Petter Bae Brandtzæg

• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita; Dysthe, Kim Kristoffer & Følstad, Asbjørn (2021). When the Social Becomes Non-Human: Young People’s Perception of Social Support in Chatbots, In Yoshifumi Kitamura (ed.),  CHI '21: Proceedings of the 2021 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems.  Association for Computing Machinery (ACM).  ISBN 978-1-4503-8096-6.  Article No.: 257.  s 1 - 13 Full text in Research Archive. Show summary

  Although social support is important for health and well-being, many young people are hesitant to reach out for support. The emerging uptake of chatbots for social and emotional purposes entails opportunities and concerns regarding non-human agents as sources of social support. To explore this, we invited 16 participants (16–21 years) to use and reflect on chatbots as sources of social support. Our participants first interacted with a chatbot for mental health (Woebot) for two weeks. Next, they participated in individual in-depth interviews. As part of the interview session, they were presented with a chatbot prototype providing information to young people. Two months later, the participants reported on their continued use of Woebot. Our findings provide in-depth knowledge about how young people may experience various types of social support—appraisal, informational, emotional, and instrumental support—from chatbots. We summarize implications for theory, practice, and future research.

• Skjuve, Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2021). My chatbot companion – a study of human-chatbot relationships. International Journal of Human-Computer Studies.  ISSN 1071-5819.  149:102601, s 1- 14 . doi: 10.1016/j.ijhcs.2021.102601 Full text in Research Archive. Show summary

  There has been a recent surge of interest in social chatbots, and human–chatbot relationships (HCRs) are becoming more prevalent, but little knowledge exists on how HCRs develop and may impact the broader social context of the users. Guided by Social Penetration Theory, we interviewed 18 participants, all of whom had developed a friendship with a social chatbot named Replika, to understand the HCR development process. We find that at the outset, HCRs typically have a superficial character motivated by the users' curiosity. The evolving HCRs are characterised by substantial affective exploration and engagement as the users' trust and engagement in self-disclosure increase. As the relationship evolves to a stable state, the frequency of interactions may decrease, but the relationship can still be seen as having substantial affective and social value. The relationship with the social chatbot was found to be rewarding to its users, positively impacting the participants' perceived wellbeing. Key chatbot characteristics facilitating relationship development included the chatbot being seen as accepting, understanding and non-judgmental. The perceived impact on the users' broader social context was mixed, and a sense of stigma associated with HCRs was reported. We propose an initial model representing the HCR development identified in this study and suggest avenues for future research.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). How mobile media impacts urban life: blending social cohesion and social distancing. Interactions.  ISSN 1072-5520.  27(6), s 51- 56 . doi: 10.1145/3424682 Show summary

  Wireless mobile media are diffusing faster than any other technology, also in the time of emergency such as corona. These mobile media are not only changing people's lives, but also the broader social context and social cohesion in urban life. With corona we are also physically restricted in so many ways with enforced social distancing as part of an emergency intervention minimizing exposure to infected individuals. Even before the corona crises most of us was dependent up on mobile devices to keep in touch. And in even in public spaces many of us, having a cell phone in hand and AirPods in ears is the default mode while walking the streets or when taking the subway. Such mobile habits mean much less chance of bumping into others and having a conversation with the fellow residents who populate our real lives. On the other hand, the transition to real-life social distancing intervention are maybe less altering to our status quo mobile mediated situation.

• Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Users’ Experiences with Chatbots: Findings from a Questionnaire Study. Quality and User Experience.  ISSN 2366-0139.  5(3) . doi: 10.1007/s41233-020-00033-2 Full text in Research Archive. Show summary

  For chatbots to be broadly adopted by users, it is critical that they are experienced as useful and pleasurable. While there is an emerging body of research concerning user uptake and use of chatbots, there is a lack of theoretically grounded studies detailing what constitutes good or poor chatbot user experiences. In this paper, we present findings from a questionnaire study involving more than 200 chatbot users who reported on episodes of chatbot use that they found particularly satisfactory or frustrating. The user reports were analysed with basis in theory on user experience, with particular concern for pragmatic and hedonic attributes. We found that pragmatic attributes such as efficient assistance (positive) and problems with interpretation (negative) were important elements in user reports of satisfactory and frustrating episodes. Hedonic attributes such as entertainment value (positive) and strange and rude responses (negative) were also frequently mentioned. Older participants tended to report on pragmatic attributes more often, whereas younger participants tended to report on hedonic attributes more often. Drawing on the findings, we propose four high-level lessons learnt that may benefit chatbot service providers, and we suggest relevant future research.

