Petter Bae Brandtzæg

• Skjuve , Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2022). A longitudinal study of human–chatbot relationships . International Journal of Human-Computer Studies. ISSN 1071-5819. 163. doi: 10.1016/j.ijhcs.2022.102903. Full text in Research Archive
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Politisk påvirkning i det algoritmevridde samfunnet . In Friis, Karsten & Bergsjø, Håkon (Ed.), Digitalisering og internasjonal politikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052557. Full text in Research Archive
• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita & Følstad, Asbjørn (2022). My AI Friend: How Users of a Social Chatbot Understand Their Human–AI Friendship. Human Communication Research. ISSN 0360-3989. 48(3), p. 404–429. doi: 10.1093/hcr/hqac008. Full text in Research Archive Show summary

  Use of conversational artificial intelligence (AI), such as humanlike social chatbots, is increasing. While a growing number of people is expected to engage in intimate relationships with social chatbots, theories and knowledge of human–AI friendship remain limited. As friendships with AI may alter our understanding of friendship itself, this study aims to explore the meaning of human–AI friendship through a developed conceptual framework. We conducted 19 in-depth interviews with people who have a human–AI friendship with the social chatbot Replika to uncover how they understand and perceive this friendship and how it compares to human friendship. Our results indicate that while human–AI friendship may be understood in similar ways to human–human friendship, the artificial nature of the chatbot also alters the notion of friendship in multiple ways, such as allowing for a more personalized friendship tailored to the user’s needs.

• Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika (2021). Young people's use and experience of the Internet during the COVID-19 lockdown: Well-being and social support. First Monday. ISSN 1396-0466. 26(12). doi: 10.5210/fm.v26i12.11755. Full text in Research Archive Show summary

  No studies we are aware of have explored youth’s experiences of the association between their Internet use and well-being during the COVID-19 lockdown. To fill this void, we used survey data of a representative sample (N = 734) of young Norwegians (16–26 years old) collected a few weeks into the lockdown in May 2020. Findings show a substantial increase in use of several Internet activities — in particular, video calls and streaming services. Snapchat and Messenger were the most important services used to keep in touch with friends. Online social support significantly predicts higher well-being, while heavy Internet use during a regular lockdown day significantly predicts low well-being, particularly among older females. Analysis of free text responses shows that excessive Internet use during lockdown has led to poor well-being among many, both mentally (38 percent) and physically (17 percent). Many describe purposeless online scrolling or interactions as problematic. We conclude that future research on online well-being should focus more on perceived level of meaningful online activities.

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Law, Effie Lai-Chong; Brandtzæg, Petter Bae; Papadopoulos, Symeon & Reis, Lea [Show all 15 contributors for this article] (2021). Future directions for chatbot research: an interdisciplinary research agenda. Computing. ISSN 0010-485X. 103(12), p. 2915–2942. doi: 10.1007/s00607-021-01016-7. Full text in Research Archive
• Dysthe, Kim Kristoffer; Haavet, Ole Rikard; Røssberg, Jan Ivar; Brandtzæg, Petter Bae; Følstad, Asbjørn & Klovning, Atle (2021). Finding relevant psychoeducation content for adolescents experiencing symptoms of depression: Content analysis of user-generated online texts. Journal of Medical Internet Research. ISSN 1438-8871. 23(9), p. 1–15. doi: 10.2196/28765. Full text in Research Archive Show summary

