Petter Bae Brandtzæg

• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita; Dysthe, Kim Kristoffer & Følstad, Asbjørn (2021). When the Social Becomes Non-Human: Young People’s Perception of Social Support in Chatbots, In Yoshifumi Kitamura (ed.),  CHI '21: Proceedings of the 2021 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems.  Association for Computing Machinery (ACM).  ISBN 978-1-4503-8096-6.  Article No.: 257.  s 1 - 13 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Although social support is important for health and well-being, many young people are hesitant to reach out for support. The emerging uptake of chatbots for social and emotional purposes entails opportunities and concerns regarding non-human agents as sources of social support. To explore this, we invited 16 participants (16–21 years) to use and reflect on chatbots as sources of social support. Our participants first interacted with a chatbot for mental health (Woebot) for two weeks. Next, they participated in individual in-depth interviews. As part of the interview session, they were presented with a chatbot prototype providing information to young people. Two months later, the participants reported on their continued use of Woebot. Our findings provide in-depth knowledge about how young people may experience various types of social support—appraisal, informational, emotional, and instrumental support—from chatbots. We summarize implications for theory, practice, and future research.

• Skjuve, Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2021). My chatbot companion – a study of human-chatbot relationships. International Journal of Human-Computer Studies.  ISSN 1071-5819.  149:102601, s 1- 14 . doi: 10.1016/j.ijhcs.2021.102601 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  There has been a recent surge of interest in social chatbots, and human–chatbot relationships (HCRs) are becoming more prevalent, but little knowledge exists on how HCRs develop and may impact the broader social context of the users. Guided by Social Penetration Theory, we interviewed 18 participants, all of whom had developed a friendship with a social chatbot named Replika, to understand the HCR development process. We find that at the outset, HCRs typically have a superficial character motivated by the users' curiosity. The evolving HCRs are characterised by substantial affective exploration and engagement as the users' trust and engagement in self-disclosure increase. As the relationship evolves to a stable state, the frequency of interactions may decrease, but the relationship can still be seen as having substantial affective and social value. The relationship with the social chatbot was found to be rewarding to its users, positively impacting the participants' perceived wellbeing. Key chatbot characteristics facilitating relationship development included the chatbot being seen as accepting, understanding and non-judgmental. The perceived impact on the users' broader social context was mixed, and a sense of stigma associated with HCRs was reported. We propose an initial model representing the HCR development identified in this study and suggest avenues for future research.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). How mobile media impacts urban life: blending social cohesion and social distancing. Interactions.  ISSN 1072-5520.  27(6), s 51- 56 . doi: 10.1145/3424682 Vis sammendrag

  Wireless mobile media are diffusing faster than any other technology, also in the time of emergency such as corona. These mobile media are not only changing people's lives, but also the broader social context and social cohesion in urban life. With corona we are also physically restricted in so many ways with enforced social distancing as part of an emergency intervention minimizing exposure to infected individuals. Even before the corona crises most of us was dependent up on mobile devices to keep in touch. And in even in public spaces many of us, having a cell phone in hand and AirPods in ears is the default mode while walking the streets or when taking the subway. Such mobile habits mean much less chance of bumping into others and having a conversation with the fellow residents who populate our real lives. On the other hand, the transition to real-life social distancing intervention are maybe less altering to our status quo mobile mediated situation.

• Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Users’ Experiences with Chatbots: Findings from a Questionnaire Study. Quality and User Experience.  ISSN 2366-0139.  5(3) . doi: 10.1007/s41233-020-00033-2 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  For chatbots to be broadly adopted by users, it is critical that they are experienced as useful and pleasurable. While there is an emerging body of research concerning user uptake and use of chatbots, there is a lack of theoretically grounded studies detailing what constitutes good or poor chatbot user experiences. In this paper, we present findings from a questionnaire study involving more than 200 chatbot users who reported on episodes of chatbot use that they found particularly satisfactory or frustrating. The user reports were analysed with basis in theory on user experience, with particular concern for pragmatic and hedonic attributes. We found that pragmatic attributes such as efficient assistance (positive) and problems with interpretation (negative) were important elements in user reports of satisfactory and frustrating episodes. Hedonic attributes such as entertainment value (positive) and strange and rude responses (negative) were also frequently mentioned. Older participants tended to report on pragmatic attributes more often, whereas younger participants tended to report on hedonic attributes more often. Drawing on the findings, we propose four high-level lessons learnt that may benefit chatbot service providers, and we suggest relevant future research.