• Skjuve, Marita & Brandtzaeg, Petter Bae (2020). Facebook Live: A mixed-methods approach to explore individual live streaming practices and motivations on Facebook. Interacting with computers.  ISSN 0953-5438.  31(6), s 589- 602 . doi: 10.1093/iwc/iwz038 Show summary

  In April 2016, Facebook launched Facebook Live. Yet, how and why people stream on Facebook Live is poorly understood. Guided by the uses and gratifications theory, we analyzed public, individual live stream videos on Facebook Live (N = 1118) from the USA, Europe and Asia and applied a questionnaire to Facebook Live users (N = 246) in the USA. We found 14 different live streaming practices, the two most common of which were chatting with random people (seen in 48% of the videos) and demonstrations of skills (seen in 10% of the videos). We also identified live streaming sessions that were problematic and challenged Facebook guidelines. From the questionnaire, we revealed that the most important motivations are (i) socializing with family and friends (reported by 38%), (ii) sharing opinions and experiences (reported by 16%) and (iii) entertainment/fun (reported by 15%). Our findings offer insight into the various personal incentives that drive people to stream on Facebook Live and thus contribute to an understanding of the social implications of a new mode of mediated interaction.

View all works in Cristin

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Granmo, Ole-Christoffer; Luger, Ewa & Brandtzæg, Petter Bae (ed.) (2020). Chatbot Research and Design. Third International Workshop, CONVERSATIONS 2019, Amsterdam, The Netherlands, November 19–20, 2019, Revised Selected Papers.. Springer.  ISBN 978-3-030-39540-7.  273 s.

View all works in Cristin

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmene er her - Når offentligheten og du styres av intelligente maskiner!.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og “the rise of the toxic internet”. Nettverksmøte om kritisk medieforståelse..
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Big Tech tyranniet som målbinder egen president kan få ubehagelige konsekvenser. Medier24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Digital innovasjon på guttas og teknologenes premisser..
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Fører fremveksten av sosiale medier og algoritmer til psykisk uhelse blant barn og unge?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvor er de moderate stemmene i en polarisert tidsalder?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvordan benyttes persondata og algoritmer til å påvirke vår atferd?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Algoritmenes makt i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 16. mars). Deltagelse i Studio 2 NRK P2 radio. [Radio].  NRK radio Studio 2. Show summary

  Om falske nyheter og informasjonsepidimi i koronaenstid

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Det digitale samfunnet – sosiale og samfunnsmessige konsekvenser nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Digital verden på guttas premisser – hva gjør vi med det?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Falske nyheter som sikkerhetsrisiko. Og hva skjer med stortingsvalget og demokrati i en infodemi?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan hadde unge det i Norge under lockdown – En studie mediebruk og psykososiale konsekvenser ..
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan redde den digitale ytringsfriheten?. Show summary

  Hvordan redde den digitale ytringsfriheten

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut?. Show summary

  Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? I panelet: direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås, leder i Ytringsfrihetskommisjonen og styreleder i Norsk PEN Kjersti Løken Stavrum, skribent og samfunnsdebattant Nina Bahar og Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis ved UiO, Institutt for medier og kommunikasjon og sjefforsker ved SINTEF Digital. Ordstyrer: forfatter Vidar Kvalshaug.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Informasjonsepidemi på helsen løs.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Kan Facebook gjøre nok i kampen mot falsk og feilaktig korona-informasjon?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 26. september). Personvern i retten. [Radio].  NRK P2 Helgemorgen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Roboter som hater kvinner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Show summary

  «Rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten», sa Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet. Tenk deg selv, om du var mistenkt. Politiet er ikke bare interessert i husransakelse. De ønsker full tilgang til alt du har gjort på telefonen din. Dine innerste tanker og følelser, livet ditt. Flere og flere kriminalsaker bruker digitale persondata som bevis for ugjerninger. Apples helseapp på Iphone er sentral i saken mot Laila Bertheussen og i forsvinningssaken på Lørenskog. Helseappen registrerer når på døgnet du går, antall skritt og antall etasjer gått i

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå!. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 27. oktober). Spørretime om Fake News på NRK EKKO, P2. [Radio].  NRK P2 Ekko. Show summary

  *Spørretime om Fake News - Også i Norge synker tilliten til media, og konspirasjonsteorier brer om seg. Hvem har glede av usikkerhet, løgn og hat og hvordan kan man avsløre falske nyheter?

