. Nøklestad, A., Hagen, K., Johannessen, J. B., Kosek, M. & Priestley, J. 2017. A modernised version of the Glossa corpus search system. I J. Tiedemann (red.): Proceedings of the 21st Nordic Conference on Computational Linguistics, 251–254.

• Mikkelsen, Olaf; Youssef, Chadi Ben & Endresen, Anna (2026). A data-driven information-theoretic approach to constructicon building: the mMERGE algorithm and Norwegian multiword expressions. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This talk explores the use of objective statistical methods to detect construction candidates in large corpus data. While the idea of applying objective frequency-based criteria to the shaping of construction inventories is not new, this study reports on: 1) the first extensive application of the mMERGE algorithm for the purpose of constructicon building, 2) leveraging a “focused” corpus representative of informal discourse, and 3) a study aimed at building a thorough and representative constructicon for Norwegian. More specifically, this talk advances the computational aspects of constructicography by exploring how constructions can be identified using the newly developed statistical algorithm mMERGE (Ben Youssef 2024; Gries 2022), which represents a data-driven, information-theoretic approach to constructicon building. This aligns with the workshop’s focus on leveraging large corpora and NLP techniques. mMERGE is a corpus-driven algorithm for the inductive discovery of multiword expressions (MWEs) based on the interaction of multiple distributional dimensions. Implemented in Julia, the algorithm combines measures of token frequency, dispersion across corpus parts, directional association strength, and contextual entropy in order to identify lexically cohesive and distributionally stable sequences (Ben Youssef 2024; Gries 2022). In this study, we applied mMERGE to the Bokmål part of the Norwegian Blog Corpus (NBC), yielding a dataset consisting of approximately 17 million words drawn from more than 700 blogs written between 2010 and 2022, representing diverse demographic and thematic profiles. This corpus is more “focused” (Barbaresi 2019) than the Norwegian web corpus NoWaC, includes sociodemographic information about language users, contains language that is more informal and spoken-like than that of the Leksikografisk bokmålskorpus, and is significantly larger and more recent than the available spoken corpora (Nordisk dialektkorpus and the BigBrother-corpus). Following preprocessing and tokenization, the corpus is analyzed iteratively over 10,000 iterations in order to extract candidate MWEs and recurrent lexical bundles. We argue that the use of mMERGE on NBC enables a large-scale, bottom-up exploration of idiomatic regularities in naturally occurring Norwegian online discourse, while also providing a basis for extending the algorithm beyond contiguous MWEs toward partially schematic and slot-based constructions. In this talk we will present the results of this case study and compare them with a list of 2,000 construction candidates previously collected in the Norwegian Constructicon via crowdsourcing. References: Barbaresi, A. (2019). The Vast and the Focused: On the need for thematic web and blog corpora. Proceedings of the Workshop on Challenges in the Management of Large Corpora. Cardiff, UK. 29-32. Retrieved from https://hal.science/hal-02447305v1/file/Barbaresi_The_Vast_and_the_Focused_2019.pdf Ben Youssef, C. (2024). mMERGE: A corpus-driven multiword expressions discovery algorithm. Doctoral dissertation, University of California, Santa Barbara. ProQuest Dissertations & Theses. Publication No. 31763846. Retrieved from https://www.proquest.com/dissertations-theses/mmerge-corpus-driven-multiword-expressions/docview/3163318667/se-2?accountid=17260 Endresen, A. & O. Mikkelsen. (2024). Ten good reasons to build the Norwegian ConstructiCon, a dictionary of grammar. Lexicographica 40(1), 121-145. https://doi.org/10.1515/lex-2024-0007 Gries, S. T. (2022). Multi-word units (and tokenization more generally): A multi-dimensional and largely information-theoretic approach. Lexis, 19. https://doi.org/10.4000/lexis.6231 Språknett 2024 – The Norwegian Constructicon. A digital network of Norwegian constructions. Available at https://constructicon.github.io/norwegian/

• Hjort, Stefan (2026). Elements and Virtues: Karoline von Günderrode's Earthly Republicanism in Briefe zweier Freunde. Fulltekst i vitenarkiv
• Federhofer, Marie-Theres & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Between Interest and Neglicence. Presentations of Sámi People in Early Nineteenth-Century Norwegian Texts. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/english/research/news-and-events/events/conferences/2026/romantic-circulations/index.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian authors of both fiction and non-fiction who published during the first half of the 19th century, i.e., during the Romantic period, demonstrated a clear interest in Sámi culture. This interest in an indigenous culture do not appear to be dominated by the "noble savage" discourse found, for example, in English-language literature. However, to this day, there are very few research studies that closely examine how the Sámi are portrayed in Norwegian (national) Romantic literature and what notions shaped the representations of the ethnically "other" before the Norwegianization process (fornorskningspolitikken) officially began in the 1850s (Andresen et al. 2021, 158). In our presentation, we focus on two texts published during the Romantic period: Baltazar Mathias Keilhau's Journey in East and West Finnmark as well as to Bear Island and Spitsbergen, in the Years 1827 and 1828 (Reise i Öst-og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828) (1831) and Maurits Hansen's novella “Laminlamme” (1837). The geologist Keilhau was, among other things, educated at the Bergakademie in Freiberg/Saxony, where young intellectuals representing early Romantic thought also studied (F. v. Hardenberg, L. v. Buch, A. v. Humboldt, H. Steffens). He was familiar with German Romantic Naturphilosophie and contributed to Norwegian identity and nation- building through his geological mapping of Norway. Keilhau’s description of the journey to Finnmark aligns with his project to provide "a geognostic description of all of Norway" (“geognostik Beskrivelse over hele Norge”). At the same time, his travel account devotes considerable space to describing the Sámi population, their culture and language, as well as the relationship between the Sámi and the Norwegian state, conveying a nuanced, partly positive and appreciative perspective on the indigenous population of the North Calotte. Hansen is among the most productive Norwegian authors of the Romantic period and is frequently regarded as a pioneering figure in the development of a national prose fiction tradition (Aarseth 1985, 205). “Laminlamme” centres on a cross-ethnic love triangle involving a Danish-Norwegian priest, a Kven woman raised by reindeer-herding Sámi, and a Sámi man employed in the priest’s household. The novella is presented as a tale “based on historical facts” (“En paa et Factum grundet Fortælling”), and it explicitly cites a memoir by the missionary Thomas von Westen (1682-1727) as a source (Hansen 1857, 408). In doing so, Hansen engages directly with the travel discourse exemplified by Keilhau’s writings. By examining how the Sámi and Sámi culture are portrayed in these two different texts, we aim to study the complexity of the Norwegian indigeneity discourse in the first half of the 19th century. By assuming that the presentation of the Sámi indigenous people oscillated between recognition of cultural diversity and negative stereotyping, we aim to highlight the ambiguity and multilayered nature of the literary discourse about the Sámi during Romanticism, i.e., before the oppressive assimilation policies began.

• Sandal, Tomine (2026). Situating oil within, through, and across human bodies: Petroleum and trans-corporeality in contemporary Norwegian literature and theatre. doi: https:/datashare.tu-dresden.de/s/A4n5ZHEPgrBdDbx?dir=%2F&editing=false&openfile=true. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Following the declaration of Petrocultures 2026’s call for paper that “there is no outside observation of energy”, Sandal’s paper argues that there is something to be gained from a corporal introspection: to consider how petroleum moves on and in human bodies. In truth, the geography of petroleum it's not only found “between the site-specific and the planetary”; oil is also bodily situated. Drawing on Stacy Alaimo’s term trans-corporality (Alaimo 2010), Sandal considers how transitions and entanglements between petroleum and human bodies are explored in different ways in contemporary Norwegian literature and theatre. To understand human bodily realities as trans-corporeal means acknowledging that human bodies are always already entangled with their surroundings. This paper discusses the consequences and implications of understanding the relationship between human bodies and oil as trans-corporeal. Sandal considers how literary and theatrical representations of encounters and interactions between human bodies and oil in its various forms and associated infrastructures demonstrate a broader engagement with material, sensory, and affective attachments to petroleum. Thus, this paper seeks to illuminate how aesthetic representations and explorations of how oil is situated within, through, and across human bodies might better our understanding of how petroleum permeates our porous bodies and how deeply ingrained oil is in our corporal realities. The recognition that what we «put out there» comes back to us, urges us to think and act responsibly and with care towards more-than-human bodies and other substances – including for our own sake.

• Matić, Ana; Norvik, Monica I.; Simonsen, Hanne Gram & Kraljević, Jelena Kuvač (2026). Elaboration of events in a picture description task: A case of Croatian and Norwegian PwA. Fulltekst i vitenarkiv
• Roettger, Timo (2026). Exploring mechanisms that keep signals iconic. Fulltekst i vitenarkiv
• Varona, Elena Canamaque; Winter, Bodo & Roettger, Timo (2026). Does iconicity emerge through phonetic variation? - An iterated learning experiment. Proceedings of the 16th International Conference on the Evolution of Language. 16, s. 499–501. doi: https:/evolang.org/2026/proceedings/evolang16_proceedings.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Iconicity is the perceived resemblance between aspects of the form and the meaning of linguistic signs. Iconicity seems to be widespread within and across languages and can be found in basic vocabulary for color, shape, texture, speed, and size, among others (Blasi et al., 2016; Johansson et al., 2020). The observed prevalence of iconicity stands in contrast to how languages commonly change: Regularly occurring phonological and semantic changes are blind to formfunction correspondences and are thought to erode iconicity (e.g. Flaksman, 2017). How then is iconicity maintained in spoken languages if regular change inevitably leads to a conventionalized lexicon? Flaksman (2017) suggests that lexical innovation, e.g., newly formed onomatopoeias, keep iconicity within the system. This view is in line with experimental evidence from iterated learning experiments showing that iconic forms can indeed emerge through imperfect lexical learning over iterations of signal transmission (Vinson et al., 2021). Iterated learning experiments on spoken/written language usually operate on the level of categorical change of segments as opposed to gradual phonetic change. However, at least within a conventionalized signaling space such as human languages, change is not mainly driven by lexical innovation, but by re-occurring variability of conventionalized forms that leads to gradual change of form and meaning over time (e.g. Ohala, 1993; Blevins, 2004). We introduce a novel take and the iterated learning paradigm to explore the hypothesis that iconicity gradually emerges in a conventionalized signaling space through gradual sound change. In our paradigm, the consonants of words are fixed and shown in written form displaying the consonantal grid of the words, but we mask the vowel quality (e.g. g#v#d). All the vowels of the initial stimuli are pronounced by a trained speaker who produces illicit schwas in vowel position. Schwa cannot appear in stressed syllables in the participants’ L1 (Norwegian), forcing participants to produce variants of the presented seed forms. Thereby we limit system changes to the gradual modulation of vowels and suprasegmental properties of speech such as duration and fundamental frequency. Participant dyads learn a miniature artificial language, consisting of disyllabic pseudowords referring to alien creatures which crucially differ systematically in size. In the training phase, participants listen to pre-recorded sentences containing the names and are shown the referents next to a boot used for size comparison (see Fig. 1). After the learning phase, participants play a communication game taking turns being speaker and guesser over three rounds. The speaker is shown a trial (Fig. 1, left) and tasked with producing the sentence. The guesser has to choose the correct referent out of four options which always contain two big and two small referents (Fig. 1, right). Both speaker and guesser receive feedback on whether the communication was successful or not. Participants’ productions are recorded and fed into the following generation of participants. Based on previous research on size iconicity (summarized in Winter, 2025), we expect pitch, vowel duration and quality and/or word length to potentially be used by participants to convey the size of the referent without compromising the fixed consonantal template for each form. The assumed emerging iconicity is moreover expected to improve the learnability of the artificial language over generations (Tamariz et al., 2018). Pilot results show that participants adapt well to the task, that form-meaning pairs are learned over repeated interactions, and that speakers rapidly move away from the initial (illicit) vowel quality, allowing us to test our predictions. In our poster presentation, we aim to present results from at least 10 iteration chains with 5 generations of speakers each.

• Roettger, Timo (2026). Prosody-driven emergence of phonological iconicity. Proceedings of the 16th International Conference on the Evolution of Language. 16, s. 407–410. doi: https:/evolang.org/2026/proceedings/evolang16_proceedings.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Discussions on the relationship of form and meaning in modern linguistics have been dominated by the assumption that words are arbitrary, i.e. their form does not relate to their meaning (e.g. de Saussure, 1989; Hockett, 1960). Iconicity, i.e. the perceived resemblance between the form and meaning of linguistic forms, has been considered mostly marginal. Arbitrariness of the sign is thought to result from commonly occurring phonological and semantic changes which are assumed to be blind to form-meaning correspondences (e.g. Frishberg, 1975). This view predicts that even if languages had iconic signs at some point, they should be doomed to erode over time, inevitably leading to an arbitrary lexicon (a process referred to as de-iconization, Flaksman, 2017). The evidence for de-iconization stands in stark contrast, however, to studies demonstrating widespread iconicity in basic vocabulary (e.g. Blasi et al., 2016), including sensory vocabulary for color, shape, texture, speed, and size (e.g. Johansson et al., 2020). For example, words that are associated with small size are more likely to contain a high front vowel /i/ than words associated with large size (e.g. Winter & Perlman, 2021). Without a mechanism that reintroduces iconicity, the prevalence of iconicity across languages is unaccounted for. One prominent proposal that aims to explain the system-wide maintenance of iconicity is the repeated addition of iconic forms through lexical innovation (the “iconic treadmill account”, Flaksman, 2017). Cyclical lexical innovation, however, does not sufficiently explain the large number of sound symbolic words in basic vocabularies which are rarely prone to lexical innovation. Moreover, it does not account for evidence showing that, in certain contexts, instead of eroding, the iconicity of forms stabilizes and even increases over repeated interactions (e.g. Perlman et al., 2015; Little et al., 2017). At the very least, complementary mechanisms are needed to understand the prevalence of iconicity in spoken languages. Here I argue that iconic prosody, i.e. the use of suprasegmental features like duration and pitch to express the resemblance of form and meaning, causes systematic segmental variation which can become phonologized. The proposed mechanism is grounded in evidence from the diachronic emergence of phono-logical patterns and requires three auxiliary assumptions, all of which are supported by independent evidence: (1) speakers modulate prosody to increase iconicity; (2) prosodic modulations lead to systematic phonetic variation of seg-ments; and (3) systematic phonetic variation of segments becomes phonologized. (1) That speakers use prosody to express iconic relationships is well established (e.g. Perlman, 2026). For instance, speakers raise their pitch to indicate small referents and lower their pitch for large ones. Moreover, listeners seem to be sensitive to these prosodic cues when trying to interpret unknown iconic forms (Dingemanse et al., 2016; Akita & Kawahara, 2024). (2) Traditionally, prosody was thought to be constrained by the phonological segments of the words it co-occurs with (Roettger, 2017), e.g. certain lexical tones can only occur with long vowels in some tone languages. However, evidence from language descriptions and speech production studies suggest that prosody can itself constrain the segmental make-up of words it co-occurs with: For example, prosodic events such as rising tones systematically trigger segmental alternations such as changes in vowel quality and vowel length, or the insertion of non-phonological segments (Roettger & Grice, 2019). Moreover, the presence of tones can affect the perception of both vowel quality and consonant voicing (e.g. Ting & Clayards, 2024). For instance, a vowel co-occurring with high pitch is more likely to be perceived as a high vowel compared to when it co-occurs with low pitch (e.g. Steffman, 2023). Finally, (3) Sound systems are shaped by perceptual, articulatory, and acoustic aspects of speech transmission (e.g. Blevins, 2004). Reoccurring small prosodically induced biases (to e.g. express iconicity) can function as diachronic attractors for phonological segments, creating certain systematic evolutionary pathways that are more common than others. Taking these lines of evidence into account, we can speculate that e.g. a word that systematically co-occurs with high pitch for expressive purposes, might be prone to being misperceived as a higher vowel, adding another explanatory mechanism to e.g. the prevalence of high vowels for words associated with small size. Phonetic biases grounded in low-level properties of speech transmission can lead to the misperception of segments co-occurring with these prosodic modulations and can lead to segmental iconicity through sound change in the lexicon. Such a mechanism can lead to an increase of phonological iconicity over time, thereby counteracting the general diachronic trajectory towards increasing levels of arbitrariness without lexical innovation. In the future, the proposed mechanisms should be empirically tested through controlled production tasks combined with artificial language learning paradigms.

• Oxfeldt, Elisabeth (2026). Botany and Ecofeminism in Hans Christian Andersen's The Mulatto. Fulltekst i vitenarkiv
• Busterud, Guro; Listhaug, Kjersti Faldet & Dlah, Anne (2026). Verb placement in L3 German and L3 French: Evidence from a learner corpus. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Litteratur etter 22. juli. doi: https:/www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/nar-vold-motes-med-ord. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Norsk verdenslitteratur - et skråblikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Boklansering: Verdensverk av Tonje Vold. doi: https:/www.cappelendamm.no/events/verdensverk?srsltid=AfmBOorG7A_oO4giJ4OLbuvIrdB8tXyGVniOuzc6aabD-mLhbDl4LyDE. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). "Mer åpenhet, mer demokrati". doi: https:/www.uio.no/forskning/satsinger/demokrati/forskning/forskergrupper/demokratiets-tekstkulturer/arrangementer/2026/halvdagsseminar-for-laerere.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Engelsen, Thale Heidel (2026). Fra det lille livet til de store spørsmålene. [Journal]. Morgenbladet . doi: https:/www.morgenbladet.no/boker/fra-det-lille-livet-til-de-store-sporsmalene/9900882. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Larsen, Selma Stormyen (2026). Da verden kom til Norge. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-07-22/da-verden-kom-til-norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Høgestøl, Sara J. (2026). Har gransket litteraturen etter 22. juli: – Ble mer politisk. [Journal]. Vårt Land. doi: https:/www.vl.no/kultur/har-gransket-litteraturen-etter-22-juli-ble-mer-politisk/10440359. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Vivekananthan, Majoran (2026). Etter 22. juli kunne ikke norsk litteratur lenger se bort fra rasisme. [Journal]. Utrop. doi: https:/www.utrop.no/utgivelse/2026/utg-27-16-07-2026/384669/. Fulltekst i vitenarkiv
• Svennevig, Jan; Diepeveen, Aafke & Sørensen, Søren Sandager (2026). “Do you plead guilty?” Legal terminology as a trouble source in police investigative interviews. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous research from the United States has shown that L2 users who are questioned by the police may be considered more competent than they actually are because they can talk relatively effortlessly about everyday matters. However, this does not necessarily mean that they understand institutional language characterized by complex syntax and specialized legal terminology (Pavlenko, 2024). It has also been shown that even advanced L2 users do not understand their legal rights in interrogations as they are read to them from standardized formulations (Pavlenko et al., 2020). Against this background, this presentation will examine how legal terms are introduced and used in Norwegian police investigative interviews, and how they are perceived by L2 users. The data is taken from a corpus of more than 100 audio and video recordings of authentic police interviews with suspects conducted in Norway. Using conversation analysis as a method, we seek to analyze how and to what extent the interviewers anticipate problems with the legal terms and how the interviewees show their understanding of the terms. The analysis will focus on a question asked towards the end of the interview about whether the suspect ‘pleads guilty’ (Norwegian ‘erkjenner straffskyld’). This question is well suited to investigate understanding as the suspect must answer it and thus to a lesser extent can feign comprehension (as they may do while being informed about their rights). The interviewers’ anticipation of problems will be investigated by their use of pre-emptive repair techniques (Raymond & Gill, 2025), whereas the interviewees’ understanding will be explored by analyzing how they respond, either producing an answer or initiating repair. The study is relevant for understanding how professional terminology is treated in expert-lay conversations, and for making the police aware of possible sources of problems in communication with L2 users and strategies to prevent them.

• Havgar, Margrethe & Rimstad, Emma T. (2026). International Runes. doi: https:/open.spotify.com/episode/2TOM3KCEhjM0HrPcTCuICF?si=RFb8HD7GRRGFyx--_gVvoA. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this week's episode, Dan and Mags catch up with Ema Tennås Rimstad to explore how runes have been represented in other languages.

• Rimstad, Emma T. (2026). Multiscriptality and Multilingualism during the Middle Ages on the British Isles. doi: https:/nors.ku.dk/english/calendar/2026/tenth-international-symposium-on-runes-and-runic-inscriptions-past-present-and-beyond/. Fulltekst i vitenarkiv
• Rimstad, Emma T. (2026). Latin and vernacular medieval epigraphy on the British Isles. doi: https:/cescm.labo.univ-poitiers.fr/colloque-international-epigraphie-et-latinite-au-moyen-age/. Fulltekst i vitenarkiv
• Listhaug, Kjersti Faldet; Busterud, Guro & Dlah, Anne (2026). Verb placement in L3 French negation: Beyond transfer. Fulltekst i vitenarkiv
• Furuseth, Sissel (2026). Recontextualising Petrofiction through Interlingual Translation: On the Norwegian Reception of Oil!, Cities of Salt, and Memory of the Sea. doi: https:/tu-dresden.de/gsw/slk/anglistik_amerikanistik/na-literatur/petrocultures2026/full-program-und-book-of-abstracts?set_language=en. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Situating energy requires persistent attention to the medial and linguistic environments in which energy cultures are represented and negotiated.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Bokbad med Agnes Ravatn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stipendiat i nordisk litteratur Anna Kvam introduserer forfattaren

• Szymanska, Oliwia (2026). From Theory to AI-integrated Practice: Student-Created Multimodal Materials for Multilingual Workplace Communication. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper introduces a pilot course in which university students design language-for- special-purposes teaching materials with a particular focus on spoken dialect comprehension in multilingual workplaces. Set in Norway—where second language speakers constitute a large share of employees in sectors such as healthcare, construction, and transport (Statistics Norway, 2024)—the project tackles persistent challenges related to understanding regional dialects, a key competence often overlooked by conventional L2 Norwegian courses aimed at general learners (Carlsen & Moe, 2019; Heide, 2017; Fondevik & Osdal, 2018; Lilleslåtten, 2024). Grounded in research on learning through the creation of teaching materials, including meta- analytical evidence of small yet consistent advantages over restudying or testing, the course frames students as emerging instructional designers (Kobayashi 2019, 2021. 2023, Lachner et al., 2022; Ribosa & Duran 2022a, Ribosa & Duran 2022b; Shaban, 2024). It integrates theory on workplace communication, language assessment, and material design with hybrid workshops supported by digital collaboration platforms and supervision enhanced by AI- assisted feedback systems. Students work in teams through iterative design cycles, collecting data from authentic or simulated multilingual environments—such as observing healthcare interactions or analysing workplace conversations—and then transform these into rich multimodal learning resources. Using advanced IT applications and generative AI tools, they create and refine videos, audio clips, and subtitled tasks, harnessing automation for transcription, translation, and content adaptation. This technologically supported, hands-on approach strengthens generative learning and engagement, enabling students oriented toward second language education to translate theoretical principles into practical, market- ready products aligned with emerging AI-driven professional practices. The course also reinforces the principle that future language teachers must act as reflective practitioners who ground design choices in research evidence. Through systematic feedback loops and explicit design rationales, students develop awareness of both pedagogical and technological decision-making. Overall, the pilot cultivates competencies directly relevant to digitally mediated and multilingual workplaces, promotes alternative assessment through creative production rather than traditional exams, and generates openly shareable digital resources for vocational Norwegian providers. The outcomes offer a transferable model for higher education in multilingual contexts, illustrating how AI-supported pedagogical design can advance learners’ roles as innovative contributors to linguistically diverse workplace communication.

• Lane, Pia (2026). Språksorg og språkrevitalisering – en fremtid for samisk språk? Fulltekst i vitenarkiv
• Lane, Pia (2026). Språksorg og språkrevitalisering – en fremtid for samisk språk? Fulltekst i vitenarkiv
• Nelson, Jessica & Köder, Franziska Maria (2026). Neurodiversity in the Workplace. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Forfattere med funksjonshemming kvier seg for å stå frem | Kilden magasin. [Internet]. Kilden magasin. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En ny doktorgrad beskriver de dilemmaene forfattere med funksjonsnedsettelser står ovenfor. Mange bruker bevisste fortellergrep for å unngå stigma.

• Fløgstad, Guro Nore (2026). Nettseminar: Fagspråk som pedagogisk verkemiddel - Språkrådet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Korleis kan systematisk arbeid med fagspråk og terminologi styrkje læringa i høgare utdanning? På dette seminaret set vi søkjelys på terminologi som pedagogisk verkemiddel.

• Næss, Åshild & Roversi, Giovanni (2026). Body-part incorporation and the (morpho-)syntax of direct possession in Äiwoo. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2026). Researcher Positionality and Epistemic Integrity in Minority Language Scholarship . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Minority language scholarship is often conducted in socially and politically loaded contexts, that is, contexts of both historical and enduring injustice. How does the burden of injustice constrain the path to epistemic integrity that responsible scholarship requires? In this presentation we consider two very different types of case from Norway; the reclamation and revitalization of the languages of the historically oppressed indigenous Sami people, and the shaping and reshaping of the minoritized written language Nynorsk. We argue that while these are very different socio-political narratives, both suggest that epistemic legitimacy requires scholars to negotiate their positionality with respect to historical events as well as to current social conflict.

• Røyneland, Unn; Ramberg, Bjørn Torgrim; Cutler, Cecelia Anne; Vrzic, Zvjezdana & Williams, Quentin (2026). Epistemic Integrity, Social Justice and Language Scholarship. doi: https:/www.stias.ac.za/events/epistemic-integrity-and-political-values/. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn; Ramberg, Bjørn Torgrim; Cutler, Cecelia Anne; Vrzic, Zvjezdana & Williams, Quentin (2026). Epistemic Integrity and Political Values in Language Scholarship. doi: https:/www.stias.ac.za/public-lectures-seminars/epistemic-integrity-and-political-values-in-language-scholarship/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human struggles for identity, recognition, access, power, social control, and political change typically have a linguistic face. Accordingly, language often serves as a fulcrum of social conflict. Contested questions may concern what the proper form of language is, or who the legitimate users of a particular language are. Decisions regarding what counts as a language or “merely” a dialect and who gets to decide that, and on what grounds, may be both politically significant and highly divisive. Conflict may also arise as to which and whose languages are to be preserved, protected, and developed, and which are left to their contingent fate. In sociolinguistics such issues may be explicitly addressed. Even when they are not, they are still embedded in the immediate context of many empirical research projects. Consequently, scholarly research and community engagement are closely interwoven, as researchers enter highly charged political contexts. How do we navigate tensions between social and political aims and commitments, on the one hand, and the aspiration to produce narratives and analyses with enduring scholarly legitimacy, on the other? In this presentation, a group of scholars engaged in language research and language politics (in the Western Cape, in the Istrian peninsula of Croatia, in the United States, and in Norway) will present projects and work experience that illustrate some of the challenges and tensions of socially engaged scholarship. We also point to some possible responses to these dilemmas and blind spots from the perspective of philosophical pragmatism. Our guiding aim is to contribute to a notion of scholarly integrity that is suitable for disciplines in which pursuit of knowledge is constrained by the pursuit of justice.

• Boskovic, Ana; Rosslund, Audun Rørvik; Mayor, Julien & Kartushina, Natalia (2026). Statistical learning and word segmentation in Norwegian infants: No evidence across dialectal variability. Fulltekst i vitenarkiv
• Kartushina, Natalia; Rosslund, Audun Rørvik; Vangsnes, Øystein Alexander & Mayor, Julien (2026). Dialect exposure in infancy: Hurdle or help? New insights into language processing. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Hvorfor skal elevene skrive når store språkmodeller kan skrive for dem? Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2026). DigSos – eit korpus med norske ungdommars digitale, sosiale skriving. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette bidraget presenterer vi eit korpus med private meldingar donert av niandeklassingar frå tre delar av landet: ei gruppe nynorskelevar frå Vestlandet (n = 70), ei gruppe bokmålselevar frå Nord-Noreg (n = 96) og ei gruppe austlandselevar frå to stader på det sentrale austlandsområdet (n = 60). Heile korpuset er på totalt 15125 ord/uttrykk. Meldingane er samla inn innanfor prosjektet Multilektal skrivekunne i opplæringa (MultiLit). Bilete av meldingar er transkriberte og deretter translittererte til høvesvis nynorsk eller bokmål slik at tekstkorpuset ligg føre både i original og standardisert form. Den standardiserte versjonen er automatisk tagga for morfologiske kategoriar ved Humit Senter for digital utvikling på HF ved UiO. Originaltranskripsjonen er på si side manuelt tagga for ulike ortografiske og metaspråklege kategoriar som til dømes #abbr ‘forkorting’, #emo ‘emoji’, #mrg ‘samantrekking’, #eng ‘engelsk’. Felles for taggane er at dei viser til avvik frå hovudmålet til deltakarane. Døma i (1)–(3) viser høvesvis ei transkriberte ytring, den same ytringa translitterert til bokmål og den originale ytringa tagga for ortografiske og metalingvistiske kategoriar. (1) Ka du gjær fornåkka? (2) Hva du gjør for noe? (3) Ka #dial du gjær #dial fornåkka #dial #sep @place ? @v3 (Alle taggar brukt i korpuset vil bli gjort greie for i presentasjonen.) Humit har lagt korpuset inn i søkegrensesnittet Glossa der dei to versjonane er parallellstilte. Dette gjer det mogleg å søke etter både morfologiske eller ortografiske/metaspråklege kategoriar. Vidare kan ein gå frå søketreff til anonymiserte versjonar av dei opphavlege skjermbileta og dermed validere transkripsjonen og elles sjå korleis meldingsutvekslinga framstår reint visuelt. Eit lite utval av ikkje personidentifiserande metadata frå MultiLit-prosjektet er inkludert i korpuset. Det gjeld kjønn, fødselsår, oppvekstområde, om dei vil ta høgare utdanning, morsmål (norsk og/eller anna), antal språk dei kan, talemål med vener (±lokal dialekt), hovudmål på skulen, målbyte.

• Vangsnes, Øystein Alexander; Røyneland, Unn; Helset, Stig Jarle & Vinichenko, Anya (2026). Multilektalitet og dialektpåverknad i skuletekstar frå vestnorske og nordnorske elevar. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander; Røyneland, Unn; Lundquist, Björn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2026). Multilectal literacy as low intensity cognitive training. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander; Helset, Stig Jarle; Røyneland, Unn & Vinichenko, Anya (2026). Multilektalitet og dialekt-påverknad i skuletekstar frå vestnorske og nordnorske elevar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskingsspørsmål 1. I kva grad og på kva måtar skil tekstar skrivne av elevar med nynorsk som hovudmål seg frå den normert skriftspråk samanlikna med tekstar skrivne av elevar med bokmål som hovudmål? 2. Kva er dei moglege påverknadskjeldene for avvik frå den preskriptive standardnorma innanfor kvar av dei to gruppene? 3. I kva grad finn vi att dialektnære former som elevane brukar i digital privat kommunikasjon, i dei formelle tekstane deira? Bakgrunn Varierande normkompetanse i lys av ulike former for skriftleg multilektalitet er interessant av minst tre grunnar: 1) Tidlegare studiar syner at nynorskelevar har signifikant fleire avvik frå standardnorma i hovudmålstekstar enn bokmålselevar og at avvika har fleire kjelder for nynorskelevar enn for bokmålselevar (Eiksund 2017, 2020; Lindblom 2024). 2) Ungdommar som veks opp i det nynorske kjerneområdet på Vestlandet møter ein miks av dialekt, nynorsk og bokmål i kvardagen (NN1 2021), medan bokmålsungdommar i Nord-Noreg berre i liten grad møter og brukar nynorsk, samstundes som dei har ein dialekt som skil seg frå hovudmålet deira i skulen. 3) Fleire studiar viser at over 80 % av ungdommen både på Vestlandet og i Nord-Noreg brukar dialektnær skrift i digital kommunikasjon med vener (NN1 & Brunstad 2020; NN3 & NN4 2020, NN2 2025). Metode og materiale Presentasjonen byggjer på datamateriale som blei samla inn gjennom prosjektet Multilektal skrivekunne i opplæringa (MultiLit). Her presenterer vi resultat frå eit eksperiment mellom 55 niandeklassingar ved ein skule på Vestlandet og 50 niandeklassingar ved ein skule i Nord-Noreg der dei skulle avgjere om testsetningar var skrivne på dialekt eller normert norsk (NN2 et al. 2025). Dette set vi opp mot analysar av høvesvis nynorsktentamenar og bokmålstentamenar, før vi presenterer dei mest høgfrekvente dialektnære ordformene i privat kommunikasjon mellom eit utval av dei same elevane (høvesvis 24 og 36) og synleggjer kor mange førekomstar det var av desse formene i tentamensvara deira. Resultat og relevans Gjenkjenningseksperimentet viser at sjølv for vestlandselevane var det meir utfordrande å skilje nynorsk enn bokmål frå dialektskriving, og at vestlandselevar som brukte mykje dialektskriving i privat digital kommunikasjon, var meir unøyaktige enn andre elevar (NN2 et al. 2025). Analysane av tentamenane og den private digitale skrivinga viser ein nyansert skilnad mellom regionane: elevane i nord bruker noko fleire talemålsnære former i chat-meldingar, men har langt færre avvik frå standardnorma i skuletekstar enn sine jamaldrande i vest. Vestlandselevane, som altså viser mange fleire avvik frå standardnorma i skuletekstar, blandar dessutan dei to standardvariantane, noko som ikkje førekjem i verken privat digital skriving eller tentamenar hos elevane i nord. Denne skilnaden kan forklarast med ulik eksponering for skriftlege standardvarietetar: Utanom dialektskriving møter ungdom i Nord-Noreg nesten utelukkande bokmål, medan ungdom på Vestlandet blir utsett for både bokmål og nynorsk i tillegg til dialektskriving. Resultata viser at ein må ta føre seg både standardvarietetar og dialektskriving i skulen, med breiare relevans for kontekstar der ein minorisert varietet sameksisterer ved sida av eit dominerande skriftspråk. Litteratur Eiksund, H. (2017). Eitt språk - to kompetansar: føresetnader for sidemål. I B. Fondevik & P. Hamre (Red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag (s. 258–283). Det norske samlaget. Eiksund, H. (2020). Å kunne skilje bokmål frå nynorsk frå dialekt: Skriveutvikling hos eit utval elevar frå sjette til tiande trinn. Maal og Minne, 112(1), 27–64. https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1800 Helset, S. J. & Brunstad, E. (2020). Språkveksling på grunnlag av tekstnormer og mottakarforventingar mellom ungdomar i det nynorske kjerneområdet. I G. K. Juuhl, S. J. Helset & E. Brunstad (Red.), Skriftkultur 2/2020 Vilkår for nynorsk mellom barn og unge (s. 93–118). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.106 Helset, S. J. (2026). Influence of dialect on texts written by Nynorskminority language students in Western Norway and Bokmål-majority language students in Northern Norway. International Journal of Multilingualism, 24, 1–20. https://doi.org/10.1080/14790718.2026.2659363 Lindblom, B. (2024). Normkompetanse hjå nynorsk og bokmålselevar: Ein rettskrivingsstudie av to 9.-klasser med ulike hovudmål. [Masteroppgåve, Høgskulen i Volda]. https://hdl.handle.net/11250/3139587 Medietilsynet. (2024). Delrapport: Barn og unges medievaner og tilgang til teknologi. Oslo Economics. (2024). «Norsklærerens kompetanser, roller og ansvar – Sammenstilling av funn fra spørreundersøkelse om skriveopplæringen i grunnskolen. Mai 2024.» Utarbeidet på oppdrag av Språkrådet. Røyneland, U. & Vangsnes, Ø. A. (2020). JOINA DU KINO IMÅRGÅ? Ungdommars dialektskriving på sosiale medium. I K. Hagen, A. Hjelde, K. Stjernholm & Ø. A. Vangsnes (Red.), Bauta: Janne Bondi Johannessen in memoriam, Oslo Studies in Language 11(2) (s. 357–392). https://doi.org/10.5617/osla.8508 Vinichenko, A. (2025). From speech to screen: Norwegian dialect writing in the context of multilectal literacy. Manuskript, del av ph.d.-avhandling, UiT Noregs arktiske universitet. Vinichenko, A., Vangsnes, Ø. A. & Røyneland, U. (2026). Spotting the lect: Asymmetric literacy competencies in multilectal contexts. Ampersand, 16, 1–11. https://doi.org/10.1016/j.amper.2026.100262

• Vangsnes, Øystein Alexander; Røyneland, Unn; Lundquist, Björn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2026). Multilectal literacy as low intensity cognitive training. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents the synthesized results of a multifaceted investigation into the language and literacy competencies of adolescents in three locations in Norway, characterized by unique combinations of local speech and written languages, and how this relates to cognitive performance and scholastic achievement. 492 participants age 14-15 were recruited from what a priori was taken to be (i) a monolectally literate eastern group using Bokmål Norwegian both in school settings and in private written communication, (ii) a bilectally literate northern group using Bokmål in school settings and dialect writing in private communication, and (iii) a trilectally literate western group with Nynorsk at school, high general engagement with Bokmål, and dialect writing used in private communication. Participants completed among other things: (i) a reading task in Nynorsk, Bokmål, English and local (written) dialect, (ii) a four way sentence matching task combining oral (eastern vs. western Norwegian) and written input (Bokmål vs. Nynorsk), (iii) a speeded own dialect production task with prompts in Bokmål, Nynorsk or English, (iv) a judgement task of sentences written in Bokmål, Nynorsk, emblematic and orthophonic dialect (Likert vs. forced choice version), (v) a flanker task combined with a language decision task (Nynorsk or Bokmål), (vi) a background questionnaire on language and dialect use in a variety of oral and written contexts. Furthermore, (vii) samples of texts written in test like contexts were collected from all participants, and (viii) a subset of participants also donated private messages to peers written on various social media platforms. The collected datasets were enriched by a variety of individual level SES and school performance data provided by Statistics Norway. The self-reported data in (vi) supports the characterization of the three groups as mono-, bi- and trilectally literate. Across tasks (i)-(v) a striking finding emerges viewed against other forms of multilingualism: the trilectal western group performs similar or even better on accuracy than the other groups, but has slower Response Times. Furthermore, the Statistics Norway data shows that the western group has a better development on standardized national tests in 5th versus 8th grade than the other groups. At the same time, the western group struggles both to distinguish own dialect writing from standard Nynorsk (task (v)) and to avoid deviations from the Nynorsk standard norm in school texts. While these latter facts may largely be ascribed to the minoritized status of Nynorsk and the dominating status of Bokmål, it seems that the juggling of two closely related written standards has some beneficial effects. Our suggestion is that the linguistic experience of the trilectal group offers a kind of low intensity cognitive training which the other two groups do not get. Beyond the Norwegian realm the findings are of significant importance to other contexts where minoritized linguistic varieties closely related to a national or otherwise dominating variety struggle to achieve acceptance as a language of instruction and/or literacy training on equal footing with the majority variety.