• Skjuve, Marita & Brandtzaeg, Petter Bae (2020). Facebook Live: A mixed-methods approach to explore individual live streaming practices and motivations on Facebook. Interacting with computers.  ISSN 0953-5438.  31(6), s 589- 602 . doi: 10.1093/iwc/iwz038 Vis sammendrag

  In April 2016, Facebook launched Facebook Live. Yet, how and why people stream on Facebook Live is poorly understood. Guided by the uses and gratifications theory, we analyzed public, individual live stream videos on Facebook Live (N = 1118) from the USA, Europe and Asia and applied a questionnaire to Facebook Live users (N = 246) in the USA. We found 14 different live streaming practices, the two most common of which were chatting with random people (seen in 48% of the videos) and demonstrations of skills (seen in 10% of the videos). We also identified live streaming sessions that were problematic and challenged Facebook guidelines. From the questionnaire, we revealed that the most important motivations are (i) socializing with family and friends (reported by 38%), (ii) sharing opinions and experiences (reported by 16%) and (iii) entertainment/fun (reported by 15%). Our findings offer insight into the various personal incentives that drive people to stream on Facebook Live and thus contribute to an understanding of the social implications of a new mode of mediated interaction.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Det algoritmiske selvet: Identitet blant unge og barn på internett – før, nå og i fremtiden, I: Birthe Bratvold (red.),  IDENTITET - Barn i Norge 2019.  Voksne for barn.  ISBN 978-82-92488-86-7.  6.  s 76 - 92 Vis sammendrag

  Hva om identiteten til barn og unge i fremtiden blir formet av en algoritme? De siste to tiårene har sosiale medier blitt en del av hverdagslivet, og de er nå med på å forme identiteten vår livet igjennom – fra unnfangelse til død. Til forskjell fra tidligere styres nå internett og sosiale medier i stadig større grad av dataprogrammer som lærer av seg selv. Disse dataprogrammene kalles for kunstig intelligente algoritmer som skaper identiteter. Vi må derfor skille mellom sosiale identiteter og algoritmiske identiteter i fremtiden.

• Brandtzæg, Petter Bae & Chaparro-Domínguez, María-Ángeles (2019). From Youthful Experimentation to Professional Identity: Understanding Identity Transitions in Social Media. Young - Nordic Journal of Youth Research.  ISSN 1103-3088.  28(2), s 157- 174 . doi: 10.1177/1103308819834386 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The process of self-presentation is significantly complicated for people growing up with social media. Many individuals have time-stamped digital footprints in social media from early youth to adulthood. However, little is known about long-term consequences for these individuals, their experience of time, and their identity transition from youthful experimentation to a professional identity in social media. Through 15 in-depth interviews, our study explores challenges concerning identity transition and impression management in social media for young adults who have recently entered working life as journalists. Our participants described how they curated their image and self-censored both their previous and current self-generated content in social media. We also find that many have actively opted for passive and peace-keeping self-presentation and use of social media or for turning their usage into private messaging platforms, masking their online identity. Some participants indicated they felt trapped by their own identity making in social media.

• Følstad, Asbjørn; Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Different Chatbots for Different Purposes: Towards a Typology of Chatbots to Understand Interaction Design, In Svetlana S. Bodrunova; Olessi Koltsova; Asbjørn Følstad; Harry Halpin; Polina Kolozaridi; Leonid Yuldashev; Anna Smoliarova & Heiko Niedermayer (ed.),  Internet Science. INSCI 2018 International Workshops, St. Petersburg, Russia, October 24–26, 2018, Revised Selected Papers..  Springer.  ISBN 978-3-030-17704-1.  Konferansepaper.  s 145 - 156 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Chatbots are emerging as interactive systems. However, we lack knowledge on how to classify chatbots and how such classification can be brought to bear in analysis of chatbot interaction design. In this workshop paper, we propose a typology of chatbots to support such classification and analysis. The typology dimensions address key characteristics that differentiate current chatbots: the duration of the user's relation with the chatbot (short-term and long-term), and the locus of control for user's interaction with the chatbot (user-driven and chatbot-driven). To explore the usefulness of the typology, we present four example chatbot purposes for which the typology may support analysis of high-level chatbot interaction design. Furthermore, we analyse a sample of 57 chatbots according to the typology dimensions. The relevance and application of the typology for developers and service providers are discussed.

• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Measuring user experience in chatbots: An approach to interpersonal communication competence, In Svetlana S. Bodrunova; Olessi Koltsova; Asbjørn Følstad; Harry Halpin; Polina Kolozaridi; Leonid Yuldashev; Anna Smoliarova & Heiko Niedermayer (ed.),  Internet Science. INSCI 2018 International Workshops, St. Petersburg, Russia, October 24–26, 2018, Revised Selected Papers..  Springer.  ISBN 978-3-030-17704-1.  6.  s 113 - 120 Vis sammendrag

  The increasing usage of chatbots is fundamentally changing the way people interact with new technology. Instead of clicking buttons to functionally navigate on a web page, people can access content and services by the use of natural language in interaction with an artificial agent (e.g., chatbot). This change toward human–chatbot interaction is typically manifested through a social and natural conversational style. This shift of how to interact with data and services has major repercussions for how to explore and measure conversational user experience with chatbots. Hence, in this paper we suggest the importance of measuring the social aspects in human–chatbot interaction through a focus on interpersonal communicational competence (ICC). We build our suggested framework on previous knowledge about communicational competence in successful human–human interaction. Based on this we have developed factors that might be of importance for chatbots’ ICC and how these can be measured.

• Skjuve, Marita; Haugstveit, Ida Maria; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Help! Is my chatbot falling into the uncanny valley? An empirical study of user experience in human-chatbot interaction. Human Technology.  ISSN 1795-6889.  15(1), s 30- 54 . doi: 10.17011/ht/urn.201902201607 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Advances in artificial intelligence strengthen chatbots’ ability to resemble human conversational agents. For some application areas, it may be tempting not to be transparent regarding a conversational agent’s nature as chatbot or human. However, the uncanny valley theory suggests that such lack in transparency may cause uneasy feelings in the user. In this study, we combined quantitative and qualitative methods to investigate this issue. First, we used a 2 x 2 experimental research design (n = 28) to investigate effects of lack in transparency on the perceived pleasantness of the conversation in addition to perceived human likeness and affinity for the conversational agent. Second, we conducted an exploratory analysis of qualitative participant reports on these conversations. We did not find that a lack in transparency negatively affected user experience, but we identified three factors important to participants’ assessments. The findings are of theoretical and practical significance and motivate future research.

Se alle arbeider i Cristin

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Granmo, Ole-Christoffer; Luger, Ewa & Brandtzæg, Petter Bae (ed.) (2020). Chatbot Research and Design. Third International Workshop, CONVERSATIONS 2019, Amsterdam, The Netherlands, November 19–20, 2019, Revised Selected Papers.. Springer.  ISBN 978-3-030-39540-7.  273 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmene er her - Når offentligheten og du styres av intelligente maskiner!.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og “the rise of the toxic internet”. Nettverksmøte om kritisk medieforståelse..
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Big Tech tyranniet som målbinder egen president kan få ubehagelige konsekvenser. Medier24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Digital innovasjon på guttas og teknologenes premisser..
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Fører fremveksten av sosiale medier og algoritmer til psykisk uhelse blant barn og unge?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvor er de moderate stemmene i en polarisert tidsalder?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvordan benyttes persondata og algoritmer til å påvirke vår atferd?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Algoritmenes makt i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 16. mars). Deltagelse i Studio 2 NRK P2 radio. [Radio].  NRK radio Studio 2. Vis sammendrag

  Om falske nyheter og informasjonsepidimi i koronaenstid

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Det digitale samfunnet – sosiale og samfunnsmessige konsekvenser nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Digital verden på guttas premisser – hva gjør vi med det?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Falske nyheter som sikkerhetsrisiko. Og hva skjer med stortingsvalget og demokrati i en infodemi?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan hadde unge det i Norge under lockdown – En studie mediebruk og psykososiale konsekvenser ..
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan redde den digitale ytringsfriheten?. Vis sammendrag