  Background: Symptoms of depression are frequent in youth and may develop into more severe mood disorders, suggesting interventions should take place during adolescence. However, young people tend not to share mental problems with friends, family, caregivers, or professionals. Many receive misleading information when searching the internet. Among several attempts to create mental health services for adolescents, technological information platforms based on psychoeducation show promising results. Such development rests on established theories and therapeutic models. To fulfill the therapeutic potential of psychoeducation in health technologies, we lack data-driven research on young peoples’ demand for information about depression. Objective: Our objective is to gain knowledge about what information is relevant to adolescents with symptoms of depression. From this knowledge, we can develop a population-specific psychoeducation for use in different technology platforms. Methods: We conducted a qualitative, constructivist-oriented content analysis of questions submitted by adolescents aged 16-20 years to an online public information service. A sample of 100 posts containing questions on depression were randomly selected from a total of 870. For analysis, we developed an a priori codebook from the main information topics of existing psychoeducational programs on youth depression. The distribution of topic prevalence in the total volume of posts containing questions on depression was calculated. Results: With a 95% confidence level and a ±9.2% margin of error, the distribution analysis revealed the following categories to be the most prevalent among adolescents seeking advice about depression: self-management (33%, 61/180), etiology (20%, 36/180), and therapy (20%, 36/180). Self-management concerned subcategories on coping in general and how to open to friends, family, and caregivers. The therapy topic concerned therapy options, prognosis, where to seek help, and how to open up to a professional. We also found young people dichotomizing therapy and self-management as opposite entities. The etiology topic concerned stressors and risk factors. The diagnosis category was less frequently referred to (9%, 17/180). Conclusions: Self-management, etiology, and therapy are the most prevalent categories among adolescents seeking advice about depression. Young people also dichotomize therapy and self-management as opposite entities. Future research should focus on measures to promote self-management, measures to stimulate expectations of self-efficacy, information about etiology, and information about diagnosis to improve self-monitoring skills, enhancing relapse prevention.

• Uddin, Md Zia; Dysthe, Kim Kristoffer; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2021). Deep learning for prediction of depressive symptoms in a large textual dataset. Neural computing & applications (Print). ISSN 0941-0643. 34, p. 721–744. doi: 10.1007/s00521-021-06426-4. Full text in Research Archive
• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita; Dysthe, Kim Kristoffer & Følstad, Asbjørn (2021). When the Social Becomes Non-Human: Young People’s Perception of Social Support in Chatbots. In Kitamura, Yoshifumi (Eds.), CHI '21: Proceedings of the 2021 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems. Association for Computing Machinery (ACM). ISSN 978-1-4503-8096-6. p. 1–13. doi: 10.1145/3411764.3445318. Full text in Research Archive
• Skjuve, Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2021). My chatbot companion – a study of human-chatbot relationships. International Journal of Human-Computer Studies. ISSN 1071-5819. 149. doi: 10.1016/j.ijhcs.2021.102601. Full text in Research Archive Show summary

  There has been a recent surge of interest in social chatbots, and human–chatbot relationships (HCRs) are becoming more prevalent, but little knowledge exists on how HCRs develop and may impact the broader social context of the users. Guided by Social Penetration Theory, we interviewed 18 participants, all of whom had developed a friendship with a social chatbot named Replika, to understand the HCR development process. We find that at the outset, HCRs typically have a superficial character motivated by the users' curiosity. The evolving HCRs are characterised by substantial affective exploration and engagement as the users' trust and engagement in self-disclosure increase. As the relationship evolves to a stable state, the frequency of interactions may decrease, but the relationship can still be seen as having substantial affective and social value. The relationship with the social chatbot was found to be rewarding to its users, positively impacting the participants' perceived wellbeing. Key chatbot characteristics facilitating relationship development included the chatbot being seen as accepting, understanding and non-judgmental. The perceived impact on the users' broader social context was mixed, and a sense of stigma associated with HCRs was reported. We propose an initial model representing the HCR development identified in this study and suggest avenues for future research.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). How mobile media impacts urban life: blending social cohesion and social distancing. Interactions. ISSN 1072-5520. 27(6), p. 51–56. doi: 10.1145/3424682. Show summary

  Wireless mobile media are diffusing faster than any other technology, also in the time of emergency such as corona. These mobile media are not only changing people's lives, but also the broader social context and social cohesion in urban life. With corona we are also physically restricted in so many ways with enforced social distancing as part of an emergency intervention minimizing exposure to infected individuals. Even before the corona crises most of us was dependent up on mobile devices to keep in touch. And in even in public spaces many of us, having a cell phone in hand and AirPods in ears is the default mode while walking the streets or when taking the subway. Such mobile habits mean much less chance of bumping into others and having a conversation with the fellow residents who populate our real lives. On the other hand, the transition to real-life social distancing intervention are maybe less altering to our status quo mobile mediated situation.

• Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Users’ Experiences with Chatbots: Findings from a Questionnaire Study. Quality and User Experience. ISSN 2366-0139. 5(3). doi: 10.1007/s41233-020-00033-2. Full text in Research Archive Show summary

  For chatbots to be broadly adopted by users, it is critical that they are experienced as useful and pleasurable. While there is an emerging body of research concerning user uptake and use of chatbots, there is a lack of theoretically grounded studies detailing what constitutes good or poor chatbot user experiences. In this paper, we present findings from a questionnaire study involving more than 200 chatbot users who reported on episodes of chatbot use that they found particularly satisfactory or frustrating. The user reports were analysed with basis in theory on user experience, with particular concern for pragmatic and hedonic attributes. We found that pragmatic attributes such as efficient assistance (positive) and problems with interpretation (negative) were important elements in user reports of satisfactory and frustrating episodes. Hedonic attributes such as entertainment value (positive) and strange and rude responses (negative) were also frequently mentioned. Older participants tended to report on pragmatic attributes more often, whereas younger participants tended to report on hedonic attributes more often. Drawing on the findings, we propose four high-level lessons learnt that may benefit chatbot service providers, and we suggest relevant future research.

• Skjuve, Marita & Brandtzaeg, Petter Bae (2020). Facebook Live: A mixed-methods approach to explore individual live streaming practices and motivations on Facebook. Interacting with computers. ISSN 0953-5438. 31(6), p. 589–602. doi: 10.1093/iwc/iwz038.

View all works in Cristin

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie Lai-Chong; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Show all 7 contributors for this article] (2021). Chatbot Research and Design: 4th International Workshop, CONVERSATIONS 2020, Virtual Event, November 23–24, 2020, Revised Selected Papers. Springer. ISBN 978-3-030-68287-3. 219 p.
• Brandtzæg, Petter Bae; Langslet, Gløer Olav; Solheim, Erik; Vågeskar, Eirik & Rostamzadeh, Hossein (2021). Kode Informasjonsteknologi 1 og 2 (Fagfornyelsen LK20). Cappelen Damm AS. ISBN 9788202696276. 600 p. Show summary

  https://www.cappelendammundervisning.no/_kode-1-2021-unibok-9788202696276

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Granmo, Ole-Christoffer & Luger, Ewa [Show all 7 contributors for this article] (2020). Chatbot Research and Design. Third International Workshop, CONVERSATIONS 2019, Amsterdam, The Netherlands, November 19–20, 2019, Revised Selected Papers. Springer. ISBN 978-3-030-39540-7. 273 p.

View all works in Cristin

• Brandtzæg, Petter Bae (2022). NRK måtte slette 1700 TikTok-kommentarer . VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Fake news som teknologi.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Mener vi snart må ta i bruk roboter for å hjelpe unge som sliter . [Newspaper]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Tror nettroll-miljø kan stå bak TikTok-hat . [Newspaper]. VG.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Etterlyser diskusjon om kunstig intelligens og algoritmer . [Newspaper]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Ytringsfrihetskommisjonen burde ha diskutert de teknologiske endringene vi står i . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Er ytringsfrihetens kår egentlig så gode i Norge? . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Resett ble verken relevante, tydelige eller gode nok. Kommentar i Medier24. . Medier24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Vaksineskepsis og fake news.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Falske nyheter og deep fakes - nå og i fremtiden.
• Bergsjø, Leonora Onarheim & Brandtzæg, Petter Bae (2021). Nettbruk blant unge under pandemien. [Internet]. Spotify, Itunes.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Paneldebatt: Hvor lett kan stortingsvalget påvirkes? . Show summary