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Universitetsplassen LIVE: Fake news: løgn og bedrag i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 26. februar). Verdibørsen om mobiltelefon. [Radio].  NRK P2 Verdibørsen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Ytringsfrihetskommisjon uten teknologikompetanse. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Zuckerbergs monster. Vårt land.  ISSN 0805-5424. Show summary

  Boikotten av Facebook ble initiert i midten av juni med emneknaggen #StopHateforProfit - stopp å hate for profitt. Boikotten oppfordrer selskaper verden over om å stoppe å bruke Facebook og Instagram som annonseringskanal gjennom hele juli. Boikottens endelige mål er å tvinge Mark Zuckerberg til mer aktivt å fjerne innhold med rasisme, antisemittisme, oppfordringer til vold og hat, samt falsk helseinformasjon.

• Brandtzæg, Petter Bae & Eriksen, Thomas Hylland (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring. Show summary

  Teknologi finnes rundt oss overalt: i lomma, bilen, hjemmet, og kanskje snart i øyekroken. Man kan knapt oppholde seg noe sted på jorden uten å være oppkoblet til den teknologiske verden, og sjelden unnslipper et øyeblikk uten at oppmerksomheten kapres av et ferskt innlegg. I en verden full av sammenkoblet informasjon, er alt kun et tastetrykk unna, og det som tidligere var helt umulig, er nå helt hverdagslig. Tirsdag 11. februar kommer sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og forsker på sosiale medier og kunstig intelligens, Petter Bae Brandtzæg, for å gi oss noen nye blikk på den ekspanderende teknologiseringen av samfunnet. Er vi i ferd med å miste konsentrasjonsevnen? Kommer AI virkelig til å ta over verden? Gjør teknologien oss deprimerte og syke?

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.  (249), s 6- 7 Show summary

  Stortinget, Norges nasjonalforsamling, er blitt et offer for et alvorlig dataangrep. Sporene peker tilbake til Russland. Hvorfor angripes Norges viktigste demokratiske institusjon og hva betyr et slikt digitalt angrep? Det burde bli en vekker. Over natta er norske politikere, byråkrati, arbeidsliv og hverdagsliv blitt heldigitalisert som følge av koronaviruset. Norge er derfor blitt et mer attraktive som mål i en tiltakende digital informasjonskrig.

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig er enklere, billigere og mer effektfull enn militære operasjoner. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.
• Brandtzæg, Petter Bae & Valen, Leo (2020). Vi trenger åpne data for å bekjempe korona. Digi.no. Show summary

  Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier – ikke så farlig likevel?. www.adressa.no. Show summary

  Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem

• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier - ikke så farlig likevel?. Adressavisen.
• Grøtan, Tor Olav; Brandtzæg, Petter Bae; Fiskvik, Jannicke & Haro, Peter Halland (2020). Ny rapport: Påvirket utenlandske aktører det norske valget?. Agenda Magasin.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus; Karlsen, Geir Hågen; Magin, Melanie & Brandtzæg, Petter Bae (2020). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 (Rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier. Det er ikke funnet klare tegn på utenlandsk påvirkning, selv om debattklimaet på mange måter ligger til rette for aktører med slike intensjoner. Det er imidlertid påvist at aktører som tilsynelatende er norske brukere fra vårt datamateriale også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora på nettet, og at noen av disse inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder. Disse aktørene modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet, og forsøker å kamuflere denne type aktivitet. Dette illustrerer at det kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet. Selv om det ikke er påvist påvirkning i det begrensede materialet vi har undersøkt, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på dette viktige området. Det er utviklet et metodegrunnlag som bør utvikles med tanke på fremtidige valg og behandling av større mengder data.

• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Mistenkelige debattanter sprer desinformasjon, skjuler sine spor. Dagens næringsliv.  ISSN 0803-9372.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Påvirket utenlandske aktører det norske valget?. Agenda Magasin. Show summary

  Vi ser en rask utvikling mot en uoversiktlig påvirkning av ytringsrommet – med raske endringer, algoritmer, manipulasjon, automatisering, kryptering og nye nettverk. Samtidig har vi erfart at kvalitative og manuelle metoder er viktige for å tolke resultater fra kvantitative og automatiske analyser. Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter fordrer betydelige ressurser og utvikling av nye metoder og analyser for å kunne fange opp hva som skjer, og hvordan fremtidens demokratiske valg kan bli påvirket.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 29. september). Chatboten som sjelesørger og hjertevenn. [Radio].  Hyllandsverden. Show summary

  Petter Bae Brandtzæg: Chatboten som sjelesørger og hjertevenn

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmene tar kontroll over oss. Agenda Magasin. Show summary

  Mye er sagt om kunstig intelligens, men den mangler sunn fornuft. Algoritmer er ikke mennesker. Mennesker kan resonnere, det kan ikke maskiner eller algoritmer. En annen sentral problemstilling er at algoritmer mangler transparens i hvordan de de kommer frem til viktige avgjørelser, sortering og kategoriseringer. Utfordringen er også en enorm skjevhet i maktforholdet. Algoritmene vet masse om oss, men vi vet ingen ting om dem. Derfor må vi begynne å stille helt nye og eksistensielle spørsmål: Hva gjør algoritmene med oss og samfunnet? Dette er kanskje særlig viktig for oss i Norge å ta en debatt på det. Norge er blant verdens meste digitaliserte land, og vi er i økende grad styrt og påvirket av algoritmer laget i Silicon Valley. Hvordan vil det påvirke samfunnsutviklingen her hjemme?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 28. november). Algoritmer - har vi kontroll?. [Radio].  NRK P2 Ekko. Show summary

  Algoritmer – har vi kontroll? - De vet mer og mer om oss. Snart vet de alt, også før vi selv vet det. Vet vi om algoritmene vil oss vel?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 27. november). Algoritmer og kontroll. [Radio].  Medietilynets podcast. Show summary

  Algoritmene tar kontroll over oss, advarer medieforsker ved SINTEF Digital og Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, Petter Bae Brandtzæg. Hva mener han egentlig med det? Hvordan bruker norske medier algoritmer, og hvordan påvirker algoritmene din og min mediehverdag? Det spør programleder Mari Velsand om. Pål Nedregotten er konserndirektør i Amedia og dagens andre gjest. Han jobber med hvordan nettopp algoritmene skal gjøre avisene og innholdet mer relevant for deg og meg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots og kunstig intelligens – hvordan vil fremtidens samspill mellom mennesker og teknologi se ut?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som grensesnitt til Internett.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som laverteskeltilbud til psykisk helsehjelp. Show summary

  Chatbots – et begrep som er på alles lepper, spesielt innenfor helsesektoren hvor slik teknologi blir testet ut i det vide og bedre som lavterskel tilbud for psykisk helsehjelp. Foredraget vil starte med å vise til eksisterende eksempler av chatbots som brukes i helserelaterte yrker hvor relasjon er ett sentralt begrep. Jeg vil så stille spørsmålstegn ved å implementere chatbots uten å ha ett bevist forhold til hvordan man kan legge til rette for en god og langvarig relasjon mellom chatbot og dens brukere (pasienter) når vi vet at dette er av stor betydning for resultatet av terapi i en menneske-menneske-kontekst. Deretter vil jeg presentere studien min hvor jeg legger frem resultater som sier noe om hvordan nære og gode relasjoner mellom chatbot og bruker blir etablert og vedlikeholdt. Jeg kommer til å fokusere på sentrale grep chatboten gjør for å etablere eller styrke relasjonen med brukeren og som enkelt kan overføres til utvikling av chatbots i en helsekontekst. Deretter kommer jeg til å gå inn på det etiske ved å legge til rette for en slik relasjon, og vise til betydningen en chatbot har hatt i livene til deltagerne jeg har snakket med – både av positiv og negativ karakter. Foredraget er egnet for alle som er interessert i chatbot generelt, eller som ønsker/har utviklet en chatbot til ett helseformål og som vill legge til rette for en god relasjon mellom chatboten og brukeren.

View all works in Cristin