Petter Bae Brandtzæg

• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Facebook Live: A mixed-methods approach to explore individual live streaming practices and motivations on Facebook. Interacting with computers.  ISSN 0953-5438. . doi: https://doi.org/10.1093/iwc/iwz038 Vis sammendrag

  In April 2016, Facebook launched Facebook Live. Yet, how and why people stream on Facebook Live is poorly understood. Guided by the uses and gratifications theory, we analyzed public, individual live stream videos on Facebook Live (N = 1118) from the USA, Europe and Asia and applied a questionnaire to Facebook Live users (N = 246) in the USA. We found 14 different live streaming practices, the two most common of which were chatting with random people (seen in 48% of the videos) and demonstrations of skills (seen in 10% of the videos). We also identified live streaming sessions that were problematic and challenged Facebook guidelines. From the questionnaire, we revealed that the most important motivations are (i) socializing with family and friends (reported by 38%), (ii) sharing opinions and experiences (reported by 16%) and (iii) entertainment/fun (reported by 15%). Our findings offer insight into the various personal incentives that drive people to stream on Facebook Live and thus contribute to an understanding of the social implications of a new mode of mediated interaction.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Det algoritmiske selvet: Identitet blant unge og barn på internett – før, nå og i fremtiden, I: Birthe Bratvold (red.),  IDENTITET - Barn i Norge 2019.  Voksne for barn.  ISBN 978-82-92488-86-7.  6.  s 76 - 92 Vis sammendrag

  Hva om identiteten til barn og unge i fremtiden blir formet av en algoritme? De siste to tiårene har sosiale medier blitt en del av hverdagslivet, og de er nå med på å forme identiteten vår livet igjennom – fra unnfangelse til død. Til forskjell fra tidligere styres nå internett og sosiale medier i stadig større grad av dataprogrammer som lærer av seg selv. Disse dataprogrammene kalles for kunstig intelligente algoritmer som skaper identiteter. Vi må derfor skille mellom sosiale identiteter og algoritmiske identiteter i fremtiden.

• Brandtzæg, Petter Bae & Chaparro-Domínguez, María-Ángeles (2019). From Youthful Experimentation to Professional Identity: Understanding Identity Transitions in Social Media. Young - Nordic Journal of Youth Research.  ISSN 1103-3088. . doi: 10.1177/1103308819834386 Vis sammendrag

  The process of self-presentation is significantly complicated for people growing up with social media. Many individuals have time-stamped digital footprints in social media from early youth to adulthood. However, little is known about long-term consequences for these individuals, their experience of time, and their identity transition from youthful experimentation to a professional identity in social media. Through 15 in-depth interviews, our study explores challenges concerning identity transition and impression management in social media for young adults who have recently entered working life as journalists. Our participants described how they curated their image and self-censored both their previous and current self-generated content in social media. We also find that many have actively opted for passive and peace-keeping self-presentation and use of social media or for turning their usage into private messaging platforms, masking their online identity. Some participants indicated they felt trapped by their own identity making in social media.

• Følstad, Asbjørn; Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Different Chatbots for Different Purposes: Towards a Typology of Chatbots to Understand Interaction Design, In Svetlana S. Bodrunova; Olessi Koltsova; Asbjørn Følstad; Harry Halpin; Polina Kolozaridi; Leonid Yuldashev; Anna Smoliarova & Heiko Niedermayer (ed.),  Internet Science. INSCI 2018 International Workshops, St. Petersburg, Russia, October 24–26, 2018, Revised Selected Papers..  Springer.  ISBN 978-3-030-17704-1.  Konferansepaper.  s 145 - 156 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Chatbots are emerging as interactive systems. However, we lack knowledge on how to classify chatbots and how such classification can be brought to bear in analysis of chatbot interaction design. In this workshop paper, we propose a typology of chatbots to support such classification and analysis. The typology dimensions address key characteristics that differentiate current chatbots: the duration of the user's relation with the chatbot (short-term and long-term), and the locus of control for user's interaction with the chatbot (user-driven and chatbot-driven). To explore the usefulness of the typology, we present four example chatbot purposes for which the typology may support analysis of high-level chatbot interaction design. Furthermore, we analyse a sample of 57 chatbots according to the typology dimensions. The relevance and application of the typology for developers and service providers are discussed.

• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Measuring user experience in chatbots: An approach to interpersonal communication competence, In Svetlana S. Bodrunova; Olessi Koltsova; Asbjørn Følstad; Harry Halpin; Polina Kolozaridi; Leonid Yuldashev; Anna Smoliarova & Heiko Niedermayer (ed.),  Internet Science. INSCI 2018 International Workshops, St. Petersburg, Russia, October 24–26, 2018, Revised Selected Papers..  Springer.  ISBN 978-3-030-17704-1.  6.  s 113 - 120 Vis sammendrag

  The increasing usage of chatbots is fundamentally changing the way people interact with new technology. Instead of clicking buttons to functionally navigate on a web page, people can access content and services by the use of natural language in interaction with an artificial agent (e.g., chatbot). This change toward human–chatbot interaction is typically manifested through a social and natural conversational style. This shift of how to interact with data and services has major repercussions for how to explore and measure conversational user experience with chatbots. Hence, in this paper we suggest the importance of measuring the social aspects in human–chatbot interaction through a focus on interpersonal communicational competence (ICC). We build our suggested framework on previous knowledge about communicational competence in successful human–human interaction. Based on this we have developed factors that might be of importance for chatbots’ ICC and how these can be measured.

• Skjuve, Marita; Haugstveit, Ida Maria; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Help! Is my chatbot falling into the uncanny valley? An empirical study of user experience in human-chatbot interaction. Human Technology.  ISSN 1795-6889.  15(1), s 30- 54 . doi: 10.17011/ht/urn.201902201607 Vis sammendrag

  Advances in artificial intelligence strengthen chatbots’ ability to resemble human conversational agents. For some application areas, it may be tempting not to be transparent regarding a conversational agent’s nature as chatbot or human. However, the uncanny valley theory suggests that such lack in transparency may cause uneasy feelings in the user. In this study, we combined quantitative and qualitative methods to investigate this issue. First, we used a 2 x 2 experimental research design (n = 28) to investigate effects of lack in transparency on the perceived pleasantness of the conversation in addition to perceived human likeness and affinity for the conversational agent. Second, we conducted an exploratory analysis of qualitative participant reports on these conversations. We did not find that a lack in transparency negatively affected user experience, but we identified three factors important to participants’ assessments. The findings are of theoretical and practical significance and motivate future research.

• Brandtzæg, Petter Bae & Chaparro Domínguez, María Ángeles (2018). A Gap in Networked Publics? A Comparison of Younger and Older Journalists’ Newsgathering Practices on Social Media. Nordicom Review.  ISSN 1403-1108.  39(1), s 95- 109 . doi: 10.2478/nor-2018-0004 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Several recent studies have examined how professional journalists use social media at work. However, we know little about the differences between younger and older journalists’use of social media for newsgathering. We conducted 16 in-depth interviews comparing eight young journalists (median age = 24) with eight older journalists (median age = 50) in Norway. The younger journalists reported using multiple social media platforms, such as Facebook, LinkedIn and Instagram, to collect politically significant information, news observations, sources and comments. By comparison, the older journalists reported relying heavily on elite sources on Twitter. This reluctance to use a variety of social media platforms may limit older journalists’ exposure to a variety of news sources. As a result, younger journalists seem to follow a more multi-perspectival approach to social media and may be more innovative in their newsgathering. Hence, younger journalists may be exposed to more diverse types of news sources than older journalists. Together, the findings indicate a generational gap in ‘networked publics’ concerning how younger and older journalists approach newsgathering in social media.

• Brandtzæg, Petter Bae & Følstad, Asbjørn (2018). Chatbots: changing user needs and motivations. Interactions.  ISSN 1072-5520.  25(5), s 38- 43 . doi: 10.1145/3236669 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Chatbots have been around for decades. However, the real buzz around this technology did not start until the spring of 2016. Reasons for the sudden renewed interest in chatbots include massive advances in artificial intelligence (AI) and a major usage shift from online social networks to mobile-messaging applications such as Facebook Messenger, Telegram, Slack, Kik, and Viber. The first of these reasons holds promise that intelligent chatbots may well be within reach. The second concerns service providers' need to reach users in the context of mobile messaging. However, in spite of these drivers, current chatbot applications suggest that conversational user interfaces still face substantial challenges, generally speaking, as well as for the field of human-computer interaction (HCI). Chatbots imply not only a change in the interface between users and technology; they also imply changing user dynamics and patterns of use.