  Gard Steiro (VG), Tove Bjørgaas (NRK), Roar Thon (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) og medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo, stiller til panelsamtale om valgpåvirkning under minifestivalen Universitetsplassen: En ny start onsdag 1. september kl. 17.30. Sammen med ordstyrer førsteamanuensis Sofie Høgestøl, tar panelet for seg utfordringer og trusler norske medier og myndigheter står overfor knyttet til hacking, desinformasjon og påvirkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Advarer mot umoralsk kode. [Internet]. De nasjonale forskningsetiske komiteene.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Flere unge sliter: — Har ført til mye usikkerhet. [Internet]. Khrono.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Utviklere mangler etiske regler: - Ser ikke konsekvensene av koden sin. [Business/trade/industry journal]. Kode24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Om ti år har du en robot som venn. Vårt land. ISSN 0805-5424. p. 10–11. Show summary

  De har en personlighet. De fremstår med egne meninger. De kan komme til å kjenne oss bedre enn oss selv. Om få år kan vi alle ha en robot-venn.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Rykte om koronasmittede på kjøpesenter spres i sosiale medier: - Veldig trist. [Internet]. Adressa.
• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Show all 7 contributors for this article] (2021). Preface. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). ISSN 0302-9743. 12604, p. vi–vii. doi: 10.1590/S0104-64972015prefacio.
• Brandtzæg, Petter Bae & Bjørkeng, Per Kristian (2021). – Facebooks egne eksperter tviler på at det er mulig å rydde vekk uønsket innhold. [Newspaper]. Bergens Tidende. Show summary

  Papirutgaven

• Brandtzæg, Petter Bae & Vaaland, Mattis (2021). Utviklere mangler etiske regler: - Ser ikke konsekvensene av koden sin. [Internet]. kode24.no.
• Brandtzæg, Petter Bae & Bjørkeng, Per Kristian (2021). Facebook fjerner bare 3-5 prosent av hatpratet. [Newspaper]. Aftenposten. Show summary

  Papirutgaven

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Microsofts algoritmer skal ha oss til å se seksualisert innhold. [Internet]. Aftenposten. Show summary

  Debattinnlegg

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hemmelig Facebook-rapport: Trollfabrikker når 360 millioner mennesker hver uke. [Internet]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae & Ellingsen, Rebekka (2021). Unge er mer åpne, ærlige og intime i sosiale medier – psykolog advarer mot trenden. [Internet]. NRK Troms og Finnmark.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Sosiale medier: Hvor overvåket er vi egentlig? Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Taushetsspiralen – hvorfor uttrykkes ikke uenighet i offentligheten? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Det algoritmevridde samfunnet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Metaverse. [Radio]. NRK P2 Ekko.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Interne dokumenter: Facebooks egne eksperter tviler på at det er mulig å rydde vekk uønsket innhold. [Newspaper]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Falske nyheter: Hvordan rammes samfunnet og offentlige aktører som NAV?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Facebooks metaverse vil gjøre oss enda mer sårbare. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Show summary

  Facebooks navnebytte til Meta refererer til metaverse. Metaverse må forstås som en ny og uunngåelig utvikling av internett, der det digitale og fysiske kommer nærmere – virkelighet og virtuell virkelighet smelter sammen. Dette kan høres både mystisk og skummelt ut. Men for unge som er vokst opp med smarttelefoner og virtuelle spillunivers, vil dette være et naturlig neste steg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Valgpåvirkning på digitale flater.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og allmennkringkastingens rolle. Eller….hvordan slippe unna intelligente maskiner?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Når livet blir heldigitalt: Unges nettbruk under koronapandemien. In Rolstadås, Asbjørn; Krokan, Arne; Øien, Geir Egil Dahle; Rolfsen, Monica; Sand, Gunnar; Syse, Henrik; Husby, Lisa Marie & Waag, Tor Inge (Ed.), Den digitale hverdagen. Norges tekniske vitenskapsakademi. ISSN 9788253304007.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmene er her - Når offentligheten og du styres av intelligente maskiner!
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvor er de moderate stemmene i en polarisert tidsalder? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Digital innovasjon på guttas og teknologenes premisser.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og “the rise of the toxic internet”. Nettverksmøte om kritisk medieforståelse.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvordan benyttes persondata og algoritmer til å påvirke vår atferd?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Fører fremveksten av sosiale medier og algoritmer til psykisk uhelse blant barn og unge?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Big Tech tyranniet som målbinder egen president kan få ubehagelige konsekvenser. Medier24.
• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier - ikke så farlig likevel? Adressavisen.
• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig er enklere, billigere og mer effektfull enn militære operasjoner. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Grøtan, Tor Olav; Brandtzæg, Petter Bae; Fiskvik, Jannicke & Haro, Peter Halland (2020). Ny rapport: Påvirket utenlandske aktører det norske valget? Agenda Magasin.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan hadde unge det i Norge under lockdown – En studie mediebruk og psykososiale konsekvenser . .
• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier – ikke så farlig likevel? . www.adressa.no. Show summary

  Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? Show summary

  Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? I panelet: direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås, leder i Ytringsfrihetskommisjonen og styreleder i Norsk PEN Kjersti Løken Stavrum, skribent og samfunnsdebattant Nina Bahar og Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis ved UiO, Institutt for medier og kommunikasjon og sjefforsker ved SINTEF Digital. Ordstyrer: forfatter Vidar Kvalshaug.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Spørretime om Fake News på NRK EKKO, P2. [Radio]. NRK P2 Ekko. Show summary

  *Spørretime om Fake News - Også i Norge synker tilliten til media, og konspirasjonsteorier brer om seg. Hvem har glede av usikkerhet, løgn og hat og hvordan kan man avsløre falske nyheter?

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig . Dagsavisen. ISSN 1503-2892. p. 6–7. Show summary

  Stortinget, Norges nasjonalforsamling, er blitt et offer for et alvorlig dataangrep. Sporene peker tilbake til Russland. Hvorfor angripes Norges viktigste demokratiske institusjon og hva betyr et slikt digitalt angrep? Det burde bli en vekker. Over natta er norske politikere, byråkrati, arbeidsliv og hverdagsliv blitt heldigitalisert som følge av koronaviruset. Norge er derfor blitt et mer attraktive som mål i en tiltakende digital informasjonskrig.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Personvern i retten. [Radio]. NRK P2 Helgemorgen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Universitetsplassen LIVE: Fake news: løgn og bedrag i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Falske nyheter som sikkerhetsrisiko. Og hva skjer med stortingsvalget og demokrati i en infodemi?
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan redde den digitale ytringsfriheten? . Show summary

  Hvordan redde den digitale ytringsfriheten

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Zuckerbergs monster. Vårt land. ISSN 0805-5424. Show summary

  Boikotten av Facebook ble initiert i midten av juni med emneknaggen #StopHateforProfit - stopp å hate for profitt. Boikotten oppfordrer selskaper verden over om å stoppe å bruke Facebook og Instagram som annonseringskanal gjennom hele juli. Boikottens endelige mål er å tvinge Mark Zuckerberg til mer aktivt å fjerne innhold med rasisme, antisemittisme, oppfordringer til vold og hat, samt falsk helseinformasjon.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Det digitale samfunnet – sosiale og samfunnsmessige konsekvenser nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Show summary

  «Rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten», sa Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet. Tenk deg selv, om du var mistenkt. Politiet er ikke bare interessert i husransakelse. De ønsker full tilgang til alt du har gjort på telefonen din. Dine innerste tanker og følelser, livet ditt. Flere og flere kriminalsaker bruker digitale persondata som bevis for ugjerninger. Apples helseapp på Iphone er sentral i saken mot Laila Bertheussen og i forsvinningssaken på Lørenskog. Helseappen registrerer når på døgnet du går, antall skritt og antall etasjer gått i

• Brandtzæg, Petter Bae & Valen, Leo (2020). Vi trenger åpne data for å bekjempe korona. Digi.no. Show summary

  Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Deltagelse i Studio 2 NRK P2 radio. [Radio]. NRK radio Studio 2. Show summary

  Om falske nyheter og informasjonsepidimi i koronaenstid

• Brandtzæg, Petter Bae & Eriksen, Thomas Hylland (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring. Show summary