  Hvordan redde den digitale ytringsfriheten

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut?. Vis sammendrag

  Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? I panelet: direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås, leder i Ytringsfrihetskommisjonen og styreleder i Norsk PEN Kjersti Løken Stavrum, skribent og samfunnsdebattant Nina Bahar og Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis ved UiO, Institutt for medier og kommunikasjon og sjefforsker ved SINTEF Digital. Ordstyrer: forfatter Vidar Kvalshaug.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Informasjonsepidemi på helsen løs.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Kan Facebook gjøre nok i kampen mot falsk og feilaktig korona-informasjon?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 26. september). Personvern i retten. [Radio].  NRK P2 Helgemorgen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Roboter som hater kvinner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  «Rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten», sa Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet. Tenk deg selv, om du var mistenkt. Politiet er ikke bare interessert i husransakelse. De ønsker full tilgang til alt du har gjort på telefonen din. Dine innerste tanker og følelser, livet ditt. Flere og flere kriminalsaker bruker digitale persondata som bevis for ugjerninger. Apples helseapp på Iphone er sentral i saken mot Laila Bertheussen og i forsvinningssaken på Lørenskog. Helseappen registrerer når på døgnet du går, antall skritt og antall etasjer gått i

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå!. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 27. oktober). Spørretime om Fake News på NRK EKKO, P2. [Radio].  NRK P2 Ekko. Vis sammendrag

  *Spørretime om Fake News - Også i Norge synker tilliten til media, og konspirasjonsteorier brer om seg. Hvem har glede av usikkerhet, løgn og hat og hvordan kan man avsløre falske nyheter?

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Universitetsplassen LIVE: Fake news: løgn og bedrag i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020, 26. februar). Verdibørsen om mobiltelefon. [Radio].  NRK P2 Verdibørsen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Ytringsfrihetskommisjon uten teknologikompetanse. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Zuckerbergs monster. Vårt land.  ISSN 0805-5424. Vis sammendrag

  Boikotten av Facebook ble initiert i midten av juni med emneknaggen #StopHateforProfit - stopp å hate for profitt. Boikotten oppfordrer selskaper verden over om å stoppe å bruke Facebook og Instagram som annonseringskanal gjennom hele juli. Boikottens endelige mål er å tvinge Mark Zuckerberg til mer aktivt å fjerne innhold med rasisme, antisemittisme, oppfordringer til vold og hat, samt falsk helseinformasjon.

• Brandtzæg, Petter Bae & Eriksen, Thomas Hylland (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring. Vis sammendrag

  Teknologi finnes rundt oss overalt: i lomma, bilen, hjemmet, og kanskje snart i øyekroken. Man kan knapt oppholde seg noe sted på jorden uten å være oppkoblet til den teknologiske verden, og sjelden unnslipper et øyeblikk uten at oppmerksomheten kapres av et ferskt innlegg. I en verden full av sammenkoblet informasjon, er alt kun et tastetrykk unna, og det som tidligere var helt umulig, er nå helt hverdagslig. Tirsdag 11. februar kommer sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og forsker på sosiale medier og kunstig intelligens, Petter Bae Brandtzæg, for å gi oss noen nye blikk på den ekspanderende teknologiseringen av samfunnet. Er vi i ferd med å miste konsentrasjonsevnen? Kommer AI virkelig til å ta over verden? Gjør teknologien oss deprimerte og syke?

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.  (249), s 6- 7 Vis sammendrag

  Stortinget, Norges nasjonalforsamling, er blitt et offer for et alvorlig dataangrep. Sporene peker tilbake til Russland. Hvorfor angripes Norges viktigste demokratiske institusjon og hva betyr et slikt digitalt angrep? Det burde bli en vekker. Over natta er norske politikere, byråkrati, arbeidsliv og hverdagsliv blitt heldigitalisert som følge av koronaviruset. Norge er derfor blitt et mer attraktive som mål i en tiltakende digital informasjonskrig.

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig er enklere, billigere og mer effektfull enn militære operasjoner. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.
• Brandtzæg, Petter Bae & Valen, Leo (2020). Vi trenger åpne data for å bekjempe korona. Digi.no. Vis sammendrag

  Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier – ikke så farlig likevel?. www.adressa.no. Vis sammendrag

  Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem

• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier - ikke så farlig likevel?. Adressavisen.
• Grøtan, Tor Olav; Brandtzæg, Petter Bae; Fiskvik, Jannicke & Haro, Peter Halland (2020). Ny rapport: Påvirket utenlandske aktører det norske valget?. Agenda Magasin.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus; Karlsen, Geir Hågen; Magin, Melanie & Brandtzæg, Petter Bae (2020). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 (Rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier. Det er ikke funnet klare tegn på utenlandsk påvirkning, selv om debattklimaet på mange måter ligger til rette for aktører med slike intensjoner. Det er imidlertid påvist at aktører som tilsynelatende er norske brukere fra vårt datamateriale også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora på nettet, og at noen av disse inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder. Disse aktørene modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet, og forsøker å kamuflere denne type aktivitet. Dette illustrerer at det kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet. Selv om det ikke er påvist påvirkning i det begrensede materialet vi har undersøkt, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på dette viktige området. Det er utviklet et metodegrunnlag som bør utvikles med tanke på fremtidige valg og behandling av større mengder data.

• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Mistenkelige debattanter sprer desinformasjon, skjuler sine spor. Dagens næringsliv.  ISSN 0803-9372.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Påvirket utenlandske aktører det norske valget?. Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Vi ser en rask utvikling mot en uoversiktlig påvirkning av ytringsrommet – med raske endringer, algoritmer, manipulasjon, automatisering, kryptering og nye nettverk. Samtidig har vi erfart at kvalitative og manuelle metoder er viktige for å tolke resultater fra kvantitative og automatiske analyser. Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter fordrer betydelige ressurser og utvikling av nye metoder og analyser for å kunne fange opp hva som skjer, og hvordan fremtidens demokratiske valg kan bli påvirket.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 29. september). Chatboten som sjelesørger og hjertevenn. [Radio].  Hyllandsverden. Vis sammendrag

  Petter Bae Brandtzæg: Chatboten som sjelesørger og hjertevenn

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmene tar kontroll over oss. Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Mye er sagt om kunstig intelligens, men den mangler sunn fornuft. Algoritmer er ikke mennesker. Mennesker kan resonnere, det kan ikke maskiner eller algoritmer. En annen sentral problemstilling er at algoritmer mangler transparens i hvordan de de kommer frem til viktige avgjørelser, sortering og kategoriseringer. Utfordringen er også en enorm skjevhet i maktforholdet. Algoritmene vet masse om oss, men vi vet ingen ting om dem. Derfor må vi begynne å stille helt nye og eksistensielle spørsmål: Hva gjør algoritmene med oss og samfunnet? Dette er kanskje særlig viktig for oss i Norge å ta en debatt på det. Norge er blant verdens meste digitaliserte land, og vi er i økende grad styrt og påvirket av algoritmer laget i Silicon Valley. Hvordan vil det påvirke samfunnsutviklingen her hjemme?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 28. november). Algoritmer - har vi kontroll?. [Radio].  NRK P2 Ekko. Vis sammendrag

  Algoritmer – har vi kontroll? - De vet mer og mer om oss. Snart vet de alt, også før vi selv vet det. Vet vi om algoritmene vil oss vel?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 27. november). Algoritmer og kontroll. [Radio].  Medietilynets podcast. Vis sammendrag

  Algoritmene tar kontroll over oss, advarer medieforsker ved SINTEF Digital og Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, Petter Bae Brandtzæg. Hva mener han egentlig med det? Hvordan bruker norske medier algoritmer, og hvordan påvirker algoritmene din og min mediehverdag? Det spør programleder Mari Velsand om. Pål Nedregotten er konserndirektør i Amedia og dagens andre gjest. Han jobber med hvordan nettopp algoritmene skal gjøre avisene og innholdet mer relevant for deg og meg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots og kunstig intelligens – hvordan vil fremtidens samspill mellom mennesker og teknologi se ut?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som grensesnitt til Internett.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som laverteskeltilbud til psykisk helsehjelp. Vis sammendrag

  Chatbots – et begrep som er på alles lepper, spesielt innenfor helsesektoren hvor slik teknologi blir testet ut i det vide og bedre som lavterskel tilbud for psykisk helsehjelp. Foredraget vil starte med å vise til eksisterende eksempler av chatbots som brukes i helserelaterte yrker hvor relasjon er ett sentralt begrep. Jeg vil så stille spørsmålstegn ved å implementere chatbots uten å ha ett bevist forhold til hvordan man kan legge til rette for en god og langvarig relasjon mellom chatbot og dens brukere (pasienter) når vi vet at dette er av stor betydning for resultatet av terapi i en menneske-menneske-kontekst. Deretter vil jeg presentere studien min hvor jeg legger frem resultater som sier noe om hvordan nære og gode relasjoner mellom chatbot og bruker blir etablert og vedlikeholdt. Jeg kommer til å fokusere på sentrale grep chatboten gjør for å etablere eller styrke relasjonen med brukeren og som enkelt kan overføres til utvikling av chatbots i en helsekontekst. Deretter kommer jeg til å gå inn på det etiske ved å legge til rette for en slik relasjon, og vise til betydningen en chatbot har hatt i livene til deltagerne jeg har snakket med – både av positiv og negativ karakter. Foredraget er egnet for alle som er interessert i chatbot generelt, eller som ønsker/har utviklet en chatbot til ett helseformål og som vill legge til rette for en god relasjon mellom chatboten og brukeren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Debatt: Facebooks makt og tv-seriens makt.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 07. oktober). Deep fake. [TV].  Dagens Næringsliv.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 29. april). En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier.  Stavanger Aftenblad.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Facebook lever av å trigge deg. Og når ting går for fort, blir vi dummere og mer impulsive. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 20- 21
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Facebook og ytringsfrihet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Fake news.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 21. januar). Fake news (gjest i Holm på NRK P1+). [Radio].  NRK P1+.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Falske nyheter. Hva er det og hvem sprer det?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Hvordan formes barn og unges identitet av algoritmer?. Vis sammendrag