• Brandtzæg, Petter Bae; Følstad, Asbjørn & Chaparro Domínguez, María Ángeles (2018). How Journalists and Social Media Users Perceive Online Fact-Checking and Verification Services. Journalism Practice.  ISSN 1751-2786.  12(9), s 1109- 1129 . doi: 10.1080/17512786.2017.1363657 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  While services for fact-checking and verification to counter fake news in social media have increased, little research has investigated how journalists and the public perceive such services. This study reflects the outcomes of REVEAL, a three-year EU research project investigating the use and impact of services for fact-checking and verification. Based on interviews with 32 young journalists and content analysis of social media users’ online conversations, we contribute new knowledge on how journalists and social media users perceive the usefulness and trustworthiness of online fact-checking and verification services. The findings suggest that, while young journalists were largely unfamiliar with or ambivalent about such services, they judged them as potentially useful in the investigative journalistic process. Yet, they were unwilling to rely exclusively on these tools for fact-checking and verification. A comparison of journalists’ perceptions with those of social media users reveals social media users are similarly ambivalent. Some accentuated the usefulness of such services, while others expressed strong distrust. However, the journalists displayed a more nuanced perspective, both seeing these services as potentially useful and being reluctant to blindly trust a single service. Design strategies to make online fact-checking and verification services more useful and trustworthy are suggested.

• Brandtzæg, Petter Bae; Følstad, Asbjørn & Heim, Jan (2018). Enjoyment: Lessons from Karasek, In Mark Blyth (ed.),  Funology 2. From Usability to Enjoyment.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-68213-6.  21.  s 331 - 341 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  What makes some experiences enjoyable, and other experiences not? How can we understand enjoyment in human factors design; what components should we consider when we are designing for enjoyment? This chapter explores a theoretical model for understanding the components and nature of enjoyment, and how HCI (Human Computer Interaction) professionals can use the model to predict and evaluate enjoyment. The model is a modified version of Robert Karasek’s well-known demand-control-support model used in work and organisational psychology (Karsek and Theorell in Healthy work: stress, productivity, and the reconstruction of working life. Basic Books, New York, 1990).

• Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika (2018). Time Collapse in Social Media: Extending the Context Collapse. Social Media + Society.  ISSN 2056-3051.  4(1) . doi: 10.1177/2056305118763349 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Context collapse, or the flattening of multiple audiences into a single context, has been an important notion in research on privacy experiences, self-performance, and changing user practices in social media. Yet, previous research has mainly addressed context collapse in spatial rather than temporal terms. The resulting lack of an understanding of time in social media limits our conception of the social media context. The aim of this article is therefore to go beyond the spatial dimension in the current notion of “context collapse” in social media. We discuss relevant theories, empirical evidence, and technical features that address the importance of a time dimension and suggest a collapse of temporal patterns in social media. By introducing the concept of “time collapse,” we account for how context in social media may muddle the time boundary between past and present, which, in turn, can affect how users manage their identity and performance on social media. Whereas research on social media has commonly addressed self-performance and impression management, we understand self-identity as an entity in progress. We analyze the results of two empirical case studies to suggest how and why a collapse of time related to self-performance is becoming increasingly prevalent, focusing on young people and Facebook. Our analyses contribute to a new understanding of time and the prolonged self-documenting practices typical of social media. Our research offers a unique understanding of the nature and conceptualization of time that may guide future directions in the study of social media and their implications for young people.

• Brandtzæg, Petter Bae; Pultier, Antoine & Moen, Gro Mette (2018). Losing Control to Data-Hungry Apps – A Mixed-Methods Approach to Mobile App Privacy. Social science computer review.  ISSN 0894-4393. . doi: 10.1177/0894439318777706 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Personal data from mobile apps are increasingly impacting users’ lives and privacy perceptions. However, there is a scarcity of research addressing the combination of (1) individual perceptions of mobile app privacy, (2) actual personal dataflows in apps, and (3) how such perceptions and dataflows relate to actual privacy policies and terms of use in mobile apps. To address this limitation, we conducted an innovative mixed methods study including a representative user survey in Norway, an analysis of personal dataflows in apps, and content analysis of privacy policies of 21 popular, free Android mobile apps. Our findings show that more than half the respondents in the user survey repeatedly had refrained from downloading or using apps to avoid sharing personal data. Our analysis of dataflows applied a novel methodology measuring activity in the apps over time (48 hours). The investigation showed that 19 of 21 apps investigated transmitted personal data to a total of approximately 600 different primary and third-party domains. From a European perspective, it is particularly noteworthy that most of these domains were associated with tech companies in the United States, where privacy laws are less strict than companies operating from Europe. The investigation further revealed that some apps by default track and share user data continuously, even when the app is not in use. For some of these, the terms of use provided with the apps did not inform the users about the actual tracking practice. A comparison of terms of use as provided in the studied apps with actual person dataflows as identified in the analysis disclosed that three of the apps shared data in violation with their provided terms of use. A possible solution for the mobile app industry, to strengthen user trust, is privacy by design through opt-in data sharing with the service and third parties, and more granular information on personal data sharing practices. Also, based on the findings from this study, we suggest specific visualizations to enhance transparency of personal dataflows in mobile apps. A methodological contribution is that a mixed methods approach strengthens our understanding of the complexity of privacy issues in mobile apps.

• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Chatbots as a new user interface for providing health information to young people, In  Youth and news in a digital media environment – Nordic-Baltic perspectives.  Nordicom.  ISBN 978-91-88855-02-2.  8.  s 59 - 66 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Designing and developing chatbots as a new interface to provide Health information for young people needs a new understanding of new user needs and motivations, as well as privacy. What is needed to develop a successful conversational interface based on chatbots to provide health information is not straightforward. The use of chatbots as conversational user interfaces means a dramatic shift in how we are used to thinking about young users, communication and information. In this paper, we have outlined some of the new needs and challenges posed by the emergent trend of chatbots in the context of young people and mental health information, as well as the new benefits that chatbots deliver

• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Facebook is no "great equalizer": A big data approach to gender differences in civic engagement across countries. Social science computer review.  ISSN 0894-4393.  35(1), s 103- 125 . doi: 10.1177/0894439315605806 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Facebook is expected to facilitate more equal participation in civic engagement across genders and countries. With the use of a big data tool (Wisdom), we explored gender disparities in various Facebook liking practices concerning expressions of civic engagement among 21,706,806 Facebook users in ten countries across Asia, Africa, the Americas, and Europe. We observed distinct patterns with regard to civic and political expressions on Facebook, with males drawn more toward politically and information-oriented liking practices as compared to females. Moreover, females (aged 13–28 years) in Europe and the Americas are more likely than males to support humanitarian aid and environmental issues on Facebook. This latter finding was not evident in Asia and Africa, where males are more active in liking all forms of civic expressions on Facebook. In conclusion, this study shows that the gender differences in civic engagement that exist offline to a large degree are replicated and reinforced on Facebook.

Se alle arbeider i Cristin

• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus; Karlsen, Geir Hågen; Magin, Melanie & Brandtzæg, Petter Bae (2020). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 (Rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Vis sammendrag

  Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier. Det er ikke funnet klare tegn på utenlandsk påvirkning, selv om debattklimaet på mange måter ligger til rette for aktører med slike intensjoner. Det er imidlertid påvist at aktører som tilsynelatende er norske brukere fra vårt datamateriale også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora på nettet, og at noen av disse inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder. Disse aktørene modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet, og forsøker å kamuflere denne type aktivitet. Dette illustrerer at det kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet. Selv om det ikke er påvist påvirkning i det begrensede materialet vi har undersøkt, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på dette viktige området. Det er utviklet et metodegrunnlag som bør utvikles med tanke på fremtidige valg og behandling av større mengder data.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 29. september). Chatboten som sjelesørger og hjertevenn. [Radio].  Hyllandsverden. Vis sammendrag

  Petter Bae Brandtzæg: Chatboten som sjelesørger og hjertevenn

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmene tar kontroll over oss. Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Mye er sagt om kunstig intelligens, men den mangler sunn fornuft. Algoritmer er ikke mennesker. Mennesker kan resonnere, det kan ikke maskiner eller algoritmer. En annen sentral problemstilling er at algoritmer mangler transparens i hvordan de de kommer frem til viktige avgjørelser, sortering og kategoriseringer. Utfordringen er også en enorm skjevhet i maktforholdet. Algoritmene vet masse om oss, men vi vet ingen ting om dem. Derfor må vi begynne å stille helt nye og eksistensielle spørsmål: Hva gjør algoritmene med oss og samfunnet? Dette er kanskje særlig viktig for oss i Norge å ta en debatt på det. Norge er blant verdens meste digitaliserte land, og vi er i økende grad styrt og påvirket av algoritmer laget i Silicon Valley. Hvordan vil det påvirke samfunnsutviklingen her hjemme?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 28. november). Algoritmer - har vi kontroll?. [Radio].  NRK P2 Ekko. Vis sammendrag