  Teknologi finnes rundt oss overalt: i lomma, bilen, hjemmet, og kanskje snart i øyekroken. Man kan knapt oppholde seg noe sted på jorden uten å være oppkoblet til den teknologiske verden, og sjelden unnslipper et øyeblikk uten at oppmerksomheten kapres av et ferskt innlegg. I en verden full av sammenkoblet informasjon, er alt kun et tastetrykk unna, og det som tidligere var helt umulig, er nå helt hverdagslig. Tirsdag 11. februar kommer sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og forsker på sosiale medier og kunstig intelligens, Petter Bae Brandtzæg, for å gi oss noen nye blikk på den ekspanderende teknologiseringen av samfunnet. Er vi i ferd med å miste konsentrasjonsevnen? Kommer AI virkelig til å ta over verden? Gjør teknologien oss deprimerte og syke?

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Roboter som hater kvinner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Kan Facebook gjøre nok i kampen mot falsk og feilaktig korona-informasjon? . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå! . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Informasjonsepidemi på helsen løs. . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Påvirket utenlandske aktører det norske valget? Agenda Magasin. Show summary

  Vi ser en rask utvikling mot en uoversiktlig påvirkning av ytringsrommet – med raske endringer, algoritmer, manipulasjon, automatisering, kryptering og nye nettverk. Samtidig har vi erfart at kvalitative og manuelle metoder er viktige for å tolke resultater fra kvantitative og automatiske analyser. Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter fordrer betydelige ressurser og utvikling av nye metoder og analyser for å kunne fange opp hva som skjer, og hvordan fremtidens demokratiske valg kan bli påvirket.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Digital verden på guttas premisser – hva gjør vi med det?
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Mistenkelige debattanter sprer desinformasjon, skjuler sine spor. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Algoritmenes makt i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring?
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Verdibørsen om mobiltelefon. [Radio]. NRK P2 Verdibørsen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Ytringsfrihetskommisjon uten teknologikompetanse. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmer og kontroll. [Radio]. Medietilynets podcast. Show summary

  Algoritmene tar kontroll over oss, advarer medieforsker ved SINTEF Digital og Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, Petter Bae Brandtzæg. Hva mener han egentlig med det? Hvordan bruker norske medier algoritmer, og hvordan påvirker algoritmene din og min mediehverdag? Det spør programleder Mari Velsand om. Pål Nedregotten er konserndirektør i Amedia og dagens andre gjest. Han jobber med hvordan nettopp algoritmene skal gjøre avisene og innholdet mer relevant for deg og meg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmer - har vi kontroll? [Radio]. NRK P2 Ekko. Show summary

  Algoritmer – har vi kontroll? - De vet mer og mer om oss. Snart vet de alt, også før vi selv vet det. Vet vi om algoritmene vil oss vel?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Lange tanker taper, mens umiddelbare reaksjoner får herje. Hvem tar beslutningene våre? Show summary

  Det kan være grunn til å spørre om vi har fått en følelsesmessig dreining og en ny form for sosial kontroll. Stadig klages det over at samfunnsdebatten flyter over av krenkelser, hatytringer, moraliseringer, polarisering og lavt saklighetsnivå. Det interessante er at dette ikke bare gjelder vanlige folks deltakelse i kommentarfeltene. Det påfallende er at også professorer, politikere og etablerte aktører i samfunnsdebattens elitesjikt snubler i designet til Facebook, som ikke favoriserer langsom tenkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral. Teknologisk innovasjon på guttas premisser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Show summary

  Det moderne digitale samfunnet bygges nå, men utfordringen er at det er i ferd med å ikke bare reprodusere, men forsterke forskjeller mellom menn og kvinner.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som laverteskeltilbud til psykisk helsehjelp. Show summary