• Schmidt, Tom & Gammeltoft, Peder (2026). Fagordliste for norsk namnegransking, av Tom Schmidt 1981. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitaliseringa byggjer på Fagordliste for norsk namnegransking, utarbeidd av Tom Schmidt ved Institutt for namnegransking i 1981. Fagordlista voks fram frå terminologiarbeidet i samband med NORNA-symposiet om stadnamnterminologi i 1972 og byggjer på eit omfattande samarbeid mellom norske og nordiske namnegranskarar. Ho omfattar terminologi frå både stadnamn- og personnamngransking og er utvida med omgrep frå nyare faglitteratur, eldre namnevitskaplege arbeid og nordisk terminologi. Føremålet var å gje studentar og forskarar ei samla oversikt over sentrale faguttrykk utan å fastsetje ei endeleg norm for terminologien.

• Vinje, Finn Erik & Gammeltoft, Peder (2026). Norske familienamn, av Finn-Erik Vinje 1973. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitalisering av ei liste med 1 794 familienamn og uttalen av dei. Det opphavlege materialet vart gjeve ut som undervisningsmateriell for NRK. Digitaliseringa byggjer på Finn-Erik Vinje si uttaleliste over norske familienamn, utarbeidd for Norsk rikskringkasting i 1973. I forordet gjer Vinje greie for prinsippa som ligg til grunn for normering og lydskrift, med særleg vekt på trykk, tonelag, stavingslengd og lydkvalitet. Han drøftar utfordringane ved å fastsetje ei praktisk normaluttale for familienamn, der omsynet til lokal uttale, namneberarane sin eigen praksis, norske uttalereglar og behovet for ei landsdekkjande norm ofte kjem i konflikt. Utvalet omfattar om lag 2 000 namn, særleg namn som ofte skaper uttaleproblem eller blir brukte i radio og fjernsyn.

• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). The Sociolinguist's Struggle - Urban Contact Registers. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). Oppmodar barn til vere detektivar i eige språk | Framtidajunior.no. [Internet]. Framtida Junior. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). – Vi bruker engelsk utan å tenkje over det | Framtidajunior.no. [Internet]. Framtida Junior. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Hemmeligheter alle ser | Klassekampen. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Finn Carling var søkkvåt av svette da han «avslørte» sin funksjonshemning på radio. Hvorfor kvier noen forfattere seg sånn for det? spør forsker Anna Kvam.

• Nøding, Aina; Fulsås, Narve; Hanssen, Eirik Frisvold; D'Amico, Giuliano; Heide, Martin Shantz & Klok, Janke [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). MAP panel discussion. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiedlocha, Julia; Banach, Agnes-Maria; Grimstad, Knut Andreas & Kaasa, Janicke S. (2026). Å skrive seg fri – En samtale om Wisława Szymborska. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nobelprisvinner i litteratur Wisława Szymborska, er en av Polens mest folkekjære poeter. Hvordan skrev hun seg fri gjennom dikt som spenner fra filosofi og historie til naturvitenskap, og hvorfor leses hun fortsatt som en av de mest originale stemmene i europeisk etterkrigslitteratur? Det er noe av det vi får svar på i dagens samtale.

• Holtvedt, Alma; Mørch, William S.; Totland, Gunnar Rebnord & Furuseth, Sissel (2026). Enda et tidsskrift kan gå dukken. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vinduet er historie. Nå spøker det for konkurrenten BLA.

• Rosenthal, Debra J.; Vinokour, Maya; Balkan, Stacy; Bellamy, Brent; Furuseth, Sissel & Szeman, Imre [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2026). Teaching Climate Change in the Age of ChatGPT. Academe. ISSN 0190-2946. doi: https:/www.aaup.org/issue/spring-2026/teaching-climate-change-age-chatgpt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Debra J. Rosenthal har innhentet informasjon fra ulike forskere innenfor miljø- og energihumaniora om hvordan deres institusjoner forholder seg til miljøbelastningen ved bruk av kunstig intelligens.

• Furuseth, Sissel (2026). Krig og fred ved havet. Dag og Tid. ISSN 0803-334X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne bokanmeldelsen peker Sissel Furuseth på at Arnold Eidslott er best når han lar erfaringene fra livet til sjøs farge diktningen.

• Furuseth, Sissel & Røyne, Ingrid Bjerknes (2026). Fortellinger om oljenasjonen Norge. [Internet]. Apollon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette intervjuet reflekterer Sissel Furuseth over hvordan oljealderens kulturuttrykk fremmer bevisstgjøring omkring menneskers plass i naturen. Hun understreker at lesing av skjønnlitteratur kan være god og nødvendig trening i det å leve langsomt.

• Tønnesson, Johan Laurits; Sjølie, Vetle; Iversen, Lars Åsmund Laird & Kaasa, Janicke S. (2026). SAKLIG! Om litterær sakprosa som demokratisk beredskapsutstyr. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden av SAKLIG! utforsker vi spørsmål og hypoteser rundt litterær sakprosa som demokratisk beredskapsutstyr. Hva er den håndfaste sakprosabokas rolle i den offentlige samtalen, i møte med andre mer umiddelbare medier? Hva er den litterære sakprosabokas egenskaper som kunnskapsformidler? Hvordan kan lesing av sakprosabøker gjøre oss til bedre demokratiske borgere? Med i studio er førsteamanuensis i litteraturformidling ved ILN, Janicke Stensvaag Kaasa, og førsteamanuensis i sosiologi ved MF Vitenskapelig Høyskole, Lars Åsmund Laird Iversen. SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk. Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Vetle Sjølie.

• Kaasa, Janicke S. (2026). Politics, religion, gender: Ideologies in the reception of Sigrid Undset’s Return to the Future. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In her travelogue Return to the Future (1942, Norwegian title: Tilbake til fremtiden), Sigrid Undset recounts her escape from Norway in April 1940 and her journey across Sweden, the Soviet Union and Japan to the United States, where she remained her return to Norway in May 1945. The travelogue was originally written in Norwegian while Undset was exiled in the United States, but it first appeared in English translation in 1942; later that year it was published in Portuguese, followed by Swedish and Danish editions in 1943 and German, French and Icelandic editions in 1944. Aschehoug intended to publish a Norwegian edition in December 1945, but the plan was abandoned when the Soviet embassy, displeased with Undset’s depiction of the Soviet Union, threatened to boycott Norwegian publishers. The book therefore remained unavailable in Norway until the fall of 1949, even though the final chapter was published in Samtiden in 1946. From 1942 onward, the Norwegian reception was shaped by resistance to National Socialism, by both Communism and anti Communism and by anti Catholicism – ideological positions that also drew on Undset’s public role during the interwar years. In this paper I examine how these positions are manifested in the complex reception of Undset’s travelogue and argue that Return to the Future both illustrates Undset’s contested status and exposes the political, religious and gendered rhetorics that shaped the Norwegian cultural sphere during and after the Second World War.

• Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2026). Local language proficiency – does it still matter in a globalized academia? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Language and diversity resonate throughout discourses of internationalization, globalization, and migration, with English argued as a necessary lingua franca across an expanding range of domains and workspaces – most notably academia. At the same time, globalization and its attendant social, cultural, political, and economic processes have for a long time promoted both spatial and symbolic mobility producing increased linguistic complexity (e.g., Blommaert 2010; Coupland 2010; Røyneland & Lanza 2020). Focusing on Norway as a case, we investigate the tension between accusation of gatekeeping, on the one hand, and expectations and demands of linguistic competence placed on international scholars taking up positions in Norwegian academia, on the other. Such investigations require a multilayered approach that considers both higher- and local level policies as well as individual practices and experiences. Drawing on theoretical insights from LPP (e.g., Gazzola et al. 2023; Johnsen 2013), linguistic justice research (e.g., Avineri et al. 2019; Piller 2016), language ideologies (e.g., Irvine & Gal 2000; Kroskrity 2004), and theories of norms and normativity (e.g., Agha 2007; Mortensen & Kraft 2022), we concentrate on two levels: (1) the policy level, through an analysis of the discursive process that produced the current language policy at the University of Oslo, and (2) the level of individual self-reported practices and experiences by teachers and students, as reflected in interview data. The results will provide a backdrop for an upcoming study to be conducted at the Center for the study of Norwegian as an Academic Language, where the two authors currently serve in leadership. That study will adopt an experimental design and add a third level of analysis: the emotional and physically embodied experiences that follow from performing professionally in a second – here the local – language. Together, these data sets may support a more nuanced understanding of, and justification for, why language policies do or do not matter, and provide a better basis for assessing policies and policy aims to avoid cases where such policies merely serve as a formal obstacle, with low perceived and actual effect.

• Fløgstad, Guro Nore (2026). Yamandú Orsi – Store norske leksikon. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Yamandú Orsi er en uruguayansk politiker fra venstrebevegelsen Frente Amplio og Uruguays president siden 2025. Han tok over etter Luis Lacalle Pou fra Partido Nacional, et parti fra sentrum/høyre.

• Svendsen, Njord Vegard & Fløgstad, Guro Nore (2026). USN stansa ph.d.-søkar før fagleg vurdering. — Skadar forskings­miljøet. [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Universitetet ekskluderer søkarar med mastergrad på eit anna språk enn engelsk, meiner professor Guro Nore Fløgstad.

• Norvik, Monica I.; Simonsen, Hanne Gram & Ribu, Ingeborg Sophie (2026). Underrepresented languages in aphasia research. Fulltekst i vitenarkiv
• Zhang, Xurui & Busterud, Guro (2026). Transfer av temaprominent struktur i tilegnelsen av norsk som andre- og tredjespråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Iacorossi, Michela; Busterud, Guro & Dahl, Anne (2026). A Longitudinal Study of Development of Verb Placement in L2 and L3 Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2026). Andrespråkspedagogikk på yrkesfag: En yrkesfaglæreres utvikling fra «hva?» til «ja!». Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Olszewska, Aleksandra Ita (2026). B2 or not B2? Vitenskapelig nyansattes erfaringer med språklæring og språkkrav. doi: https:/www.uib.no/lle/177399/konferanse-om-nordens-spr%C3%A5k-som-andrespr%C3%A5k#program. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegget er basert på individuelle intervjuer med universitetsansatte som (relativt) nylig har tiltrådt i vitenskapelig stilling ved norske universiteter eller vitenskapelige høyskoler, og i den forbindelse måttet bygge opp og dokumentere norskkompetanse tilsvarende B2 i det felles europeiske rammeverket. Det analytiske rammeverket som ligger til grunn for studien, er tematisk og narrativ analyse som avdekker og løfter fram deltakernes levde erfaringer (f.eks. Connelly & Clandinin, 1990; De Fina, 2021). Deltakerne deler erfaringer om språkbruk på arbeidsplassen, om kurs og lærestoff og med prøvesitusjoner de har gjennomført for å dokumentere at de tilfredsstiller språkkravet. Kravet viser seg å stå i et spenningsforhold til de språkpraksisene som de facto er i bruk i arbeidshverdagen, og i et spenningsforhold til engelsk, og til mer eller mindre uskrevne forventninger om bl.a. nabospråkforståelse. Resultatene støtter opp om liknende funn fra tidligere studier (f.eks. Gujord et al., 2022; Kirilova & Lønsmann, 2020), men løfter kanskje enda tydeligere fram noen særskilte perspektiver som er viktige for ansatte i vitenskapelige førstestillinger. En del kurs- og opplæringstilbud som er rettet mot voksne andrespråksinnlærere, legger opp til individuelle tilpasninger relatert til førstespråks- og landbakgrunn, som av og til virker fremmedgjørende for deltakere med erfaring fra et internasjonalt akademia. Sammenhengen mellom det formelle norskkravet og utfordringene og mulighetene som norskkompetanse potensielt kan gi for trygghet, mestring og avansement, oppleves også tidvis som vagt kommunisert. Studien peker mot et behov for en enda tydeligere anerkjennelse av ulike kompetanseprofiler og differensiering av ev. opplæringstilbud for universitetsansatte.

• Antonsen, Lene; Bentzen, Kristine; Baal, Berit Anne Johansdatter Bals & Norvik, Monica I. (2026). Closing the care gap in a minority Indigenous language: Linguistic infrastructure for North Sámi aphasia assessment. Fulltekst i vitenarkiv
• Senje, Siri; Figueiredo, Ivo de & Haaland, Agnete G. (2026). Ibsen i Vaterlands slum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ibsensalng 21. april 2026 ble arrangert av Siri Senje som en del av hennes forskningsprosjekt knyttet til å skrive en dramaserie om Henrik Ibsens liv.

• Helganger, Line Sjøtun; Ohldieck, Hans Jacob; Fjågesund, Peter; Fløgstad, Guro Nore; Klein, Joern & Vindenes, Urd [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Å prioritere er å ta verdivalg. doi: https:/www.khrono.no/a-prioritere-er-a-ta-verdivalg/1043835. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kan strategiske prioriteringer ved Universitetet i Sørøst-Norge begrense akademisk frihet og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling?

• Garmann, Nina Gram; Bortoli, Marit Müller De; Hansen, Pernille Bonnevie; Lervold, Tonje; Romøren, Anna Sara H. & Sparboe-Nilsen, Bente [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). “TALK: about Language at the Child Health Clinic” – How could we include CDIs? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norway, Child Health Clinics monitor and assess children’s language development and advise parents on parent-child interaction, with structured assessments at two- and four-years. Currently, the revised guidelines do not recommend the use of standardized screening tools for assessments but suggest that the Public Health Nurse uses milestones as a guide to evaluate a child’s language development. Furthermore, the assessment is to be done in the child’s home language. When this language is not Norwegian, the assessment relies heavily on conversations with the parents with or without an interpreter. In this presentation , we will discuss whether a short form inspired by PABIQ (Hjemmespråk [Home languages]) (Hansen et al., 2025), the Norwegian version of the Intelligibility in Context Scale (McLeod et al., 2012) and/or CDIs, e.g. the Norwegian CDI III (Holm et al., 2023) can be useful as parts of a systematic screening tool, for mono- and multilingual children, and at which point in time. The work is part of the preparation for trying out standardized tools during some of the consultations at the Child Health Clinics.

• Vold, Tonje; Berger, Ylva Østby & Waagan, Hanne Aukrust (2026). Hvordan kan kunst gi stemme til enkelthistoriene etter 22. juli? doi: https:/www.22julisenteret.no/no/hva-skjer/arrangement/hvordan-kan-kunst-gi-stemme-til-enkelthistoriene-etter-22-juli. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2026 er det 15 år siden terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya, hvor 77 mennesker ble drept. 22. juli rammet en hel nasjon – men først og fremst enkeltmennesker. Hvordan lever man videre med erfaringer som «alle» har et forhold til, men som samtidig er dypt personlige?

• Norvik, Monica I. (2026). Afasi og samisk språk. Et bedre liv. LHLs medlemsmagasin. s. 37–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet SÁMI-CAT skal lage språktester og annet hjelpemateriell på nordsamisk. Målet er at personer med afasi i samiske områder skal få bedre og mer tilpasset oppfølging.

• Vold, Tonje (2026). Litteratur etter 22. juli. doi: https:/www.hf.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/makt/litteratur-etter-22-juli.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Joof, Camara Lundestad & Ask, Kristin (2026). Camara Lundestad Joof, Tonje Vold og Kristin Ask. Fulltekst i vitenarkiv
• Bogoyavlenskaya, Alexandra; Onnis, Luca & Kartushina, Natalia (2026). Child Social Network and Lexical Development. doi: https:/psychologicalscience.confex.com/psychologicalscience/2026annual/meetingapp.cgi/Paper/61647. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study investigates the relationship between infants’ social network diversity and lexical development in children aged 18, 24, and 36 months. Using parental reports and direct measure we examine how the diversity of social networks in early childhood influences expressive vocabulary size.

• Busterud, Guro; Dahl, Anne & Listhaug, Kjersti Faldet (2026). The role of explicit knowledge in the acquisition of negation in L3 French. Fulltekst i vitenarkiv
• Enger, Hans-Olav (2026). ʻTransmarini finna sig Själfwa owissai Generum Skilnad’Language Contact on Gotland: opposisjonsinnlegg ved Caspar Jordans disputas. Fulltekst i vitenarkiv
• Ringstad, Sofie Bakke; Mortensen, Audun & Tejo, Cristiana (2026). Art books as reinventors of technology. doi: https:/contemporaryartstavanger.no/archive/art-books-as-reinventors-of-technology. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Medvitner som betingelse for livsskriving. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funksjonshemmede forfattere fremstilles ofte som «nye stemmer», eller som tidligere «usynlige liv» som synliggjøres i litteraturen. Denne forståelsesmåten legger et sterkt fokus på en helt bestemt relasjon: Forholdet mellom et funksjonshemmet individ på den ene siden, og en (antatt ikke-funksjonshemmet) majoritet på den andre. I en studie av slike førstepersonsfortellinger fra forfattere med funksjonsnedsettelser – Rikke Steenbuch, Finn Carling, Thorvald Steen og Jan Grue – har jeg imidlertid vist at denne relasjonen ikke er den eneste som aktualiserer seg i verkene og deres samtidige mottagelse. Mange av disse utgivelsene – men kanskje aller mest Jeg lever også – skriver inn en annen og nærmere relasjon: Forholdet mellom fortelleren og en annen sosial aktør som muliggjør førstepersonsfortellingen og samtidig blir synlig internt i teksten på en måte som den ikke ville blitt uten fortellingen det gjelder. Med bakgrunn i studiens viktigste teoretiske referansepunkt – den feministiske filosofen Kelly Olivers arbeid om «witnessing», som igjen tilsier at funksjonshemmede forfattere er en form for «vitner» til en verden hvor de ikke nødvendigvis er velkomne – skisserer jeg derfor en teoretisk konseptualisering av det å være et medvitne. Formålet med denne presentasjonen er å videreutvikle denne teoretiseringen, som er sosialt, politisk og estetisk relevant både i og utenfor litteraturen.

• Tengesdal, Eirik (2026). Estimating prosodic prominences in verb–particle constructions from the Nordic Word Order Database with continuous wavelet transform. doi: 10.5281/zenodo.19693405. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). Hva skjer med de norske ordtakene? [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/video/hva-skjer-med-de-norske-ordtakene_c308c2d1-6bd7-4089-9e5b-8df14c253894. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). Hjelp, jeg svorsker! [Journal]. Aftenposten. doi: https:/www.aftenposten.no/trender/i/d47EvA/hjelp-jeg-svorsker. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). KI-juks og skrivekrise: Vi må snakke med studentene om verdien av å bruke lang tid på å skrive dårlige tekster. Fulltekst i vitenarkiv
• Bogoyavlenskaya, Alexandra; Onnis, Luca & Kartushina, Natalia (2026). The Ecology of Human Vocal Learning: A Child Network Approach. doi: https:/bcccd.org/final-program.htm#51462abstext. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vocal learning is a steppingstone in the development of language via the progressive acquisition and mastery of language-specific speech sounds from exposure to ambient speech. Children's language development is significantly influenced by their social environments, yet research primarily emphasizes the role of individual caregivers rather than broader social networks (Goldstein, King & West, 2003; Athari et al., 2021). Variability in a child's social network, such as the number of close relationships and the diversity of speakers, may impact their speech perception and production, hinting at a complex relationship between social interaction and vocal learning (Okocha et al., 2024, Casillas et al., 2020). Current evidence is inconclusive, indicating that while some studies suggest benefits from speaker variability, others show no correlation with language outcomes, highlighting the necessity for further investigations to clarify how diverse social networks contribute to infants' language acquisition (Estes & Lew-Williams, 2015; Bulgarelli & Bergelson, 2023). We hypothesize that individual differences in the social diversity of interactions of 11-month-old infants relate to their maturity of early vocalizations, i.e. proportion of canonical babbling, as measured during naturalistic parent-child play interactions. We thus predict that a larger speaker variability (different unique speakers regularly speaking to the child and in the presence of the child, weighted by their frequency of interactions) should be associated with more mature vocalizations at the same age. We recruit families with monolingual Norwegian infants. Data collection involves online parental interviews about the child's social network and audio recordings of play interactions, with analyses focusing on vocalization types and speaker diversity measured through Shannon's entropy, using mixed-effects regression models to assess the relationship between social network diversity and vocalization maturity. This study contributes to a better understanding of the role of the child social network in the emergence of human speech, and the trajectories of speech development.

• Crosby, John David; Rees, Ellen & Høiner, Espen Klouman (2026). Mellom tekst og scene i 150 år: en samtale om Peer Gynt - Litteraturhuset i Trondheim. doi: https:/litteraturhusetitrondheim.no/program/mellom-tekst-og-scene-i-150-ar-en-samtale-om-peer-gynt/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Helse og (av)makt. doi: https:/deichman.no/event/helse-og-(av)makt_VoVO2putcN. Fulltekst i vitenarkiv
• Vinichenko, Anya; Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2026). Replication Data for: Spotting the lect: Asymmetric literacy competencies in multilectal contexts. doi: 10.18710/UIEBGK. Fulltekst i vitenarkiv
• Lauvstad, Hanne; Opsahl, Toril & Solheim, Randi (2026). Stilig på måfå? [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruker du pronomenet hvis? Hva betyr tjåke? Det er forskjell på spratt og sprettet, så man kan ikke bruke det på måfå - som betyr?

• Tagg, Caroline; Giaxoglou, Korina & Lexander, Kristin Vold (2026). Handbook introduction, The Routledge Handbook of Language and Social Media around the World. Routledge. ISSN 9781003360339. s. 1–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Enger, Hans-Olav (2026). Comments on "Future Constructions in Germanic and Romance: a multi-factorial corpus-driven approach" by Olaf Mikkelsen. Fulltekst i vitenarkiv
• Oxfeldt, Elisabeth (2026). Tendenser i norsk samtidslitteratur: Litterær aktivisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Dahl, Anne; Busterud, Guro & Listhaug, Kjersti Faldet (2026). The nature of CLI. Is there a role for conscious and explicit processes? Fulltekst i vitenarkiv
• Tidemann, Grethe & D'Amico, Giuliano (2026). UiOs første heldigitale master skal handle om Ibsen. [Internet]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studentene vil få tett individuell oppfølging, de velger selv om de vil studere på heltid eller deltid, og de kan selv bestemme når de vil følge forelesninger og løse ulike oppgaver. Høsten 2026 starter masterstudiet «Ibsen studies online».

• Hjort, Stefan (2026). Wergeland: en forherdet leire | Klassekampen. 57(45), s. 28–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Bucher, Taina; Falkum, Ingrid Lossius; Berg, Margareta; Findlay, Jamie Yates; Kempton, Alexander Moltubakk & Müller, Lilly Pijnenburg [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Mellom ytring og fortelling: Kommunikasjon med og om KI. doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2026/kommunikasjon-med-om-KI. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Lysvik, Julian Kirkeby & Hårstad, Stian (2026). Fyselig dørslag - Språksnakk - NRK Radio. [Radio]. NRK Radio. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/sesong/202602/l_879609e9-edba-4795-9609-e9edba9795d2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skal r'en i dørslag uttales? Hva har ordet sykkel og Ku Klux Klan til felles? Mange skriver knukket, men er det riktig?

• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). Forskning om språk og identitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). «Når får vi en handicappet cowboy?». Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Caspar Erics dikt har større drømmer enn å unngå diskriminering og usynliggjøring.

• Svendsen, Bente Ailin Becker (2026). Det er ikke så farlig om vi blander andre språk inn i norsken, ifølge språkforsker. [Internet]. Forskning.no. doi: https:/www.forskning.no/innvandring-sprak/det-er-ikke-sa-farlig-om-vi-blander-andre-sprak-inn-i-norsken-ifolge-sprakforsker/2592624. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Ordinary Language in Debate: Toril Moi as a Public Voice. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Solheim, Randi & Hårstad, Stian (2026). Skråsikre åttdaga - Språksnakk - NRK Radio. [Radio]. NRK Radio. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/sesong/202601/l_0e11666e-eb52-406a-9166-6eeb52806a94. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva betyr skrå i skråsikker? Ordet har en god forklaring! Åttdaga, et annet begrep om hva en uke er, og hva er hulter til bulter?

• Nystad, Helle (2026). Variation and Norms in Adolescents' Digital Social Writing. Discussions of an ongoing PhD Project. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G. (2026). Ring Kjersti Horn og tilby henne rettighetene til å dramatisere Uris roman. doi: https:/e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2026-01-15/a/ring-kjersti-horn-og-tilby-henne-rettighetene-til-a-dramatisere-uris-roman/611/2081366/68983024. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En debattinnlegg om ytringsfrihet, personvern og Helene Uris nye roman

• Sentler, Miriam (2026). SOUNDING OFF: University of Oslo Petrocultures Researcher Miriam Sentler Shares her Thoughts on SSEN’s Viking Energy Windfarm in Shetland. 02.01.2026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opinion piece about wind energy developments in Shetland in local newspaper the Shetland Times

• Røyneland, Unn & Nystad, Helle (2025). “Is prøva a real word?” Chatting and school writing amongadolescents in Central Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). How to study Standard Language Change. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Standard — Dialect Dynamics in Post-homogenous Contexts: Disturbances and Dilemmas. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). “Because dialect is easy and English is universal”linguistic variation in oral and digital communication among adolescents in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Dialektbruk, dialektendring og haldningar til dialekt i Norge i dag. Fulltekst i vitenarkiv
• Madany-Saa, Magdalena Maria & DeKorne, Haley (2025). Understanding learner trajectories through participatory multimodal methods: Lessons from the SPEAKERS project. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Language learners typically experience both set-backs and support over the course of their lives. Understanding learners’ trajectories is at the heart of the multi-case SPEAKERS project, where a team of researchers is collaborating to illuminate why and how some learners of Indigenous languages transition to becoming speakers, while others do not. In this presentation, we provide an overview of the project and discuss a multimodal methodological approach that we have jointly developed as a tool to answer our shared questions across culturally distinct contexts. The SPEAKERS project investigates learners of Sámi in several regions of Norway, and considers the Sámi case in relation to two comparative cases, namely Isthmus Zapotec in Mexico and Kichwa in Ecuador. Each case study involves unique considerations, however the project as a whole aims to facilitate a comparative perspective across cases. With this in mind, the project team has developed a multimodal, participatory data collection tool which we call trajectory drawings, and which we aim to apply in contextually-appropriate ways in each of the contributing cases. Here we focus on the use of this tool in Norway and Ecuador, where we have been using trajectory drawings to identify and investigate key life moments or muda that may trigger the transition from learner to speaker. The idea of trajectory drawings is inspired by Adriansen (2012) and her work on timelines, as well as scholarship on the lived experience of languages and speaker-centered methods more generally (Busch 2012; Purkarthofer & Flubacher 2022). In the timeline approach, the researcher requests a participant to draw key life events, typically along a line. Timelines as a method challenges the power dynamics between researchers and participants, and participants become co-generators and co-owners of data, while collaborating with the researcher to interpret what they have chosen to represent. Additionally, a multimodal task shifts the focus and can make the interview situation more comfortable and natural, allowing the participants to speak freely about topics that may be both emotional and tense. We demonstrate how our team has adapted and used timelines in order to focus on voice, agency, and embodied language experiences. We share multilingual protocols created to explain trajectory drawings to participants with different worldviews. For example, both Sámi and Kichwa languages and cultures are shaped by a non-linear conception of time. We use the term trajectory to avoid the linear implications of ‘timeline’ and we invite our participants to include key language events that may have happened before they were born, as well as language situations they envision in the future. We discuss the affordances of the trajectory drawing approach, as well as challenges we have encountered. We conclude reflecting on researchers’ positionalities which still imply unequal power dynamics and evoke an infamous history of research on Indigenous people.

• Heide, Martin Shantz (2025). Literary Exchanges between Norway and France. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In my ongoing dissertation, I explore the reception and translation of works by Knut Hamsun and Sigrid Undset in France during the first half of the twentieth century. My analysis highlights key milestones including their initial introduction to French readership, the transformative impact of receiving the Nobel Prize in Literature, disruptions caused by the Second World War, and their contrasting stances towards National Socialism. Central to this investigation is the role played by cultural intermediaries who facilitated literary exchanges between Norway and France, examined primarily through detailed archival research. Currently, my study features two distinct examples illustrating direct and personal interactions between Norway and France. The first is the Austro-Hungarian Comtesse Emmy de Némethy, who translated under the pseudonym Jean de Néthy during the late nineteenth century. She introduced Hamsun’s work to French readers and was herself deeply influenced by the Swedish poet Ola Hansson, sharing with him a profound interest in Nietzschean philosophy. The second example is the Norwegian-French translator Georges Sautreau, husband of Dagny Bjørnson. Archival materials show he regularly divided his time between Paris and Aulestad. Sautreau’s extensive personal and professional networks enabled him to act as an informal cultural ambassador for Norwegian literature in France, significantly enhancing intercultural dialogue between the two countries. These translators exemplify differing professional and personal engagements with Norwegian culture and literature. Investigating how discovering Knut Hamsun’s writing through Nietzschean philosophy versus a position within the Norwegian literary elite shapes their translation approaches provide critical insights. Specifically, my research seeks to understand how these varying positionalities impacted their translation strategies and influenced the reception of the authors they introduced to French readers.

• Heide, Martin Shantz (2025). Vendepunkter i den franske resepsjonen av Knut Hamsun og Sigrid Undset. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg utforsker hvordan Knut Hamsun og Sigrid Undset ble importert, oversatt, lest og spredt i Frankrike i løpet av deres karrierer – altså fra den første franske utgivelsen av Sult i 1895, frem til Hamsuns død. I prosjektet benytter jeg et teoretisk rammeverk som i hovedsak består av Verdenslitteratur, resepsjonsteori og oversettelsesstudier, og en bokhistorisk metode hvor kontekstanalyse og arkivmateriale står sentralt. Forskningen er på mange måter strukturert rundt vendepunktene i forfatternes resepsjon, hvor en rekke hendelser er viktige for å forstå hvordan de to ble lest, oversatt og mottatt i Frankrike. I Hamsuns tilfelle virker det som om interessen for Ibsen og det moderne gjennombruddet har vært viktig for den tidligste resepsjonen av Hamsun. Sult blir oversatt kun 5 år etter den norske originalen, og Octave Mirbeau skriver forordet. Derimot avtar interessen for norsk litteratur fra og med 1896, og kun én oversettelse vil bli utgitt på Fransk – Pan i 1901 – før Hamsun blir tildelt Nobels litteraturpris. Prisen fungerer som et nytt vendepunkt, og produksjonen av franske oversettelser øker kraftig på 1920-tallet. Til slutt vil krigen og Hamsuns affiliasjon med Nazi-Tyskland fungere som et siste vendepunkt i hans resepsjon, og han forsvinner til en viss grad i Frankrike i etterkrigstiden. Undsets resepsjon fungerer noe annerledes. Debuten hennes går relativt ubemerket hen i Frankrike, men når hun konverterer til katolisismen i 1925, dukker det opp en rekke artikler om henne i visse franske konservative aviser, som La Libération og Le Croix. Når hun blir tildelt Nobels litteraturpris, dekkes hun oftere i franske medier, men i motsetning til Knut Hamsun, skyter ikke produksjonen av oversettelser ordentlig fart etter prisen. I Undsets tilfelle er det krigen som fungerer som det viktigste vendepunktet, idet hun hylles etter sitt eksil i USA og for sine anti-fascistiske skrifter. Men historien er ikke så entydig som det virker som ved første øyekast. Resepsjonen til de to forfatterne er fulle av heterogene elementer, som tidvis tilsvarer den norske og anglofone resepsjonen og til tider står i kontrast til den. Under Den andre verdenskrig var splittelsene mellom det okkuperte Nord- og Vest-Frankrike og Vichy-France store. Hvor tysk innflytelse var gjeldende i de okkuperte områdene, ønsket mange intellektuelle i Vichy-regjerte området å fremforhandle en ny fransk nasjonalisme. Dette skaper interessante nyanser i historien – selv om de store toneangivende historiske hendelsene alltid fungerer som et informativt bakteppe. Jeg ønsker å prate om disse vendepunktene og deres forskjellige former, samt hvem som har vært viktige i den kulturelle overgangen mellom Norge og Frankrike. I mitt teoretiske rammeverk, prøver jeg å integrere relativt nye retninger innen oversettelsesstudier, hvor narratologi har fått en plass. Forskere som Anna Strowe og Michelle Woods har argumentert for at narratologiske verktøy kan tilby et rammeverk for å forstå og sette sammen mikrohistoriene som nå kun befinner seg i arkivene. Dette er et tankegods jeg er interessert i, og som jeg håper jeg kan videreutvikle i kontekst av IASS-konferansen i Münich i 2025.

• Heide, Martin Shantz (2025). Réseau d'échanges littéraires entre la Norvège et la France. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dans le cadre de mon projet doctoral, j'étudie la réception et les traductions des œuvres de Knut Hamsun et Sigrid Undset en France durant la première moitié du XXᵉ siècle. Ma recherche porte sur des jalons majeurs de leurs carrières, tels que leurs débuts littéraires, l’impact du Prix Nobel de littérature et de la Seconde Guerre mondiale, y compris leurs relations contrastées avec le national-socialisme. Mon étude se concentre également sur le rôle des intermédiaires culturels dans les échanges littéraires entre la Norvège et la France, et la recherche d’archives constitue donc la méthodologie centrale de mon travail. Mon projet s’inscrit en résonance avec plusieurs thématiques proposées pour la conférence. Bien que je n’aborde pas directement les effets de l’émigration et de l’immigration tels qu’ils sont décrits dans la section « Les contacts entre humains », certaines études de cas de ma recherche croisent néanmoins cette catégorie. Par exemple, le traducteur français Georges Sautreau s’est marié avec la fille de Bjørnstjerne Bjørnson, Dagny Bjørnson. Selon des documents que j’ai trouvé dans les archives, notamment les adresses figurant sur leur correspondance, le couple partageait son temps entre Paris et Aulestad, devenant ainsi en certain mesure des ambassadeurs de la culture norvégienne en France. Leur relation personnelle a donc contribué à renforcer les échanges culturels entre ces deux pays. En outre, mon travail se situe également dans la catégorie « Les contacts à travers le temps et l’espace », bien que ma définition diffère encore une fois quelque peu de celle proposée. Plutôt que de me concentrer sur les échanges culturels directs entre les pays nordiques, ma méthodologie interroge les dimensions temporelles et spatiales des contacts humains. Le travail dans les archives, souvent avec des correspondances privées et intimes, offre une opportunité unique d’explorer une forme de contact essentielles à la circulation des œuvres littéraires. Dans mon chapitre théorique, j’interroge ces dimensions spatio-temporelles en m’appuyant notamment sur une édition spéciale de META (2021) intitulée « Archives de traduction ».