  Algoritmer – har vi kontroll? - De vet mer og mer om oss. Snart vet de alt, også før vi selv vet det. Vet vi om algoritmene vil oss vel?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 27. november). Algoritmer og kontroll. [Radio].  Medietilynets podcast. Vis sammendrag

  Algoritmene tar kontroll over oss, advarer medieforsker ved SINTEF Digital og Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, Petter Bae Brandtzæg. Hva mener han egentlig med det? Hvordan bruker norske medier algoritmer, og hvordan påvirker algoritmene din og min mediehverdag? Det spør programleder Mari Velsand om. Pål Nedregotten er konserndirektør i Amedia og dagens andre gjest. Han jobber med hvordan nettopp algoritmene skal gjøre avisene og innholdet mer relevant for deg og meg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots og kunstig intelligens – hvordan vil fremtidens samspill mellom mennesker og teknologi se ut?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som grensesnitt til Internett.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som laverteskeltilbud til psykisk helsehjelp. Vis sammendrag

  Chatbots – et begrep som er på alles lepper, spesielt innenfor helsesektoren hvor slik teknologi blir testet ut i det vide og bedre som lavterskel tilbud for psykisk helsehjelp. Foredraget vil starte med å vise til eksisterende eksempler av chatbots som brukes i helserelaterte yrker hvor relasjon er ett sentralt begrep. Jeg vil så stille spørsmålstegn ved å implementere chatbots uten å ha ett bevist forhold til hvordan man kan legge til rette for en god og langvarig relasjon mellom chatbot og dens brukere (pasienter) når vi vet at dette er av stor betydning for resultatet av terapi i en menneske-menneske-kontekst. Deretter vil jeg presentere studien min hvor jeg legger frem resultater som sier noe om hvordan nære og gode relasjoner mellom chatbot og bruker blir etablert og vedlikeholdt. Jeg kommer til å fokusere på sentrale grep chatboten gjør for å etablere eller styrke relasjonen med brukeren og som enkelt kan overføres til utvikling av chatbots i en helsekontekst. Deretter kommer jeg til å gå inn på det etiske ved å legge til rette for en slik relasjon, og vise til betydningen en chatbot har hatt i livene til deltagerne jeg har snakket med – både av positiv og negativ karakter. Foredraget er egnet for alle som er interessert i chatbot generelt, eller som ønsker/har utviklet en chatbot til ett helseformål og som vill legge til rette for en god relasjon mellom chatboten og brukeren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Debatt: Facebooks makt og tv-seriens makt.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 07. oktober). Deep fake. [TV].  Dagens Næringsliv.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 29. april). En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier.  Stavanger Aftenblad.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Facebook lever av å trigge deg. Og når ting går for fort, blir vi dummere og mer impulsive. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 20- 21
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Facebook og ytringsfrihet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Fake news.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 21. januar). Fake news (gjest i Holm på NRK P1+). [Radio].  NRK P1+.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Falske nyheter. Hva er det og hvem sprer det?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Hvordan formes barn og unges identitet av algoritmer?. Vis sammendrag

  Hva om identiteten til barn og unge i fremtiden blir formet av en algoritme? De siste to tiårene har sosiale medier blitt en del av hverdagslivet, og de er nå med på å forme identiteten vår livet igjennom – fra unnfangelse til død. Til forskjell fra tidligere styres nå internett og sosiale medier i stadig større grad av dataprogrammer som lærer av seg selv. Disse dataprogrammene kalles for kunstig intelligente algoritmer som skaper identiteter. Vi må derfor skille mellom sosiale identiteter og algoritmiske identiteter i fremtiden.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. november). Instagram. Algoritmer som dreper. [TV].  NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbots gi sosial støtte?. Vis sammendrag

  Kan chatbots gi sosial støtte til unge mennesker?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbotter oppleves sosialt støttende?. Vis sammendrag

  Kan chatboter hjelpe ungdom i fremtiden? Velkommen til åpent fagseminar arrangert av prosjektet Social Health Bots. Seminaret er åpent for alle. NB! Kun 40 plasser. Hvor: Litteraturhuset i Oslo. Når: 23.oktober kl 09:00