  Chatbots – et begrep som er på alles lepper, spesielt innenfor helsesektoren hvor slik teknologi blir testet ut i det vide og bedre som lavterskel tilbud for psykisk helsehjelp. Foredraget vil starte med å vise til eksisterende eksempler av chatbots som brukes i helserelaterte yrker hvor relasjon er ett sentralt begrep. Jeg vil så stille spørsmålstegn ved å implementere chatbots uten å ha ett bevist forhold til hvordan man kan legge til rette for en god og langvarig relasjon mellom chatbot og dens brukere (pasienter) når vi vet at dette er av stor betydning for resultatet av terapi i en menneske-menneske-kontekst. Deretter vil jeg presentere studien min hvor jeg legger frem resultater som sier noe om hvordan nære og gode relasjoner mellom chatbot og bruker blir etablert og vedlikeholdt. Jeg kommer til å fokusere på sentrale grep chatboten gjør for å etablere eller styrke relasjonen med brukeren og som enkelt kan overføres til utvikling av chatbots i en helsekontekst. Deretter kommer jeg til å gå inn på det etiske ved å legge til rette for en slik relasjon, og vise til betydningen en chatbot har hatt i livene til deltagerne jeg har snakket med – både av positiv og negativ karakter. Foredraget er egnet for alle som er interessert i chatbot generelt, eller som ønsker/har utviklet en chatbot til ett helseformål og som vill legge til rette for en god relasjon mellom chatboten og brukeren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmene tar kontroll over oss. Agenda Magasin. Show summary

  Mye er sagt om kunstig intelligens, men den mangler sunn fornuft. Algoritmer er ikke mennesker. Mennesker kan resonnere, det kan ikke maskiner eller algoritmer. En annen sentral problemstilling er at algoritmer mangler transparens i hvordan de de kommer frem til viktige avgjørelser, sortering og kategoriseringer. Utfordringen er også en enorm skjevhet i maktforholdet. Algoritmene vet masse om oss, men vi vet ingen ting om dem. Derfor må vi begynne å stille helt nye og eksistensielle spørsmål: Hva gjør algoritmene med oss og samfunnet? Dette er kanskje særlig viktig for oss i Norge å ta en debatt på det. Norge er blant verdens meste digitaliserte land, og vi er i økende grad styrt og påvirket av algoritmer laget i Silicon Valley. Hvordan vil det påvirke samfunnsutviklingen her hjemme?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbotter oppleves sosialt støttende? Show summary

  Kan chatboter hjelpe ungdom i fremtiden? Velkommen til åpent fagseminar arrangert av prosjektet Social Health Bots. Seminaret er åpent for alle. NB! Kun 40 plasser. Hvor: Litteraturhuset i Oslo. Når: 23.oktober kl 09:00

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Nå skal Facebook velge ut nyhetssaker du leser. [Newspaper]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Instagram. Algoritmer som dreper. [TV]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig. [Internet]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Deep fake. [TV]. Dagens Næringsliv.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Falske nyheter. Hva er det og hvem sprer det?
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatboten som sjelesørger og hjertevenn. [Radio]. Hyllandsverden. Show summary

  Petter Bae Brandtzæg: Chatboten som sjelesørger og hjertevenn

• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus & Karlsen, Geir Hågen [Show all 8 contributors for this article] (2020). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 (Rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). SINTEF. ISSN 978-82-14-06304-2. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier. Det er ikke funnet klare tegn på utenlandsk påvirkning, selv om debattklimaet på mange måter ligger til rette for aktører med slike intensjoner. Det er imidlertid påvist at aktører som tilsynelatende er norske brukere fra vårt datamateriale også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora på nettet, og at noen av disse inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder. Disse aktørene modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet, og forsøker å kamuflere denne type aktivitet. Dette illustrerer at det kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet. Selv om det ikke er påvist påvirkning i det begrensede materialet vi har undersøkt, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på dette viktige området. Det er utviklet et metodegrunnlag som bør utvikles med tanke på fremtidige valg og behandling av større mengder data.

• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus & Magin, Melanie [Show all 8 contributors for this article] (2019). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning. En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. SINTEF rapport 2019:01292 . SINTEF AS. ISSN 978-82-14-06304-2. Full text in Research Archive

View all works in Cristin