• Havgar, Margrethe & Rimstad, Emma T. (2025). Runes Glorious Runes. doi: https:/open.spotify.com/episode/1SY8pNn7oaWfJBRNxB0AYX?si=SfbwSKrBSj6ffbpgqz01Bw. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this week's episode, Dan and Mags have a chat with Ema Tennås Rimstad. A Doctoral Fellow in Philology who has been researching the use of bind runes during the Middle Ages in Norway.

• Lane, Pia & Juuso, Jane (2025). ‘Taking my language back’ – Indigenous-based pedagogical approaches to language revitalisation. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2025). Creativity and norms at play in social media. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Language activism and the role of scholars. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Språkaktivisme og sosial rettferdighet: forskernes roller. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Nystad, Helle (2025). Emoji meaning: stability and variation. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkdahl, Kristian (2025). Vel mye personfokusert drama. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkdahl, Kristian (2025). Ett tabu frem, og to tilbake. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Tomson, Annely (2025). Active learning and feedback innovation in language teaching. Fulltekst i vitenarkiv
• Stork, Hanne Skogvang; Gressgård, Randi; Hoffart, Amund Rake & Kaasa, Janicke S. (2025). “It’s hard to overstate how important Judith Butler has become". [Internet]. Kilden kjønnsforskning.no. doi: https:/kjonnsforskning.no/en/2025/10/its-hard-overstate-how-important-judith-butler-has-become. Fulltekst i vitenarkiv
• Stork, Hanne Skogvang; Gressgård, Randi; Hoffart, Amund Rake & Kaasa, Janicke S. (2025). – Judith Butler er gjort til selve symbolet på «kjønnsideologi». [Internet]. Kilden kjønnsforskning.no. doi: https:/kjonnsforskning.no/nb/2025/09/judith-butler-er-gjort-til-selve-symbolet-pa-kjonnsideologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Lykke, Alexander Kristoffersen; Andenæs, Ellen; Opsahl, Toril; Gieselmann, Lydia & Hagen, Jørgen Aune (2025). Uvurderlig tæknbok - Språksnakk - NRK Radio. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kan du sette en pris på noe, er det da uvurderlig? Kjølvann og kjølevann er ikke det samme! "Tæknbok" sier noen, men hva er det?

• Kleivane, Elise (2025). Do not shoot sparrows with cannons. Communicative options in medieval epigraphy. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2025). Har vi bokstavinnskrifter på norrønt? Ja, det har vi. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosslund, Audun Rørvik; Serres, Nora Rose; Kartushina, Natalia & Mayor, Julien (2025). Early language acquisition: From birth order effect to child-to-caregiver ratio. Fulltekst i vitenarkiv
• Otto, Sofie; Kartushina, Natalia; Rosslund, Audun Rørvik & Mayor, Julien (2025). Parents’ attitudes and early parent-child interactions: Insights from a language-generic intervention on multilingual families. Fulltekst i vitenarkiv
• Boskovic, Ana; Kartushina, Natalia; Mayor, Julien & Rosslund, Audun Rørvik (2025). The impact of dialectal variability on word segmentation in infancy: Insights from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Serres, Nora Rose; Mayor, Julien; Kartushina, Natalia & Rosslund, Audun Rørvik (2025). Dialectal variability shapes early language development: Evidence from mispronunciation sensitivity in 13-month-old infants. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosslund, Audun Rørvik; Kartushina, Natalia; Serres, Nora Rose & Mayor, Julien (2025). Negative sibling effects revised: When a sibling becomes a caregiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosslund, Audun Rørvik; Mayor, Julien & Kartushina, Natalia (2025). No evidence that Norwegian parents tailor infant-directed speech based on attributed word knowledge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kartushina, Natalia; Mayor, Julien; White, Michelle Jennifer; Gundersen, Anni Sofie Myrtveit; Onnis, Luca & Hagelund, Silje [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Reliability of acoustic measures of infant-directed speech between lab and home environments and play and reading contexts. Fulltekst i vitenarkiv
• Burgoyne, Josh (2025). Sanguine or Sweet: Dew as a Transitional Motif in Grœnlendinga saga. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dew (dǫgg) is a recurring literary motif in Grœnlendinga saga, where its bookend appearances serve as an allegorical gateway to Vínland. When Leifr Eiríksson and his crew first set foot on this new soil, they gather and drink sweet dew from the field. The scene’s imagery evokes a paradisaical locus amoenus by drawing on medieval associations of dew as life-giving and sacred, reflecting both Christian and non-Christian belief, and, in a sense, welcoming these explorers to Vínland. Yet dew reappears in a different guise at the saga’s violent close; it coats Freydís’ feet prior to her betrayal of the brothers Helgi and Finnbogi. These wet feet wake her husband, Þorvarðr, who then massacres the brothers and their crew while Freydís herself takes up an axe to murder the women. The Norse explorers subsequently leave Vínland for the final time. This later depiction echoes skaldic kennings that link dew to blood, transforming the liquid’s symbolic role as a sign of paradise to a harbinger of bloodshed. I thus posit that dew serves as a transitional motif which depicts Vinland as a deceptive paradise: sweet at first, yet ultimately soaked in violence.

• Bjerknes, Cathrine (2025). Queering Sápmi, Queering Nuuk: Norm-Breaking Potentials in Homo Sapienne (2014), Hamburgerprinsessa: Skjebnetid (2023), and Oro jaska (2024). Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Understanding Occultural Transfers. Religiographies. 4(2), s. 1–8. doi: 10.69125/Religio.2025.v4.n2.1-8. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Occultural Transfers between North and South. doi: https:/www.cini.it/wp-content/uploads/2025/03/Religiographies_2025_v.4_n.2.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Vatnøy, Eirik & Lindblom, Hanne (2026). Stemmer i samspill. En analyse av flerstemmighet i Instukid, Mine år på ungdomsavdeling. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Temaet for denne masteroppgaven er å undersøke hvordan flerstemmighet belyser tematikken i den litterære sakprosaboken Instukid. Mine år på ungdomsavdeling (2025). Tematikken deles i ett hovedtema og tre deltemaer. I tillegg analyseres det hvilken funksjon utvalgte metaforer og sammenligninger har i å underbygge tekstens tenkemåte. I boken beskriver forfatteren, Johanne Rogndal, hvordan hun ble møtt med tvang og isolasjon da hun som 15-åring hadde psykiske problemer og var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk (UK), og hvordan opplevelsene preger livet hennes den dag i dag. For å avsløre deler av dynamikken i teksten, tar analysen utgangspunkt i dialogismen, teorien om at all forståelse, mening og språkbruk oppstår i et dialogisk møte; et samspill mellom ulike stemmer, perspektiver og kulturer. Analysen baserer seg på teoriene til Mikhail Bakhtin og Valentin Volosjinov, og deler av metaforteoriene til Georg Lakoff og Mark Johnson. Forskningen gjennomføres som en flerstemmighetsanalyse, der Bakhtins og Volosjinovs dialogteori brukes for å undersøke hvordan ulike stemmer og perspektiver samspiller i teksten. Flerstemmighet forstås som tilstedeværelse av ulike synsvinkler, holdninger eller posisjoner som kan være både eksplisitte og implisitte, og stemmene identifiserer ved å kartlegge tekstens ytringer og deres opphav. Dette innebærer å skille mellom forfatterens egen stemme og stemmer som representerer andre personer, institusjoner, forskningstradisjoner eller samfunnsdiskurser, og undersøke hvordan disse stemmene virker sammen, utfyller og utfordrer hverandre, og dermed bidrar til å belyse bokens tematikk. Hovedfunnet er at Instukid. Mine år på ungdomsavdeling er en bok kjennetegnet av en spenning mellom polyfone og homofone tendenser. Flerstemmigheten og tropene belyser hovedtemaet og de tre deltemaene på ulikt vis, og gjør at boken fremstår som et verk med mange lag; en litterær sakprosabok og selvbiografi med trekk av både å være et kampskrift i den pågående tvangsdebatten, en dokumentarbok som baserer seg på skriftlige kilder, en memoar, og et personlig og sterkt vitnemål som gjennom forfatterstemmens utstrakte bruk av refleksjoner og selvgranskning utvider perspektivet på hvordan det er å være et sårbart menneske.

• Sjelmo, Marit; Malvik, Anders Skare; Boasson, Frode Lerum & Oxfeldt, Elisabeth (2026). Litterær landmåling: Reiseskildringer fra Norge 1800–1900. Institutt for språk og litteratur, NTNU. ISSN 9788235304186. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne avhandlingen undersøker jeg hvordan reiseskildringer bidro til å utforske, kartlegge og gi litterær form til Norge på 1800-tallet, et landområde som ved århundrets begynnelse ble betraktet – og ofte beskrevet – som et terra incognita. Jeg viser hvordan reiseskildringer fylte dette ukjente landområdet med innhold, mening og materiell detaljrikdom gjennom en «litterær landmåling» som speiler den geografiske oppmålingen av Norge i samme tidsrom. Avhandlingen kaster lys over et tidligere lite undersøkt tema: nordmenns reiseskildringer fra eget land. Gjennom en særlig oppmerksomhet overfor de transnasjonale samtalene denne litteraturen deltok i, belyser avhandlingen hvordan nordmenns beretninger om reiser i hjemlandet var dypt involvert i 1800-tallets kulturelle nasjonsbyggingsprosjekt, især i den første halvdelen av århundret, som avhandlingen har et spesielt fokus på. En omfattende litterær empiri ligger til grunn for avhandlingen: et transnasjonalt materiale bestående av 744 bøker på 12 forskjellige språk som har fått navnet Norsk reiselitterært korpus 1800–1900 (Norreis-korpuset). Avhandlingen undersøker dette materialet både fra et makro- og et mikroperspektiv, så vel som gjennom sammenligninger av nordmenns og utenlandske reisendes blikk på Norge. Makroperspektivet er representert gjennom kvantitative analyser av bibliografiske metadata, mikroperspektivet gjennom tre case-studier: reiseskildringer skrevet av de norske forfatterne Gustav Peter Blom, Jørgen Moe og Andreas Munch. Forfatterne leses som representanter for tre reiselitterære typer som kan knyttes til ulike former for geografisk utforskning, og som jeg kaller henholdsvis «pioneren», «samleren» og «estetikeren».

• Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Rød, Eline Viddal (2026). «Vilket språk bär tvärs genom kriget?»: Eichmann-motivet som inngang til «framtidens språk» i Göran Sonnevis Där allt är kontrapunkt tid. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker «framtidens språk» som poetisk prosjekt i Göran Sonnevis diktbok Där allt är kontrapunkt tid (2024). Boken skildrer krig gjennom nyhetssendinger, fotografier og andre medierte representasjoner, samtidig som den reflekterer over språkets egen rolle i fremstillingen og legitimeringen av krigens vold. Oppgavens problemstilling er hvordan Eichmann-motivet belyser «framtidens språk» som poetisk prosjekt hos Sonnevi, og hvordan dette prosjektet kommer til uttrykk i verkets form og bearbeiding av krigens visuelle og språklige rammer. Analysen tar utgangspunkt i «Jag / kristall» fra Abstrakta dikter (1963), samt «Mörkret» og «ETTHUNDRA DAGAR» fra Där allt är kontrapunkt tid (2024). Oppgaven bygger hovedsakelig på Judith Butlers teorier om rammer, sårbarhet, sørgbarhet og det relasjonelle selvet. Rosi Braidottis refleksjoner over utopi og behovet for å utvikle nye forestillinger om fremtiden danner en videre ramme for forståelsen av «framtidens språk». Gjennom nærlesninger undersøkes forholdet mellom språk og blikk, abstraksjon og kropp, individ og system samt fortid og nåtid. Oppgaven konkluderer med at Eichmann-motivet fungerer som en krystallisering av språkene og representasjonsformene «framtidens språk» skriver seg opp mot. Eichmann blir en figur for språkformer hvor ansvar forskyves til systemet, mennesker reduseres til tall og fiendekategorier, og vold fremstilles som nødvendig eller legitim. Motivet viser samtidig hvordan slike språk virker sammen med visuelle rammer og oversiktsblikk som gjør konkrete og sårbare liv vanskelige å se. «Framtidens språk» fremstår ikke som et ferdig eller historieløst alternativ til disse språkene. Det utvikles innenfra historien gjennom et selvkritisk og relasjonelt arbeid med språkets egne begrensninger. Dette kommer også til uttrykk i diktningens form, gjennom tankestreker, mellomrom, syntaktiske avbrudd og åpne forbindelser som motsetter seg endelig oversikt. Fremtidens språk kan derfor forstås som et språk i korrektur: uavsluttet, foranderlig og mottakelig for perspektiver jeget ikke selv besitter. Det betegner mindre en fremtidig slutt- tilstand enn en poetisk praksis som forsøker å skape andre måter å se, tale og leve sammen på.

• Oxfeldt, Elisabeth & Valen-Sendstad, Amanda (2026). Norsk Holocaust i et postmemory-perspektiv. En analyse av Simon Strangers Museum for mordere og redningsmenn (2023). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne oppgaven foretar jeg en nærlesing av Simon Strangers Museum for mordere og redningsmenn (2023), med mål om å undersøke hvordan romanen utfordrer den etablerte norske krigsfortellingen gjennom en postmemory-basert fremstilling av Holocaust i Norge. Jeg plasserer meg innenfor et forskningsfelt hvor man er interessert i hvordan det etablerte narrativet om andre verdenskrig i Norge de senere årene har fått økende konkurranse fra alternative fortellinger. Disse fortellingene maler et større bilde av krigshistorien, og viser i større grad også baksiden ved Norges rolle under krigen. Jeg bruker Marianne Hirsch begrep postmemory for å forklare hvordan forfatteren kan utvikle minner om traumatiske hendelser som ikke er selvopplevd, og for å drøfte hvilke muligheter og utfordringer det gir at historien blir skrevet av mennesker som ikke selv opplevde krigen direkte. Stranger nærmer seg fortellingen både som etterkommer og som subjekt i en samtid preget av en etablert kollektiv minnekultur. Jeg argumenterer med Hirsch for hvordan flere enn bare direkte etterkommere kan omfattes av postmemory-begrepet. Jeg viser i tillegg til kulturminneteori, deriblant Aleida og Jan Assmann, om hvordan minner eksisterer på ulike nivåer, og hva som skjer med minnene når avstanden til krigen blir større. Analysen omfatter også refleksjoner rundt Strangers utpregede sjangerstil, med blanding av fakta og fiksjon, og hvilke fordeler og utfordringer dette tilfører prosjektet. Jeg redegjør for Strangers prosess med å innhente materiale til romanen, bruken av markert spekulasjon og metarefleksjon, og belyser hvordan dette kan bidra til å belyse fortellingen om Holocaust fra flere sider. Jeg dveler også ved den estetiske oppbyggingen av romanen som et museum, og bruken av fotografier og gjenstander som minnebærere. Videre drøfter jeg hvordan Stranger setter søkelys på fortiede og skjulte fortellinger om Holocaust i Norge, som stimulerer til refleksjon rundt begreper som «gråsone», og som åpner for nye perspektiv på inndelingen av «oss» og «de andre». Jeg argumenterer for at Stranger, ved å stimulere til refleksjon, maner til ettertanke rundt skambelagte og fortrengte minner. På denne måten bidrar Stranger med Museum for mordere og redningsmenn til å revurdere og nyansere den nasjonale minnefortellingen, og åpne for et bredere perspektiv på historien som ansvarliggjør enkeltmennesker, og løfter frem betydningen av minner.

• Vold, Tonje & Godal, Emilie Johnson (2026). Representasjon og klasseblikk. En resepsjonsanalyse av Maria Navarro Skarangers forfatterskap fra 2015 til 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven gjennomgår jeg resepsjonen av Maria Navarro Skarangers forfatterskap fra romandebuten hennes i 2015 og ti år fram i tid. Denne resepsjonen utgjør til sammen 74 tekster med avgrensningene jeg har valgt. Jeg analyserer materialet ved hjelp av klasseteori utviklet av blant andre Beverley Skeggs, Lynette Finch og Guy Standing. Jeg vil også bruke litteraturteoretiske redegjørelser for hvordan klassetematikk har blitt uttrykt i skandinavisk samtidslitteratur, og Sarah Brouillettes gjennomgang av gitte forfatteres tilpasninger til sirkulasjonen i det globale litterære kretsløpet. Klasse som nedslagsfelt i resepsjonen er et valg som kommer av at dette har blitt en dominerende forståelse av forfatterskapet med Skarangers to siste utgivelser, Emily forever (2021) og Jeg plystrer i den mørke vinden (2023). Jeg vil argumentere for at denne forståelsen har fått tilbakevirkende kraft på Alle utlendinger har lukka gardiner (2015) og Bok om sorg (fortellingen om Nils i skogen) (2018). Forventningene om representasjon har vært der fra begynnelsen av, og i varierende grad blir de forsøkt underbygd eller nedgravd av forfatteren selv. Slik jeg ser det, og vil argumentere for, er det en sterk sammenheng mellom representasjon slik den gjør seg gjeldende og tematisering av klasse.

• Evjen, Maria; Johnsen, Sverre Stausland & Roettger, Timo (2026). The acoustics and perception of the Norwegian merger of /ʃ/ and /ç/. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates the ongoing merger of the fricatives /ʃ/ and /ç/ in Norwegian. Despite widespread attention in the literature, the merger has been subject to few thorough phonetic and phonological investigations. In this thesis, the merger is investigated from an acoustic and perceptual perspective. The overarching aims of the thesis are to 1) identify speakers who merge the fricatives (MERGED speakers) and speakers who do not (DISTINCT speakers), 2) document the outcome of the merger, and 3) investigate the motivation for the merger. These topics are addressed in three research papers. Paper I investigates the use of acoustics and perception to identify MERGED and DISTINCT speakers. The results show that speakers form continua both with regard to the magnitudes of their acoustic differences between /ʃ/ and /ç/ and with regard to listeners’ ability to identify their productions. Speakers in the lower and upper ends of the continua are likely to be MERGED and DISTINCT speakers, respectively, but any grouping of these speakers must rely on an arbitrary boundary. Paper II compares the acoustic and perceptual patterns of MERGED and DISTINCT speakers to document the outcome of the merger. The findings show that among the MERGED speakers, we find merging to [ʃ], [ç], and a sound in between. The outcome of the merger is thus subject to between-speaker variation. Paper III investigates the hypothesis that the perceptual similarity between /ʃ/ and /ç/ is the motivation for the merger. The results indicate that listeners confuse /ʃ/ and /ç/ for each other more than they confuse other pairs of Norwegian voiceless fricatives, suggesting that /ʃ/ and /ç/ are perceptually more similar. This similarity might lead to listener misperceptions and subsequently the merger of /ʃ/ and /ç/. In summary, this thesis contributes novel insights into our understanding of the merger of /ʃ/ and /ç/ and highlights the value of investigating acoustics and perception in the study of ongoing sound changes.

• Etelämäki, Marja & Wade., Hans August M. (2026). Når katten er borte.... Hvordan uttrykket «vent da» brukes for å organisere gruppearbeid av norsk som andrespråk-elever. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg er interessert i hvordan elever med norsk som andrespråk bruker ressursene de har for å håndtere mylderet av utfordringer og oppgaver de står overfor. Dataene i denne studien er tatt opp på filmkamera i et grupperom med norsk som andrespråkelever, men uten at læreren var til stede. Elevene måtte organisere seg selv, forhandle med hverandre og forholde seg til oppgaven. Da jeg først så datamaterialet, ble jeg slått av hvordan de organiserte turtakingen i samtalen. De brukte uttrykket vent da til å kappe om hvem som skulle ha ordet. Jeg så at de brukte uttrykket i forskjellige posisjoner i en ytring og at uttrykket, som en partikkel, hadde dels ulike og dels overlappende pragmatiske funksjoner, avhengig av hvor det stod og i hvilken type sekvens. Vent da ble brukt i begynnelsen av en ytring, enten alene eller etter konjunksjonen «men». I disse tilfellene ble det brukt for å avbryte noens pågående handling og påkalle oppmerksomhet. Vent da ble også brukt midt i en ytring. I disse tilfellene ble partikkelen brukt til å endre ens egen handling og be om fortsatt oppmerksomhet. Jeg analyserer også norsk som førstespråk-korpora, og gjennom analyse ser jeg at eleven med norsk som andrespråk bruker partikkelen slik som det brukes av norsk som førstespråklige. Analysemetoden i denne oppgaven er samtaleanalyse

• Dingstad., Ståle & Skjelstad-Lyngmo., Embla (2026). Fellesskapets grenser: «Rase» og tilhørighet. En hermeneutisk og ideologikritisk undersøkelse av Bjørnstjerne Bjørnsons sakprosa. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøker jeg Bjørnstjerne Bjørnsons holdninger til «rase» og lignende begreper i hans sakprosa, og hvilke implikasjoner disse holdningene hadde for hans forestilling om fellesskap. Hensikten med oppgaven er å se hvordan en av Norges viktigste skikkelser i det 19. århundre forholdt seg til raseideologiske og rasistiske betingelser for fellesskap og tilhørighet. Gjennom analyse av et utvalg taler, avisartikler og brev, plasseres Bjørnsons ytringer i en historisk-ideologisk ramme. For å avdekke eksplisitte og implisitte forestillinger om biologiske kriterier for tilhørighet, vil jeg benytte med av hermeneutikk og ideologikritikk som teoretiske tilnærminger. Jeg søker også å forstå hvordan utvalget kan gi et mer helhetlig bilde av Bjørnsons syn på hvordan fellesskap konstrueres. Av den grunn er det naturlig å trekke veksler på Benedict Andersons teori om «forestilte fellesskap». Analysens funn viser at Bjørnson alternerte mellom tanker om frihet, menneskeverd og rettferdighet og hierarkiserende tanker som knytter tilhørighet til etniske kriterier. Disse spenningene bidro både til argumenter for inkluderende fellesskap og til en retorikk som legitimerte ekskluderende og diskriminerende praksiser overfor dem som ble konstruert som «de andre». Avhandlingen gir en nyansert forståelse av Bjørnsons politiske tenkning og av dualiteten i virkningshistorien hans.

• Kaasa, Janicke Stensvaag & Khosrownejad, Tara (2026). Å se verden annerledes. Bildebøkers fremstilling av autisme og ADHD i Halima fra Tøyen, Jeg har en bror og HERMAN – Historier fra en udiagnostisert oppvekst. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan autisme og ADHD fremstilles i nyere norske bildebøker for barn. Oppgaven retter særlig oppmerksomheten mot hvordan annerledeshet knyttet til disse diagnosene formidles gjennom samspillet mellom verbaltekst og illustrasjon. Problemstillingen jeg vil undersøke er: Hvordan fremstilles annerledeshet hos barn i nyere bildebøker som tematiserer ADHD og autisme? Materialet består av de norske bildebøkene Halima fra Tøyen (2021) av Faridah Shakoor Nabaggala og Sandra Pilny-Lockertsen, Jeg har en bror (2019) av Kristin Husby og Hege Terese Fjæra, og HERMAN – Historier fra en udiagnostisert oppvekst (2022) av Herman Flesvig og Erlend Loe. Disse verkene er valgt fordi de på ulike måter tematiserer erfaringer med autisme, ADHD og det å føle seg annerledes i møte med omgivelsene. Oppgaven vil være en multimodal analyse, hvor jeg benytter komparativ nærlesing med utgangspunkt i multimodal teori, bildebokteori, supplert med perspektiver fra disability studies. Analysen fokuserer på hvordan tekstlige og visuelle uttrykk sammen skaper forståelser av diagnose, identitet og tilhørighet, og hvordan litteraturen både kan fungere informativt og gi innsikt i barnets virkelighetsnære erfaringer. Et sentralt poeng er hvordan bildebøkene balanserer mellom å forklare diagnoser, og å formidle subjektive erfaringer av å være annerledes. Oppgaven viser at samspillet mellom tekst og bilde spiller en avgjørende rolle i hvordan autisme og ADHD fremstilles, og at bildebøkene kan bidra til økt empati, forståelse, gjenkjennelse og refleksjon hos barnet selv, og voksne lesere. Oppgaven belyser dermed barnelitteraturens potensial som arena for representasjon og inkludering.

• Kaasa, Janicke Stensvaag & Christiansen, Siw Cathrine (2026). Med øre for den gode fortellingen. Hvilke kvaliteter vektlegger produsenter når de vurderer hva som er en god lydfortelling, og hvilke faktorer påvirker disse vurderingene på idé- og manusstadiet? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SAMMENDRAG Denne masteroppgaven undersøker hvilke kvaliteter produsenter vektlegger når de vurderer hva som er en god lydfortelling, og hvilke faktorer som påvirker vurderingene på idé- og manusstadiet. Lydfortelling brukes som et overordnet begrep for fortellende lydformater, med særlig vekt på lydbok, lydoriginal og lyddrama. Oppgaven bygger på kvalitative intervjuer med 11 informanter fra forlag, radio og lydproduksjon, alle med erfaring fra idéutvikling, manusvurdering eller redaksjonelt arbeid med lydfortellinger. Analysen viser at produsentene vurderer lydfortellinger i et samspill mellom fortellingens narrative kvaliteter, lydmediets muligheter og produksjons- og distribusjonsvilkår. En god lydfortelling må ha en tydelig idé, lydpotensial, framdrift og evne til å gripe og holde på lytterens oppmerksomhet. I tillegg legger produsentene vekt på lengde, orientering, tydelige karakterer, gode dialoger og en forteller med en klar funksjon. Samtidig viser analysen at de tre formatene vurderes noe ulikt: Lydboka står ofte i et spenningsforhold til papirboka, mens lydoriginaler og lyddrama utvikles direkte for lydmediet. Vurderingene påvirkes samtidig av format, målgruppe, lyttesituasjon, strømmetjenester og erfaringer fra andre medier som bok, radio, podkast, film, TV og teater. Oppgaven viser dermed at vurderingen av lydfortellinger er en kompleks prosess hvor produsentene forhandler mellom estetiske idealer, lydlige muligheter, lytterens oppmerksomhet og distribusjonsvilkår. Selv om lydfortellinger sammenlignes med andre medier, peker materialet på at det er i ferd med å etableres egne kvalitetskriterier for formater som primært utvikles for lydmediet. Stikkord: lydfortelling, lydbok, lydoriginal, lyddrama, audionarratologi, produsentperspektiv  

• Vold, Tonje & Bøyum, Kajsa (2026). Statens stønadsdilemma. Ei litteratursosiologisk undersøking av konfliktane mellom Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgåva er ei litteratursosiologisk undersøking av konfliktane som gjekk føre seg mellom Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet mellom sumaren 2023 og hausten 2025. Konfliktane hadde to toppar, der den første handla om oppnemningsretten til Statens kunstnarstipend, og den andre handla om fordelinga av bibliotekvederlaget. Undersøkinga framstiller og analyserer argumentasjonen til forfattarorganisasjonane, og viser korleis dei legitimerer ulike forståingar av litterær kvalitet, representasjon og mangfald. Forfattarorganisasjonane følgjer ulike kunstprinsipp, og nyttar høvesvis like argument i dei to sakene. Difor vert konfliktane analysert som ei eining. Undersøkinga tek utgangspunkt i Pierre Bourdieu (1993) sitt doble hierarkiseringsprinsipp, og viser ein tendens til at Den norske Forfatterforening forankrar argumenta sine i det autonome prinsippet, med eit verdisyn som verdset fagfellevurdering og sjølvstende frå marknaden. Forfatterforbundet forankrar sine argument i det heteronome prinsippet, og argumenterer for meir open deltaking i kvalitetsvurderingar, med ønskje om ein meir premissgivande marknad. Desse tenkemåtane fører til ulike forståingar av mangfald og litterær kvalitet, som igjen fører til organisatoriske ulikheiter mellom organisasjonane, og ulikt syn på forfattarrolla. Forfattarorganisasjonane er viktige aktørar i forhandlingar med staten om stønadsordningane. Undersøkinga viser at motstridande haldningar skapar friksjon på det litterære feltet. Konfliktane synleggjer ei svakheit ved prinsippet om armlengds avstand, som føreset eit meir samla litterært felt enn slik det i realiteten er i Noreg i dag. Undersøkinga formulerer eit statleg dilemma, der usemja på det norske litterære feltet kompliserer det å finne balansepunktet mellom ein eksklusiv og ein inklusiv stønadspolitikk. Dermed blir det vanskeleg å overhalde målet med stønadsordningane, som skal stimulere til å skape litteratur som både sikrar litterær kvalitet og mangfald. Undersøkinga argumenterer for at eskalering i konfliktar mellom forfattarorganisasjonane utfordrar stabiliteten til den norske modellen.

• Furuseth, Sissel & Egge, Reidunn Hånes (2026). Leseklubben som vurderingsfellesskap. Ein analyse av NRK-podkasten sine diskusjonar om Markens Grøde av Knut Hamsun. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgåva utfordrar den rådande kriseforteljinga om litteraturkritikken. Forteljinga er lagt på eit grunnlag som skil mellom amatørkritikk og profesjonell kritikk, der det fyrste er einstydande med overflatiske og subjektive vurderingar som fører til ekkokammer, i staden for analysar og djuptgåande diskusjonar av høg kvalitet. Det digitale samfunnet har ført til eit intimitetskrav og autentisitetskrav i kritikken, som gjer det vanskeleg å vere kritikar, ifølgje nokre. Men kan ikkje noko uformelt og heimleg også vere substansielt? Den snart to år gamle NRK-podkasten Leseklubben les bøker saman med kjende gjestar og leselystne lyttarar, på ein underhaldande, uformell og interaktiv måte. Analysen undersøkjer ulike sider ved podkasten si lesing av Markens Grøde: lyttefellesskapet, vurderingsfellesskapet og usemjefellesskapet, for å seie noko om korleis Leseklubben møter litteraturen, lyttarane, ekspertar og dei spørsmåla Knut Hamsun bringer med seg. Det teoretiske fundamentet omfattar John Dewey sin estetikk og Rita Felski sin karakteranalyse for å vise korleis Leseklubben sine vurderingar vert til i dialog, og krinsar rundt tilknyting til karakterar og universet i Markens Grøde. Dei parasosiale relasjonane lyttarane knyter til programleiarane viser seg avgjerande for å få fleire til å lese, og podkasten fungerer både som ein medial og sosial brubyggjar, i tillegg til å byggje bru mellom ulike perspektiv. Ved å trekkje på sosiologen Jürgen Habermas sin salongkultur, statsvitar Chantal Mouffe sin agonistiske pluralisme, og sosiologen Lars Laird Iversen sitt omgrep uenighetsfellesskap, diskuterer oppgåva kva for eit potensial Leseklubben har som røyster i eit offentleg ordskifte om litteratur. Hovudargumentet er at Leseklubben er ei hybrid form for litteraturkritikk som kan vere eit steg i rett retning i litteraturkritikken si krisetid, sjølv om han vidarefører etablerte strukturar i det litterære feltet.

• Tvede, Øystein & Solem, Lisa (2026). Ordknappen som et demokratisk verktøy. En analyse av Stiftelsen LESE sin litteraturpris for lesere i motvind. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet er et forsøk på å kartlegge statusen og ståstedet til en av Stiftelsen LESE sine litteraturpriser, Ordknappen. Ordknappen er en litteraturpris som hedrer forfattere, illustratører og serieskapere som utgir bøker tilpasset lesere i motvind. Grunnet Stiftelsen LESE sitt tydelige demokratiske prosjekt henter oppgaven inn teori fra Martha Nussbaum og andre relevante teoretikere og tekster. Oppgaven anvender analyse av tidligere vinnerne av Ordknappen og medieanalyse av artikler og aviser for å skape et bilde over hva slags pris Ordknappen er og hvordan den etableres i media. Jeg diskuterer også omstendighetene rundt prisen, og prosessene rundt utdelingen.

• Rees, Ellen & Bringslid, Ida Kippersund (2026). Henrik Ibsen gjennom Per Bronkens linse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker Per Bronkens TV-dramatiseringer av Henrik Ibsens Når vi døde vågner (1973) og Fruen fra havet (1979) produsert for NRK Fjernsynsteatret. Formålet er å analysere hvordan Bronken bearbeider Ibsens dramatiske tekster til et audiovisuelt medium, og hvordan disse nytolkningene ble mottatt av samtidens kritikere. Oppgaven kombinerer adaptasjonsteori, TV-estetikk og resepsjonsstudier for å belyse forholdet mellom Ibsens tekster og Bronkens visuelle fortolkninger og den responsen de utløste. Teoretisk bygger studien på Linda Hutcheons forståelse av adaptasjon som både tolkning og nyskapning, Sarah Cardwells mediespesifikke perspektiv på TV-adaptasjoner, samt Ika Willis sitt syn på adaptasjoner som en form for resepsjon. Analysen tar utgangspunkt i Ibsens manus, Bronkens TV-produksjoner, samtidige avisanmeldelser og arkivmateriale knyttet til produksjonene. Gjennom nærlesninger av åpningssekvenser og sentrale visuelle regi- og filmgrep viser oppgaven hvordan Bronken undersøker muligheter som ligger i Ibsens visuelle beskrivelser, samt synliggjør hendelser som Ibsen holder utenfor scenen, eller lar være gjenstand for tvetydighet. Samtidig innebærer disse grepene hos Bronken endringer i verkets dramaturgi. Analysen av anmeldelser viser at kritikerne i stor grad var enige om at Bronken foretok omfattende endringer, men at de var uenige om resultatets vellykkethet. Noen oppfattet produksjonene som brudd med sentrale kvaliteter ved Ibsens dramatikk, mens andre fremhevet dem som vellykkede og kunstnerisk selvstendige verk.

• Kaasa, Janicke Stensvaag & Wang, Mille Richardsdatter (2026). «Moralbudene man skal prente inn i barnesinnet». Den norske avisresepsjonen av Ulf Brå: en liten roman for eldre gutter (1944) og Mons Muselort (1944). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven undersøker resepsjonen av guttebøkene Ulf Brå: en liten roman for eldre gutter (1944) av Erling Hauger og Mons Muselort av Eli Quisling Nordvik (under pseudonymet Lars Rustung) i norske aviser i 1944. Oppgaven tar utgangspunkt i den litterære offentligheten under den tyske okkupasjonen av Norge, der presse og litteraturformidling foregikk innenfor et regulert og kontrollert offentlig rom. Formålet er å analysere hvordan verkene ble fremstilt, vurdert og gitt mening i samtidens avisomtaler, og hvordan resepsjonen bidro til å normalisere bøkene innenfor etablerte forestillinger om gutteboken som sjanger. Gjennom kartlegging, presentasjon og analyse av resepsjonsmaterialet undersøker jeg særlig språkbruk, vurderingsformer, normformidling og forestillinger om barneleseren. Materialet består blant annet av omtaler, anmeldelser og notiser publisert i norske aviser i 1944. Analysen viser hvordan resepsjonen i stor grad er preget av korte og standardiserte omtaler, der bøkenes moralske og pedagogiske funksjon vektlegges fremfor estetiske vurderinger. Barneleseren fremstilles ofte som et individ i behov for utvikling og veiledning, mens den voksne leseren gis rollen som vurderende og formidlende instans. Oppgaven undersøker også hvordan enkelte sider ved verkene i liten grad tematiseres i resepsjonen, blant annet fremstillingen av romanifolket. Slike utelatelser forstås som analytisk betydningsfulle, fordi de kan belyse hvilke former for litterær vektlegging som var mulige innenfor den okkupasjonsbetingede offentligheten. Oppgaven argumenterer for at også tilsynelatende ukontroversiell barnelitteratur inngår i bredere kulturelle og normative meningsdannelser i samtiden. I arbeidet har perspektiver fra blant andre Donald F. McKenzie, Tomas Forser, Perry Nodelman og Zohar Shavit vært sentrale.

• Garbacz, Piotr & Schjerven, Johanne Granås (2026). «når var jeg liten jeg skulle bli advokat» Syntaktiske avvik i Oliver Lovrenskis roman Da vi var yngre. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker syntaktiske avvik i Oliver Lovrenskis roman Da vi var yngre (2023), med særlig fokus på brudd på V2-regelen i deklarative hovedsetninger og avvikende plassering av setningsadverbialer i leddsetninger. Formålet med studien er å undersøke hvordan slike syntaktiske trekk kommer til uttrykk i romanen og hvordan de kan forstås i lys av teori om standardnorsk og multietnolekt. Metodisk kombinerer oppgaven kvantitativ og kvalitativ analyse. Først gjennomføres en systematisk kartlegging av syntaktiske avvik i romanen ved hjelp av deskriptiv statistikk der forekomst og fordeling av ulike avvikstyper registreres og kategoriseres. Deretter analyseres funnene kvalitativt i lys av teori om standardnorsk syntaks og forskning på multietnolekt. Materialet består av utvalgte deler av romanen, og for hver kategori er det identifisert over 100 eksempler på mulige kontekster der fenomenet kan forekomme. Analysen viser at romanen inneholder gjentatte avvik fra kanonisk norsk ordstilling. Særlig forekommer det hyppige brudd på V2-regelen i ikke-subjektinitiale deklarative hovedsetninger. Flere av disse strukturene opptrer i syntaktiske kontekster som samsvarer med tidligere beskrivelser av multietnolektisk syntaks. Studien viser også variasjon i plasseringen av såkalte fokuserende adverbialer i subjektinitiale deklarative hovedsetninger der enkelte strukturer avviker fra standardnorsk ordstilling. I tillegg viser studien at det forekommer noen tilfeller av avvikende plassering av setningsadverbialer i leddsetninger, men at majoriteten følger den kanoniske ordstillingen. Oppgaven bidrar til forskning på litterær representasjon av ungdomsspråk og multietnolekt i norsk samtidslitteratur. Studien viser hvordan syntaktiske trekk kan brukes som stilistiske og identitetsskapende virkemidler i skjønnlitteratur, samtidig som den belyser forholdet mellom standardnorsk og språklig variasjon i flerspråklige urbane miljøer.