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 19. mars). Klarer ikke å stanse hatet.  Klassekampen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kommunevalg nå. Er det mulig å vinne uten bruk av sosiale medier?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Lange tanker taper, mens umiddelbare reaksjoner får herje. Hvem tar beslutningene våre?. Vis sammendrag

  Det kan være grunn til å spørre om vi har fått en følelsesmessig dreining og en ny form for sosial kontroll. Stadig klages det over at samfunnsdebatten flyter over av krenkelser, hatytringer, moraliseringer, polarisering og lavt saklighetsnivå. Det interessante er at dette ikke bare gjelder vanlige folks deltakelse i kommentarfeltene. Det påfallende er at også professorer, politikere og etablerte aktører i samfunnsdebattens elitesjikt snubler i designet til Facebook, som ikke favoriserer langsom tenkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Mikromålretting i politiske kampanjer – Hva er det, virker det og hva er konsekvensene?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. november). Nå skal Facebook velge ut nyhetssaker du leser..  Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 27. september). Propaganda i Norge. [Radio].  NRK. Vis sammendrag

  Norge, og i vesten, har vi en generell forestilling om at vi har mindre propaganda i våre demokratiske og liberale land, enn andre steder i verden. Men er det i virkeligheten slik? Har vi propaganda i norske medier også? I Mediepanelet skal ukas deltakere drøfte hvorfor det er greit for mediene å plukke diskusjoner fra sosiale medier, og løfte de frem i offentligheten.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Roboter og falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. oktober). Roboter som hater kvinner.. [Radio].  NRK. Vis sammendrag

  Kunstig intelligens og kjønnsdiskriminering.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Samspillet mellom mennesker og ny teknologi – Før, nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Social Health Bots.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Sosiale medier – er vi alle blitt labrotter i et kynisk eksperiment?. Nytt Norsk Tidsskrift.  ISSN 0800-336X.  (2), s 161- 168 . doi: 10.18261/issn.1504-3053 Vis sammendrag

  Internettguru Jaron Lanier føyer seg inn i rekken av et økende antall kritiske stemmer mot sosiale medier i sin nye bok «Ti argumenter for å slette sosiale medier NÅ». Sosiale medier har gått fra å være en sosial og demokratisk plattform til å bli et kynisk kjøpesenter hvor menneskelig atferd manipuleres. Vi er blitt labrotter i et sosialt eksperiment. Sosial medier har en forretningsmodell som utnytter oss og endrer atferden vår. Det et eneste vi bør gjøre, for å redde oss selv, er å slette sosiale medier, ifølge Lanier.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Sosiale medier og falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). System 1 på Facebook. Samtiden.  ISSN 0036-3928.  (2), s 32- 40 Vis sammendrag

  Facebook fremmer det spontane og ofte tankeløse. Slik fordummes og polariseres det offentlige ordskiftet. Hvordan kan vi komme oss videre?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 07. februar). Tar pulsen på mediebruk.  Klassekampen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. november). Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig. [Internett].  NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral. Teknologisk innovasjon på guttas premisser.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Det moderne digitale samfunnet bygges nå, men utfordringen er at det er i ferd med å ikke bare reprodusere, men forsterke forskjeller mellom menn og kvinner.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 24. februar). Utfordres av «deepfakes»: – Vi er våre egne fiender. [Internett].  NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 15. mars). 400 000 er ikke digitale. [Radio].  NRK Dagsnytt 18.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Alternative medier i vekst (kronikk). Dagbladet.  ISSN 0805-3766.  150(74), s 30- 31 Vis sammendrag

  Vi er vitne til en dragkamp om sannheten mellom tradisjonelle og alternative medier. Men hvem er de alternative mediene?

• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 25. april). Chatbot som venn og psykolog. [Fagblad].  Computerworld.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Chatbots as a new approach to mental health among young people..
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 13. januar). Det sosiale er i dramatisk endring. Setter vi nå teknologien foran menneskelig samvær?. [Radio].  NRK Verdibørsen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 05. april). Eldre blir digitalt utestengt. [TV].  TV2 God morgen Norge.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Er chatbots den nye helsesøsteren for ungdom?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Falske nyheter og desinformasjon - hvem kan vi stole på?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra sosiale medier til chatbots - utvikling og trender i bruken av digital kommunikasjon.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra sosiale medier til kunstig intelligens og roboter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra vold og porno til skjermavhengighet (Kronikk). VG : Verdens gang.  ISSN 0805-5203.  s 32- 33
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 27. september). Gjest i talkshowet Praktisk info med Jon Almaas. [TV].  TV Norge. Vis sammendrag

  Programmet handlet om mobilavhengighet.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Hjelp – mobilzombiene kommer! (kronikk). Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Vi er besatt av smarttelefonen vår. Hvorfor ble det sånn? Og hva skjer fremover?