  Hva om identiteten til barn og unge i fremtiden blir formet av en algoritme? De siste to tiårene har sosiale medier blitt en del av hverdagslivet, og de er nå med på å forme identiteten vår livet igjennom – fra unnfangelse til død. Til forskjell fra tidligere styres nå internett og sosiale medier i stadig større grad av dataprogrammer som lærer av seg selv. Disse dataprogrammene kalles for kunstig intelligente algoritmer som skaper identiteter. Vi må derfor skille mellom sosiale identiteter og algoritmiske identiteter i fremtiden.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. november). Instagram. Algoritmer som dreper. [TV].  NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbots gi sosial støtte?. Vis sammendrag

  Kan chatbots gi sosial støtte til unge mennesker?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbotter oppleves sosialt støttende?. Vis sammendrag

  Kan chatboter hjelpe ungdom i fremtiden? Velkommen til åpent fagseminar arrangert av prosjektet Social Health Bots. Seminaret er åpent for alle. NB! Kun 40 plasser. Hvor: Litteraturhuset i Oslo. Når: 23.oktober kl 09:00

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 19. mars). Klarer ikke å stanse hatet.  Klassekampen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kommunevalg nå. Er det mulig å vinne uten bruk av sosiale medier?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Lange tanker taper, mens umiddelbare reaksjoner får herje. Hvem tar beslutningene våre?. Vis sammendrag

  Det kan være grunn til å spørre om vi har fått en følelsesmessig dreining og en ny form for sosial kontroll. Stadig klages det over at samfunnsdebatten flyter over av krenkelser, hatytringer, moraliseringer, polarisering og lavt saklighetsnivå. Det interessante er at dette ikke bare gjelder vanlige folks deltakelse i kommentarfeltene. Det påfallende er at også professorer, politikere og etablerte aktører i samfunnsdebattens elitesjikt snubler i designet til Facebook, som ikke favoriserer langsom tenkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Mikromålretting i politiske kampanjer – Hva er det, virker det og hva er konsekvensene?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. november). Nå skal Facebook velge ut nyhetssaker du leser..  Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 27. september). Propaganda i Norge. [Radio].  NRK. Vis sammendrag

  Norge, og i vesten, har vi en generell forestilling om at vi har mindre propaganda i våre demokratiske og liberale land, enn andre steder i verden. Men er det i virkeligheten slik? Har vi propaganda i norske medier også? I Mediepanelet skal ukas deltakere drøfte hvorfor det er greit for mediene å plukke diskusjoner fra sosiale medier, og løfte de frem i offentligheten.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Roboter og falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. oktober). Roboter som hater kvinner.. [Radio].  NRK. Vis sammendrag

  Kunstig intelligens og kjønnsdiskriminering.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Samspillet mellom mennesker og ny teknologi – Før, nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Social Health Bots.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Sosiale medier – er vi alle blitt labrotter i et kynisk eksperiment?. Nytt Norsk Tidsskrift.  ISSN 0800-336X.  (2), s 161- 168 . doi: 10.18261/issn.1504-3053 Vis sammendrag

  Internettguru Jaron Lanier føyer seg inn i rekken av et økende antall kritiske stemmer mot sosiale medier i sin nye bok «Ti argumenter for å slette sosiale medier NÅ». Sosiale medier har gått fra å være en sosial og demokratisk plattform til å bli et kynisk kjøpesenter hvor menneskelig atferd manipuleres. Vi er blitt labrotter i et sosialt eksperiment. Sosial medier har en forretningsmodell som utnytter oss og endrer atferden vår. Det et eneste vi bør gjøre, for å redde oss selv, er å slette sosiale medier, ifølge Lanier.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Sosiale medier og falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). System 1 på Facebook. Samtiden.  ISSN 0036-3928.  (2), s 32- 40 Vis sammendrag