• Dingstad, Ståle & Gordeladze, Therese Ruud (2026). En forsømt disiplin. Edisjonsfilologien, Kristin Lavransdatter-trilogien og bevaringen av norsk kulturarv. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Edisjonsfilologi og tekstkritikk blir ofte satt på sidelinjene innenfor litteraturforskningen. Bevisstheten rundt et verks forskjellige utgaver er ofte manglende, og de fleste som leser litteratur er ofte ikke klar over at et verk kan eksistere i forskjellige versjoner eller varianter. Dette gjelder spesielt eldre verk, der det kan ha skjedd større endringer siden førsteutgaven ble utgitt. Forfattere slik som Bjørnstjerne Bjørnson og Camilla Collett gjorde større endringer i sine verk da de ble utgitt på nytt i senere utgaver. I andre tilfeller, slik som med Cora Sandel, ble deler av verket sensurert i ettertid. Dette medfører at det sirkuleres forskjellige versjoner av et verk under antakelsen om at innholdet er identisk. Tekstkritiske utgaver tar for seg et verks ulike utgaver og dokumenterer disse forskjellene. Formålet med denne oppgaven er å fremheve problematikken rundt en manglende tradisjon for tekstkritiske utgaver i Norge og dets effekter på norsk kulturarv og litteraturforskning. Her skal jeg redegjøre for hva en tekstkritisk utgave er, hvordan den utformes og hvordan den påvirker på litteraturforskningen. Dette gjøres i hovedsak gjennom analysen av det filologiske arbeidet som ligger til grunn for de tekstkritiske utgavene av Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi utgitt på bokselskap.no mellom 2020 og 2025. Oppgaven vil også diskutere tematikken rundt digitale utgivelser, paratekster, økonomiske og sosiale faktorer innenfor produksjonen av tekstkritiske utgaver og effekten tekstkritiske utgaver kan ha på fortolkning og litteraturforskning. Johnny Kondrups Editioinsfilologi og Gérard Genettes Paratexts: Thresholds of Interpretation utgjør det teoretiske grunnlaget for denne masteroppgaven.

• Mills, Kristen & Kroon, Muriël de (2026). A Dish Best Served Cold. Women’s Counsel in Revenge Narratives in Old Norse and Medieval Irish Literature. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In medieval talionic cultures, revenge was as much a woman’s business as it was a man’s. Women were generally dependent on their male kin to take revenge and were often not seen taking the final steps of revenge. Despite this, their role behind the scenes was often pivotal to successful vengeance. In this, two categories can be distinguished: instigators and orchestrators. Instigators of revenge rely on incitement speeches, often containing the same elements, where the woman attempts to convince her male kin to take revenge. Orchestrators of revenge take this one step further: they are actively involved in the planning of the revenge. Medieval Irish and Old Norse literature have a long history of comparison, but thus far no large-scale comparison has occurred on a woman’s role behind the scenes of revenge. For this reason, this thesis will examine a number of medieval Irish and Old Norse literary texts in order to develop a better understanding of women as instigators and orchestrators of revenge in these literary traditions. This revealed that in revenge narratives women are often in a difficult position where their loyalties are divided, with their natal family on one side and the family they married into on the other. Consideration of incitement scenes shows large-scale similarities between medieval Irish and Old Norse literature, in particular in how these scenes are conceptualised, even if the exact details are presented differently. Similarly, the case studies of orchestrators of revenge show many similarities across the two literary traditions, in particular in how the woman’s role as avenger grows to be all-encompassing. Through comparison of these works, this thesis shows that there might be differences in the details of how a woman is conceptualised as an instigator or orchestrator of revenge, but there are large-scale similarities in the general themes. Furthermore, understanding a woman’s role in revenge can lead to new insights on the role of women in medieval literature more generally.

• Lane, Pia; Korne, Haley de & Colliander, Vida (2026). Hybrid Kven Identities, Heritage and Revitalization. A Study of Language Reclamation among Kven Youth. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Kven community and language have gained more attention in the past years after the Truth and Reconciliation Commission published its report in 2023 shedding light on the wrongdoings of the past and the continuing effects of the oppressive Norwegianization policies conducted in the past by the Norwegian state. This research focuses on language reclamation, identity and heritage in the context of Kven, a Finnic minority language traditionally spoken in northern parts of Norway. The study seeks to answer the following research questions: 1.How do Kven youth represent their identities and multilingual repertoires in language portraits and interviews? 2.What themes emerge across the participants? The data in this study consists of three language portraits and biographical semi-structured interviews conducted in either Norwegian or Finnish and Kven. Interpretation of the data also draws on fieldwork done for the MultiLX -research project. The research consists of thematic analysis of the collected data and focuses on emerging themes from the portraits and interviews; those being mainly hybrid identities, heritage and language revitalization. Additional emerging themes from each interview is also discussed, including emotional aspects, cultural practices and temporal changes in identity and linguistic repertoires. The results of the study suggest that young Kven adults construct hybrid identities, and they differ from one individual to another. Heritage and language revitalization are themes that emerge across all interviews and can be categorized as important topics in the minority language context in question. Additionally, local identities and ties to other cultures and languages such as Norwegian, Sami, Swedish, Finnish and English are present in the conducted interviews.

• Eriksen, Stefka G. & Delerme, Cyrus Huy-Vu (2026). Nature in the Miracles of the Three Hagiographic Biskupa Sǫgur. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the field of Old Norse ecocriticism, hagiographic material has been largely ignored, despite regular mentions of a scholarly debate on whether the hagiographic tradition shows a delightful oneness with nature or a brutal western Christian attitude of domination. This thesis aims to remedy this research gap with the first structured and topologized investigation of the mentions of nature in the miracles of a specific subcategory of hagiographic texts: the three biskupa sǫgur concerning the Icelandic local holy bishops St. Jón, St. Þorlákr, and St. Guðmundr (Jóns saga, Þorláks saga, Guðmundar saga). To answer the question of whether these miracles contain much nature-related material and how it may serve their purpose of demonstrating saintly power, this study presents hagiographic writing and biskupa sǫgur with special focus on their rich and complex transmission history (Chapter 1). Using assemblage theory and disaster risk theory, these miracles are analyzed as ephemeral products of lived interactions between humans, nature, and the divine (Chapter 2). A quantitative analysis has been employed to provide an overview of the distribution of these mentions among different categories of nature and saints (Chapter 3), followed by a selection of case studies integrating manuscript studies to examine detail variants between different versions of the same miracle (Chapter 4). The results show an untapped wealth of natural mentions, as well as the fact that natural details can vary in significant ways. Consequently, necessity has been proved for close reading and good knowledge of these sagas’ textual history when examining natural representations in them. Appendices A-C give a typologized list of all mentions of nature in the miracles of each studied saga, classified according to broad categories. Appendix D gives a list of all these miracles involving nature with the initial problem they solve and references.

• Bollaert., Johan; Sanz, Alvaro & Sandberg, Chrystianna (2026). Vikings in Iberia. a Discursive Historical Analysis of the 9th and 12th century Historiography of Northwestern Iberia. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Viking’s presence in Spain, or the Iberian Peninsula, is a growing field of interest for researchers and casual history buffs alike. In 844, the Kingdom of Asturias had their first personal contact with the Viking raiders, and over the next few centuries the Norse would maintain sporadic contact with the Iberian Peninsula. This study examines the discursive practices of the mid-late 9th century Asturian chronicles, written under King Alfonso III, and the early 12th century Historia Compostelana, written at the behest of Archbishop Diego Gelmírez. The hypothesis tested is that the power centers of the Asturian Kingdom and the episcopal see of Santiago de Compostela harnessed the Norse incursions into Iberia to further develop their internal power dynamics and to reinforce the legitimization of their power. This study is grounded in the theory and methodology of the Discourse Historical Approach (DHA), a subsection of Critical Discourse Analysis. Through this method the Asturian Chronicles and the Historia Compostelana were researched to establish four levels of context: the Immediate text, Intertextual, Extralinguistic, and Sociopolitical. Then the chosen passages that detail Norse presence within the texts were analyzed through five different strategies: Referential/Nomination, Predicational, Argumentation, Perspective and Framing, and lastly Mitigation and Intensification. Analysis of the Asturian chronicles demonstrates that the Viking incursions recorded were discursively harnessed to bolster the authority of the Asturian monarchy. The neo-Gothic ideology that saturates the Asturian chronicles, which promotes the Asturian monarchy as the heir to the past Visigothic Kingdom, is reinforced through the five strategies the passages were analyzed through, which elevated royal authority and shifted defeat onto their enemies. Similarly in the Historia Compostelana, the Norse presence in Galicia, whether historical, remembered, or hypothetical, was utilized to strengthen ecclesiastical authority and justify the fortification of the defense structure, the Castellum Honesti, ‘Torres de Oeste.’ Through the analysis of these texts through the DHA analytical lens, this study argues that the documentation of Viking presence in northwestern Iberia in the 9th and 12th centuries functioned not merely as a record of external threats but also as a narrative device. The Vikings were an external stressor through which royal and ecclesiastical authorities could utilize when shaping collective memory in their historiographies.

• Winsnes, Ingvild Elisabeth; Etelämäki, Marja; Norvik, Monica I. & Volkmer, Anna (2026). Primary progressive aphasia and conversations. Speech and language therapy in a Norwegian context. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The overarching aim of this thesis was to understand how we can improve everyday conversations for people with primary progressive aphasia (PPA) in Norway. Through four studies, I explored speech and language therapy for people with PPA in Norway, and everyday conversations between a person with PPA and their interlocutor. In the first study, I analysed video recordings of everyday conversations between a person with PPA and their interlocutor using conversation analysis. In the second study, I used a single-case multiple baseline design to explore the feasibility and early effectiveness of a multilevel discourse treatment, delivered in Norwegian to a person with PPA. The third study explored the cultural adaptation of a communication partner training program, from English to Norwegian, and included four people with PPA and their close others. Finally, data from the third study were used in the fourth study. I analysed video recordings from the communication partner training program using applied conversation analysis to explore how the topic of future changes is addressed. In the first study, I identified a practice which contributed to maintaining progressivity and intersubjectivity in conversations between a person with PPA and their interlocutor. Further, in study II, I found that it was feasible to deliver a multilevel discourse treatment in Norwegian and that the person with PPA showed some improvement, which was maintained at three-month follow-up. In the third study, I found a high fidelity to the core components of the communication partner training program. The program was acceptable to the participants, and they achieved their goals. Finally, I found that the topic of future change was addressed by using hypothetical scenarios and questions. Overall, this thesis demonstrates that it is feasible to adapt speech and language therapy for people with PPA from English to Norwegian and that people with PPA have the resources to participate in conversations.

• Tonne, Ingebjørg & Gjestrum-Oxholm, Maud Helene (2026). "Det er jo noe av det som er mest utfordrende, men også det morsomste vi driver med". En kvalitativ intervjustudie av læreres bruk av integrert språk- og fagopplæring i mottaksgrupper på ungdomstrinnet der målet er utvikling av ordforråd. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker integrert språk- og fagopplæring i mottaksklasser på ungdomstrinnet der målet er utvikling av ordforråd, og lærernes opplevelse av elevenes respons på undervisningen og den språklige støtten. Formålet med undersøkelsen er innsikt i hvordan opplæringen kan legge til rette for utvikling av ordforråd, men samtidig ivareta hensynet til elevenes faglige utvikling og forståelse. Undersøkelsens teoretiske rammeverk består av teori og forskning knyttet til det sosiokulturelle perspektivet, integrert språk- og fagopplæring og utvikling av ordforråd. Integrert språk- og fagopplæring står i forbindelse med dybdelæring. Dybdelæring innebærer gradvis utvikling av kunnskap og begrepsforståelse, men innehar også et perspektiv på sammenhengen mellom kognisjon og samhandling (Utdanningsdirektoratet, 2025). I forlengelse av dette kan det trekkes linjer til forskning som fremholder at elevene lærer mer i klasserom der kognitivt krevende oppgaver blir kombinert med hensiktsmessig støtte fra lærere eller medelever (Gibbons, 2009; Mariani, 1997). Deltakerne i undersøkelsen er seks lærere i mottaksklasser på ungdomstrinnet. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer, som analyseres og diskuteres med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket. Deler av problemstillingen min har et emisk perspektiv ettersom jeg hovedsakelig søker lærernes egne opplevelser (Postholm, 2020, s. 34). På bakgrunn av dette ble datamaterialet undersøkt ved bruk av en fenomenologisk tilnærming. Dette er knyttet til undersøkelsens mål om å hente frem erfaringer gjennom lærernes egne beskrivelser (Christoffersen & Johannessen, 2012, s. 99). Analysen viser at lærerne uttrykker forståelse for integrert språk- og fagopplæring som ramme for opplæringen i mottakstilbudet. Lærerne planlegger temabasert med språklige og faglige mål parallelt med særlig fokus på fagord. De forsøker i stor grad å koble ordlæringen til faglige aktiviteter. På samme tid forsøker de å muliggjøre arbeid innenfor elevenes nærmeste utviklingssone ved å gi språklig støtte (Vygotskij, 2001, s. 13). I forbindelse med dette bruker lærerne et bredt spekter av ressurser og modaliteter for å skape økt deltakelse og forståelse hos elevene. Alle lærerne fremhever relasjoner og et trygt klassemiljø som utslagsgivende for elevenes respons. Lærerne opplever at elevene i stor grad har fremgang og responderer positivt på den språklige støtten, men beskriver også forskjeller mellom elevene. I tilknytning til dette uttrykker alle at de opplever et tidspress knyttet til å gi tilstrekkelig støtte til alle elever, samt å finne passende læremidler til bruk i opplæringa.

• Laanemets, Anu; Røyneland, Unn & Helset, Jonas (2026). Talemålet til tre lærarar i Oslo-området. Ei kvalitativ sosiolingvistisk undersøking. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgåva tar føre seg i kva grad lærarar tilpassar talemålet sitt i møte med elevar og i andre situasjonar. Oppgåva baserer seg på tre kvalitative intervju med lærarar som jobbar på ulike skular i Oslo-området, og som opphavleg kjem frå ulike stader på Austlandet. Eg vil undersøka i kva grad lærarar med eit anna austlandsk talemål tilpassar talemålet sitt når dei underviser på skular i Oslo-området. Med utgangspunkt i sosiolingvistisk teori skal eg prøva å forklara og undersøka om og korleis dei tilpassar talemålet. Blant deltakarane er det stor grad av veksling og tilpassing av talemålet sitt. Denne vekslinga kan forklarast med fleire teoriar, som sosial nettverksteori, tilpassingsteorien, konvergens og kompromissvarianten av identitetsforståing. Eit av hovudpoenga er at dialektbytet kan skje både bevisst og ubevisst, noko som og gir seg uttrykk i korleis deltakarane beskriv sitt eige talemål i og utanfor undervisningssituasjonar. Ved å forstå i detalj om eller i kva grad deltakarane byter dialekt kan ein få nyttig innsikt i korleis dialektnivellering skjer generelt i samfunnet.

• Mills, Dr. Kristen May & Hilton, Christie Michael (2026). Old Stories, New Shores: Classical Narrative Structures in Medieval Irish Literature. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how classical epic narrative structures were adapted and transformed within medieval Irish literature between the ninth and thirteenth centuries. Rather than treating classical influence as a process of direct imitation, it approaches medieval Irish engagement with antiquity through the framework of reception and medieval adaptation. The study argues that classical narratives entered Ireland through educational, grammatical, historiographical, and commentary traditions that reshaped how ancient texts were understood and reused. As a result, medieval Irish authors inherited narrative frameworks and intellectual models rather than the literary forms of classical epic itself. This project therefore focuses on adaptation rather than influence, emphasizing the active role of Irish scholars in reconfiguring inherited material for new cultural and ideological purposes. The thesis develops this argument through two comparative case studies. The first examines the relationship between Homer’s Odyssey and the medieval Irish immrama, particularly Immram Brain meic Febail and Immram Curaig Máele Dúin. It demonstrates that these voyage narratives preserve key structural features associated with the Odyssey, including episodic wandering, supernatural encounters, and delayed resolution, while transforming the heroic quest for homecoming into a Christianized journey of revelation, spiritual testing, and otherworldly exploration. The second case study compares Virgil’s Aeneid with Lebor Gabála Érenn, arguing that Irish historiography adapts the Virgilian logic of exile, migration, providential settlement, and ethnogenesis while recasting it within a framework of Christian universal history, genealogy, and successive invasions. In both cases, classical narrative structures survive even as their meanings are substantially reconfigured. The study further situates these adaptations within the broader context of medieval textual transmission, emphasizing the importance of Latin education, commentary traditions, encyclopedic learning, and historiographical compilation in shaping Irish encounters with classical literature. By combining comparative literary analysis with reception theory, it demonstrates that narrative structures proved more portable than language, genre, or ideology. Medieval Irish authors did not reproduce classical epic poetry. Instead, they selectively appropriated and transformed its narrative logic to address local concerns of identity, authority, history, and salvation. The thesis concludes that medieval Ireland participated actively in a wider European culture of adaptation and reinterpretation, revealing the capacity of classical epic to survive across linguistic, cultural, and religious boundaries through processes of creative transformation.

• Bollaert, Johan Georges P & McMurry, McKelvie (2026). Devious Women. Gender, Speech, and Demonic Imagery in Medieval Scandinavian Churches. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Palumbo, Alessandro & Menzies, Richard Thomas (2026). Shared Words, Divergent Practices: The Adaptation of Christian Amulets in Medieval Scandinavia, Britain, and Continental Europe. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis presents a comparative study of 277 inscribed medieval Christian apotropaic amulets found across Scandinavia, Britain, and Continental Europe. This corpus was assembled through digital databases, museum collections, and scholarly publications from across 17 countries. Using a mixed quantitative and qualitative method, and applying the theoretical framework of intermediality, the study examines how material, shape, script, language, and textual content contributed to the overall apotropaic meaning of these objects. The quantitative analysis identifies 14 of 30 formulaic categories shared across all three regions, demonstrating a shared Christian apotropaic vocabulary used in the practice of amulet making. Object type is shown to shape formula choice, with single-purpose amulets carrying targeted formulae while jewellery types tend towards general protective words and names. Two regional differences are identified. First, the SATOR square formula appears to be absent from Britain. Second, the formula 'I carved the runes' is regionally bound to Scandinavia. The case study, which makes up the qualitative part of the study, takes the most frequently attested formula, AGLA, and applies the intermedial framework to reveal how the formula contributed to its object's meaning. Three configurations are identified: the standard form, the segmented form, and the transformative form. The transformative form, where letters are rearranged and repeated in an anagrammatic way, is found only in Scandinavia and only in runes.

• Johansson, Karl-Gunnar & Vries, Jan Temme de (2026). "Thit was to there stunde": Rhythm in Old Frisian Poetry and the Ternary Structure of Old Frisian Metre. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis addresses the persistent lack of systematic metrical analysis in Old Frisian poetry by proposing a new methodological framework that re-evaluates rhythm as a historically grounded and performative phenomenon. Previous scholarship has often described Old Frisian verse as irregular and resistant to formal classification. This study argues instead that such assessments result from the application of unsuitable analytical models rather than from an absence of structure. The investigation situates Old Frisian poetry within the wider North Sea Germanic continuum. Although alliterative metre, as described by Sievers, remains central to related traditions, its application to Old Frisian proves inadequate: alliteration appears inconsistent and cannot be explained through a stable metrical system, suggesting a primarily ornamental or mnemonic function. By contrast, the corpus is characterised by frequent end rhyme, variable line length, and affinities with later Continental traditions such as Middle High German, Middle Dutch, and Middle Low German. However, Andreas Heulser’s model based on binary rhythm used for analysing Middle High German metre likewise fails to account for the structure of Old Frisian verse and conflict with medieval conceptions of rhythm. This thesis therefore develops an alternative approach grounded in medieval music theory, which understands rhythm in ternary rather than binary patterns. This model accommodates the flexibility of the corpus more effectively and enables a closer reconstruction of historically plausible rhythmic structures, combining linguistic and musicological perspectives in an interdisciplinary method. The analysis focuses in particular on Fon alra Fresena fridome and the so-called “Eternity Formula”, covering the full period of extant Old Frisian poetry and allowing for both synchronic and diachronic observations. The study ultimately argues that Old Frisian poetry should be understood as a performative and sonic art form, shaped by medieval rhythmic principles despite its linguistically archaic character.

• Furuseth, Sissel & West, Sara Louise Gjelsvik (2026). Utsatt litteraturformidling, kontingent verdi. Framtidsbiblioteket (2014–2114) som utgangspunkt for en økologisk litteraturaksiologi. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan Katie Patersons kunstprosjekt Framtidsbiblioteket (2014–2114) artikulerer og forhandler forestillinger om litteraturens verdi i lys av økologisk usikkerhet. Med utgangspunkt i kunstprosjektets hundreårige tidshorisont, den plantede skogen i Nordmarka og den utsatte publiseringen av manuskripter, drøftes hvordan Framtidsbiblioteket setter spørsmål ved hva det vil si å hevde at litteratur har verdi i en samtid preget av klimakrise, miljøforandringer og økologisk ustabilitet. Analysen tar utgangspunkt i to essayer skrevet for kunstprosjektet, av Karl Ove Knausgård og Judith Schalansky, som begge er forfattere som har levert over manus til Framtidsbiblioteket. Begge reflekterer over forholdet mellom litteratur, skog og framtid, og jeg analyserer hvordan disse elementene preger deres verditenkning. Teoretisk bygger oppgaven på Barbara Herrnstein Smiths relasjonelle verditeori, særlig forståelsen av verdi som kontingent, relasjonell og sosialt produsert, som suppleres med Yuk Huis forståelse av rekursivitet og kontingens som grunnleggende for organiske, teknologiske og kulturelle systemer. Gjennom en økokritisk og verditeoretisk lesning, analyseres hvordan skog fungerer som modell for å tenke litterær verdi. Hos Knausgård vektlegges litteraturens tilblivelse, relasjonalitet og biosemiotiske analogier mellom skog og tekst, mens Schalansky tydeliggjør papirbokas materielle og økologiske forankring, skogens sårbarhet og behovet for ydmykhet og ansvar. Oppgaven argumenterer for at Framtidsbiblioteket kan forstås som utgangspunkt for en økologisk litteraturaksiologi: Et verdisystem der litteraturens betydning ikke kan skilles fra dens materielle grunnlag, fra skogens vekstvilkår og fra de langsomme og kontingente kretsløpene som både litteratur og liv er avhengige av.

• Lexander, Kristin Vold; Korne, Haley De & Nencioni, Alessia (2026). Language Ideologies in Multilingual Children's Picturebooks from Three Sociolinguistic Contexts. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, increasing attention has been given to the importance of representation in children’s books. Accurate cultural representations ensure that children are exposed to a variety of stories, as opposed to a “single story”, in the words of author Chimamanda Ngozi Adichie. When a single representation of a culture is proposed in most books, the child reader is at risk of shaping an inaccurate and stereotypical view of that culture. Picturebooks, as objects relying on two modes, have the opportunity of offering a balanced representation both through verbal and visual elements. Similarly, multilingual books move between two or more languages, thus being in the ideal position to give accurate representations of different cultures. At the same time, multilingual books can conceal underlying language ideologies through the means of layout, language placement, and textual and visual contents, for example by giving more space on the page to one language over the other. The object of this study is to investigate how multilingual picturebooks reproduce language ideologies and represent different cultures. Three books are analysed with the aim of examining differences in how minority and dominant cultures and languages are portrayed, while also highlighting cultural elements that appear in the picturebooks. Each of the books originates in a different sociolinguistic context. The first one features Ladin, a regional minority language in the trilingual area of Val Badia in Northern Italy. The second book is published in the United States and, in addition to English, is written in Spanish, an immigrant language in the country. Thirdly, an indigenous language is included in the picturebook from Aotearoa New Zealand, which is written in te reo Māori and English. To analyse the three picturebooks, I develop a codebook based on previous literature, which closely examines four topics: language placement and formatting, textual contents, visual contents, and poetic intention. Results are consistent with previous research on multilingual books. The first picturebook inverts language hierarchies by giving prominence to the minority language over the dominant one. The second book uses written translanguaging and gives a balanced representation of the two languages while focusing on a subject taken from Latin American folklore. The third book appears to include Māori for symbolical reasons and postpones it to the English text, but its story is centred on Māori culture. All three books aim at representing either diversity or a minority culture, but are not exempt from language ideologies. Results show that this is especially visible in the language placement and formatting.

• Opsahl, Toril; Røyneland, Unn & Žuklys-Rogoża, Prieglius (2026). “I’ll speak Norwegian as long as my strength allows”: International researchers in Norway, second language, and professional identity. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  About one-third of researchers in Norway have an immigrant background (Statistics Norway, 2026). These international researchers find themselves in simultaneous processes of increasing internationalisation in Norwegian academia with a focus on English and growing “nationalisation” with an emphasis on Norwegian. This thesis is a linguistic ethnographic study of three international researchers who came to Norway, learned Norwegian as adults, and are now proficient speakers. The study draws on fieldwork conducted over a three-month period at two Norwegian higher education institutions, as well as semi-structured interviews with the three researchers. Taking a sociolinguistic approach to second language (L2) acquisition (Block, 2003), this thesis focuses on L2 identity negotiation and professional identity among international researchers in “spaces of multilingualism” (Blommaert et al., 2005). The findings indicate that achieving high proficiency in Norwegian does not eliminate challenges in the workplace concerning language but rather makes them more subtle. Going from the identity of a proficient language learner to the identity of a Norwegian-speaking professional is most successful when it occurs in collaboration with international researchers’ colleagues and students. Although collaboration was needed in the initial stages of language learning, it remained important even after a high proficiency level was reached. This also meant that language use was closely tied to professional identity. Since the participants felt more secure using English, Norwegian could at times become the language that put the researchers in a face-threatening situation in which their professional identity was contested. Nevertheless, achieving proficiency in Norwegian and fulfilling the language requirement could also become an expression of professionalism, especially when it intersected with lecturer identity. This thesis contributes to sociolinguistic studies of second language acquisition by drawing on the experiences of proficient L2 speakers in order to advance understanding of second language identity, professional identity, and affect. The findings show that enacting professional identity in an L2 is strongly connected to emotions, such as anxiety, stress, self-doubt, and pride. These emotions are not only subjective, but are also mediated by larger social structures, such as the ideologies of native-speakerism and one nation-one language. Subtle power asymmetries that arise in monolingual Norwegian spaces can limit L2 speakers’ participation. Through the negative emotions that get attached to language use, these asymmetries also shape international researchers’ long-term experience in professional settings. The thesis calls for more studies that move beyond viewing emotions as experienced in a single event and instead investigate how they permeate the lived experience of second language users in the workplace.

• Vold, Tonje & Alexandersen, Martn (2026). Etiske utfordringer ved å skrive om traumer og minner. En studie av Åsne Seierstads En av oss (2014) i et traume- og minneperspektiv. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terrorangrepene 22. juli 2011 var de verste angrepene på norsk jord siden 2. verdenskrig. Totalt ble 77 mennesker drept på Utøya og i regjeringskvartalet. I årene som fulgte søkte litteratur, kunst, journalistikk og populærkultur å forstå og formidle det som hadde skjedd. Blant de mest omtalte bidragene er Åsne Seierstads En av oss (2014), en dokumentarisk fortelling om enkeltmennesker, gjerningsmannen og en samlet nasjon i sorg. Denne masteroppgaven undersøker hvordan Åsne Seierstad fremstiller 22. juli som individuelt og kollektivt traume i En av oss. Oppgaven stiller to underspørsmål. Det første er hvilke narrative og litterære strategier Seierstad bruker for å representere traumatiske erfaringer, og hvordan disse kan belyses gjennom teorier om traumelitteratur og litterær sakprosa. Det andre er hvilke etiske utfordringer som følger av hennes fremstilling av 22. juli i litterær sakprosa, med særlig vekt på representasjon av ofrene og gjerningsmannen. Det teoretiske rammeverket er forankret i traumeteori, litterær sakprosa som sjanger og forskningsetiske perspektiver på arbeid med 22. juli. Teoriene er ikke eksplisitte analysemodeller, men anvendes som et grunnlag for tolkning i undersøkelsen om hvordan traumatiske erfaringer gis form i En av oss som litterær sakprosa. Analysen viser at Seierstad veksler mellom nærhet og avstand i fremstillingen av gjerningsmannen og ofrene. De fragmenterte og sceniske skildringene speiler traumets umiddelbare og forsinkede struktur, mens de mer biografiske og kontekstualiserende delene representerer en bearbeidelsesprosess der erfaringene skaper mening og sammenheng. Boken bidrar på denne måten til et kollektivt minnearbeid etter terrorangrepene, men former også aktivt hvilke personer, hendelser og forklaringer som blir stående sentralt i denne minnekulturen. Den største etiske utfordringen i En av oss omhandler Seierstads fortellerposisjon. Fraværet av den synlige, personale fortellerstemmen gir nærhet til erfaringene som formidles. Samtidig er det denne fortellerstemmen som gjør det vanskelig å skille mellom vitnesbyrd, rekonstruksjon og fortolkning.

• Claudi, Mads Breckan & Gilje, Malene Bø (2026). "Mannen og elgen kom gående mot nord". En lesning av Erlend Loes Doppler som en moderne videreføring av samfunnskritikken i Knut Hamsuns Markens Grøde. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen undersøker hvordan Erlend Loes Doppler-trilogi (2004–2015) kan leses som en videreføring og parodisk omskriving av Knut Hamsuns Markens Grøde (1917). Ved bruk av perspektiver fra økokritisk tradisjon viser analysen hvordan Loe ved Doppler viderefører en sivilisasjonskritikk fra Markens Grøde forkledd som en kritikk av «flinkheten». Lesningen av Loes roman viser hvordan Andreas Dopplers etableringsprosjekt i Nordmarka på moderne og ironisk vis viderefører Isaks etableringsprosjekt av Sellanrå. Mens Isak fremstår som en produktiv nybrottsmann kan Doppler leses som en mislykket nybrottsnarr. Gjennom Dopplers forsøk på å flykte fra flinkheten, forbrukersamfunnet og moderniteten aktualiserer romanen en sivilisasjonskritikk som også finnes hos Hamsun. I forlengelsen av dette viser avhandlingen hvordan videreføringen av sivilisasjonskritikken også innebærer en videreføring av en androsentrisk holdning der både kvinner og natur underordnes mannen og hans prosjekt. Ved bruk av perspektiver fra økofeministisk tradisjon undersøker avhandlingen hvordan kvinnene i romanene knyttes til fødsel, reproduksjon og natur, mens mannen forbindes med autonomi, kontroll og kultur. Oppgaven argumenterer videre for at Doppler ikke bare uttrykker en kritikk av det moderne samfunnet, men også av selve idéen om å kunne vende tilbake til naturen, og hvordan denne idéen er forankret i et maskulint ideal. Gjennom ironiske og paradoksale elementer i teksten etableres det en implisert forfatter som skaper en distanse til Dopplers prosjekt, og avslører den som både umulig og ideologisk problematisk. Avslutningsvis diskuterer oppgaven forholdet mellom Doppler og Markens Grøde som et transtekstuelt og parodisk forhold, der Loe både videreutvikler og utfordrer Hamsuns jordbruksepos.

• Oxfeldt, Elisabeth & Vraa, Emma Juul (2026). En helt kanon kanon. En undersøgelse af revisionen af den danske gymnasiekanon i 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2020’erne skyllede en ny bølge af kanondebat ind over det danske land, og i marts 2025 annoncerede Børne – og Undervisningsminister Mattias Tesfye, at den litterære kanon for de gymnasiale uddannelser skulle revideres. Denne opgave analyserer kanondebatten i en periode fra 2021 til 2025 i lyset af kanonteori (Bloom, Guillory, Smith m.fl.), kulturteori (Jan og Aleida Assmann) samt dannelsesteori (Klafki). Desuden drøftes litteraturens samfundsmæssige potentiale igennem Martha Nussbaums teoretiske refleksioner. Undersøgelsen har til formål at kaste et samtidigt blik på kanoner og kanondannelse og undersøge spændinger i vores samfund, når det skal besluttes, hvordan kulturarven skal forvaltes på nutidige præmisser. Opgavens metode er kvalitativ og bygger på analyser og fortolkninger af et udvalg af avisartikler samt Undervisningsministeriets kanonrapporter fra henholdsvis 1994, 2004 og 2025 med henblik på at identificere mønstre, temaer og tendenser i den offentlige samtale. Analysen viser, at debattens synspunkter befinder sig et sted mellem funktion, æstetik og ideologi. For nogle aktører handler kanondannelsen om, at vi som samfund bør have en fælles referenceramme, mens det for andre udelukkende handler om kunstnerisk kvalitet og om at fremme de forfatterskaber, som på et givent tidspunkt blev anset som de bedste. I forlængelse heraf viser analysen, at kanondiskussionen og Kanon 2025 befinder sig et sted mellem tradition og fornyelse, både når det kommer til spørgsmål om litterær kvalitet og demografisk repræsentation samt litteraturens didaktiske potentiale. I tillæg drøfter analysen, hvorvidt ændringer i den litterære kultur har haft en indflydelse på, hvilke forfatterskaber der er blevet fremhævet i Kanon 2025. Kanon betragtes som et kulturelt minde, hvilket har medført, at opgaven opfatter Kanon 2025 og debatten som et sted, hvor værdier genforhandles i lyset af samfundsmæssige og kulturelle ændringer. Kanon 2025 kan på den ene side opfattes som et nationalt og politisk foretagende, men på den anden side har den offentlige debat og en politisk transparens bevirket, at kanonbegrebet i dag opfattes mere dynamisk og demokratisk. Processen demonstrerer et ønske om bredere demografisk repræsentation, en højere grad af medbestemmelse samt et fornyet fokus på litteraturen som en samtaleåbner, der kan være med til at danne en ny generation af reflekterede og kritisk tænkende samfundsborgere i 2025

• Rustad, Hans Kristian S. & Jensen, Sofia Villafranca (2026). En litterær film. En intermedial analyse av Dag Johan Haugeruds Drømmer (2024). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøker jeg problemstillingen «På hvilken måte kan Drømmer (2024) betraktes som en litterær film?». Gjennom en intermedial analyse undersøker jeg hvordan filmen forholder seg til litteraturen, og hvordan litterære kvaliteter kommer til syne i filmen. I teoridelen drøfter jeg hva som ligger i begrepet «litterær film», og argumenterer for at litterære kvaliteter i film ikke bare oppstår gjennom adaptasjon av litterære verk, men også gjennom form, innhold og fortellerteknikk. Oppgavens teoretiske grunnlag består av Irina O. Rajewskys intermedialitetsteori og Dan Ringgaards litteraturbegrep, samt en undersøkelse av Anders Olsson sin definisjon av begrepet «filmisk litteratur». Analysen består av tre deler. Først undersøker jeg filmens bruk av voice-over, og hvordan denne henter trekk fra litterære fortellermåter. Deretter ser jeg på filmens intertekstuelle referanser, og hvordan disse bidrar til å utvide filmens tolkningsrom. Til slutt ser jeg nærmere på hvordan filmen drøfter ulike litteratursyn, både innad blant filmens karakterer, men også i form av filmens implisitte regissør. Jeg argumenterer dermed for at Drømmer kan forstås som en litterær film fordi den lar litterære kvaliteter prege både form og innhold.