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Hva er alternative medier?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Kjønn og kunstig intelligens. Vis sammendrag

  Artificial intelligence (AI) and algorithms are increasingly affecting how we see and understand the world. Large developments in this area are happening now, and it is emerging fast. However, research s suggests that new technologies often create new digital divides and gender bias. Algorithms, artificial intelligence, and new interfaces could create (and even increase) the gender divide and bias. A male-dominated tech culture has resulted in the slang term "brogramming," referring to computer code produced by "bros" (male friends). Recently, it has been revealed that Google's image searches are gender biased, Google has also been accused of lack of diversity within its ranks and even disproportionately using white men in its doodles. Moreover, artificial intelligence systems, built mostly by men, are showing gender bias. Hence, Just as we learn our biases from the world around us, AI-based systems will learn its biases from us. It is, therefore, and the urgent need to explore how researchers can identify and combat digital divides as they appear in algorithms and artificial intelligent. We need to know more about how the future of AI can eliminate gender bias, and how algorithms can create a more unbiased information universe.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Medienes ubehag i det polyfaktuelle samfunn. Minerva (Oslo).  ISSN 0805-7842.  94(1), s 37- 43 . doi: 0805-7842 Vis sammendrag

  Falske nyheters påvirkningskraft er kanskje overdrevet – en hype. Vi lever ikke i postfakta samfunnet, men i det polyfaktuelle samfunnet. Aldri før har vi hatt mer tilgang til nyheter, perspektiver og tolkninger av fakta. Et slikt mangfold av stemmer fører til mindre offentlig konsensus og større skepsis til mediene.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). No-platforming i digitaliseringens tid. Røyst.  ISSN 1894-7069.  5(2), s 22- 28 Vis sammendrag

  Mye er sagt og skrevet om fenomenet no-platforming i det siste. «No-platforming» handler i korte trekk om å stenge noen ute slik at de ikke kan ytre seg i en offentlig debatt. Det handler om scenenekt. Med økende bruk av no-platforming som virkemiddel, også på digitale arenaer som Facebook og YouTube, står vi ovenfor et av de vanskeligste spørsmålene i dagens informasjonssamfunn: Hvem skal få lov til å ytre seg i offentligheten og hvem skal utestenges? Hvem skal bestemme hva som kan sies av hvem og hvor? Hvor går egentlig grensen for no-platforming uten at ytringsfriheten utfordres? Motiveres no-platforming på digitale plattformer som Facebook ut ifra etiske eller kommersielle verdier? Handler det kun om å beskytte andre for skadelig innhold, eller er det en boikott av stemmer man bare ikke makter eller ønsker å forholde seg til? Motivene for no-platforming kan være mange i en tiltagende informasjonskrig i en digital offentlighet som i økende grad preges av polarisering, falske nyheter, identitetspolitikk og krenkelsestyranni. Et debattklima hvor flere og flere opplever å bli såret og villedet, mens andre bannlyses.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 19. april). Når kunstig intelligens blir din beste venn.. [Fagblad].  Forskning.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Oppvekst i lykkeland!.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 30. august). Robot-psykolog på døgnvakt skal hjelpe flere unge. [Internett].  Forskning.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 06. mai). Scholars Have Data on Millions of Facebook Users. Who’s Guarding It?.  New York Times.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Social Health Bots - fra informasjonskanal til partner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Social Health Bots - om chatbots, brukerbehov og bruksmønstre.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). The Great Outdoors. The power of algorithms. Vis sammendrag

  Facebook is the most used website in Norway. Over 85 percent use Facebook, most of them on a daily basis. In comparison –, only 62 percent of Americans used Facebook in 2017. So, no wonder why we Norwegians could feel familiar with all the various conversations on social media that we all experienced yesterday in "the great outdoors". But are we aware of this digital addiction, and do we know how the digital society affect us as human on a short and long-term basis? Are we still humans or are we cyborgs that are totally dependent on our digital screens? And how do algorithms affect us and the society we live in? Do we know how the algorithms works, or is it like the black box placed in in the middle of the room yesterday? How do we know that algorithms are fair?