  Facebook fremmer det spontane og ofte tankeløse. Slik fordummes og polariseres det offentlige ordskiftet. Hvordan kan vi komme oss videre?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 07. februar). Tar pulsen på mediebruk.  Klassekampen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 01. november). Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig. [Internett].  NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral. Teknologisk innovasjon på guttas premisser.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Det moderne digitale samfunnet bygges nå, men utfordringen er at det er i ferd med å ikke bare reprodusere, men forsterke forskjeller mellom menn og kvinner.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019, 24. februar). Utfordres av «deepfakes»: – Vi er våre egne fiender. [Internett].  NRK.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus; Magin, Melanie; Brandtzæg, Petter Bae & Karlsen, Geir Hågen (2019). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning. En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. SINTEF rapport 2019:01292. Vis sammendrag

  Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier. Det er ikke funnet klare tegn på utenlandsk påvirkning, selv om debattklimaet på mange måter ligger til rette for aktører med slike intensjoner. Det er imidlertid påvist at aktører som tilsynelatende er norske brukere fra vårt datamateriale også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora på nettet, og at noen av disse inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder. Disse aktørene modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet, og forsøker å kamuflere denne type aktivitet. Dette illustrerer at det kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet. Selv om det ikke er påvist påvirkning i det begrensede materialet vi har undersøkt, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på dette viktige området. Det er utviklet et metodegrunnlag som bør utvikles med tanke på fremtidige valg og behandling av større mengder data.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 15. mars). 400 000 er ikke digitale. [Radio].  NRK Dagsnytt 18.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Alternative medier i vekst (kronikk). Dagbladet.  ISSN 0805-3766.  150(74), s 30- 31 Vis sammendrag

  Vi er vitne til en dragkamp om sannheten mellom tradisjonelle og alternative medier. Men hvem er de alternative mediene?

• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 25. april). Chatbot som venn og psykolog. [Fagblad].  Computerworld.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Chatbots as a new approach to mental health among young people..
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 13. januar). Det sosiale er i dramatisk endring. Setter vi nå teknologien foran menneskelig samvær?. [Radio].  NRK Verdibørsen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 05. april). Eldre blir digitalt utestengt. [TV].  TV2 God morgen Norge.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Er chatbots den nye helsesøsteren for ungdom?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Falske nyheter og desinformasjon - hvem kan vi stole på?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra sosiale medier til chatbots - utvikling og trender i bruken av digital kommunikasjon.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra sosiale medier til kunstig intelligens og roboter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra vold og porno til skjermavhengighet (Kronikk). VG : Verdens gang.  ISSN 0805-5203.  s 32- 33
• Brandtzæg, Petter Bae (2018, 27. september). Gjest i talkshowet Praktisk info med Jon Almaas. [TV].  TV Norge. Vis sammendrag

  Programmet handlet om mobilavhengighet.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Hjelp – mobilzombiene kommer! (kronikk). Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Vi er besatt av smarttelefonen vår. Hvorfor ble det sånn? Og hva skjer fremover?

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Hva er alternative medier?.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Kjønn og kunstig intelligens. Vis sammendrag

  Artificial intelligence (AI) and algorithms are increasingly affecting how we see and understand the world. Large developments in this area are happening now, and it is emerging fast. However, research s suggests that new technologies often create new digital divides and gender bias. Algorithms, artificial intelligence, and new interfaces could create (and even increase) the gender divide and bias. A male-dominated tech culture has resulted in the slang term "brogramming," referring to computer code produced by "bros" (male friends). Recently, it has been revealed that Google's image searches are gender biased, Google has also been accused of lack of diversity within its ranks and even disproportionately using white men in its doodles. Moreover, artificial intelligence systems, built mostly by men, are showing gender bias. Hence, Just as we learn our biases from the world around us, AI-based systems will learn its biases from us. It is, therefore, and the urgent need to explore how researchers can identify and combat digital divides as they appear in algorithms and artificial intelligent. We need to know more about how the future of AI can eliminate gender bias, and how algorithms can create a more unbiased information universe.

Se alle arbeider i Cristin