• Claudi, Mads Breckan & Kildal, Maren (2026). Litteratur og demokrati. En tillitsorientert lesning av Maria Navarro Skarangers roman Emily forever (2021). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven er en lesning av Maria Navarro Skarangers roman Emily forever (2021) med fokus på tillit. Romanen handler om 19 år gamle Emily som venter sitt første barn med fraværende og kriminelle Pablo. Emily får påtvungen hjelp av sin egen mor i den sårbare situasjonen. Historien om Emily blir fortalt gjennom en forteller som både iakttar Emily gjennom romanens øvrige karakterer, men har også vekselvis innsikt i Emilys tanker. Emily befinner seg i grenselandet mellom en inkludert medborger og en som faller utenfor i velferdsordninger og sosiale grupperinger. I kjølevannet av utgivelsen ble det diskutert hvorvidt romanen handlet om klasse eller ikke, og i hvilken grad dette er med på å nedtone verkets litterære kvaliteter. Gjennom en tematisk analyse med fokus på tillit har oppgaven som siktemål å ivareta romanens estetiske utforming og forsøke å vise hvordan disse to sidene av debatten faktisk kan forsterke hverandre gjennom å undersøke tillitsdimensjonen i romanen. Den tidligere forskning fra Christine Hamm (2024) og Marion Elisenberg & Camilla Häbler (2025) har fokusert på hvordan klasse blir tematisert i romanen gjennom å lese henne som en del av prekariatet (jf. Guy Standing, 2014). Den tidligere forskningen vil bli brukt aktivt i analysen for å vise at et lesning med fokus på tillit utvider forståelsen av romanen og hvordan tillit er knyttet til klasse. Teorien er hentet fra Harald Grimen (2009), Anthony Giddens (1997) og Robert D. Putnam (2000) for å undersøke hvordan ulike dimensjoner av tillit tematiseres i romanen. For å favne om tillitens kompleksitet vil jeg supplere med teorier om sårbarhet hentet fra Judith Butler (2025) og traumeteori fra Unni Langås (2016). I tillegg vil begreper fra narratologien hentet fra blant annet Gérard Genette (1980) bli brukt for å beskrive romanens forteller. Oppgaven vil besvare tre overordnede spørsmål: Hvordan blir Emily sin tillit i nære relasjoner fremstilt og tematisert i romanen, og hvordan kan det sees i sammenheng med fremstillingen av Emilys tillit til offentlige institusjoner? På hvilken måte kan en slik lesning av romanen med fokus på tillit bidra til en utvidet forståelse av hvordan tillit «fungerer»?

• Spaans, Ronny Grønning & Suttie, Susanna (2026). Les: krise. En litteratursosiologisk analyse av to debatter tilknyttet litterær kvalitet i 1998 og 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven analyserer og sammenligner argumenter tilknyttet litterær kvalitet i bok-nullingsdebatten fra 1998 og leseskamdebatten fra 2025. Oppgaven anvender Pierre Bourdieus feltteori for å analysere aktørenes strid om normskapende posisjoner i det norske litterære feltet. For å sette Bourdieu i en nyere, norsk kontekst benyttes forskning av Anne Krogstad (2019) og Ove Skarpenes (2007). Videre anvendes Rita Felski for å utforske perspektiver på ulike lesemåter (2008) og litteraturkritikk (2015). Gjennom nærlesning av debattmaterialet fokuseres det på hvilke kriterier aktørene vurderer litterær kvalitet etter, hvordan de oppfatter grensedragning basert på smak, samt hvordan de forstår litteraturens funksjon og derav litteraturkritikkens og innkjøpsordningens rolle. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan vurderes litterær kvalitet i debattene i 1998 og 2025, sett i lys av en litteratursosiologisk ramme? Spørsmålet drøftes også opp mot lesekrisen i dagens litteraturdebatt gjennom forskningsspørsmålet: Hvordan påvirker lesekrisen synet på litterær kvalitet og litteraturdebatt? Oppgaven konkluderer med at kriteriene som brukes for å vurdere litterær kvalitet har stått relativt stabilt på begge sider av debatten mellom 1998 og 2025. Likevel ser man en oppmykning i skillene mellom hva som anses som kvalitetslitteratur og underholdningslitteratur, hvor for eksempel krim er mer anerkjent enn tidligere. Man ser en strid om posisjoner og makten til å definere kvalitetsbegrepet i begge debatter, men argumentasjonen har en spissere tone og handler i større grad om lesing generelt enn litterær kvalitet i 2025. Dette begrunnes i hovedsak i lesekrisen. Begge parter i leseskamdebatten knytter lesing til demokratiets fremtid og frykter hva som vil skje dersom befolkningens leseferdigheter svekkes ytterligere. Alle enes derfor om at lesing er viktig, men det er uenighet rundt hvilke kvaliteter som er viktigst å vektlegge i litteratur for å motvirke lesekrisen.

• Tvede, Øystein & Leraan, Audun Dehlin (2026). Askildsen, Behn og Bataille. Norsk novellekunst som erfaringsrom for det forbudte. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag vil publiseres: 2031-06-29

• Onnis, Luca & Altous, Mai I (2026). Growing Minds: Semantic Knowledge and Creative Thinking In Bilingual Children. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Exposure to multiple linguistic and conceptual systems, as well as the acquisition of two or more vocabularies, may shape how bilingual children’s knowledge is organized in long-term (semantic) memory. Semantic memory, which stores general knowledge of facts, concepts, and word meanings (Kumar, 2021), may therefore be structured differently in bilingual and monolingual individuals. This system has also been argued to support cognitive mechanisms underlying creative thinking (Kenett & Faust, 2019). These perspectives raise the question of how differences in bilingual children’s semantic memory organization relate to their creative thinking abilities. To address the limited behavioral research using convergent thinking tasks within a computational network science framework, we examined a cross-sectional sample of 51 children from Norway, aged 8–11 years, divided into monolingual and bilingual groups. Eight children were identified as having diagnoses or learning difficulties; no participants were excluded in the main analyses to preserve sample size and ecological validity. Analyses were conducted both including and excluding these children to assess their influence on the results. Children completed four tasks: a graphic divergent-thinking task, a convergent-integrative thinking task, a nonverbal intelligence task, and a categorical verbal fluency task. Computational network science methods were applied to the semantic fluency data, and participants were matched on socioeconomic status, language experience and proficiency profiles, and nonverbal intelligence. Overall, we did not find evidence of a significant association between bilingualism and semantic verbal fluency performance or creativity. However, semantic network analyses, including bootstrap-based procedures and comparisons with random networks, revealed significant structural differences between the monolingual and bilingual groups. Importantly, these group differences remained after excluding children with diagnostic conditions, although the direction and magnitude of some effects varied across analytic approaches. These findings suggest that bilingualism may be associated with differences in the structural organization of semantic memory in children, even in the absence of broad behavioral differences in creativity or verbal fluency.

• Korne, Dr. Haley De & Tuckerman, Jennifer Renae (2026). Amazigh Language Transvaluation: a Comparative Study of Language Revitalization Efforts in Morocco. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Today, almost 15 million Moroccans speak Amazigh languages, but speakers have been marginalized by the hegemony of languages such as Moroccan Standard Arabic (MSA), Darija, French, and English, a marginalization that has been sustained through colonial and post-colonial Arabization policies. Policy developments, such as the founding of the Royal Institute of Amazigh Culture (IRCAM) in 2001 and the recognition of Amazigh languages in the Moroccan Constitution in 2011, were significant symbolic advances, yet representation and functionality have not necessarily translated to the dismantling of long-held linguistic hierarchies. This thesis explores Amazigh language revitalization by comparing national and local efforts through the theoretical lens of transvaluation. This cross-disciplinary perspective questions whether the measure of value of Amazigh languages has been renegotiated through the advancement of language resources, exploring issues of language policy, ideology, and decolonial epistemologies in revitalization efforts. Data were collected through semi-structured interviews with staff at IRCAM in Rabat and the Arabic Language Institute in Fez (ALIF), and a session group with students learning Amazigh language. Results present continuing conflict between national and local revitalization efforts. The institutionalization of Amazigh language and culture, which IRCAM embodies, builds a foundation of standardization, and raises Indigenous visibility. Meanwhile, the instructor-driven, flexible, student-centered model of teaching at ALIF illustrates language pedagogy focused on authentic common interactions. Participants from both locations cited common challenges: lacking sufficient teacher training, limited materials, inconsistent policy application, and increasing influence of other languages among youth heritage speakers. This thesis endeavors to understand how to achieve sustained revitalization through Indigenous community agency across national and local domains, and locally effective pedagogical practices. Keywords: Amazigh language revitalization, Tamazight, Morocco, IRCAM, transvaluation, language ideology, language policy, decolonial linguistics, Indigenous language, national and local resources

• Thomassen, Aida Leistad; Tonne, Ingebjørg & Jónasdóttir, Brynhildur (2026). Å finne de riktige ordene. Oppfattelse av vokaler og forberedende leseopplæring for voksne innvandrere med lite skolebakgrunn. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise; Frans, Victor & Heide, Markus Aasen (2026). From Roman Saint to Norse Hero. How Old Norse poetic language was used in the process of translating Plácitusdrápa. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this thesis I explore how Old Norse poetic diction was used in Plácitusdrápa to translate, adapt, and interpret its source text. Plácitusdrápa is a twelfth-century Old Norse retelling of the legend of St. Eustace, a roman martyr, but in the style and form of a skaldic praise poem. This poem provides a fascinating case where a deeply traditional vernacular art form is used to convey a foreign text with the subject matter that was not typical for the earlier history of this tradition. However, this poem is a clear product of its time, and it is representative of a wider shift in the Norse poetics of the twelfth century, where a new generation of poets explored Christian themes and subjects through a learned understanding of Norse poetry. Through a detailed analysis of how the poet used poetic diction, but also how he approached the task of translating this poem, I demonstrate that the poet systematically sought to employ Old Norse poetic diction in Plácitusdrápa and that this choice was motivated by an adherence to the skaldic tradition rather than the particular context of the narrative, poem, or source text. The use of poetic diction is not atypical seen in light of other contemporary poems, and Plácitusdrápa can be seen as a clear product of the budding academic approach to skaldic poetry that was developing in the twelfth century.

• Reinertsen, Hilde & Wiig, Elise Sandsberg (2026). En klar forståelse? En praksisorientert dokumentanalyse av klarspråk i lovprosessen til opplæringsloven. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Språk skaper virkelighet uavhengig av om språket blir forstått eller ikke. Dette gjelder også for lovtekster, og det er derfor viktig å skrive lovene på en måte som flest mulig har forutsetninger for å forstå for å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Denne masteroppgaven undersøker klarspråksarbeidet i den nye opplæringsloven som trådte i kraft i 2024. Oppgaven er en praksisorientert dokumentanalyse av klarspråk i dokumentene i lovprosessen, og analyserer hvordan klarspråk blir etablert som sak i dokumentene og hva det blir til gjennom lovprosessen. Analysen følger klarspråk gjennom opplæringslovens mandat, NOU, høringsnotat, lovproposisjon, komitéinnstilling og til slutt Stortingets behandling av lovvedtaket. Oppgavens analyse belyser hvordan klarspråk beveger seg gjennom lovprosessen og modifiseringsarbeidet som skjer i forflytningene mellom dokumentene, hvilke forståelser som etableres og hvordan klarspråk som tekstnormendring balanseres opp mot den juridiske tekstkulturen. Oppgaven avdekker at opplæringslovens lovprosess etablerer flere ulike forståelser som oppstår i klarspråkets møte med dokumentene, i forflytningene mellom dokumentene og i møte med dets aktører og steder. Forståelsene er dynamiske og fluktuerer gjennom lovprosessen. De ulike forståelsene viser at det er variasjon i hvordan klarspråk som tekstnormendringsarbeid blir balansert opp den juridiske tekstkulturen, og at lovens tekstnormer har en tendens til å bli prioritert i flere av forståelsene. Dette synliggjør at klarspråk som tekstnormendringsarbeid møter motstand fordi det utfordrer lovens funksjoner som tekstnormene forsøker å ivareta. Likevel, selv om oppgaven viser til flere forståelser av klarspråk, tyder den også på en felles forståelse om at klarspråk er en viktig del av lovprosessen.

• Holt, Thor & Siddique, Kazi Abu Bakar (2026). Henrik Ibsen's Diagnosis of Populism as the Tyranny of the Compact Majority. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines Henrik Ibsen’s implicit warning of the inherent risks in being involved in mindless endorsing of the will of the majority, which can easily lead to populist sentiments. I argue that by equating the majority interest with benign general will, the plays show that, we will run the inevitable risk of overriding minority rights. Besides, any majoritarian decision, where dissent and difference are delegitimized, will give rise to instability and chaos in a community. Drawing on theories of populism (Taggart) and aristocratic radicalism (Gasset), I argue that three of Ibsen’s realist plays, An Enemy of the People, Rosmersholm, and Pillars of the Community, challenge the stereotypical notions that ‘the majority is always right’ and ‘what contradicts my belief must be false’. The analysis reveals two sides of the dogmatic convictions that transcend the social situations of their followers. Ultimately, this paper scrutinizes the tyrannizing effects of majority will and how Ibsen demonstrates the consequences of these dynamics in his plays. This analysis contributes to broadening the understanding of populist impulses in our own time. Keywords: The Compact Majority, General Will, Populism, Creative Individuals, Aristocratic Radicalism, The Mass, The Will of the Majority, Minority Rights, Tyranny of the Majority

• Enger, Hans-Olav; Palumbo, Alessandro & Markova, Kateryna (2026). Grammaticalization of “Away” in Scandinavian Languages. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates grammaticalization of expressions meaning “away” in Scandinavian languages, with a main focus on medieval Icelandic, Norwegian and Swedish material. The study examines how they develop from concrete spatial meanings of movement away from a reference point into more construction-dependent meanings, such as removal, dismissal and abstract elimination. The analysis is based on historical corpus material from the Icelandic Parsed Historical Corpus, the Menotec collection of Old Norwegian treebanks, MAÞiR Trees, an Old Swedish treebank, and Korp, the corpus search platform of Språkbanken Text. The study uses a corpus-based and construction-sensitive method: each example is classified according to form, construction type and function. Special attention is given to patterns where “away”-element no longer functions as a free directional adverb, but becomes closely connected to a verb phrase or a recurrent construction. The results show that the medieval North Germanic “away”-domain is not limited to literal motion. In all three languages, “away”-expressions occur in recurrent constructions, expressing stative absence, result-state, passive or active removal, directive dismissal, and, in some cases, abstract removal. However, the evidence is not equally strong in all contexts. Some examples show clear semantic extension, while others are better understood as bridging contexts between literal movement and more grammaticalized meanings. The thesis therefore argues that grammaticalization in this domain is best understood as construction-sensitive. The study contributes to the description of spatial particles and adverbs in medieval North Germanic and shows how a small semantic domain can reveal broader processes of semantic change, constructional specialization and grammaticalization. Keywords: grammaticalization, “away”-domain, Scandinavian languages, spatial particles, corpus linguistics, medieval Icelandic, medieval Norwegian, medieval Swedish, resultative constructions, semantic change.

• Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Halvorsen, Elisabeth Seeger (2026). Ekfrasers økologiske oppmerksomhet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2027-06-08

• Hanssen, Jens-Morten & Hellerud, Tiril (2026). Den umulige forsvinningen. En litterær analyse av forsvinningsmotivet i Tid for glede av Arne Lygre. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven er en motivanalyse av det moderne dramaet Tid for glede (2022) av Arne Lygre. Hovedpoenget i oppgaven er hvordan Tid for glede, med utgangspunkt i forsvinningen til Aksle, kan være en illustrasjon på Judith Butlers teori i Giving Account of Oneself (2005) om hvordan identitet skapes i relasjon med andre mennesker. Gjennom en nærlesing av stykket, gjøres det rede for hvordan forsvinningsmotivet blir presentert og omtalt. Videre er det en undersøkelse av hvordan karakteren Aksle selv, og de andre karakterene, reflekterer over forsvinningen. Karakterenes relasjon til hverandre og hvordan de selv oppfatter det, er noe som blir svært relevant for å kunne svare til Butlers teori. Analysen vil trekke inn ulike stilistiske elementer i teksten, som er med på å forme tekstens helhetlige uttrykk, og hvordan det understøtter koblingen til identitetsteorien. Det teoeretiske verket som ligger til grunn i undersøkelsen av episke elementer er Bertolt Brecht sin tekst Kleines Organon für Das Theater, oversatt av Carl Fredrik Engelstad (1959). Spesielt begrepet «Verfremdung», presentert av Brecht, blir relevant i diskusjonen om hvilke formgrep Lygre tar i bruk for å skape fremmedgjøring og underliggjøring i det moderne dramastykket. Sist trekker analysen inn elementer fra urpremieren av Tid for glede på Det Norske Teatret i 2022, for å kunne se på hvordan spesifikke sceniske grep er med på å visuelt underbygge og støtte tekstens formgrep, men og analysens konklusjon: at det er eksistensielt umulig å forsvinne fra sine egne relasjoner, ettersom at jeg-et alltid delvis eies og defineres av andre.

• Kaasa, Janicke Stensvaag & Stokke, Synne Klokkerhaug (2026). Den amerikanske underholdningslitteraturens grep om de unge. En undersøkelse av Cappelen Damms nye satsning "Litteratur Ung Voksen" (LUV). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Cappelen Damms nye satsning, Litteratur Ung Voksen (LUV), ble annonsert i desember 2025, og de har allerede i gitt ut en håndfull titler under satsningen. Ung voksen er ikke en etablert kategori på det norske markedet, noe som i seg selv gjør satsningen unik og interessant for undersøkelse. Det kan dras linjer til de veletablerte kategoriene på det amerikanske markedet, young adult og new adult. Dette er også kategorier som ikke er ukjente for norske lesere av engelsk underholdningslitteratur. Det er et helt klart marked for denne litteraturen i Norge, men er det plass til den i en norsk språkdrakt? Samtidig som unge higer etter hockey-romance og enemies-to-lovers som trender på TikTok, så fordømmer den litterære eliten disse bøkene. Denne litteraturen representerer dermed et skille mellom høy- og lavkulturen, men kan LUV endre det norske feltet syn på den såkalte TikTok-litteraturen? Jeg skal først og fremst undersøke hva LUV er som konsept, og hvem de retter seg mot, ved å kartlegge og analysere nettsiden, abonnementstjenester, nyhetsbrev, utvalg av sjanger og bok-titlene, i tillegg til anmeldelser av enkelte titler. Jeg skal se denne satsningen i lys av Robert Escarpits kretsløpsmodell, og hvilke litteratursyn som dermed gjør seg gjeldende for satsningen. I den i forbindelse vil det overnevnte materialet også ses i lys av sjanger, kjønn og språk, hvor forskningen til Cecilie Naper, Janice Radway, Pascale Casanova og Gisèle Sapiro vil være sentralt teoretisk materiale.

• Norheim, Thorstein & Håndlykken, Torjus (2026). Den fhv. forfatter Dag Solstad. En nekrologisk diskursanalyse av Dag Solstad i den tidlige posthume fasen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne avhandlingen foretar jeg en diskursanalyse av fem tekster om Dag Solstads død publisert i Klassekampen og Morgenbladet fra dødsåret. Tekstutvalget består av (fra Klassekampen): «Dag Solstad (1941–2025): En dannet mann fra Norge» av Bernhard Ellefsen, «Likevel umulig» av Halvor Fjermeros, «Når kommer oppgjøret?» av Bernt Hagtvet, (fra Morgenbladet) «For et rikt liv!» av Ingeri Engelstad og «Mot Dag» av Arne Borge. Disse tekstene betegner jeg som «nekrologisk diskurs», ettersom de i ulik grad forholder seg til nekrologens sjangernormer, og tidsrommet de er publisert i som «den tidlige posthume fasen.» Det nekrologiske diskursfeltet består av mangfoldige vinklinger, sammenfatninger og tolkninger av Solstads liv og virke, hvor både ærbødige og rosende narrativ sameksisterer med kritiske og undergravende påstander, både hva gjelder litterær kvalitet og forfatterens tilknytning til AKP (m-l) og kommunismen. Med utgangspunkt i Michel Foucaults forfatterteori, Pierre Bourdieus teori om det kulturelle feltet og Bridget Fowlers verk The Obituary as Collective Memory (2007) analyserer jeg de nekrologiske diskursene og forsøker å redegjøre for hvordan de konstruerer Dag Solstad som forfatterfigur og forvalter hans posisjon i det litterære feltet. Med utgangspunkt i analysen legger jeg avslutningsvis fram en kartleggingsmodell for den tidlige posthume fasens behandling av temporalitet og litterær konsekrering i Dag Solstads nekrologiske diskursfelt.

• Lexander, Kristin Vold & Bierlich, Anne (2026). "I have to open myself up first, like a book, and then they can see the content." - Adult migrants' strategies of inclusion and positioning in Norwegian society. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Around the globe, transnational migrants experience linguistic displacement as they build their new lives in new countries. This research explores how adult migrants from outside Europe navigate Norwegian culture and language ideologies in their efforts to create belonging and position themselves as valuable members of a society which, according to social anthropologist Gullestad (2002), ‘demands sameness’. With Busch’s (2017) integrative Spracherleben theory forming the foundation of the conceptual framework, this study’s analysis of short narratives told by three migrants in semi-structured interviews, connects their inclusion and positioning strategies to their embodied linguistic repertoires, as well as to the identities they desire(d) to inhabit in the future. Using Honneth’s (1995) theory about recognition vs. disrespect and Felder’s (2018) elaboration on his ideas, this research also illustrates how experiences of inclusion and exclusion are constituted in the migrants’ linguistic encounters, and how the emotional aspect of these interactions furthers the process of embodiment. The following research questions were investigated from the combined phenomenological, poststructuralist, and interactionalist approach of Spracherleben theory: 1) In what ways do the migrants’ linguistic encounters constitute experiences of inclusion and exclusion? 2) How does racialization influence the migrants’ lived experience of language? 3) What are the migrants’ imagined identities in Norwegian society? 4) What strategies of inclusion and positioning do the migrants employ? The findings show that experiences of inclusion and exclusion involved the migrants’ interlocutors either backing up (inclusion) or rejecting (exclusion) their claims to identity, and that the migrants recognized racialization as contributing to their experiences of exclusion. Experiences of inclusion were amplified by the voluntary, unregulated nature of the interactions. The migrants’ imagined identities reflected their experiences of belonging or not belonging in Norwegian society. Other factors found to affect the migrants’ strategies were embodied language memories from their recent and distant pasts, and the presence of what Blommaert (2007) calls ‘authority centers’ in their linguistic repertoires, suggested in the way (two of) the migrants defied certain norms which conflicted with those in their home countries. Specific strategies identified appeared to be aimed at dispelling stereotypes, avoiding shame, and establishing ‘imagined sameness’ through assimilation, including by participation in friluftsliv (outdoor recreation); a key symbol of Norwegian culture. Agency was found to play a central role in the migrants’ strategies. Framing inclusion as an experience constituted in linguistic micro-events, this study encourages an examination of how the term is used in current public and political discourses about migrants and integration in Norway.

• Bjørkdahl, Kristian & Ekström, Andrea (2026). «Please accept lovely meat». En kritisk diskursanalys av multimodala legitimeringsstrategier i samband med exporten av färskt valkött till Japan 2024. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammanfattning Denna studie undersöker hur legitimitet konstrueras kring norsk valfångst i samband med exporten av färskt valkött till Japan 2024, med särskilt fokus på hur politiska aktörer legitimerar praktiken i offentlig kommunikation. Genom en fallstudie av Bård Ludvig Thorheims kommunikativa praktik analyseras hur språkliga, visuella och materiella resurser samverkar för att göra en normativt omstridd praktik begriplig och socialt giltig. Studien undersöker särskilt hur diskursiv positionering, språkliga strategier samt multimodala och materiella resurser bidrar till legitimeringsprocesser kring norsk valfångst. Resultaten visar att legitimitet inte i första hand etableras genom explicit argumentation, utan genom en samordnad organisering av de villkor inom vilka argument framstår som rimliga, relevanta och möjliga. Genom diskursiv ompositionering framställs valfångst som en fråga om resursförvaltning, näringsverksamhet och nationell självbestämmanderätt, samtidigt som internationell kritik externaliseras. Språkliga strategier bidrar till att strukturera tolkningsutrymmet genom epistemisk hierarkisering och affektiv kalibrering, där vissa kunskapsformer och känslouttryck framstår som mer legitima än andra. Därtill förstärks legitimeringen genom multimodala och materiella iscensättningar som etablerar en upplevelse av ordning, normalitet och fakticitet. Studien visar vidare att normkonflikter inte nödvändigtvis hanteras genom direkt konfrontation, utan genom att villkoren för vad som kan artikuleras omstruktureras. Vissa problemformuleringar ges tolkningsföreträde medan andra marginaliseras eller görs svåra att formulera som relevanta invändningar. Legitimitet framträder därmed som en relationell och processuell ordning, beroende av selektiva erkännandestrukturer inom asymmetriska globala kontexter. Sammanfattningsvis bidrar studien till en fördjupad förståelse av legitimitet som något som formas genom organiseringen av kommunikativa och materiella praktiker, snarare än enbart genom argumentativ övertygelse. Detta pekar mot betydelsen av att analysera hur gränserna för det politiskt tänkbara organiseras i samtida politisk kommunikation.

• Kartushina, Natalia; Iacorossi, Michela & Liz, Maria Eduarda Malinverni de (2026). The role of captions on second language word learning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates the impact of captions on the acquisition of novel words in L2 video streaming contexts, focusing on Norwegian as a second language (L2). Departing from previous research that often relies on pre-existing materials, this study employed original videos developed with the aid of artificial intelligence. Novel words were used to ensure the absence of prior knowledge and to strictly control ecological validity. A dual-exposure experimental design conducted over two consecutive days was used to analyze the learning trajectories of 28 adult intermediate learners of Norwegian, divided into an experimental group (with captions) and a control group (without captions). Two dimensions of lexical knowledge were assessed: recognition (receptive knowledge) and naming (productive knowledge). The results showed that captions significantly facilitated word learning. Significant gains were observed in recognition accuracy over time, and naming performance was consistently higher in the experimental group. Statistical analysis demonstrated that prior Norwegian experience as exposure time positively modulated naming accuracy, suggesting that greater exposure aids the consolidation of robust phonological representations. Additionally, the study explored the role of individual differences in prior captioned-media habits. Findings suggested that viewing habits may influence audiovisual processing strategies, although these effects were less expressive than those of linguistic exposure. In conclusion, the findings reinforce the efficacy of captions as a pedagogical support tool, highlighting the importance of considering both multimedia input design and individual learner differences. Keywords: Captions; Norwegian; L2; Video streaming; Naming and Recognition.

• Grosz, Patrick Georg & Ravnanger, Erlend Øyvindssønn (2026). On pronominal deficiency in Nord-Jæren. A study on the feminine object pronoun in a dialect of Norwegian. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• (hovedveileder), Sverre Stausland Johnsen; (biveileder), Haley De Korne & Ostojic, Andela (2026). Valg av norm og kodifisering av formen i Vuk Stefanović Karadžić' serbisk og Ivar Aasens landsmål. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker to aspekter ved Vuk Stefanović Karadžić’ standardisering av serbisk og Ivar Aasens standardisering av landsmål, nemlig valg av norm og kodifisering av formen i skriftspråkene. Mer presist er oppgavens formål å utpeke likheter og forskjeller mellom de to normalene i henhold til de aktuelle standardiseringstrinnene. Oppgaven er i så måte forankret i Einar Haugens (1966a, 1966b, 1969) fire-stegs standardiseringsmodell, og er avgrenset til de første to av stegene. Når det gjelder det andre trinnet, er analysen videre avgrenset til grammatisk kodifisering. Undersøkelsen er utformet som en sammenlignende case-studie. Dataene har blitt samlet gjennom litteraturgjennomgang av relevante primær- og sekundærkilder, og analysert i to trinn: Først har valg av norm og kodifisering av formen i henholdsvis serbisk og landsmål blitt utforsket separat, og deretter har de blitt sammenstilt. Resultatene viser (1) at dialektene var utgangspunktet for valg av norm til begge standardspråkene, men at prosessen ble preget av ekskluderende praksiser i det ene så vel som i det andre tilfellet; (2) at valg av norm til serbisk har resultert i at det er én enkelt dialekt som ligger til grunn for standardspråket, mens valg av norm til landsmål har ført til et flerdialektalt grunnlag for normalen; (3) at hovedfaktorene som var medvirkende i utvalget dialekter til serbisk, var språkformen(e) i tradisjonslitteraturen, mens idéen om at det nye normalspråket skulle vise strukturell sammenheng med gammelnorsk, påvirket valg av norm til landsmål, og at valg av norm til serbisk ble påvirket av bymål, mens dialekttrekk fra østnorske dialekter og talemålene til de fleste språkbrukere virket inn på normgrunnlaget til landsmål. I tillegg kan det utledes av denne undersøkelsen (4) at tidlig grammatisk kodifisering i lingvistenes første grammatikker var mer deskriptiv enn preskriptiv, men at den fremdeles til en viss grad var normgivende for den endelige kodifiseringen; (5) at Aasens endelige grammatiske kodifisering av landsmål er mer helhetlig enn Karadžić’ grammatiske kodifisering av serbisk, og at den omfatter orddannelseslæren så vel som setningslæren; (6) at framgangsmåtene til Karadžić og Aasen i utformingen av bøyningsmessig kodifisering er innbyrdes like, men at Aasens endelige kodifisering også på det planet er mer dekkende, i og med at han behandler både ubøyelige ordklasser i landsmål og grammatiske kategorier i hver av de bøyelige ordklassene. Denne studien er i så måte et første forsøk på å systematisk analysere og sammenligne noen av aspektene ved reformarbeidene til henholdsvis Karadžić og Aasen.

• Korne, Haley De & Helland, Cecilie (2026). Norsk minoritetsspråk politikk. En komparativ analyse av norsk språkpolitikk ovenfor samisk, kvensk og norsk tegnspråk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker norsk språkpolitikk gjennom statusplanlegging og tilegnelsesplanlegging for samisk, kvensk og norsk tegnspråk. Oppgaven er en dokumentbasert, komparativ analyse av sentrale internasjonale bestemmelser, nasjonale lover, forskrifter og politiske dokumenter som påvirker status og utdanningsmuligheter for de tre språkene. Analysen av dokumentene er forankret i Coopers (1989) og Hornbergers (2006) rammeverk for språkplanlegging, med særlig vekt på status- og tilegnelsesplanlegging i en politisk tilnærming. For det første viser analysen at språkideologier og maktforhold er avgjørende for hvordan språkene blir kategorisert og hvilke politiske løsninger som velges. Språkpolitikk må derfor forstås som et produkt av historiske idelogier, perspektiver og handlinger, samt politiske prioriteringer. For det andre avdekker studien en juridisk og praktisk asymmetri mellom de tre språkene, hvor samisk har det mest omfattende og til dels territorielt forankrede vernet. Kvensk har et mer begrenset og delvis betinget vern, mens norsk tegnspråk står i en særstilling ved at rettigheter ofte knyttes til hørselsstatus framfor språklig og kulturell tilhørighet. For det tredje identifiseres et implementeringsproblem hvor formell anerkjennelse ikke nødvendigvis gir reell tilgang til opplæring eller funksjonelle språkarenaer. Oppgaven bidrar med en sammenligning av tre språk som vanligvis behandles hver for seg i norsk språkpolitikk. Studien tydeliggjør hvordan dagens lovverk skaper ulike rammer for språkene, og hvor dette får praktiske konsekvenser for opplæring og språkutvikling. Funnene gir dermed et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i videre språkpolitisk arbeid, samt vurdering av språklige rettigheter.

• Berge, Kjell Lars & Rooyakkers, Stine Helle (2026). From dicks to politics. An ethnographic study and textual analysis of latrinalia found in Oslo's public lavatories. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines latrinalia, colloquially known as lavatory graffiti, found in public lavatories in Oslo, Norway, and explores how such utterances function as tools for communication in a modern democratic society. The thesis is based on ethnographic fieldwork conducted in public lavatories across Oslo during the fall of 2025, yielding a dataset of 689 documented, legible utterances. Combining ethnographic observation with textual analysis grounded in rhetoric, social semiotics, systemic functional linguistics, and speech act theory, this thesis analyzes the gender differences, content, materiality, placement, and interaction of the collected latrinalia. This thesis argues that the anonymity and privacy of the lavatory create a unique communicative environment where users can express opinions, emotions, humor, and criticism outside traditional public arenas. In this way, public lavatories function as liminal spaces that facilitate informal discourse, interaction, and negotiation of identity and ideology. And the findings show that Oslo’s latrinalia consists of a wide range of themes and communicative practices, including tags, politics, sports, recruitment/promotion/advertising, doodles, and expressions related to sex & love. The study also identifies notable differences between utterances in male and female lavatories, particularly in thematic focus, tone, and language use, and the material analysis demonstrates that stickers have become a dominant form of contemporary latrinalia, raising questions concerning authorship, anonymity, and ethos. The thesis also examines how placement plays an important role in shaping interaction and meaning, and how interaction happens in various ways and across different communicative planes. Furthermore, the analysis shows that latrinalia frequently reflect contemporary social and political discourse, and is used actively to do so. By examining latrinalia in a Norwegian context, this thesis contributes to an underdeveloped field of research and provides insight into how anonymous and informal communication operates within a contemporary urban society with high trust, democratic ideals, and technological advances.

• Korne, Haley De & Curtis, Emma Maria (2026). Multilingualism in higher education in Norway: student perceptions on the role and use of English and Norwegian. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of English in higher education is becoming increasingly common in our globalised world including in countries such as Norway. English is widely used as the language of instruction, research, and academic publication in Norway, often justified by institutional aims to be more international and increase global academic visibility. Over several decades this development has raised concerns about the status and use of the Norwegian language in higher education. Research on English as a medium of instruction (EMI) in higher education in Scandinavia has examined the language policies of higher education institutions (Björkman, 2015), and how English is used in higher education (Kuteeva and Airey, 2014). However, research is lacking on how students perceive and experience the use of English in higher education, particularly in Norway. This thesis contributes to filling that gap by examining the perceptions, and experiences, of students at the University of Oslo (UiO) regarding the use of English and multilingualism at the university. This study explores the multiple factors that could affect students’ experiences and perceptions by asking: a) How do students experience the use of English and Norwegian in their studies?; b) To what extent do students express challenges with using English or Norwegian in higher education?; c) How do students view the overall roles of English and Norwegian in higher education?; d) What perspectives do students express about balancing the use of English and Norwegian in higher education? Students’ perspectives were collected through an online survey followed by semi-structured interviews with a selection of students from different faculties and levels. Theories of language domains and domain loss (Fishman, 1972; Haberland, 2005), language and symbolic power, and linguistic capital (Bourdieu, 1991) are applied to understand students’ perspectives on the use of different languages in higher education. This study finds that most students actively draw on their linguistic repertoires and employ a range of different multilingual practices to aid their understanding of content. Challenges relating to modality tend to be individual to students, however, the biggest challenge reported by the vast majority is the lack of Norwegian terminology or issues with not understanding the relationship between Norwegian translations of English terminology. In terms of how students perceived the role and balance of English and Norwegian, many believe that English plays a vital role in international accessibility both for students and institutions, but a significant proportion discussed how Norwegian should be given more space for a variety of reasons, including the societal obligation higher education has for information dissemination to the general public.

• Enger, Hans-Olav & Green, Tyler Russell (2026). Kasusbortfall i mellomalderlege brev frå Fyresdal, 1350–1530. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgåva granskar bortfallet av kasusmerking i mellomnorsk tid i Fyresdal. Ho gjennomgår nomena funne i fornbreva frå området og drøftar dei i forhold til hypotesar om kasusbortfall innanfor norsk språkhistorisk skriving og morfologisk teori. Dei undersøkte hypotesane inkluderer om fonologien var ein utløysande faktor for mellomnorsk kasusbortfall, om propriumsstatus spelte ei rolle i bortfallet, i kor stor grad frekvens beskytte gamle kasusendingar, og om det skjedde samanfall av genitiv med dativ. Forfattaren finn at fonologien ikkje kan forklåra alle endringane i kasussytemet, at propriumsstatus hadde noko å seia for bortfallet av kasusmerking, at effekten av høgfrekvente, formelfaste vendingar ikkje er eintydig, og at tendensar til samanfall av genitiv og dativ kan sporast i materialet frå Fyresdal.

• Xia, Liyang & Iankovskaia, Dinara (2026). Ibsens dramatikk som grunnlag for skuespillerarbeid: «Et dukkehjem» i utviklingen av Nikolai Demidovs skuespillermetode. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan Henrik Ibsens dramatikk kan fungere som en drivkraft for skuespillerens skapende arbeid på scenen. Studien tar utgangspunkt i oppsetningen «Nora» ved det finske nasjonalteatret i Sovjetunionen i 1944. Forestillingen ble regissert av Nikolai Demidov (1884-1953), en av Konstantin Stanislavskijs nærmeste elever og samarbeidspartnere. Analysen bygger på stenogrammet av Demidovs rapport «Mitt arbeid ved det karelo-finske teateret» og hans egne teoretiske tekster, samt dramaturgiske analyser av Ibsens dramatikk basert på forskning av Gay Gibson Cima og John Northam. I tillegg anvendes Lev Vygotskijs estetiske teori, slik den presenteres i «Kunstens psykologi», med særlig vekt på katarsisbegrepet, for å belyse samspillet mellom den dramatiske teksten og skuespillerens skapende prosess. Analysen viser at Ibsens dramaturgi inneholder strukturer som fungerer som konkrete innganger til skuespillerens arbeid. Begreper som «master-keys», retrospektiv dramaturgi, parallelle situasjoner og illustrativ handling med skjult psykologi gir skuespilleren tilgang til karakterens indre dynamikk og åpner rom for spontane og organiske reaksjoner. I kombinasjon med Demidovs metode medvirker disse dramaturgiske elementene til utviklingen av autentisk scenisk nærvær. Oppgaven bidrar til både Demidov-forskningen og Ibsen-studiene ved å vise hvordan konkrete trekk ved «Et dukkehjem» kan brukes i analysen av skuespillerarbeid. Særlig viser undersøkelsen hvordan elementer som makronene, monologene, de parallelle situasjonene og tarantellaen kan forstås som sceniske innganger til Demidovs begreper om «første impuls», «automatismer» og «rolle-embryoet».