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Utfordringer og muligheter med sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Vi har mistet kontrollen over dataene om oss selv. Og ikke bare på Facebook! (kronikk). Medier24. Vis sammendrag

  Facebook er den siste uken blitt fremstilt som den store stygge personvernsulven i media, men hva med media selv og hva med norske tjenesteleverandører - ivaretar de vårt personvern? Facebook er bare en del av et større problem der våre persondata er blitt en ettertraktet handelsvare som selges i enormt nettverk av tredjepartsaktører. Persondata om deg og meg samles inn i storskala.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Ødeleggende sammenligningskultur på nett (debattinnlegg). VG : Verdens gang.  ISSN 0805-5203.  (268), s 45- 46
• Brandtzæg, Petter Bae & Følstad, Asbjørn (2018). Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett (kommentar). Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv.
• Følstad, Asbjørn; Brandtzæg, Petter Bae; Feltwell, Tom; Law, Effie L.-C.; Tscheligi, Manfred & Luger, Ewa (2018). Chatbots for social good, In Mark Perry & Anna Cox (ed.),  Extended Abstracts of the 2018 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems.  ACM Publications.  ISBN 978-1-4503-5621-3.  Special Interest Group. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Chatbots are emerging as an increasingly important area for the HCI community, as they provide a novel means for users to interact with service providers. Due to their conversational character, chatbots are potentially effective tools for engaging with customers, and are often developed with commercial interests at the core. However, chatbots also represent opportunities for positive social impact. Chatbots can make needed services more accessible, available, and affordable. They can strengthen users' autonomy, competence, and (possibly counter-intuitively) social relatedness. In this special interest group (SIG) we address the possible social benefits of chatbots and conversational user interfaces. We will bring together the existing, but disparate, community of researchers and practitioners within the CHI community and broader fields who have an interest in chatbots. We aim to discuss the potential for chatbots to move beyond their assumed role as channels for commercial service providers, explore how they may be used for social good, and how the HCI community may contribute to realize this.

• Følstad, Asbjørn; Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Different Chatbots for Different Purposes: Towards a Typology of Chatbots to Understand Interaction Design.
• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Facebook Live "a big shift in how we communicate"?.
• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Measuring user experience in chatbots: An approach to interpersonal communication competence.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). 25 år siden vi var sosiale - på ordentlig (kronikk). Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  «Merry Christmas» stod det på den først SMS-en som ble sendt for 25 år siden, den 3. desember 1992. De unge kastet seg raskt over SMS, fordi det var en rimelig og effektiv inngang til kommunikasjon. Likevel var det ingen som forutså suksessen. Lite visste verden om at SMS var startskuddet på en hypersosial virkelighet. De sosiale livene våre har endret seg radikalt siden desemberdagen i 1992. Den digitale skjermen er blitt inngangen til kommunikasjon og menneskelig samvær – et uendelig kommunikasjonsunivers tilgjengelig 24/7. Kommunikasjonshastigheten og mengden bare øker. Det er derfor betimelig å spørre hvilken vei mellommenneskelig kommunikasjonen går.

• Brandtzæg, Petter Bae (2017, 14. juli). Dagsnytt18 om Klikk-journalistikk. [Radio].  NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017, 02. februar). Debatt om politikere på sosiale medier. [TV].  TV2.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Digital Natives – en myte?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Digitale skiller. Innledning i debatt om "slippen min".
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Fake news og tillit til mediene - hvem kan vi stole på?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Falske nyheter - utvikling og beredskap.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Falske nyheter i Norge.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Falske nyheter og tillit til mediene- Hvem kan vi stole på?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017, 16. mars). Forsker på «psykologrobot» for ungdom. [Fagblad].  Gemini.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). In a world of fake news – Do people trust fact-checkers?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Kan trafikantene påvirkes gjennom nye kanaler? Hva kan vi lære av fake news og chatbots?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017, 27. mars). Lager chattetjeneste med kunstig intelligens. [Fagblad].  Sykepleien.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017, 09. desember). Om snapstreak på NRK P2 Ekko. [Radio].  NRK Ekko.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Om sosiale medier, ungdom og ensomhet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2017). Paneldebatt: Når falske nyheter blir den nye statsmakten.

Se alle arbeider i Cristin