• Korne, Toril Opsahl, Haley De & Meek-Bøe, Shanna Christine (2026). Det var sjokk, it was a coctail Molotov, it was lovely, really: ​​Den sammensatte erfaringen til andrespråksstudenter som avlegger innholdseksamen i norsk høyere utdanning ​. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan andrespråksstudenter erfarer vurdering av fagkunnskap på et andrespråk i norsk høyere utdanning, med særlig vekt på samspillet mellom språk, emosjoner, identitet og opplevd kontroll. I et stadig mer flerspråklig utdanningslandskap utgjør vurderingssituasjoner sentrale arenaer der faglig kunnskap, språklige krav og institusjonelle forventninger møtes, og der studenters erfaringer får betydning for videre studieløp og framtidige muligheter. Til tross for økt oppmerksomhet rundt flerspråklighet i høyere utdanning, er det fortsatt begrenset kunnskap om hvordan studenter selv opplever å bli vurdert på et andrespråk. Funnene viser at eksamensopplevelsene er tett knyttet til språklige utfordringer, tidligere vurderingserfaringer og sosiale forhold i studiekonteksten. Språk fungerer både som kommunikasjonsmiddel og sosial grensemarkør, og påvirker studentenes opplevelse av tilhørighet, deltakelse og faglig mestring. Opplevd kontroll over læringssituasjonen har videre stor betydning for emosjonelle responser som motivasjon, frustrasjon, håpløshet og mestringsfølelse, og disse emosjonene utvikles i et dynamisk samspill med vurderingspraksiser, språklige krav og identitetsprosesser. Resultatene indikerer også at vurderingserfaringer på et andrespråk får konsekvenser utover enkeltstående eksamener, ved å påvirke studentenes identitetsutvikling, investering i språk og utdanning samt deres studie- og karrierevalg. Studien viser variasjon i hvordan studenter håndterer disse erfaringene, fra økt mestring og styrket faglig identitet til redusert motivasjon og endrede utdanningsvalg. Samlet bidrar oppgaven til økt forståelse av hvordan vurdering i høyere utdanning ikke kan forstås som et rent faglig anliggende, men som en kompleks sosial og språklig praksis der emosjoner, identitet og strukturelle forhold spiller en sentral rolle. Den understreker behovet for å forstå andrespråksstudenters erfaringer i lys av både individuelle, institusjonelle og samfunnsmessige rammer i et stadig mer flerspråklig utdanningssystem.

• Vatnøy, Eirik & Engen, Kjerstin Øyås (2026). Et kongehus i krise. En case-studie av hvordan det norske kongehuset håndterte Marius Borg Høiby - saken gjennom høsten 2024. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven tar for seg det norske kongehusets håndtering av Marius Borg Høiby - saken gjennom høsten 2024, og oppgavens tema er formulert som «kommunikasjon fra et kongehus i krise». Oppgavens materiale består av åtte intervjuer kronprinsparet gjorde med journalister denne høsten. Oppgaven studerer samtaleanalytisk og retorisk hvordan kongehuset, hovedsakelig representert ved kronprinsparet, kommuniserte og fremsto under disse intervjuene. Den drøfter også dynamikken mellom journalistene og kronprinsparet under intervjuene, og spør hvordan journalistikk i praksis påvirkes i møte med de kongelige. Kongehuset har ikke nødvendigvis gitt krisekommunikasjon, men de har svart noe på spørsmål under intervjuer med pressen. Kommunikasjonen har likevel bestått i stor grad av stillhet og ubesvarte spørsmål. Mange har ment mye om kongehusets håndtering, og saken har ført til en enorm mediestorm, men under intervjuene med de kongelige har pressen likevel vist en mangel på pågåenhet. Oppgaven presenterer funn som viser en dynamikk mellom journalister og det norske kongehuset som i stor grad er preget av høflighet fra journalistenes side, selv når kongehuset befinner seg i krise.

• Gjerpe, Lars Erik; Bolleart, Johan Georges P & King, Madison Love (2026). Stone Ship Settings and Ship Burials in Vestfold. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Burials are very important as they both house the dead and leave a mark on the landscape for people to be remembered by. Ships were an important source of travel for people in the Viking age. So, the people of the Viking Age had multiple burial monuments that used the ship and its image. The ship burial is the more well-known burial, but people were also buried in stone settings that were in the shape of a ship. This thesis compares the two types of burials to learn more about the use of the ship symbol in the Viking Age and to know more about who got to use each type of burial. The ship burial, an evolution of the boat burial, is a hugely extravert burial that takes a whole sea-fairing ship and buries it in the ground. It also has multiple sites with very well-preserved artifacts, so much is known about these burials. The stone ship setting, by comparison, is much less extravagant, with many of the stone ship settings having few to no grave goods. There is also one site, Mølen, which has a ship burial in a stone ship setting, which is very important when trying to see the difference between the types of burials, when they are used in the same burial. The two sites have their locations and proximity to ocean in common but are very different in grave goods. This shows that the ship symbol was used in the same way for different people.

• Svendsen, Bente Ailin & Tsepova, Nikita (2026). Between Belonging and ‘Cringe’: Language, Identity, and Emotion in the Everyday Lives of Russian-speaking Immigrants in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis explores how Russian-speaking immigrants in Norway use and experience Russian, English, and Norwegian in negotiating emotion, identity, and belonging in everyday life. Rather than treating multilingualism mainly as proficiency or practical communication, the study examines how languages become connected to emotional expression, intimacy, self-presentation, social visibility, and adaptation after migration. The thesis is based on qualitative semi-structured interviews with five participants, conducted in Russian or English according to participants’ preferences and analysed through thematic analysis. The findings show that Russian, English, and Norwegian were not experienced as ‘parallel’ languages with the same emotional or social meanings. Russian was often described as a language of emotional intensity, authenticity, humor, and family, but could also feel too intimate, childish, or ‘cringe’ in some sexual contexts. English occupied a more flexible position: it was not always described as emotionally deep in the same way as Russian, but could provide distance, playfulness, confidence, or emotional safety. Norwegian was frequently connected to work, study, public life, and adaptation, but less often to emotional closeness or nuanced self-expression. The findings therefore suggest that authenticity in multilingual experience cannot be reduced to the first language. They also show that language choice in relationships was not organized through a simple one-language-one-domain pattern, but shifted according to closeness, vulnerability, intimacy, and the need for emotional protection. The thesis contributes to research on multilingualism and migration by offering a situated account of how Russian, English, and Norwegian become differently meaningful in the everyday lives of Russian-speaking immigrants in Norway, and the findings bring multilingual emotion research into dialogue with sociolinguistic questions of identity, belonging, and social positioning. In the post-2022 context, Russian-speaking identity could also become socially and politically sensitive, making language choice a way of managing visibility, stigma, and social risk.

• Strandstuen, Rustad, Hans Kristian & Robert, Busengdal, (2026). Det siste verket - Late Style i Henrik Nordbrandt sitt siste verk Så en morgen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne oppgåva skal me sjå på om Late Style kan ha innverknad på korleis ein skal lese dikt, og for å sjå på dette tek eg utgangspunkt i Henrik Nordbrandt si siste diktsamling Så en morgen (2021). Denne oppgåva er eit resultat av at dikt, eller poesi, somme tider seier noko til oss menneske som les, noko me ikkje heilt forventar når me skal lese kunst. Idéen bak kom i frå Ingrid Nielsen sin minneomtale til Atle Kittang si lyrikkforsking med namn “Ingen kunst utan erindring om noko tapt”, kor det kjem fram at poesien kanskje er meir tvitydig enn ein allereie trur. Dette frøet blei planta i ei plantepotte det stod “Late Style” på, og i denne potta er det ei jord som er bygt opp av ulike skriv om og med late style, Edward Said si bok On Late Style, Music and Literature Against the Grain, og ikkje minst Henrik Nordbrandt. Frøet har byrja spire, og er i ferd med å bli ei plante som forhåpentlegvis strekk seg opp mot sola.

• Thor, Holt, & Bjørnsen, Aas, Hedda (2026). Fra lerkefugl til lekedukke: En analyse av parodisk forhold mellom Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879) og Greta Gerwigs Barbie (2023). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven analyserer det parodiske forholdet mellom Greta Gerwigs Barbie (2023) og Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879), og utforsker hvordan denne intertekstuelle dialogen belyser forholdet mellom tradisjonelle og moderne forståelser av kjønnsroller. Teori om intertekstualitet (Stam, Engelstad), parodi (Hutcheon) og kjønnsforståelse (Butler) blir brukt som analytiske verktøy for å analysere det parodiske forholdet. En komparativ nærlesning av «dukkemotivet», konfrontasjonen med eksistensielle kriser, den veiledende «doktorrollen» og «reisen til den virkelige verden» i begge verk demonstrerer hvordan Barbie benytter visuell og narrativ overdrivelse, konkretisering og ironisk invertering av Ibsens struktur og tematikk. Med utgangspunkt i den første og påstått fjerde feminismebølgen, løfter oppgaven frem hvordan det parodiske forholdet mellom primærlitteraturen inviterer til refleksjoner rundt hvordan både Ibsen og Gerwig kommenterer lignende samfunnsutfordringer, til tross for at filmen kom ut omkring 150 år etter Et dukkehjem.

• Iacorossi, Michela; Busterud, Guro & Dahl, Anne (2025). The acquisition of verb-second word order in Norwegian as a second and third language: Cross-linguistic and longitudinal perspectives. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This dissertation investigates how adult learners acquire verb-second (V2) word order in main declaratives in Norwegian as a second (L2) and third (L3) language at early stages of learning and over time, and how previously acquired languages shape this process through cross-linguistic influence (CLI). In Germanic languages except English, V2 places the finite verb in second position in main clauses yielding subject-verb inversion in non-subject-initial (Non-SU-I) clauses (XVS) and postverbal placement of mid-sentence adverbials in subject-initial (SU-I) clauses (V–Adv) (Holmberg & Platzack, 1995). Standard generative accounts attribute V2 to V-to-C movement; however, asymmetric accounts propose that Non-SU-I and SU-I result from V-to-C and V-to-I movement, respectively (Westergaard et al., 2019). In three studies, I examine the acquisition of V2 in Norwegian declaratives from a third language acquisition (3LA) perspective, providing experimentally elicited comprehension, production, and longitudinal data, and comparing L2 and L3 learners whose prior languages overlap with Norwegian to different degrees (L1 German, L1 French, L1/L2 English). Results show that (i) at early stages of acquisition, V2 representations are unstable; across comprehension and production, there is no general advantage of having a V2 L1 (German) over L1 English/French, consistent with facilitative CLI from L1 German being offset by non-facilitative CLI from L2 English; (ii) longitudinally, L1 German learners improve markedly and come to outperform other groups, indicating that L1 facilitation emerges while L2 English non-facilitative effects are overcome during L3 development; and (iii) SU-I and Non-SU-I are acquired unevenly, with patterns varying by task and prior languages, supporting an asymmetric view of V2. Taken together, the findings show that CLI is dynamic and task-sensitive, and that tracking developmental trajectories is essential to understanding the nature of 3LA. Sammendrag Denne avhandlingen undersøker hvordan voksne tilegner seg V2-ordstilling i deklarative hovedsetninger i norsk som andre- og tredjespråk (L2/L3), både på tidlige tilegnelsesstadier og over tid, og hvordan tidligere språk former denne prosessen gjennom tverrspråklig innflytelse (cross-linguistic influence; CLI). I germanske språk, med unntak av engelsk, impliserer V2 at det finitte verbet plasseres i andre posisjon i hovedsetninger, noe som gir subjekt–verb-inversjon i ikke-subjekt-initiale (Non-SU-I) setninger (XVS) og postverbal plassering av setningsadverbialer i subjekt-initiale (SU-I) setninger (V–Adv) (Holmberg & Platzack, 1995). Standard generative analyser tilskriver V2 til V-til-C-flytting; asymmetriske analyser foreslår derimot at Non-SU-I og SU-I følger av henholdsvis V-til-C- og V-til-I-flytting (Westergaard et al., 2019). I tre studier undersøker jeg tilegnelsen av V2 i norske deklarative hovedsetninger i et tredjespråktilegnelsesperspektiv, med eksperimentelt elisiterte forståelses- og produksjonsdata samt longitudinelle data, og sammenligner L2- og L3-innlærere med tidligere tilegnede språk som overlapper med norsk i ulik grad (L1 tysk, L1 fransk, L1/L2 engelsk). Resultatene viser at (i) V2-representasjoner er ustabile på tidlige stadier; på tvers av testtypene er det ingen generell fordel for L1 tysk over L1 engelsk/L1 fransk, i tråd med at fasiliterende CLI fra L1 tysk oppveies av ikke-fasiliterende CLI fra L2 engelsk; (ii) over tid forbedrer innlærere med L1 tysk seg markant og overgår de andre gruppene, noe som indikerer økt fasilitering fra L1 samtidig som ikke-fasiliterende effekter fra L2 engelsk overvinnes; (iii) SU-I og Non-SU-I tilegnes ulikt, med mønstre som varierer etter oppgave og tidligere språk, noe som støtter et asymmetrisk syn på V2. Samlet viser funnene at CLI er dynamisk og varierer på tvers av testtyper, og at det er viktig å følge utviklingsforløp for å forstå tredjespråktilegnelsens natur.

• Magdalena, Madany-Saa, & James, Nijman, (2025). United in Diversity? A Critical Discourse Analysis of European Integration Strategies and the Portrayal of Migrants and Multilingualism. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates how migrants are represented within European integration discourse by analysing the EU’s Action Plan on Integration and Inclusion and the national integration programmes of the Netherlands, Germany and Denmark. Its purpose is to identify the ideology that shapes these portrayals and to show how integration discourse within the Action Plan and national Member State programmes shapes the conditions migrants are expected to meet to attain inclusion in society. By tracing these patterns across EU- and national-level plans, the study documents how ideas of belonging are produced, reinforced, and constrained through language. Drawing on Bourdieu’s (2003) concept of linguistic capital, Fairclough’s (2002) understanding of language as a site of power, and Said’s (2003) theory of Othering, the analysis examines how these texts define who belongs to European society and on what terms. The findings show that although the Action Plan promotes inclusion, its language positions migrants as conditional members who must demonstrate adaptability, responsibility, and above all, linguistic competence, to be accepted. This dynamic is implemented in the national programmes, which share an emphasis on measurable indicators of linguistic, civic, and economic conformity. The Dutch programme frames integration as a contractual process centred on its ideal outcome of independence, achievable mainly through language conformity. The German programme, while more supportive, maintains a one-directional expectation that migrants need to assimilate into established civic and linguistic norms. In Denmark, integration is substituted for self-support, bypassing the process of civic assimilation and linking belonging to economic independence achievable through learning Danish. Together, these cases reveal a paradox: while the EU publicly celebrates diversity and multilingualism as a pillar of European society, its integration framework ultimately promotes conformity and assimilation to dominant societal norms.

• Kuhn, Marine (2025). "Hvárigir skilðu annars mál": A Literary Study of Oral Communication in Face-to-Face Interactions between Norse Speakers and Foreigners. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Contrary to popular beliefs, the linguistic situation of the Middle Ages was extremely complex. People embarked on journeys taking them far from their homeland, be it for education, pilgrimages, trade, politics or other. On their travels, they encountered an abundance of foreign languages and cultures. This study focuses on medieval Icelanders and Scandinavians and the methods they used to communicate in face-to-face interactions with foreigners. It uses the Old Norse literary corpus as its main source, looking at the 9th to 14th centuries. In this thesis, I use a combination of approaches such as intercultural communication, sociolinguistics and historical pragmatics. I explore several solutions that medieval Icelanders and Scandinavians would have used to face the difficulties caused by intercultural encounters. The methods used would have been dependent on the context of the travels, the economic means of the travellers and their linguistic skills as well as those of their interlocutors. Although misunderstandings were rather common, medieval travellers had several solutions to choose from, such as the use of multilingualism, a lingua franca, travel guides, or interpreters.

• Coots, Lonny Franklin (2025). Animacy and Prepositional Null Complements in the Old Norse of Egils Saga. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prepositions in Old Norse often have no overt complement – but are there any conditions on these omissions? The present survey examines evidence that animacy may play a role in deciding which referents are eligible for such null complements. Taking the greater portion of Egils Saga as a corpus, the study aims to quantify the presence or absence of overt pronouns with human referents following prepositions; the most relevant cases have been counted into 499 datapoints, while adverbial/particle, fossilized or ambiguous cases have been excluded, with the hope that future syntacticians may have use for the resulting empirical observations. The data testify that human referents most often receive overt expression, although null complements are not the most frequent option for inanimate referents. The thesis wraps up with some remarks and possible avenues of research.

• Barbariol, Anna (2025). Narrating Famine, Reading Land: a Multidisciplinary Approach to the Eldgjá induced 10th-Century Climatic Downturn. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Houbé, Lelia Belle Jeanne Kostiuk (2025). A Loose Thread: Unravelling Textile Production and Movement in Fourteenth-Century Shetland. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis reexamines the overlooked role of textiles in Shetland’s Late Norse economy. Though the documentary record from the fourteenth century is threadbare, this study argues that textiles remained woven into the fabric of daily life and economic exchange, alongside other better-documented commodities such as fish, butter, and grain. Drawing on a theoretical framework that interlaces research on medieval textile systems with studies on climate-induced disruption, it suggests that the apparent absence of textile evidence reflects broader environmental and societal upheavals rather than actual decline. Through close reading of relevant archival sources – most notably from the Diplomatarium Norvegicum – and contextual analysis of archaeological findings, the thesis follows the loose threads left in the historical record to reconstruct a more complete picture of Shetland’s resource landscape. While current scholarship has tended to focus on commodities with more tangible documentation, this work suggests a need to reweave textiles into discussions of medieval Shetland’s economic resilience. By tracing these strands, the thesis contributes to a more nuanced understanding of how climate, community, and material culture were entangled in shaping the region’s historical trajectory.

• Hancock, Sarah Ann (2025). Bisclavret’s Literary Kin: An Analysis of Performative Promiscuity and Punishment, and the Translation -or lack thereof- of Narrative Nuance. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hal, Toon van (2025). From Corpus Creation to Curriculum Construction: Teaching and Learning Old Norse through Automatic Annotations. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaczmarek, Noah Richard (2025). Detecting Participation: Classifying Various Forms of Metal Detecting Engagement within Citizen Science and Participatory Frameworks. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While metal detecting is often portrayed as a hobby motivated by treasure hunting, when practiced responsibly and with archaeological consideration, it can contribute meaningfully to both the archaeological record and serve as a medium for public engagement. This study examines a range of metal detecting-related practices: uncoordinated and coordinated searches, online artifact databases, museum exhibits, metal detecting rallies, and outreach initiatives, through citizen science and engagement frameworks outlined by Andrea Wiggins and Kevin Crowston (2011) and Sherry R. Arnstein (1969), respectively. Through the analysis of real-world case studies, this thesis demonstrates that metal detecting is a multidimensional practice that intersects with several citizen science typologies: Action, Conservation, Investigation, Virtual, and Education. The analysis finds that these forms of metal detecting engagement are often complex to categorize within Wiggins and Crowston's typologies, often leading to an overlap between classifications. Conversely, Arnstein’s framework effectively highlights the variation in power dynamics and participatory depth across different forms of engagement. Ultimately, this thesis argues that no singular framework encapsulates the diverse citizen science potential of these facets of metal detecting, thus requiring a more nuanced and flexible analytical approach. Nevertheless, when ethically integrated into structured frameworks, the components of metal detecting discussed herein can enrich the archaeological record while also fostering inclusive and meaningful public engagement with cultural heritage.

• Hoose, Eric Stephen Lee A. Van (2025). The Social Formation of Viking Age Norway and the Characterization of Peasant Society. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Elder, Macklin Scott (2025). State Formation and Numismatic Design Autonomy in the Reign of Óláfr kyrri. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this study is to provide a comprehensive examination of the numismatic, political, cultural, and artistic developments surrounding the eleventh-century reign of Norwegian King Óláfr kyrri (c. 1067–1093), with the aim of providing a more encompassing narrative that elucidates the circumstances surrounding the ostensibly disorganized minting practices during his reign. Óláfr kyrri’s reign marked a period of transformation in Norway, transitioning from the militaristic expansionism of Haraldr Sigurðarson to a government that, by all accounts, appears to have been more internally focused. In spite of Óláfr kyrri’s relatively long and stable reign, his monetary issues feature a disorganized unorthodox array of designs and a unique use of runic scripts, the latter of which had been quite uncommon on monetary issues until the mid-eleventh century. Rectifying these eleventh-century developments has been something of a challenge for historians and numismatists, particularly considering the lack of available source material. For this reason, this work incorporates a comparative analysis using a number of sources: textual, archaeological, and material. Utilizing socio-political theories of Weber, Bourdieu, and Cantillon, this work contextualizes the design trends as a return to a reliance on local craftsmen and artistic motifs, which was brought about by the many transformations of the eleventh century.

• Matei, Andrei (2025). The use and evolution of Runes in Video Games -A case study of World of Warcraft-. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Matei, Andrei (2025). The use and evolution of Runes in Video Games -A case study of World of Warcraft-. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Vinkenoog, Hilbert (2025). De Honore Templum: Sacrifice, Cosmogony, and the Frisian Fanum in The Lex Frisionum. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Lex Frisionum is a law code documenting the indigenous legal traditions of the Frisian people. Compiled around the end of the eighth century, it documents a society in transition; manifesting in a text that contains both autochthonous customs and those imposed by the Carolingian king and the Church. The final statute of the Lex Frisionum, officially Titulum XI, but better-known as De Honore Templum, details the punishment for those who break into and steal from a fanum – a ‘temple’ – a much-debated ‘pagan’ element in an otherwise Christianised law code. The aim of this thesis is to understand this statute, within both a Frankish and a Frisian context. A Christian and a pagan one. My hypothesis is that De Honore Templum is a genuine facet of pagan Frisian law, and represents an example of a cosmogonic sacrifice symbolic of the creation of the world in Germanic mythology. The first chapter addresses issues of preservation and the text’s provenance, analysing previous arguments and coming to a revised conclusion on why the statute was included. The second chapter is more ambitious in scope, assessing evidence from Frisia and neighbouring areas for what pagan sacred spaces – temples or otherwise – looked like and how Christians understood them. It will draw on evidence from the literary corpus, toponomy, and archaeology in order to reach a nuanced conclusion. The final chapter discusses theories of sacrifice, especially as they relate to myths of origin, concluding with a new reading of De Honore Templum as a reenactment of a cosmogonic myth known from among other Germanic peoples.

• Bilker, Rixt Josefien (2025). "This f*cking house!" Simon Stone's "Ibsen Huis" (2017) as a pastiche of Ibsen's uncanny home. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how Ibsen Huis (2017), directed by Simon Stone at International Theatre Amsterdam, functions as a pastiche of Ibsen’s uncanny home. Instead of adapting one or more Ibsen plays, Stone creates an original performance that reconfigures both motifs around house and home from various prose plays and Ibsen’s dramaturgical technique of the uncanny home, to anchor Ibsen’s themes and plays in contemporary postmodern society. Stone not only employs these motifs and dramaturgical technique but also reconfigures and alters them through postmodern spatial and temporal fragmentation. As such, Stone reveals how Ibsen’s original concerns of domesticity, privacy, and safety reflect current societal issues. This study explores how notions of transparency, truth, family, and safety are reworked in Stone’s scenography of the rotating glass house and the temporal construction of overlapping timelines. This literalises the critique of domesticity, visualises the opposition of interior-exterior, and exposes the imagined transparency. Stone reimagines Ibsen’s original attack on domesticity and his notion of the uncanny home according to his own dramaturgy, thereby creating a new performance that reveals how Ibsen’s themes continue to resonate in contemporary postmodern theatre and society. The analysis employs a comparative dramaturgical and a scenographic approach, combining performance analysis of Ibsen Huis with close readings of several of Ibsen’s prose plays, and theories of the uncanny and intertextuality. This allows for exploring how Stone’s fragmented, non-linear storytelling contrasts with Ibsen’s linear, realist narrative, and how this positions Ibsen Huis within a postmodern theatrical framework. Additionally, this study argues that the dramaturgical strategy of pastiche offers a productive analytical approach to understanding and studying contemporary stagings of repertoire plays where artistic freedom and thematic exploration are valued over fidelity and comparison. This thesis challenges the current conventional approach of adaptation studies to staging (repertoire) theatre texts and contributes to intertextual studies, theatre studies, and Ibsen studies by arguing that pastiche is an effective analytical concept for studying reimagined repertoire texts within postmodern contexts. Furthermore, it highlights the relevance of studying pastiche in theatre as a means to analyse how contemporary directors like Stone creatively repurpose repertoire plays for contemporary audiences and theatre. Ultimately, Ibsen Huis showcases how pastiche allows directors to creatively reimagine and recontextualise Ibsen’s plays, making them reflective of current ideological conflicts and postmodern society while remaining hauntingly familiar.

• Hanson, Kayla Marie (2025). Henrik Ibsen and Norwegian-American Identity, 1880–1950. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis studies how Henrik Ibsen’s works and persona were integrated into the negotiation of Norwegian-American identity from 1880 through 1950. I have identified three main areas of reception in which Ibsen was used as a tool for identity construction and maintenance: Norwegian-American communities, the Norwegian-American theatre, and the 1928 Ibsen centennial. Through archival research and contextual analysis I have found that Norwegian-Americans entangled Ibsen with their identity between 1880–1950 through symbolic and creative processes. This entanglement was initiated and maintained by Norwegian-American mediators as well as members of Norwegian-American interpretive communities through social networks, creativity, and dissemination.

• Khandaker, Md Samiul Haque (2025). NativePeer: Transcultural Adaptation of Peer Gynt in Postcolonial India. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines NativePeer (2023), Kamaluddin Nilu’s English adaptation of Henrik Ibsen’s Peer Gynt (1867), as a critical case study in transcultural adaptation and postcolonial reinterpretation. NativePeer relocates Ibsen’s Norwegian verse drama to the socio-political landscape of contemporary India, transforming the narrative of a self-indulgent wanderer into an allegory reflecting Indian identity crises shaped by colonial legacies, religious nationalism, and globalization. The thesis goes through a scene-by-scene comparative textual analysis of Peer Gynt and NativePeer and investigates how Nilu reinvents the key characters, redefines symbols, and rethinks narrative structures to foreground issues of cultural hybridity, secularism, and resistance. The thesis frames the project with adaptation studies (Linda Hutcheon, Thomas Leitch), postcolonial theory (Homi K. Bhabha, Edward Said, Ngũgĩ wa Thiong’o), and performance studies (Erika Fischer-Lichte). Therefore, it analyzes Nilu’s strategies of “transformative aesthetics” and the creation of a third space (in Homi Bhabha’s sense) in postcolonial India. Using these approaches, the study analyzes how Nilu’s adaptation functions both as an artistic homage to Ibsen and as a critical vehicle for social commentary. In NativePeer, Ibsen’s narrative of a self-centered peasant’s journey is transformed into an allegory of modern Indian identity—engaging with themes of colonial legacies, the emergence of Hindu nationalism (Hindutva), cultural hybridity, and globalization. The adaptation’s episodic frame narrative and its blending of Norwegian folk motifs with Indian mythology and contemporary political references exemplify a process of transculturation where Norwegian and Indian elements co-produce new meanings. Nilu employs rich satire, metaphor, and cultural allegory—for example, recasting Ibsen’s trolls as Hindutva extremists, invoking Gau Jal (cow urine) as a motif of exclusionary purity, and reimagining Solveig as a Mother India figure—to critique Hindu nationalist ideology, patriarchal gender oppression, and other social injustices. This thesis maintains a critical dialogue with Nilu’s own essay on the adaptation, arguing that the textual strategies and performance choices he outlines in his reflections enable the adaptation to localize the foreign source text while simultaneously offering commentary on contemporary socio-political issues. Ultimately, NativePeer is shown to mount a pointed critique of Hindu nationalism, and narrow constructs of cultural identity, culminating in a secular, inclusive national allegory. In doing so, this study illuminates how transcultural adaptation can serve as both creative praxis and sociopolitical critique in a postcolonial context.

• Decosemaeker, Emile-Patrick Jean Adrien (2025). Arkitekturoppgjøret, En analyse av den pågående debatten om moderne arkitektur. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven har til formål å undersøke og diskutere hvordan partene i arkitekturdebatten fremstiller sitt syn på arkitektur og på motstandernes standpunkter, og i hvilken grad bidrar partene til å skape en polariserende debatt. Gjennom toposanalyse vil jeg systematisere og kategorisere ytringene som er blitt gjort i arkitekturdebatten, for å avdekke hvilket syn deltakerne i debatten har på arkitektur, debatten og hverandre. I tillegg skal analysen avdekke hvordan ytringene påvirker og former debatten. Oppgaven suppleres med en Toulminanalyse for å utforske hvordan toposen «bærekraft» blir benyttet i argumenter, og hvorvidt et slikt bredt begrep er egnet til argumentasjon. Arkitekturdebatten har fått stor oppmerksomhet hos offentligheten de siste årene. Mye er grunnet oppstarten av det norske Arkitekturopprøret, som er en bevegelse som kjemper for at det skal bygges flere nybygg i klassisk og tradisjonell stil. Arkitekturopprøret er i front på debatten, og utfordrer arkitekter og utbyggere som fokuserer ensrettet på moderne arkitektur. Debatten har vekket stort engasjement hos befolkningen, og inviterer enkeltmennesker, både med og uten særlige fagkunnskaper innenfor arkitektur, til å ta del i debatten. Med andre ord har arkitektur blitt satt på dagsorden til mange flere mennesker enn bare arkitekter. Selv om en debatt er engasjerende, betyr det ikke at den nødvendigvis er konstruktiv. Debatten har vist at mange har motstridene syn når det kommer til arkitektur og stilarter, noe som gir debatten en polariserende effekt. Synet på arkitektur hos den generelle befolkningen står i kontrast til arkitekter og utbyggere som er kritiske til arkitekturopprøret. Gjennom analyser av debattinnlegg skrevet av både AO medlemmer, sympatisører og kritikere, vil jeg kunne avdekke hvilke syn på arkitektur som oppstår, og hvilke elementer i debatten som skaper polarisering. Jeg håper at gjennom en grundig gjennomgang av arkitekturdebatten kan hjelpe med å forstå hvorfor debatten oppleves som lite konstruktive og sterkt polariserende, og at gjennom dette vil kunne identifisere liknende mønstre i andre debatter.

• Tømmervik, Sigri Elise Langmo (2025). Hvordan presenterer norsk folkehøgskole sine verdier? En toposanalyse av en programtekst og av tre folkehøgskolers nettsider. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Taugard, Hedda Josefine Myran (2025). Den norske debatten om begrepet folkemord i forbindelse med Israels handlinger i Gaza. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I lys av at den mangeårige Israel-Palestina-konflikten eskalerte etter Hamas’ angrep på Israel den 7.oktober 2023, hvor Israel svarte med en massiv bombing av Gazastripen, har en opphetet debatt om hvorvidt Israel begår folkemord mot palestinerne pågått. I denne oppgaven undersøkes det hvordan folkemord-begrepet forstås og brukes i den norske debatten. Dette gjøres gjennom en kritisk diskursanalyse av ti meningsinnlegg i avisen Aftenposten, publisert i slutten av 2024. Felles for disse tekstene er at de alle debatterer Israels handlinger i Gaza, og i ulik grad tar stilling til om det skjer et folkemord. Tekstene tilhører en sammenhengende debattrekke, der tekstene spiller videre og kommer med tilsvar til hverandre. Analysen viser at to ulike forståelser av folkemord-begrepet kommer til uttrykk i tekstene. Den ene inngår i en juridisk diskurs, hvor folkemord forstås som et juridisk begrep, som bare kan tas i bruk i etterkant av en domsavgjørelse i den Internasjonale domstolen (IJC) i Haag. Den andre inngår i en politisk diskurs, hvor folkemord-begrepet forstås som et allment begrep. I denne diskursen fremstår kategorisering av folkemord som en normativ og moralsk vurdering av situasjonen, og begrepet brukes blant annet i politisk aktivisme. Analysene viser at den politiske diskursen også antyder to vagere diskurser. Det ene er en humanitær diskurs som vektlegger palestinske lidelser og den humanitære katastrofen som forståelsesramme for folkemord. Det andre er en historisk diskurs som påkaller historiske perspektiver og vage referanser til Holocaust for å vurdere Israels handlinger. Videre avdekkes pro-palestinske og pro-israelske narrativer og fremstillinger i enkelte tekster, som delvis bidrar til å forklare hvordan debattantene stiller seg til folkemord-begrepet. Studien kommer frem til at noe som i større grad kan forklare uenighetene rundt folkemord-begrepet er en tilstand av politisk anomi (Sletteland, 2016). Analysen har vist at debatten i noen grad er preget av strukturell og diskursiv anomi som begge er uttrykk for denne tilstanden. Dette gjør at debattantene ikke aksepterer hverandres argumenter, fordi de ikke har et felles normgrunnlag. Derfor snakker de forbi hverandre og forblir uenige om folkemord-spørsmålet.

• Nummedal, Ada Kaale (2025). Hvem er vi, i Å Energi? Konstitutiv retorikk som linse på organisasjonsidentitet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lau, Per Erik (2025). Masterstudenters bruk av ChatGPT og retorisk agency: En kvalitativ studie av masterstudenters bruk av ChatGPT i en akademisk skriveprosess, sett i lys av Campbells teori om retorisk agency. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan masterstudenter ved Universitetet i Oslo bruker ChatGPT i en akademisk skriveprosess, og hvordan denne bruken kan forstås gjennom begrepet retorisk agency. For å belyse dette er det gjennomført fire semistrukturerte forskningsintervjuer med masterstudenter fra ulike fagområder. Målet har vært å undersøke hvordan og hvorfor studentene bruker ChatGPT, samt hvilke vurderinger og erfaringer som preger denne bruken. Transkriberte utgaver av intervjuene er blitt gjenstand for en refleksiv tematisk analyse, og resulterte i tre temaer: 1) ChatGPT blir forstått som et hjelpemiddel: motivert av nytte og behov, og formet av erfaring og forståelse; 2) Informantene opplever å være i kontroll, stort sett: informantene delegerer oppgaver til ChatGPT, vurderer og tilpasser handlingen; 3) Hit, men ikke lenger: grenser for bruk av ChatGPT. Disse tre temaene blir så gjenstand for en mer teoretisk-inspirert analyse hvor Karlyn Kohrs Campbells forståelse av retorisk agency legges til grunn. Studentenes bruk fremstår som kritisk reflektert, etisk informert og kontekstsensitiv, og teknologien fremstår i hovedsak som et retorisk støtteverktøy snarere enn en erstatning for egen faglig stemme. Oppgaven konkluderer med at studentenes bruk av ChatGPT verken styrker eller svekker studenters retoriske agency automatisk, men blir en ny del av studentenes forhandling av retorisk agency innenfor rammene av faglige normer og institusjonelle forventninger. Studien peker dermed på behovet for videre refleksjon rundt hvordan akademiske praksiser og skriveopplæring kan tilpasses en virkelighet hvor KI er en integrert del av studenters tekstproduksjon.

• Urdal, Aurora Eliassen (2025). Alt du trenger er vann, stormkjøkken – og klarspråk : En klarspråklig undersøkelse av DSBs informasjonsbrosjyre om egenberedskap. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi lever i en verden der samfunnssårbarhet, usikkerhet og kriser preger hvordan vi lever. Myndighetene har et ansvar for å kommunisere forståelig og klart for at trusselbilde skal føles mindre, og at befolkningen er bedre forberedt på potensielle kriser. Denne masteravhandlingen undersøker hvordan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) informasjonsbrosjyre «Slik bidrar du til Norges beredskap» oppfyller klarspråkskriteriene slik de kommer til uttrykk i Språklova § 9 og PLAIN-prinsippene. Alle husholdninger i Norge fikk tilsendt denne brosjyren høsten 2024. Brosjyren er en del av informasjonsarbeidet til myndighetene, som har som hensikt å øke bevisstheten rundt egenberedskap og få befolkningen til å handle. Problemstillingen som ligger til grunn for analysen, er: I hvilken grad og på hvilke måter oppfyller DSBs informasjonsbrosjyre «Slik bidrar du til Norges beredskap» klarspråkskriteriene slik de kommer til uttrykk i Språklova §9 og PLAIN-prinsippene, med særlig vekt på tekststruktur, mottakertilpasning og multimodalt samspill? Rammen for analysen baserer seg på systemisk funksjonell lingvistikk, der Hallidays metafunksjoner og transitivitetsprosessene blir benyttet. For å få en bredere forståelse av brosjyrens intensjonalitet, blir perspektiver fra tekstvitenskap brukt. I tillegg undersøkes multimodaliteten i brosjyren, og hvordan de ulike modalitetene spiller sammen. Oppgaven er forankret i kvalitativ metode, der vekten ligger på nærlesing av tekster og semiotiske ressurser i brosjyren. For å få innsikt i intensjonene bak utformingen av brosjyren, er et semi-strukturert intervju med utredningslederen i DSB integrert. Funnene i analysene viser at DSB har utarbeidet en god brosjyre som oppfyller flere av klarspråkskriteriene. Det er et brukertilpasset språk, en tydelig struktur og et samspill mellom de semiotiske ressursene og verbalteksten. Likevel er det noen svakheter, som blant annet omhandler manglende informasjon for de i samfunnet som har norsk som andrespråk. Det er også en varierende grad av tydelighet i det visuelle på grunn av usikre lesestier i noen deler av brosjyren. Masteravhandlingen tydeliggjør hvordan offentlig kommunikasjon kan bidra til økt demokratisk deltakelse og trygghet i krisesituasjoner gjennom klarspråk. Den er også med på å øke forståelsen av hvordan informasjonsmateriell som brosjyrer fungerer. Videre peker avhandlingen på et behov for å forske videre på offentlige tekster, og deres tilpasning til et digitalt, og flerspråklig publikum.

• Jensen, Kamilla (2025). Sakpoesi-tilstanden. Om affordanser og potensial for demokratisk deliberasjon i Espen Stuelands sakpoesibok Eilert Sundt-tilstanden. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteravhandlingen tematiserer sakpoesi, en sjangerbetegnelse med kort fartstid i litteraturhistorisk sammenheng, som kan beskrives som en hybrid mellom sakprosa og poesi. Den norske forfatteren Espen Stueland er en av få som har gitt egne bøker denne sjangerbetegnelsen, og han er selv med på å utvikle en arbeidsmetode og sjangeren som sådan. Gjennom omfattende tekstanalyse av nevntes bok Eilert Sundt-tilstanden fra 2019, forsøker jeg å finne ut hva en kan si om sakpoesisjangerens affordanser og potensial for å legge til rette for demokratisk deliberasjon. I Eilert Sundt-tilstanden spiller det vi kan kalle to hovedstemmer sammen. Sundt sitt 1800-talls (danske) språk med forskningsfunn og personlige erfaringer fra hans offentlig tilgjengelige tekster, og Stuelands refleksjoner basert på eget kildearbeid. Det er en diktbok som på makronivå er delt inn i tre deler med flere dikt og tilhørende titler, og på mikronivå i strofer og verselinjer. Stuelands bok opplyser om et tema fra norsk historie på en alternativ måte, sett i forhold til Sundts originaltekster og tradisjonelle historiebøker. I Eilert Sundt-tilstanden formes det en sympatisk modelleser som er åpen for innlevelse og refleksjon. De særskilte mulighetene (affordansene) i sakpoesien ligger i at den evner å fungere underliggjørende på en særegen måte, og at den får sagt mer på færre ord enn prosa, på en konkret, materiell og sanselig måte. Sanselig erkjennelse (som er til stede i all litteratur) kan en finne i en konsentrert form i sakpoesien. Disse affordansene bidrar til at sakpoesien evner å legge til rette for personlig refleksjon rundt temaene som tas opp i boken. I tillegg kan leseren trekke linjer mellom disse temaene og vår egen tid. Den personlige refleksjonen kan videre skape ringvirkninger i form av en bredere og mer kvalifisert offentlig deliberasjon og demokratisk debatt om aktuelle saker. Virkelighetskontrakten i sakpoesi er annerledes enn for sakprosa, noe som kan betraktes som en begrensning ved sjangeren. Tolkning er en større del av prosessen, både for forfatter og leser. Stueland bruker Sundts sitater om hverandre og deler dem opp, og gjør dem slikt sett vanskeligere å ettergå for den kritiske/nysgjerrige leseren. Likevel er Eilert Sundt-tilstanden etterrettelig, og vi kan si at sakpoesisjangeren evner å følge gjeldene anbefalinger om sannferdighet og etterrettelighet, uten å gå på bekostning av leseopplevelsen.

• Langvik, Silje Liu Sui Nordrum (2025). Frelst eller forlatt? En retorisk analyse av verdikonfliktene i den norske debatten om utenlandsadopsjoner. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg, Simen Moxness (2025). Kjøttets usynlige retorikk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven er en medieretorisk analyse som undersøker hvordan reklame kan bidra til å opprettholde og normalisere kjøttkonsum i det norske samfunnet. Gjennom en medieretorisk analyse av Coops «Grill Perfekt»-reklame, sendt under Champions League-finalen 2024, og kvalitative intervjuer med informanter, søker oppgaven å belyse hvordan sanselige og estetiske virkemidler i reklamen virker ideologisk og potensielt propagandistisk. Studien tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål, som undersøker hvordan kjøtt fremstilles, hvordan fraværet av eksplisitt budskap fungerer retorisk, og i hvilken grad slike virkemidler kan forstås som propaganda. Analysen viser at reklamen kommuniserer gjennom det Kjeldsen kaller latent visuell retorikk, og at den benytter retoriske appellformer som ethos og pathos til å fremkalle emosjonell gjenkjennelse og kroppslig respons snarere enn rasjonell overbevisning. Reklamens nøytrale form og langsomme tempo fremstår som avslappende og naturlig, men skjuler samtidig de ideologiske og kulturelle forestillingene den bygger på. I lys av Miller og Elluls teori om hverdagsretorikk og integrert propaganda, argumenterer oppgaven for at reklamen virker over tid ved å forsterke kjøttets symbolske og sosiale posisjon i kulturen. Et viktig funn er at reklamen aktiverer både individuell nytelse og kollektiv gjenkjenning – og slik forsterker koblingen mellom grillmat, fotball og fellesskap. Samtidig viser informantene delvis ulike tolkninger, særlig blant vegetarianere og fleksitarianere, noe som aktualiserer spørsmål om hvordan kulturelle og ideologiske premisser kan både deles og utfordres i møte med samme budskap. Oppgaven konkluderer med at reklamen fungerer som en form for moderne propaganda, ikke ved å overtale eksplisitt, men ved å forme virkelighetsforståelse og begjær gjennom subtile, estetiske grep som fremstår naturlige og uproblematiske.

• Nordkvelle, Aagot Nyhus (2025). Kan vi snakke klarspråk? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjølie, Vetle John (2025). Jordbærsteder og andre steder - en topisk lesning av Ytre Hvaler nasjonalparks forvaltningsplan. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I oppgaven benytter jeg meg av en hybrid metode bestående av topikk og praksis-orientert dokumentanalyse, for å finne ut av hvordan et naturforvaltningsdokument fra Norges nasjonalparker skaper stedet det skal forvalte. Topikken gjør meg i stand til å se på formelle og innholdsmessige aspekter ved gjengående topoi i datamaterialet. Jeg ser dem både på overflaten som innholdstopoi, og jeg ser på de materielle praksisene som produserer toposet. I mitt rammeverk er topikken beslektet med ekfrase og topografi, som jeg bruker for å anskueliggjøre disse materielle praksisene. Jeg bruker dokumentanalyse for å lese naturforvaltningsteksten som et performativt dokument. I oppgaven argumenter jeg for at naturforvaltningen av nasjonalparken er sterkt preget av det internasjonale og historiske nasjonalparkprosjektet, som igjen er et uttrykk for en romantisk tankegang om natur. Samtidig er planen preget av en lokal og kunnskapsbasert forvaltning. I nasjonalparkens offentlige og private forvaltningsnettverk, skapes nasjonalparkens steder gjennom det relasjonelle. Gjennom topikken som analyseverktøy, får jeg øye på topoienes ‘møteplasser’. Her møtes aktørene og topoiene i forvaltningsplanen og bedriver former for ‘stedproduksjon’, noen ganger som samhandling, andre ganger som konflikt. Konfliktene er mellom aktører, ideer og ontologier. For å tydeliggjøre konfliktene, bruker jeg natur/kultur-dikotomien som kommer til syne i det romantiske aspektet. I tillegg har jeg utført et dybdeintervju med en annen aktør i nasjonalparken. Aktøren som beveger seg på utsiden av tekstene, blir til en utelatt ontologi. I min oppgave bruker jeg dette ontologiske standpunktet til å kunne si noe om hvordan steder og natur forvaltes. Oppgaven er et forsøk på å fortelle en annen type historie om norsk naturforvaltning.

• Nikolaisen, Ida Løvdal (2025). «Hva tenker du a Knut?». En samtaleanalytisk undersøkelse av forhandling om epistemiske domener i panelsamtaler. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven vil jeg undersøke ekspertise i en paneldiskusjon, og sentral tematikk er ekspertise, panelsamtale som format, institusjonelle roller, epistemiske domener og spørsmålsformuleringer. Problemstillingen som blir undersøkt i oppgaven lyder: «Hvordan forhandler deltakerne i en panelsamtale om epistemiske domener i spørsmål og svar? Hvilke transformasjoner skjer i responser til polare interrogativer, spørreord interrogativer og B-hendelses påstand?». Det benyttes en samtaleanalytisk metode i oppgaven. Samtaleanalyse er en kvalitativ, induktiv og empirisk metode, som undersøker naturlig forekommende interaksjon gjennom video- eller lydmateriale. Materialet har i oppgaven blitt transkribert i sin helhet, og den fullstendige transkripsjonen finnes som vedlegg i oppgaven. Delene som har blitt brukt i analysen er lagt til i forbindelse med hvert eksempel. Materialet er hentet fra Nationaltheatrets Youtube-kanal, hvor det går under tittelen «Ibsens komikk», og kalles for en teatersalong (Nationaltheatret, 2020, 00:00-40:44). Videoen ble direktestrømmet for et digitalt publikum. Det er fire deltakere tilstede, hvorav en er ordstyrer og de tre andre er invitert som eksperter på enten Ibsens forfatterskap eller komediesjangeren. Ordstyreren er Liv Guldbrandsen, som er ansatt på Nationaltheatret. De tre deltakerne er stipendiaten Gianina Druta, teatersjefen Hanne Tømta, og forfatteren Knut Nærum. Analysekapittelet består av åtte eksempler fra materialet, og det er strukturert med utgangspunkt i hvilke spørsmålstyper de tilhører. Først nevnes det tre eksempler på spørreord interrogativer, deretter fire eksempler på polare interrogativer og til slutt ett eksempel på en B-hendelse påstand. Hvert eksempel blir analysert for seg, med fokus på deltakernes epistemiske posisjonering, hvordan de viser sin ekspertise, og forhandlingene om epistemiske domener som skjer underveis. Dessuten undersøkes spørsmålsdesignet til ordstyreren for seg, og deltakernes responser for seg. Diskusjonen tar for seg ulikheter mellom spørsmålstypene i materialet, øvrige teknikker ordstyreren bruker, hvordan deltakerne uttrykker motstand i responsene sine og hvilke forhandlinger om epistemiske domener som foregår i eksemplene. Oppgaven konkluderer med at forhandlinger om epistemiske domener skjer i både spørsmålsformuleringer og i responser. Ordstyreren forhandler om epistemiske domener gjennom spørsmålsdesignet, og ved å eksempelvis rette fokuset mot den aktuelle deltakerens bakgrunn og kompetanse. Når det gjelder deltakerne som produserer responser, så forhandler de om epistemiske domener gjennom å retrospektivt transformere svarene sine, og ved å ytre motstand mot spørsmålets agenda eller spørsmålsdesign.

• Tenfjord, Lars Daniel Skjelten (2025). "No skal demokratiet heimatt til Haram" - Ein retorisk kritikk med utgangspunkt i lausrivingsdebatten etter at Haram kommune blei tvangssamanslått med Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette masterprosjektet er ein retorisk kritikk som undersøkjer den offentlege debatten mellom innbyggjarar i gamle Haram kommune etter tvangssamanslåinga av Haram, Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy kommune. Meir spesifikt tek prosjektet utgangspunkt i den lokale lausrivingsdebatten som oppstod i gamle Haram, etter at Regjeringa Støre opna opp for at alle tvangsamanslåtte kommunar kunne få reversere tvangsvedtaket frå Stortinget dersom dei ynskte dette. Fokuset er retta mot to lokale folkeaksjonar som var synlege i den offentlege debatten i gamle Haram: «Haram ut av Ålesund» og «Vi som vil være i Ålesund kommune». Prosjektet undersøkjer i alt tre tekstar frå kvar av aksjonane, og meir spesifikt korleis forståingar av demokrati og retorisk medborgarskap kom til uttrykk gjennom desse. Gjennom å bruke retorisk kritikk som analytisk og metodisk inngang, med særleg fokus på topikk, konstitutiv retorikk, narrativ og den impliserte tilhøyraren, kombinert med etablerte forståingar av demokrati og retorisk medborgarskap, har målet vore å forstå kvifor spørsmålet «Ja» eller «Nei» til Ålesund engasjerte, men óg delte borgarane lokalt. Gjennom folkeaksjonane viser oppgåva at tvangssamanslåinga, kva den tydde og korleis den kjentest ut på kroppen, vart sett frå ulike vinklar og perspektiv, og at sjølve saka, ikkje nødvendigvis var gitt. Polarisering og gjensidig mistillit eksisterte både internt mellom borgarane, men óg mellom borgarane og politikarane. Tonen i debatten var fiendtleg, dramatisk og prega av sterke kjensler, men óg av borgarar med forståing for politikk, og som viste både vilje og evne til å delta i utforminga av samfunnet. Oppgåva viser at retoriske strategiar har kapasitet til å forme forståinga vår av demokrati og den rolla vi har som borgarar, og at kunnskap om korleis dette skjer difor er viktig. Den peiker på at ei sentral spenning mellom dei to folkeaksjonane, verka å dreie seg om ei ulik identitetsmessig og kulturell tilknyting til gamle Haram som eit særskild type fellesskap. «Haram ut av Ålesund» framstod meir opptatt av at Haram måtte vere Haram, enn «Vi som vil være i Ålesund» var opptatt av at Haram måtte vere i Ålesund. Til sist viser oppgåva at det Regeringa Solberg meinte ville bli ein reform som kom til å styrke lokaldemokratiet, vart oppfatta som det motsette av folkeaksjonen «Haram ut av Ålesund».

• Wergeland, Cecilie Vilde Thorvaldsen (2025). Tilegnelse av bestemthet hos ukrainske innlærere av norsk som andrespråk: En undersøkelse av innlærernes forståelse av koblingen mellom bestemt form og definitt referanse, og mellom ubestemt form og indefinitt referanse i norsk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker tilegnelse av bestemthet hos ukrainske av norsk som andrespråk. Hovedformålet med oppgaven er undersøke hvorvidt innlærerne forstår sammenhengen mellom bestemt form og definitt referanse, og mellom ubestemt form og indefinitt referanse. For at innlæreren skal forstå koblingen mellom de semantiske og grammatiske faktorene ved bestemthet, er innlæreren nødt til å tilegne seg de grammatiske trekkene som blir brukt for å markere bestemthet. I norsk brukes både bundne og frie morfemer for å uttrykke bestemthet. Bestemt form markeres med bøyningssuffiks på substantivet, og ubestemt form markeres oftest med et frittstående prenominalt determinativ. Ifølge Lardiere (2008) ligger den største utfordringen med å tilegne seg et andrespråk, på et målspråksliktnivå i den funksjonelle morfologien. Funksjonell morfologi viser til morfemer som uttrykker grammatisk betydning. I tillegg anses det ekstra utfordrende å tilegne seg grammatiske trekk og betydninger, hvis de realiseres på en annen måte i førstespråket enn det gjør i andrespråket. Ukrainsk er et språk uten grammatisk bestemthet, og det anses derfor som en vanskelig oppgave å tilegne seg de funksjonelle trekkene som skal til for å utrykke bestemthet i norsk. I tillegg er det mye diskutert om det er mulig å tilegne slike grammatiske trekk i voksen alder. For å undersøke hvorvidt de ukrainske informantene (n=30) forstår form-menings-forholdet av bestemthet, brukt jeg en kontekstbasert akseptabilitetsvurderingstest. Den kontekstbaserte akseptabilitetsvurderingstesten besto av 40 korte historier etterfulgt av testsetninger. Jeg utformet to hovedkategorier, definitt og indefinitt kontekst, der målet var å akseptere bestemt form i definitt kontekst og ubestemt form i indefinitt kontekst. Hver kontekst hadde testsetninger med substantivet i bestemt form, ubestemt form og naken form. I tillegg brukte jeg en nivåtest for å dele informantene inn i grupper etter språknivå. De med lavest språkferdigheter i norsk ble plassert i gruppe A, og de med høyest språkferdigheter ble plassert i gruppe B. Gjennom akseptvurderingene fikk jeg innsyn i informantenes mentale representasjoner. Resultatene viser at form-menings-forholdet av bestemthet er utfordrende, spesielt når det gjelder indefinitt referanse. Likevel viser flere informanter innad i gruppe B at de klarer å skille mellom de ulike formene på substantivet, og akseptere og avviser så å si målspråkslikt. Dette kan være en indikasjon på at de har tilegnet seg de funksjonelle trekkene som angår bestemthet.

• Straumstein, Irene (2025). It's not all sunshine and rainbows. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Tverberg, Hedda Halsan (2025). «Hva er en tott?». Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Pernille Malm (2025). Noen ganger blir det Lærerzilla Spor av inkludering i andrespråkselevers narrativer. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Calvert, Susanna Catrin (2025). Stemmeskifte: Erfaringer med akademisk skriving på norsk som andrespråk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien undersøker jeg studenters erfaringer med akademisk skriving på norsk som andrespråk i høyere utdanning i Norge. Jeg bygger på teoretiske innsikter fra andrespråksforskning, kontrastiv retorikk og literacyforskning, med et sosiokulturelt syn på skriving. Gjennom intervjubasert metode har jeg fått innblikk i utfordringer som ikke er like synlige som utfordringer knyttet grammatikk og ordforråd. Et sentralt tema er studentenes erfaringer knyttet til retoriske forskjeller mellom skriving på førstespråket og norsk. Jeg undersøker om studentene opplever slike forskjeller og om de i så fall skaper utfordringer i skriveprosessen. Intervjuene avdekker stor variasjon når det gjelder informantenes erfaringer. Samtidig er det noen klare fellestrekk blant studentene når det gjelder deres karakterisering av akademisk skriving på norsk. De som påpeker retoriske forskjeller, bemerker spesielt at akademiske tekster på norsk har en tydeligere og mer direkte struktur, et enklere språk og en mer hverdagslig stil sammenlignet med akademiske tekster på førstespråket. En av studentene opplever dette som en begrensning i skriveprosessen. I studien diskuterer jeg også hvordan skriveopplæring og skrivepraksiser fra førstespråket kan påvirke utviklingen av egen stemme i skriving på norsk som andrespråk. Funnene tyder på at studentene må rekonseptualisere sin stemme i akademisk skriving på norsk gjennom et slags «stemmeskifte». Studien indikerer at selvrefleksjon og narrativ metode kan ha en didaktisk og forskningsmessig verdi.

• Andersen, Erna Bodil (2025). Possessive anaforer og pronominaler i norsk som andrespråk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne studien ser på bindingsforhold mellom possessivene sin og hans/hennes og deres antesedenter. Den tar utgangspunkt i den klassiske bindingsteoriens prinsipp, og har til hensikt å undersøke i hvor stor grad andrespråksinnlærere av norsk har en målspråkslik aksept av binding av sin og hans/hennes. Sin er en possessiv anafor og skal, ifølge bindingsteorien, bindes til sitt lokale subjekt. Hans og hennes er pronominale possessiver og skal, ifølge bindingsteorien ikke bindes lokalt. Men man finner fort, både i dagligtale og i trykte medier at dette ikke alltid er tilfellet, både for sin og for hans/hennes. Så, hvis det er variasjon hos førstespråkstalere, hvordan er det da å lære dette for en andrespråkstaler? Studien har undersøkt binding av sin og hans/hennes hos polske innlærere av norsk som tredje- eller fjerdespråk i to ulike tester, både en implisitt test (sannhetsverdievaluering, SVE), og en eksplisitt test (tolkningsvurdering, TV). De samme testene er utført av en kontrollgruppe med norske førstespråkstalere i ulike aldersgrupper og med ulike dialektbakgrunner. De polske informantenes resultater sammenlignes med de norske informantene over og under 30 år separat. Dette gjøres fordi det er stor diskrepans mellom resultatene til de to kontrollgruppene. Noe av forklaringen på diskrepansen mellom de yngste og eldste i kontrollgruppa, er at de yngste til dels er flerspråklige, de har betydelig lavere startalder for engelsk som andrespråk, og massiv influens av engelsk fra en tidlig alder. Et viktig funn er at andrespråkstalerne (polske universitetsstudenter i alderen 18-29 år, (n=28) har større aksept for både å binde pronominaler lokalt og å binde anaforer ikke-lokalt enn førstespråkstalere over 30 år (n=22), men har mindre aksept for disse bindingene enn førstespråkstalere på samme alder (n=10). Unntaket er ikke-lokal binding av anafor i TV-testen, der alle gruppene har omtrent samme aksept. Et annet funn er at andrespråksinnlærerne og kontrollgruppa på samme ander har en tendens til å svare mer i tråd med bindingsteorien i den eksplisitte testen enn den implisitte. Hos kontrollgruppa over 30 år er resultatet motsatt, de avviser bindingsteoriens prinsipper i større grad i den eksplisitte testen enn i den implisitte. Nivå i norsk ser ut til å ha mest å si for de polske L3-talerne med tanke på aksept og avvisning av bindingsforhold med norske possessiver, mens flerspråklighet ser ut til å være en viktig faktor for L1-talerne.

• Østmo-Sæter, Brynjar Olsnes (2025). HA og VÆRE i norsk talespråk Geografisk fordeling og språkendring over tid ved hjelpeverb i perfektum. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk kan danne perfektum gjennom en perifrastisk konstruksjon sammensatt av enten HA eller VÆRE og et perfektum partisipp. Det er gjort undersøkelser tidligere på hva slags faktorer som styrer valg av hjelpeverb i perfektum i norsk, men denne oppgaven tar for seg en stor mengder empiri fra talespråkkorpus for å undersøke om tendensene i talespråk skiller seg fra tendensene i skriftspråk. Med data fra talespråkkorpus undersøkes også geografiske forskjeller i bruk av HA og VÆRE som hjelpeverb, og diakrone forskjeller mellom eldre og nyere opptak, med formål om å beskrive en potensielt pågående språkendring på denne fronten. Sist men ikke minst brukes Sorace sitt Auxiliary Selection Hierarchy (2000) til å undersøke semantiske faktorer sine innvirkninger på valg av hjelpeverb i norsk talespråk.

• Rachek, Aleksandra Ramstad (2025). Spilleregler og relevansregler: Undersøkelse av normorientering i felles oppgaveløsning mellom førstespråkstalere og andrespråkstalere av norsk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvilke normer førstespråkstalere og andrespråkstalere av norsk orienterer seg mot når de løser felles oppgaver i samtale. Studien benytter samtaleanalyse som metode og analyserer interaksjonen fra deltakernes perspektiv. Normorienteringen blant deltakerne avdekkes gjennom analyse av redegjørelser og beklagelser produsert i interaksjonen. Datagrunnlaget består av to videoopptak hvor én andrespråkstaler i hvert opptak samarbeider med én av to ulike førstespråkstalere om å løse en felles oppgave. Datainnsamlingen betegnes som semi-eksperimentell, både på grunn av oppgaveformatet deltakerne fikk, og fordi den ble gjennomført i det sosiokognitive laboratoriet ved Universitetet i Oslo. Opptakene er behandlet, transkribert og analysert i tråd med samtaleanalytiske prinsipper. Studien viser at det finnes forskjeller i hvilke normer førstespråkstalere og andrespråkstalere orienterer seg mot. Førstespråkstaleren som produserer redegjørelser i mitt materiale, søker primært å opprettholde sosial solidaritet og å støtte samtalepartneren, mens andrespråkstaleren, i tillegg til å vektlegge den sosiale dimensjonen, retter større oppmerksomhet mot språklig korrekthet og relevans i språkbruken. Undersøkelsen viser også at andrespråkstalerens produksjon av beklagelser både har en ansvarstakende funksjon, og i enkelte tilfeller fungerer som en forespørsel om hjelp. Studien bidrar til økt bevissthet om hvilke forventninger førstespråkstalere og andrespråkstalere ubevisst skaper og opprettholder i interaksjonen. Selv om materialet er begrenset i omfang, har studien viktige implikasjoner for videre forskning som kan undersøke normorientering i mer naturlige interaksjoner.

• Johnsen, Heidi Margaret (2025). Fra eksotisme til rasjonalisme. Tre beskrivelser av samer i tidligmoderne tid. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne oppgaven er en komparasjonsanalyse av tre tekster fra tidligmoderne tid som alle inneholder skildringer av samer: Den eldste av dem er et utdrag fra Peder Claussøns topografiske verk fra 1632, Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse. Jeg har brukt teksten «Det XXVIII. Capitel. Om Finnerne». I tillegg har jeg undersøkt omtalen av samer i reiseskildringen til den italienske jesuittpresten Francesco Negri. Originalverket hans het Viaggio Settentrionale, og utkom på italiensk i 1700. Boka er dessverre aldri i sin helhet blitt oversatt til verken engelsk, tysk eller noe skandinavisk språk, og siden jeg ikke behersker italiensk, har jeg måttet forholde meg til de utdragene av den som eksisterer på disse språkene. Disse utdragene er hentet fra tre ulike tekster: den norske historikeren Ludvig Daaes tekst fra 1880 om Negri, som også inneholder oversatte stykker av Negris bok, norske Karen Braarvigs småskrift Francesco Negris forunderlige reise fra 1945 og dansken Sten Wijkman Kjærsgaards bok Rejsen til den kolde zone fra 1993. Den siste primærteksten som danner grunnlag for denne oppgaven, er Petter Dass’ kapittel Og «Om Lapperne og Findene» fra diktverket Nordlands trompet fra 1739. Jeg har undersøkt primærtekstene i et sjangerperspektiv og sett på bruken av førsteperson i dem. Deretter har jeg tatt for meg det epistemologiske grunnlaget for hver av dem, og så har jeg sett på hvordan de skildrer den samiske urbefolkningen ut fra sammenfallende tema.

• Jacobsen, Sunniva Michaelsen (2025). Naturen som hevngjerrig mor – Antropomorfismer i Ida Hegazi Høyers Fortellingen om øde og Rasmus Daugbjergs Trold. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Ida Hegazi Høyers roman Fortellingen om øde og Rasmus Daugbjergs Trold fremstilles naturen som en hevnende kvinne. Oppgaven undersøker hvordan forfatterne bruker antropomorfismer som en inngang til å diskutere forbindelsene mellom menneske, kvinne og natur. Oppgaven belyser måten antropomorfismene fungerer i de to verkene, og går særlig i dybden på kjønnsperspektivet og måten klimatrusselen gjengis som en hevnende kvinneskikkelse. Romanene studeres med et økokritisk blikk, og analysen støtter seg på og henter inspirasjon fra teoretikere som Greg Garrard, John Berger, Lynn White, Sherry B. Ortner og Erich Neumann. Avslutningsvis diskuteres antropomorfismen som grep med utgangspunkt i måten det anvendes i verkene. Antropomorfismer, brukt på en reflektert måte, kan være et nyttig verktøy for å vekke empati og å skape en posisjon som lar oss betrakte menneskeheten fra naturens perspektiv. Ved blant annet å danne kiastiske strukturer der grensene mellom naturen og kvinnen fremstår uklare, bruker Høyer og Daugbjerg antropomorfismer på en kritisk måte som illustrerer antropomorfismens styrker som litterært grep.

• Alidini, Antea (2025). Den skjulte fortelleren: Om skjult forteller og implisitt forfatter i Åsne Seierstads dokumentarbøker En av oss (2014) og To søstre (2017). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har en ny type fortellende journalistikk vokst frem i Norden – og ikke uten å vekke reaksjoner. Professor Jo Bech-Karlsen advarer mot denne utviklingen og peker på at den bryter med den nordiske tradisjonen for en åpen og synlig forteller i journalistikken. Denne erstattes nå i økende grad av en skjult forteller. Journalist og sakprosaforfatter Åsne Seierstad har stått i front for denne nye tendensen. Denne masteroppgaven undersøker hvordan den skjulte fortelleren fungerer i Åsne Seierstads dokumentarbøker En av oss (2014) og To søstre (2017), og hvilken virkning den har på forståelsen av den implisitte forfatteren – forstått som tekstens verdisystem. Seierstads uttalte selvforståelse, forfatterideal og intensjoner om å være en tilbaketrukket forteller danner utgangspunktet for analysene. Hensikten er å belyse hvilke utfordringer som oppstår gjennom bruken av en skjult forteller. Det teoretiske rammeverket bygger hovedsakelig på narratologisk teori, med særlig vekt på flerstemmighet og implisitt forfatter. Analysenes utforming er inspirert av Bech-Karlsens undersøkelser av dokumentarlitteratur og Johan Tønnessons partiturmodell, men bygger på en egen analytisk tilnærming tilpasset problemstillingen. Analysene viser at den skjulte fortelleren i begge verk, til tross for å fremstå som tilbaketrukket og objektiv, i realiteten er styrende og tidvis også subjektiv og dominerende. Stemmene som slipper til i Seierstads partitur er ikke likestilte eller likeverdige, men underordnet en hovedstemme. Fortelleren er også overordnet leseren. Funnene danner grunnlag for å belyse sentrale aspekter ved spennet mellom Seierstads uttalte ideal og fortellerens faktiske virkemåte, etiske spørsmål ved fortellerposisjonen og politisk-ideologiske føringer i verkene.

• Eriksen, Frida Finvold (2025). Når havet stiger: En analyse av kjønn og etterslektsetikk i Gøhril Gabrielsens roman Etter oss (2022). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan Gøhril Gabrielsens roman Etter oss (2022) tematiserer forholdet mellom menneske og natur, med særlig vekt på havet. Gjennom en tematisk og aktørorientert analyse har oppgaven sett nærmere på hvordan utvalgte aktører i romanen – havet, datteren, moren og faren – forholder seg til natur, ansvar og fremtid. Analysen belyser hvordan disse aktørene representerer ulike måter å reagere på endring, og hvordan de tematiserer konflikten mellom fornektelse og tilpasning, kultur og natur, nåtid og etterslekt. Undersøkelsen bygger på teorier fra blå økokritikk, klimafiksjon, økofeminisme, etterslekt og hydrofeminisme. Det har blitt lagt vekt på hvordan romanens struktur og fortellerteknikk bidrar til en ubehagelig skildring av klimakrisen som kan plasseres innenfor sjangeren klimafiksjon. Romanen er plassert i en nær fremtid, men med klare paralleller til vår egen samtid. Videre viser analysen hvordan Gabrielsen lar havet tre frem som en aktør som ikke bare former omgivelsene, men som også påvirker relasjonene mellom karakterene som har blitt undersøkt. Her har det blitt sett på hvordan datteren og moren i ulik grad knyttes til havet, og hvordan datteren forsøker å bryte med denne rollen. Gjennom farens motstand mot forandring og hans fornektelse av krisens realitet, blir det drøftet hvordan han kan knyttes til kulturen og hvordan romanen tematiserer menneskelig handlingslammelse. Avslutningsvis diskuterer oppgaven hvordan romanen tematiserer ansvar overfor etterslekten. Her blir det undersøkt hvordan datteren representerer et fremtidsrettet perspektiv, og hvordan faren representerer det motsatte. Gjennom disse analysene viser oppgaven hvordan Etter oss åpner for refleksjon rundt havets rolle, kjønnsroller, etterslekt og hvordan litteraturen kan formidle klimakrisens ubehagelige nærvær.

• Myhre, Janne (2025). Veien til ulykkelighet: En analyse av lykke i Nina Lykkes roman Full spredning (2019). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan lykke tematiseres i Nina Lykkes roman Full spredning (2019). Målet er å belyse hvordan lykke kan forstås i en norsk, privilegert velferdskontekst. For å utforske fremstillingen av lykke, og dens samfunnsrelevans, stiller jeg tre grunnleggende spørsmål i oppgaven: Hvilken samfunnsdiagnose stiller romanen? Hvem treffer den? Og, hvordan henger form og innhold sammen? Analysen tar utgangspunkt i protagonisten Elin, en kvinne som ved første øyekast har alt hun trenger for å være lykkelig i et av verdens lykkeligste land. Likevel opplever hun en dyp ulykkelighet. Elins liv analyseres gjennom anvendelsen av Sara Ahmeds kritikk av normative lykkeforestillinger, John Bowlbys tilknytningsteori og World Happiness Report-ene. Oppgaven viser hvordan fellesskap og relasjoner er avgjørende for vår opplevelse av lykke, og hvordan fraværet av disse skaper tomhet, ensomhet og ulykkelighet. Romanens satiriske form gir samtidig rom for samfunnskritikk. Med utgangspunkt i Matthew Hodgarts teori om satire og Henri Bergsons perspektiver på humor og latter, viser oppgaven hvordan Full spredning retter et kritisk blikk mot overforbruk og overindividualisme i det norske velferdssamfunnet. Gjennom en kombinasjon av alvor og humor, fremstilles et samfunn der individets søken etter lykke paradoksalt nok fører til isolasjon og ulykkelighet.

• Weisæth, Linita Tatjana Stenberg (2025). En dør, et vindu – to veier til frihet. Iram Haqs ‘Hva vil folk si’ som en uannonsert adaptasjon av Henrik Ibsens ‘Et dukkehjem’. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Dagny Stang (2025). Nomadiske tilstander: om møte mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige i Olga Ravns Celestine (2015), De ansatte (2018) og Voksbarnet (2023). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag I denne masteravhandlingen skal jeg med utgangspunkt i Olga Ravns romaner Celestine (2015), De ansatte (2018) og Voksbarnet (2023) belyse ulike aspekter ved Rosi Braidottis begrep om nomadisk subjektivitet. Kjernen ved Braidottis begrep handler om at mennesket må løsrive seg fra en humanistisk tankegang hvor mennesket er i sentrum og heller se verden som en større helhet. Nomadisk subjektivitet er ment som en ny måte å definere et subjekt på, som så lenge har vært knyttet til mennesket. Denne nye subjektivitetsforståelsen åpner for et monistisk syn på hvordan verden henger sammen og inkluderer det ikke-menneskelige, så vel som det menneskelige. Mitt forskningsspørsmål er hvordan de tre romanene både belyser og utfordrer begrepet, i tillegg til at jeg vil vise at å utfordre den humanistiske tenkemåten har vært en rød tråd gjennom Ravns forfatterskap. Jeg vil analysere de tre romanene hver for seg. I analysen av Celestine vil jeg belyse det relasjonelle aspektet ved det nomadiske subjektet. Jeg vil bruke analysen av De ansatte til å fremheve hvordan begrepet stiller seg i forhold til det faktum at både mennesker og det ikke-menneskelige er en del av en kapitalistisk verden, og analysen av Voksbarnet vil ha et særlig fokus på tingtenkning. I løpet av avhandlingen vil det bli tydelig at alle disse tre aspektene ved nomadisk subjektivitet henger sammen, og at romanene ikke bare belyser ett aspekt ved begrepet hver. Det vil komme frem at romanene har visse tematiske overlapp, noe jeg vil trekke frem i et sammendrag på slutten. Avhandlingen kan sies å være teoritung, men dette tenker jeg er en fordel i forbindelse med en større analyse av Ravns forfatterskap. I romanene skriver hun frem flere store temaer som trekker tydelige paralleller til ulike filosofiske retninger, noe denne avhandlingen vil vise.

• Johansson, Helle Nenseth (2025). Affektive uttrykk i Oliver Lovrenskis Da vi var yngre (2023). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven analyserer hvordan det affektive kommer til uttrykk i Oliver Lovrenskis debutroman Da vi var yngre fra 2023. Oppgaven benytter en affektiv narratologisk tilnærming for å undersøke verkets følelsesmessige dimensjoner. Masteroppgaven analyserer hvordan samhandlingen mellom det språklige og formmessige i romanen er med på å formidle det affektive, men også hvordan følelser, emosjoner og affekter kommer til uttrykk gjennom karakterenes tanker, samtaler og handlinger i det litterære verket. Så langt har en studie av romanens affektive uttrykk ikke fått spille en stor rolle i den akademiske resepsjonen av verket. Tidligere forskning av Da vi var yngre har i hovedsak pekt på romanens mottakelse, og hvordan den tematiserer psykisk helse og språkidentitet. Denne masteroppgaven introduserer derfor et nytt perspektiv som viser hvordan den affektive dimensjonen også kan spille en sentral rolle i lesningen av romanen. Den affektive narratologiske undersøkelsen anvender begreper og teori fra Martha Nussbaum, Wolfgang Iser, Patrick Hogan og Per Thomas Andersen. Hogan og Andersen har vært særlig viktige for masteroppgavens teoretiske-metodiske tilnærming, og deres affektive analysebegreper har hjulpet med å identifisere emosjonelle skildringer i Da vi var yngre. Nussbaums og Isers perspektiver vært sentrale i utforskningen av hvordan affektive elementer i skjønnlitterære verk potensielt kan berøre en leser. Masteroppgaven fokuserer på to områder som begge baserer seg på det affektive i Da vi var yngre. Først undersøkes hvordan det affektive kommer til uttrykk i romanen. Deretter, basert på funnene, drøftes hvordan den affektive dimensjonen i verket kan bidra til en ny innsikt i møte med egne og andres erfaringer, og dermed utfordre etablerte forestillinger i samfunnet.

• Støre, Linn (2025). Et bilde på noe større En intertekstuell og feministisk lesning av Linn Ullmanns Jente, 1983. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven er en intertekstuell og feministisk lesning av Linn Ullmanns Jente, 1983. Den sjangeroverskridende romanen er usedvanlig rik på intertekstualitet, både i form av direkte sitater og mer skjulte allusjoner. Målet med min lesning er å undersøke hvordan intertekstualiteten bidrar til nyanser og ambivalens i Jente, 1983, og hvordan Ullmanns dialog med andre kvinnelige forfattere løfter en personlig historie til å bli allmenngyldig. I en sammenlignende analyse undersøker jeg hvordan Ullmann går i dialog med Annie Ernaux og Marguerite Duras og deres respektive verk Sommeren 58 og Elskeren. Det tematiske fokuset er knyttet til de unge jentenes tidlige seksuelle opplevelser og det sexistiske miljøet jentene befinner seg i. De to eventyrene «Blåskjegg» og «Rødhette» og feministiske tolkninger av disse, blir studert, for å se hvordan forskjellige tolkninger av eventyrene kan berike lesningen av Jente, 1983. Skyggesøsterens rolle i Ullmanns verk blir studert i siste del av analysen. Bakhtins dialogisme, ideen om at alle ytringer inngår i en kjede av ytringer, er sentral i min lesning. Det samme er Roland Barthes tanker om skrivbare tekster og hans metode for å dele en tekst inn i lexier – leseenheter – som kan studeres nærmere. Den feministiske delen av oppgaven knytter seg til Simone de Beauvoirs tanker om kvinners seksuelle innvielse og Kate Milletts seksualpolitikk.

• Bollingmo, Helle (2025). Reading Artificial Minds? - Investigating the Role of Explicit and Implicit Language when Evaluating Information from Human vs. AI Sources. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Eikner, Jakob Scherm (2025). In and out of the tunnel: Investigating pupil size reactions during reading of brightness and darkness related short stories. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lavén, Anna Louise (2025). Når Simon Stranger skriver sannhet som roman: en undersøkelse av hybrid-romanen som litterær strategi. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan hybridiseringsstrategier og sjangerblanding fungerer i to av verkene til Simon Stranger. Romanene som jeg har basert oppgaven og analysen på, er Leksikon om lys og mørke (2018) og Museum for mordere og redningsmenn (2023). Som jeg bemerker i oppgaven, bærer begge romaner preg av en interessant form og struktur – derfor undersøker jeg også hvordan den leksikalske og museale strukturen kommer til uttrykk. Oppgaven analyserer og forsøker å svare på hvordan Stranger skaper en spenning mellom fiksjon og virkelighet. Begge verk er omtalt som romaner. Likevel er de enten omtalt som å forholde seg virkelighetsnære, eller inkludere tydelige spor av dokumentarisk materiale. Derfor undersøker jeg også hvorvidt sjangeren autofiksjon og selvfremstilling eller dokumentarromanen kan identifiseres i begge verk. Jeg stiller også spørsmål ved, og forsøker å svare på om sjangerblandingen kan være med på å styrke verkets troverdighet, eller om det snarere problematiserer forholdet mellom virkelighet og fiksjon. I oppgaven konkluderer jeg med at begge romaner inneholder trekk av både selvfremstilling og dokumentarroman-sjangeren. Derimot er ikke sjangrene like tydelige i begge verk. I Leksikon om lys og mørke er selvfremstillingen mest framtredende, mens dokumentarromanen er mer tydelig og gjenkjennelig i Museum for mordere og redningsmenn. Gjennom denne blandingen av sjangre er det altså tydelig at det fins en blanding mellom fiksjon og virkelighet, men at dette skillet virker utydelig for leseren. Angående formen til romanene – altså den leksikalske og museale strukturen – konkluderer jeg med at den eksperimentelle strukturen og den komplekse fortellerstilen til begge verk, understreker og tydeliggjør at en hybriditet og blanding er til stede. Begge verk bærer altså preg av blanding, men jeg konkluderer likevel med at blandingen er mer markant i Museum for mordere og redningsmenn. Denne romanen skiller seg mer fra romansjangeren, da den inkluderer elementer som fotografier og bilder av virkelige personer og gjenstander. Avslutningsvis utforsker jeg hvordan sjangerblandingen kan styrke verkets troverdighet eller problematisere forholdet mellom sannhet og fiksjon. Her konkluderer jeg med at forholdet kan virke problematisk om grensen forblir uklar og forvirrende for leseren.

• Gapparov, Umaj Rasjidov (2025). Fra sedelighetsforbrytere til homoseksuelle gjøkunger: En komparativ analyse av hvordan den homofile identiteten har blitt konstruert i litteraturen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker utviklingen av hvordan ulike verk har skildret homofil identitet fra 1920-årene og utover 1970-årene. Samtidig ser oppgaven på hvordan dette reflekterer måten den homofile identiteten konstrueres gjennom årene. Analysen har tatt utgangspunkt i tre norske romaner: Odd Lyng fra 1924 av Alf Martin Jæger, Et spill om Jan fra 1962 av Sissel Lange-Nielsen og Villskudd: sangen til Jens fra 1979 av Gudmund Vindland. Med et grunnlag innen queer teori og sosiologi ser jeg på hvordan den mannlige homofile identitetsmarkøren har vokst frem, fra det punktet ordet ‘homoseksuell’ først ble introdusert inn i den norske skjønnlitteraturen. I denne oppgaven har jeg sett på måten selve følelsene og begjæret til fortelleren blir skildret, og måten det har gått fra å bli beskrevet som noe skittent til noe hellig. I tillegg har jeg sett på de psykiatriske og politiske diskursene fra samtiden, og måten de har påvirket måten en oppfatter den homofile identiteten. Videre går oppgaven inn i måten feminitet har vært en kode for homofili og hvordan dette har utviklet og endret seg gjennom årene. Analysen tar også for seg forholdet homofil identitet har hatt til både kunsten og litteraturen, hvordan dette er et område innen kulturen som ofte har symbolisert et skjult fellesskap. Avslutningsvis ser jeg på den lange litterære tradisjonen av død og selvmord som konklusjoner for homofile karakterer.

• Hansen, Tonje Flathus (2025). «Jeg reiser til sin hjemland på tirsdag.» - En tredjespråksundersøkelse av refleksive possessiver. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven har hatt som formål å teste om andre- og tredjespråksinnlærere av norsk er sensitive til avvik i vurderingen av refleksive possessiver. For å belyse problemstillingen: «vil avvik oppstå ved vurderingen av ulike grammatiske og ugrammatiske setninger med refleksive possessiver på norsk?», har jeg testet fire ulike kategorier der (u)grammatikaliteten vurderes. Dette inkluderer både kongruente og inkongruente setninger på norsk. Disse fire kategoriene avhenger av forståelse av possessor- og possessum-kongruens på norsk. For å besvare problemstillingen ble det også fremmet to forskningsspørsmål som omhandler hvorvidt sensitivitet vil oppstå, og om det er mulig å si noe om transfer fra L1/L2 ut ifra resultatene. For å undersøke trekket, refleksive possessiver, testet jeg voksne innlærere av norsk som andre- eller tredjespråk gjennom en akseptabilitetsvurdering. Informantene som deltok i prosjektet, hadde enten polsk eller engelsk som sitt førstespråk. Alle informantene med polsk førstespråk, hadde engelsk som sitt andrespråk. I tillegg til akseptabilitetsvurderingen gjennomførte informantene en genustest, og fylte ut et bakgrunnsskjema om språklig bakgrunn og relevant informasjon for undersøkelsen, som språknivå på norsk og alder ved tilegnelsesstart. Resultatene i denne masteroppgaven viser at L2/L3-innlærere i norsk er sensitive for avvik ved vurdering av refleksive possessiver på norsk. Dette både i ugrammatiske og grammatiske setninger. Spesielt oppstår avvik for de polskspråklige informantene i vurderingen av possessor-inkongruente setninger, der årsaken muligens er transfer fra L1. For de engelskspråklige informantene er det vanskelig å si noe om transfer, og slik jeg ser det er muligens informantene sensitive til avvik i vurderingen av refleksive possessiver på bakgrunn av kompleksiteten ved possessiv-systemet på norsk. Funnene i denne masteroppgaven demonstrerer kompleksiteten tilegnelse av refleksive possessiver har på norsk, og at denne kompleksiteten er med på å bidra til sensitivitet i avvik ved vurderingen av dem.

• Soleng, Simen (2025). Tekstlige strategier for troverdighet i dokumentarisk sakprosa med anonyme kilder - En casestudie av troverdighetsstrategier i Partiet – en innsideberetning om arbeiderpartiets fall (2024). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan boken Partiet skaper troverdighet, til tross for omfattende bruk av anonyme og manglende etterprøvbare kilder. Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ, tekstnær analyse og bygger på teori fra retorikk- og sakprosaforskning. Studien legger til grunn at det er fire dimensjoner som skaper troverdighet i dokumentarisk sakprosa: Forfatterens redegjørelse av metode, flerstemmighet, modalitet og narrativ sannsynlighet. Studien viser at Partiet skaper troverdighet ved hjelp av et samspill av disse dimensjonene. Analysen viser at lav modalitet, sammen med en orkestrert flerstemmighet, gjør narrativet sannsynlig og logisk for leseren. Oppgaven argumenterer for at troverdighet ikke ligger i etterrettelighetsregimer, men i teksten form og innhold. Implikasjoner av å bruke troverdighetsstrategiene, noe som åpner opp for mindre refleksjon hos leseren, blir diskutert og problematisert i lys av sjangernormer, etikk, demokrati og kritisk lesning.

• Emblem, Daniel Bemar Rasmussen (2025). Flimre og glimre, fomle og somle – Iterative verb som endar på -re og -le. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne oppgåva undersøkjer eg iterative verb i bokmål som endar på segmenta -re og -le. Dette er verb som til dømes flimre og glimre, og fomle og somle. Felles for desse verba er endesegmenta deira, og at tydinga deira kan koplast til ein lyd eller ei rørsle som vert gjenteke, det er dette som er iterativitet. Det empiriske materialet i oppgåva er ei liste med verb som eg sjølv har samla inn. Dette er den største innsamlinga og undersøkinga av slike verb som har vorte gjort i norsk. Ein analyse verba viser at dei fleste av dei ikkje har ein leksikalsk avleiingsbase. Frå eit morfologisk perspektiv er dette interessant dersom ynskjer seg ein morfologisk modell som både kan vise at likskapar i form og semantikk koplar ord saman og samstundes tek høgde for faktumet at dei er udelelege einingar. I oppgåva tek eg i stor grad utgangspunkt i idear frå konstruksjonsmorfologien, og det syner seg at dette rammeverket er eit godt utgangspunkt for å ta tak i problematikken. I tillegg til den høge førekomsten av ikkje-leksikalske avleiingsbasar, finn eg mellom anna at avleiingsmønsteret med -r og -l, som når gnist ved avleiing gir gnistre, i høg grad kan koplast til iterativitet. Eg finn at mønsteret der r og l kjem frå stammen til avleiingsbasen, som når substantivet stabel gir verbet stable, i låg grad kan koplast til iterativitet. Samstundes viser eg ved bruk at det konstruksjonsmorfologiske rammeverket at begge desse avleiingsmønstra så vel som verba med ikkje-leksikalske har ein tydeleg samanheng. Både kvantitative og semantiske analysar viser at verba som endar på segmenta -re og -le let til å ha dei same eigenskapane og tala viser der er ein tydeleg samanheng mellom dei. Den semantiske analysen tyder på at mange av verba kan koplast til lyd, rørsle og pejorativ (nedsetjande) semantikk. Denne oppgåva presenter på den eine sida ei stor, ny empirisk samling. Med utgangspunkt i ei relativt lita gruppe verb som er på grensa til det marginale, kastar ho på den andre sida lys over ein sentral tematikk, nemleg mogelegheiter for korleis ein kan tenkje på morfologi, særleg når orda ikkje let seg dele opp. Ikkje minst viser ho at tilfelle med ikkje-leksikalske basar som ein kanskje ofte reknar som ei sjeldanheit, i dette tilfellet er regelen snarare enn unntaket.

• Nordgården, Gunder Fyllingen (2025). «Jeg har hatt bedre dager» : En retorisk nærlesning av hvordan Erna Solbergs kommunikasjon bygger etos i møte med mediene i aksje-krisen høsten 2023. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker hvordan Erna Solberg bygger etos i møte med mediene under krisen knyttet til hennes ektemanns aksjehandling mens hun var statsminister. Gjennom å undersøke hvordan Solberg bygger etos i møte med mediene, vil vi kunne få innsikt i hvordan politikere retorisk bygger tillit mot publikum i en krisesituasjon. Oppgaven analyserer seks mediemøter fra to forskjellige dager ved bruk av metoden retorisk nærlesning. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er teorier knyttet til tillit, etos og den retoriske situasjon. Teorien rundt etos bygger på den tradisjonelle aristoteliske forståelsen, men hvor autentisitet er tatt med som en moderne del av forståelsen for å ytterligere kunne forstå hvordan politikere bygger etos i kriser. Med dette som utgangspunkt, har jeg analysert de ulike medietekstene for å se hvordan Solberg ved hjelp av retoriske virkemidler kan bygge etos, og slik også forsøke å løse det retoriske problemet i krisen. Analysens og diskusjonens utgangspunkt er derfor de tre tradisjonelle bestanddelene av etos, altså forstand, velvilje og karakter, men også nykommeren autentisitet. Sentralt i analysen er hvordan etos bygges, mens diskusjonen i større grad undersøker hvordan autentisitet i lys av funnene kan virke som en selvstendig del av etos. Funnene fra undersøkelsen tyder på at autentisitet i stor grad er en del av hvordan Solberg kommuniserte til mediene under krisen. Det teoretiske poenget er at autentisitet er med på å danne et fundament for at retor kan bygge etos gjennom de tradisjonelle etos-bestanddelene, ved å skape en relasjon med publikum gjennom å virke ekte og ærlig i kommunikasjonen.

• Rudsengen, Simen Kildal (2025). Åpner språk fortsatt dører? – En analyse av fremmedspråkfag og flerspråklighet i policydokumenter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian national strategy plan for foreign language subjects, Languages Open Doors ("Språk åpner dører") was published in 2005. The plan described multilingualism as a great wealth of resources (“stor ressursrikdom”), and introduced several measures to strengthen foreign language subjects. Almost 20 years later, the Norwegian government proposed several changes. Extra credit for foreign language subjects would no longer be granted in admissions to higher education, and the scope and structure (“innretning og omfang”) of foreign language subjects could be changed. The proposals were met with strong criticism, suggesting that the changes could weaken the selection of language programs available, the standing of foreign language subjects, and student recruitment to the subjects. In my thesis Do Languages Still Open Doors ("Åpner språk fortsatt dører?"), I examine how foreign language subjects and multilingualism are portrayed in a selection of policy documents that propose significant changes for foreign language subjects. The main research topic is: How may different perspectives on multilingualism contribute to informed decisions that strengthen democratic practice? To investigate the topic, I use a qualitative research design that combines discourse analysis, content analysis and reflexive thematic analysis. Three texts are analysed, namely: “Språk åpner dører” (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005), “Opptak til høgare utdanning” (St. Meld. 20, (2023–2024)) and “En mer praktisk skole” (St. Meld. 34, (2023–2024)). The findings of the study suggest a negative portrayal of foreign language subjects and multilingualism in the 2023–2024 white papers, in contrast with the 2005 strategy plan. By comparing the texts, I identify three main differences: 1) Conflicting views of foreign language subjects as practical and varied, 2) A change in the view of multilingualism from a resource to a challenge, and: 3) Differing emphasis on globalization. In the discussion section, I consider the findings in light of theories on language as a commodity, language education policy and power-critical perspectives, as well as the concept of deliberative democracy. Finally, I discuss how different views on the value of multilingualism and foreign language education can help to strengthen the knowledge base for future decisions towards good democratic practice.

• Otto, Sofie (2025). Parents’ attitudes and early parent-child interactions: Insights from multilingual families A longitudinal study investigating the effectiveness of a language-generic intervention programme. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Quantity and quality of language input have a crucial role in children’s language development. This Master’s thesis investigated whether a language-generic parent coaching focusing on parental language input can shape their attitudes and beliefs about language development, and improve the quantity and quality of their input to the child. Parents to 2-months-old infants from Stovner, a city district of Oslo with Norway’s highest rate of immigrants (Statistics Norway, 2023), were invited to take part in the project, and were randomly assigned to an intervention or an active control group. While the intervention group attended individual and group meetings, learning about infants’ language development and the role of parental input, the active control group only had group sessions focusing on infant motor development, sleep and cry. The active control group allowed to rule out any effect of engagement in a parent coaching programme. The study explored whether the language-focused intervention influences parents’ attitudes and beliefs about language development, and parents’ input in terms of the proportion of infant-directed speech - i.e., quantity of input, their pitch and pitch range - i.e., quality of input. Furthermore, it was examined whether parental attitudes are related to their quantity and quality of input, and whether changes in attitude over the course of the intervention related to shifts in language input. These research aims were pursued based on a quantitative approach and data were analysed through mixed-effects regression models. Data of parental beliefs was collected through an online Early Parenting Attitudes and Beliefs Questionnaire (EPAQ; Hembacher & Frank, 2020) at 2 and 12 months of the child’s age. Audio recorded parent-child free play interactions at 8 and 12 months were used to assess input quantity and quality. The study is part of the longitudinal project Godt Språk, bedre forutsetninger, and analysed a subset of a larger dataset. Likely due to a very small sample size, no statistical significant effects of the intervention or time and group interaction were detected on any of the measures. The only significant effect was a negative relationship between high socio-economic status and parents’ attitudes towards two language development aspects, underlining the importance to include participants of all backgrounds in interventions. Surprisingly, when controlling for parent gender, parents of boys adopted a higher pitch than those of girls. Descriptive statistics and visual inspection of participants’ raw data points were used to evaluate trends. Limitations are discussed, providing avenues for further research, which is needed to confirm these tendencies and clarify the relation between attitudes, behaviour, and their changes.

• Boskovic, Ana (2025). The Impact of Dialectal Variability on Word Segmentation in Infancy: Insights from Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Word segmentation – the ability to extract words from fluent speech – is a foundational step in early language acquisition. One mechanism supporting this skill is statistical learning, whereby infants track transitional probabilities (i.e., the likelihood that one syllable follows another) to identify word boundaries. While previous research has shown that monolingual infants can segment words using transitional probabilities by 8 months of age (Saffran et al., 1996), less is known about how input variability, such as dialectal exposure, influences this process during the first year of life. To address this gap, the present study investigated whether 9-month-old Norwegian infants segment speech based on transitional probabilities and whether this ability is shaped by exposure to two dialects. Specifically, three research questions were posed: (1) Do 9-month-old infants show evidence of statistical learning by segmenting words from continuous speech? (2) Does exposure to dialect variation affect segmentation performance? (3) Among bidialectal infants, does the degree of dialect similarity modulate learning? Guided by these questions, the study implemented a conceptual replication of the seminal artificial language paradigm introduced by Saffran and colleagues (1996). A total of 79 Norwegian-learning infants (43 monodialectal, 36 bidialectal) were familiarized with a continuous stream of semi-synthesized speech containing four trisyllabic “words” defined by transitional probabilities. An eye-tracking task measured infants’ segmentation performance based on differences in looking time to familiar versus novel items. Bayesian one-sample t- tests revealed anecdotal evidence in favor of the null hypothesis in monodialectal infants (BF = 0.41) and moderate evidence for bidialectal infants (BF = 0.18), suggesting no robust word segmentation ability in either group. Accordingly, no group differences were found (BF = 0.36), nor did dialectal similarity modulate performance within the bidialectal group (BF = 0.45). These findings are consistent with prior research suggesting that Norwegian infants may follow a different segmentation trajectory, likely due to the language’s complex phonology and prosody (Kartushina & Mayor, 2019, 2023). In a setting where dialectal variability is common, the absence of segmentation at 9 months may reflect increased processing demands. The results highlight the importance of input characteristics in shaping early language learning and underscore the need for larger studies to clarify how variability affects foundational learning mechanisms.

• Bulkina, Svitlana (2025). Language Challenges and Integration Experiences of Ukrainian Refugees in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Wickstrøm, Pia Kristine Larsen (2025). A safe space: new speakers and language insecurity. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates new speakers’ experiences of the environments in which they feel comfortable or uncomfortable speaking Sámi, contributing to the field of language revitalization and the literature on new speakers in the coastal Sámi context. The participants of this study are new speakers of North Sámi of coastal Sámi background, who were interviewed using language trajectory drawings as a starting point. The goal of this thesis is to identify and investigate characteristics of a safe environment, where new Sámi speakers feel comfortable speaking Sámi through employing the concept of safe spaces (Puigdevall et al., 2022) and Abathian & Quinn (2017)’s causes of linguistic insecurity, looking into the settings and interlocutors involved which make up safe or unsafe spaces. The findings of this research project reveal that there are several factors contributing to the reasons new speakers identify and experience some spaces as safe or unsafe for the purpose of facilitating the transition from learning to speaking. Spaces of learning are largely deemed safe, while family presents a more complicated arena, and public spaces are deemed generally unsafe. Both young children and fellow new speakers were interlocutors which were reported to be less intimidating to speak to in Sámi. Ideologies of linguistic purism, authenticity, and native speakerism are central to the spaces deemed “unsafe.” A strong connection between language and identity in combination with the questioning and stigmatization of the coastal Sámi identity make speaking Sámi publicly a high stakes situation for new speakers. The experiences the participants have had led them to avoid speaking Sámi in certain situations, especially outside of these safe spaces, and some experience the phenomena of språksperre. The new speakers themselves identify and try to create their own safe spaces, wherein they can develop their Sámi speaking identity and confidence, to use as stepping stones towards using Sámi in other spaces.

• Abdallkader, Rima Said (2025). “Cherqa Derbya [She Threw Her Cloth]”: Perceptions and Understandings of Mental Health Among First-Generation Eritrean Immigrants in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Language is essential in shaping how individuals conceptualize, articulate, and respond to mental health experiences. However, its significance remains underacknowledged in clinical practice and much of the mental health literature. In particular, sociolinguistic dimensions such as multilingualism, code-switching, and language ideologies have received very little attention from scholars and practitioners. This study explores how language and culture influence the understanding and perceptions of mental health among first-generation Eritrean immigrants in Norway. Through in-depth qualitative interviews with multilingual participants, the study investigates the cultural and linguistic factors that shape mental health conceptualizations and examines how these perceptions may have evolved following migration. Thematic analysis was used to identify key patterns in the data. Six major themes emerged: religious interpretations of mental health; linguistic labelling and interpretations (including the subtheme language limitations); mental health as a taboo topic; collective wellbeing and responsibility; cultural adjustment, identity, and belonging; and misconceptions and misinformation around mental health. Results indicate the complex interplay between language, cultural context, and lived experience in shaping how mental health is understood and discussed. This study’s findings provide insights that can help Norwegian healthcare providers offer more culturally and linguistically sensitive care, reduce stigma, and improve treatment processes for Eritrean immigrants. While focusing on a specific population, this study also aims to contribute to broader research on immigrant mental health.

• Allegretta, Silvia (2025). Cross-Language Activation in Multilingual Aphasia: an Eye-Tracking Study on Cognates and Semantic Relatedness. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the last couple of decades, an increasing number of studies investigated lexical co- activation in neurologically healthy bilinguals. However, much is still unknown about lexical access and co-activation in multilingual individuals with aphasia. The growing number of bilinguals, along with an increasing number of aphasia diagnoses, highlights the need for additional research to reach a deeper understanding of multilingual aphasia. This thesis explores how bilinguals with aphasia process cognate and non-cognate words compared to neurologically healthy bilinguals, in the presence of semantically related or unrelated competitors. The data from this study comes from 19 Norwegian-English bilinguals, including five participants with post-stroke aphasia and 14 neurologically healthy adults. The participants were tested with (1) a short version of the Bilingual Aphasia Test in Norwegian and English, (2) an eye-tracking task, (3) a Flanker task, and (4) a translation task. Descriptive analyses were carried out on the linguistic and cognitive data. Several generalized linear mixed effect models were used to investigate whether there were differences in proportion of looks to the target image between groups and across conditions. The results from these analyses did not provide evidence for the existence of a cognate facilitation effect nor a semantic interference effect, likely because of the limited sample size. However, a visual inspection of the gaze data suggested that the aphasia group acted consistently with a semantic interference effect when the target word was a non-cognate word. The results are discussed in light of the existing literature on lexical access, and specifically on cognate and semantic processing.

• Mozaffari, Mohammad (2025). A Rhetorical Reception Analysis of Bokmål and Nynorsk in Bergen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates how two ideologically opposed debate posts (on Nynorsk and Bokmål) were received by law students in Bergen, Norway, through a tripartite framework of rhetorical analysis, appraisal theory, and reception theory. The debate posts articulated opposing ideological stances: one advocating Nynorsk as integral to Bergen’s identity, and the other defending Bokmål as the pragmatic majority language. Using think-aloud protocols and follow-up interviews with eight participants, the current study explores how audiences interpret, evaluate, and position themselves in response to these media texts. The analysis reveals that reception is shaped by emotional alignment, moral judgment, and rhetorical sensitivity. Participants’ responses ranged from dominant readings (full alignment with a text’s ideology) to negotiated or oppositional readings (partial acceptance or outright rejection). Emotional engagement was oftentimes polarized, with some participants expressing pride in Nynorsk’s cultural heritage, while others voiced resentment due to institutional imposition in schooling. Nevertheless, moral evaluations frequently targeted rhetorical excess as participants engaged in critiquing hyperbolic or absolutist claims in favor of balanced, inclusive discourse. And since practical concerns often outweighed symbolic value, aesthetic appreciation of Nynorsk did not always translate into ideological support. Rhetorically, participants employed ethos (credibility grounded in personal experience), pathos (emotional resonance or resistance), and logos (pragmatic or cultural reasoning) to varying degrees to position themselves as readers with agency. Persuasive appeals employed by the authors were most effective when they aligned with the participants’ pre-existing attitudes, while polarizing rhetoric often alienated moderates. Institutional trust surfaced as a key mediator of reception, with the participants’ negative educational experiences fueling skepticism towards Nynorsk advocacy. The study concludes that audience reception is an active, multi-layered process influenced by identity, affective history, and rhetorical framing. Effective language advocacy must balance cultural preservation with democratic pragmatism, avoiding coercive or exaggerated rhetoric in favor of nuanced, participatory discourse. These findings contribute to broader discussions on media reception, language ideology, and rhetorical persuasion in contested public debates.

• Thorstein, Norheim, & Anette, Børstad, (2025). Skrift som bevegelse – Kroppens poetikk i Janne-Camilla Lysters Koreografisk poesi. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan kroppen tematiseres og aktiveres i Janne-Camilla Lysters tekstsamling Koreografisk poesi (2019), med særlig fokus på Skjønnhet I–X. Lysters tekstsamling befinner seg i skjæringspunktet mellom lyrikk og dans, og oppgaven analyserer hvordan diktene fungerer både som litterære uttrykk og som koreografiske partiturer. Problemstillingen som legger grunnlaget for oppgaven er: Hvordan tematiseres og aktiveres kroppen i Koreografisk poesi? Oppgaven er strukturert i tre hoveddeler som hver tar for seg en underkategori av problemstillingen: forholdet mellom kropp og tekst, forholdet mellom tekst og fremførelse, og forholdet mellom tekst og leser/danser. Teoretisk bygger oppgaven på et tverrfaglig teoretisk rammeverk som kombinerer kroppsfenomenologi, performance-studier, og multimodalitetsteori, samt lyrikkteori knyttet til rytme, hendelse og nærvær. Ved bruk av disse perspektivene argumenterer jeg for at Lysters tekstsamling utfordrer tradisjonelle forestillinger om lyrikk som primært fortolkningsbasert medium, og heller fremstiller lyrikk som et medium hvor mening oppstår i og gjennom kroppslig erfaring og nærvær. I det første av tre analysekapittel undersøkes kroppen, og hvordan den selv trer frem i teksten, gjennom et utvalg av diktene fra Skjønnhet I–X. Her analyserer jeg hvordan språket ikke bare beskriver kroppen, men også aktiverer den som et sansende og meningsskapende subjekt. Det andre analysekapittelet tar for seg tekstens performative potensial, og hvordan diktene realiseres gjennom dans. Her inngår en analyse av et videoopptak av danseinterpretasjoner av diktene «Transparens» og «Tid», for å belyse hvordan tekst og kropp samvirker i konkrete fremførelser. I det tredje analysekapittelet retter jeg blikket mot leserens og danserens rolle i meningsdannelsen, og hvordan diktets rytme, form og åpne struktur forutsetter en aktiv kroppslig deltakelse i møtet med teksten. Avslutningsvis viser jeg hvordan Lysters poetiske prosjekt åpner for nye måter å lese, erfare og forstå lyrikk på, der kroppen ikke er et tillegg til teksten, men en grunnleggende forutsetning for verkets realisering. Jeg søker dermed å bidra til et lite utforsket felt i norsk litteraturvitenskap, og å peke på potensialet i videre studier av forholdet mellom poesi, kropp og performativ praksis.

• Sporsheim, Oda Alexandra Standberg (2025). Reproduktiv eksess. Overskridelse i Susie Wangs "Burnt Toast" (2020) og "The Look" (2022). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven undersøker Susie Wangs illusjonsteater som et overskridende og dekonstruktivt prosjekt. I lesningen av Burnt Toast anvendes teorien til Georges Bataille, hovedsakelig fundert i L’Érotisme (Erotismen) fra 1957. Bataille kan anses som et viktig bidrag til idéer om overskridelse som ble utslagsgivende for fremveksten av poststrukturalismen og dekonstruksjonen på 1960-tallet. L’Érotisme fremhever nærheten mellom erotikk, vold og ofringens domene, som har døden som utgang. Det er forhold som synes overensstemmende med Burnt Toasts horror, men kun for en stund. «Sublimitet» har historisk vært ansett for et utelukkende maskulint domene, noe som kan svare til karakteren Dannys (Kim Atle Hansens) begjær, og som Violet (Mona Solhaug), og i mindre grad Betty (Julie Solberg) forføres av og deltar i. Bataille insisterer på en dikotomi med mann som bøddel og kvinne som offer, og overser feminine erfaringsområder som overskridende. Dette er forestillinger som hører til tosubstansdualismens hierarkiske verdensoppfatning. I Susie Wangs tilfelle er «kvinnekroppen utgravningsfelt», for stykkene deres som utforsker en «motsatt arkeologi». Svangerskap og fødsel er sublime prosesser som utløser universelle spørsmål om individualitet og opprinnelse. Derfor innhenter oppgaven Barbara Claire Freemans romslige teori fra The Feminine Sublime (1995), som utforsker en horisontal overskridelse av verdens mangfoldighet og spontane utvikling, der sublimitet er i gjensidigheten. I lesningen av The Look undersøkes gresk-antikke holdninger til skapelse og kjønn. Platon var en av flere diktere som anvendte maskuline fødselsmetaforer i sine dialoger. Symposion demonstrerer en filosofisk oppstigning som fjerner kroppen fra skyggeverden, mot idéverden, der filosofen kan «føde åndelig». I dialogen Theaitetos erklærer Sokrates seg til dømmende jordmor for menn som er intellektuelt besvangret. Når Ken (Jan Sælid) tilraner seg plassen til Maiah (Mona Solhaug) som instruktør for et keramikkurs, blir han en dobbel instruktør – befruktet med leire. The Look spiller opp oltidens svangerskapsnarrativer som bokstavelig talt innlemmet mannen som sentrum, men kanskje med Susie Wangs blikk derfor også som medium. Selv om det her merkes anakronistisk å snakke om overskridelse, blant annet fordi gresk-antikk tenkning ikke opererte med samme forståelse av subjekt som rår «moderne» vestlige forhold, har disse tegnforskyvningene og inverteringene et aspekt ved seg som vi i dagens lys kan kalle overskridende.

• Ronny, Spaans, & Ea, Serpinsky-Bø, (2025). Å kartlegge eller sette seg selv på kartet? En analyse av selvfremstilling i Lucas Debes’ Færoae et Færoa Reserata (1673). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidligere forskning på topografisk litteratur har i liten grad fokusert på forfatterens rolle i teksten. Sjangeren har hatt lav status innenfor nasjonallitteraturen, blant annet fordi den av mange har blitt ansett som en ren deskripsjon av virkeligheten. I denne oppgaven vil jeg utfordre synet på topografen som en objektiv observatør og registrator gjennom en lesning av Lucas Debes’ Færoae et Færoa Reserata (1673). For å utfordre denne fremstillingen, argumenterer jeg for at den topografiske forfatteren ikke er en ren deskriptiv, usynlig stemme, men snarere en forfatter som gir seg til kjenne gjennom en tydelig forfatterstemme. For å undersøke forfatterstemmen i verket, ser jeg på selvfremstilling. Gjennom å analysere hvordan Lucas Debes iscenesetter seg selv både i paratekst og hovedtekst, formulerer jeg tre ulike roller jeg mener han inntar i teksten: presten, parson-naturalisten og pioneren. Parallelt anlegger jeg et borealt blikk hvor jeg leser teksten i lys av tidligmoderne forestillinger om nord og det nordlige, et perspektiv tilknyttet teoridannelsen borealisme. Ved å vektlegge selvfremstilling, boreale troper og sjanger i lesningen av verket forsøker jeg å svare på om teksten kan sies å være en fremstilling av forfatteren vel så mye som en fremstilling av Færøyene.

• Elise, Kleivane, & Vilde, Fagermoen, (2025). Speaking the Sacred Magical Language and the Creation of Supernatural Reality in the Medieval and Early Modern North. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This thesis examines how language functioned as a performative and reality-shaping force in the medieval and early modern Nordic world. Focusing on charms, spells, and ritual texts preserved in manuscripts such as Vinjeboka, Galdrabók, AM 434 a 12mo, and MS 23 D43, it explores how words were believed not merely to describe the supernatural but to create it. Drawing on speech act theory by Austin and Searle, Catherine Bell’s theory of ritual, and Pierre Bourdieu’s concept of linguistic capital, the study argues that the efficacy of magical language arose from the convergence of utterance, ritual performance, and social authority. Close readings of blood-staunching charms as well as love spells show that the performative power of words was inseparable from their ritual and material contexts. Sacred and foreign languages such as Latin, Greek, Hebrew, and runes functioned as markers of legitimacy, while gestures, inscriptions, and materials like blood or parchment transformed words into tangible action. The analysis demonstrates that the linguistic structures underlying religious ritual and prayer also informed magical and medical practices, revealing a shared cosmology in which language operated as a creative and sacred medium. By combining linguistic, ritual, and sociological theory, this study reinterprets Nordic magical manuscripts as sites where belief was enacted through speech. It challenges rigid boundaries between magic, religion, and medicine, and argues that medieval and early modern people understood words as active agents capable of transforming the world. In the linguistic landscape of the North, to speak was to act, and through that act, the supernatural became real.

• Flyen, Anna Haug (2025). Danningspotensialet i to norskfaglige læreverk for Vg3. En studie av to lærebøker i norsk for Vg3: I hvilken grad og på hvilken måte kommer et danningspotensial til uttrykk gjennom oppgavene i to læreverk i norsk for Vg3? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA