Petter Bae Brandtzæg

• Skjuve , Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2022). A longitudinal study of human–chatbot relationships . International Journal of Human-Computer Studies. ISSN 1071-5819. 163. doi: 10.1016/j.ijhcs.2022.102903. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Politisk påvirkning i det algoritmevridde samfunnet . I Friis, Karsten & Bergsjø, Håkon (Red.), Digitalisering og internasjonal politikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052557. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita & Følstad, Asbjørn (2022). My AI Friend: How Users of a Social Chatbot Understand Their Human-AI Friendship. Human Communication Research. ISSN 0360-3989. 48(3), s. 404–429. doi: 10.1093/hcr/hqac008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Use of conversational artificial intelligence (AI), such as humanlike social chatbots, is increasing. While a growing number of people is expected to engage in intimate relationships with social chatbots, theories and knowledge of human–AI friendship remain limited. As friendships with AI may alter our understanding of friendship itself, this study aims to explore the meaning of human–AI friendship through a developed conceptual framework. We conducted 19 in-depth interviews with people who have a human–AI friendship with the social chatbot Replika to uncover how they understand and perceive this friendship and how it compares to human friendship. Our results indicate that while human–AI friendship may be understood in similar ways to human–human friendship, the artificial nature of the chatbot also alters the notion of friendship in multiple ways, such as allowing for a more personalized friendship tailored to the user’s needs.

• Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika (2021). Young people's use and experience of the Internet during the COVID-19 lockdown: Well-being and social support. First Monday. ISSN 1396-0466. 26(12). doi: 10.5210/fm.v26i12.11755. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  No studies we are aware of have explored youth’s experiences of the association between their Internet use and well-being during the COVID-19 lockdown. To fill this void, we used survey data of a representative sample (N = 734) of young Norwegians (16–26 years old) collected a few weeks into the lockdown in May 2020. Findings show a substantial increase in use of several Internet activities — in particular, video calls and streaming services. Snapchat and Messenger were the most important services used to keep in touch with friends. Online social support significantly predicts higher well-being, while heavy Internet use during a regular lockdown day significantly predicts low well-being, particularly among older females. Analysis of free text responses shows that excessive Internet use during lockdown has led to poor well-being among many, both mentally (38 percent) and physically (17 percent). Many describe purposeless online scrolling or interactions as problematic. We conclude that future research on online well-being should focus more on perceived level of meaningful online activities.

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Law, Effie Lai-Chong; Brandtzæg, Petter Bae; Papadopoulos, Symeon & Reis, Lea [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2021). Future directions for chatbot research: an interdisciplinary research agenda. Computing. ISSN 0010-485X. 103(12), s. 2915–2942. doi: 10.1007/s00607-021-01016-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Dysthe, Kim Kristoffer; Haavet, Ole Rikard; Røssberg, Jan Ivar; Brandtzæg, Petter Bae; Følstad, Asbjørn & Klovning, Atle (2021). Finding relevant psychoeducation content for adolescents experiencing symptoms of depression: Content analysis of user-generated online texts. Journal of Medical Internet Research. ISSN 1438-8871. 23(9), s. 1–15. doi: 10.2196/28765. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Symptoms of depression are frequent in youth and may develop into more severe mood disorders, suggesting interventions should take place during adolescence. However, young people tend not to share mental problems with friends, family, caregivers, or professionals. Many receive misleading information when searching the internet. Among several attempts to create mental health services for adolescents, technological information platforms based on psychoeducation show promising results. Such development rests on established theories and therapeutic models. To fulfill the therapeutic potential of psychoeducation in health technologies, we lack data-driven research on young peoples’ demand for information about depression. Objective: Our objective is to gain knowledge about what information is relevant to adolescents with symptoms of depression. From this knowledge, we can develop a population-specific psychoeducation for use in different technology platforms. Methods: We conducted a qualitative, constructivist-oriented content analysis of questions submitted by adolescents aged 16-20 years to an online public information service. A sample of 100 posts containing questions on depression were randomly selected from a total of 870. For analysis, we developed an a priori codebook from the main information topics of existing psychoeducational programs on youth depression. The distribution of topic prevalence in the total volume of posts containing questions on depression was calculated. Results: With a 95% confidence level and a ±9.2% margin of error, the distribution analysis revealed the following categories to be the most prevalent among adolescents seeking advice about depression: self-management (33%, 61/180), etiology (20%, 36/180), and therapy (20%, 36/180). Self-management concerned subcategories on coping in general and how to open to friends, family, and caregivers. The therapy topic concerned therapy options, prognosis, where to seek help, and how to open up to a professional. We also found young people dichotomizing therapy and self-management as opposite entities. The etiology topic concerned stressors and risk factors. The diagnosis category was less frequently referred to (9%, 17/180). Conclusions: Self-management, etiology, and therapy are the most prevalent categories among adolescents seeking advice about depression. Young people also dichotomize therapy and self-management as opposite entities. Future research should focus on measures to promote self-management, measures to stimulate expectations of self-efficacy, information about etiology, and information about diagnosis to improve self-monitoring skills, enhancing relapse prevention.

• Uddin, Md Zia; Dysthe, Kim Kristoffer; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2021). Deep learning for prediction of depressive symptoms in a large textual dataset. Neural computing & applications (Print). ISSN 0941-0643. 34, s. 721–744. doi: 10.1007/s00521-021-06426-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita; Dysthe, Kim Kristoffer & Følstad, Asbjørn (2021). When the Social Becomes Non-Human: Young People’s Perception of Social Support in Chatbots. I Kitamura, Yoshifumi (Red.), CHI '21: Proceedings of the 2021 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems. Association for Computing Machinery (ACM). ISSN 978-1-4503-8096-6. s. 1–13. doi: 10.1145/3411764.3445318. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjuve, Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2021). My chatbot companion – a study of human-chatbot relationships. International Journal of Human-Computer Studies. ISSN 1071-5819. 149. doi: 10.1016/j.ijhcs.2021.102601. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There has been a recent surge of interest in social chatbots, and human–chatbot relationships (HCRs) are becoming more prevalent, but little knowledge exists on how HCRs develop and may impact the broader social context of the users. Guided by Social Penetration Theory, we interviewed 18 participants, all of whom had developed a friendship with a social chatbot named Replika, to understand the HCR development process. We find that at the outset, HCRs typically have a superficial character motivated by the users' curiosity. The evolving HCRs are characterised by substantial affective exploration and engagement as the users' trust and engagement in self-disclosure increase. As the relationship evolves to a stable state, the frequency of interactions may decrease, but the relationship can still be seen as having substantial affective and social value. The relationship with the social chatbot was found to be rewarding to its users, positively impacting the participants' perceived wellbeing. Key chatbot characteristics facilitating relationship development included the chatbot being seen as accepting, understanding and non-judgmental. The perceived impact on the users' broader social context was mixed, and a sense of stigma associated with HCRs was reported. We propose an initial model representing the HCR development identified in this study and suggest avenues for future research.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). How mobile media impacts urban life: blending social cohesion and social distancing. Interactions. ISSN 1072-5520. 27(6), s. 51–56. doi: 10.1145/3424682. Vis sammendrag

  Wireless mobile media are diffusing faster than any other technology, also in the time of emergency such as corona. These mobile media are not only changing people's lives, but also the broader social context and social cohesion in urban life. With corona we are also physically restricted in so many ways with enforced social distancing as part of an emergency intervention minimizing exposure to infected individuals. Even before the corona crises most of us was dependent up on mobile devices to keep in touch. And in even in public spaces many of us, having a cell phone in hand and AirPods in ears is the default mode while walking the streets or when taking the subway. Such mobile habits mean much less chance of bumping into others and having a conversation with the fellow residents who populate our real lives. On the other hand, the transition to real-life social distancing intervention are maybe less altering to our status quo mobile mediated situation.

• Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Users’ Experiences with Chatbots: Findings from a Questionnaire Study. Quality and User Experience. ISSN 2366-0139. 5(3). doi: 10.1007/s41233-020-00033-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For chatbots to be broadly adopted by users, it is critical that they are experienced as useful and pleasurable. While there is an emerging body of research concerning user uptake and use of chatbots, there is a lack of theoretically grounded studies detailing what constitutes good or poor chatbot user experiences. In this paper, we present findings from a questionnaire study involving more than 200 chatbot users who reported on episodes of chatbot use that they found particularly satisfactory or frustrating. The user reports were analysed with basis in theory on user experience, with particular concern for pragmatic and hedonic attributes. We found that pragmatic attributes such as efficient assistance (positive) and problems with interpretation (negative) were important elements in user reports of satisfactory and frustrating episodes. Hedonic attributes such as entertainment value (positive) and strange and rude responses (negative) were also frequently mentioned. Older participants tended to report on pragmatic attributes more often, whereas younger participants tended to report on hedonic attributes more often. Drawing on the findings, we propose four high-level lessons learnt that may benefit chatbot service providers, and we suggest relevant future research.

• Skjuve, Marita & Brandtzaeg, Petter Bae (2020). Facebook Live: A mixed-methods approach to explore individual live streaming practices and motivations on Facebook. Interacting with computers. ISSN 0953-5438. 31(6), s. 589–602. doi: 10.1093/iwc/iwz038.
• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Measuring user experience in chatbots: An approach to interpersonal communication competence. I Bodrunova, Svetlana S.; Koltsova, Olessi; Følstad, Asbjørn; Halpin, Harry; Kolozaridi, Polina; Yuldashev, Leonid; Smoliarova, Anna & Niedermayer, Heiko (Red.), Internet Science. INSCI 2018 International Workshops, St. Petersburg, Russia, October 24–26, 2018, Revised Selected Papers.. Springer. ISSN 978-3-030-17704-1. s. 113–120. doi: 10.1007/978-3-030-17705-8_10.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Det algoritmiske selvet: Identitet blant unge og barn på internett – før, nå og i fremtiden . I Bratvold, Birthe (Red.), IDENTITET - Barn i Norge 2019. Voksne for barn. ISSN 978-82-92488-86-7. s. 76–92.
• Følstad, Asbjørn; Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Different Chatbots for Different Purposes: Towards a Typology of Chatbots to Understand Interaction Design. I Bodrunova, Svetlana S.; Koltsova, Olessi; Følstad, Asbjørn; Halpin, Harry; Kolozaridi, Polina; Yuldashev, Leonid; Smoliarova, Anna & Niedermayer, Heiko (Red.), Internet Science. INSCI 2018 International Workshops, St. Petersburg, Russia, October 24–26, 2018, Revised Selected Papers.. Springer. ISSN 978-3-030-17704-1. s. 145–156. doi: 10.1007/978-3-030-17705-8_13. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjuve, Marita; Haugstveit, Ida Maria; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2019). Help! Is my chatbot falling into the uncanny valley? An empirical study of user experience in human-chatbot interaction. Human Technology. ISSN 1795-6889. 15(1), s. 30–54. doi: 10.17011/ht/urn.201902201607. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae & Chaparro-Domínguez, María-Ángeles (2019). From Youthful Experimentation to Professional Identity: Understanding Identity Transitions in Social Media. Young - Nordic Journal of Youth Research. ISSN 1103-3088. 28(2), s. 157–174. doi: 10.1177/1103308819834386. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The process of self-presentation is significantly complicated for people growing up with social media. Many individuals have time-stamped digital footprints in social media from early youth to adulthood. However, little is known about long-term consequences for these individuals, their experience of time, and their identity transition from youthful experimentation to a professional identity in social media. Through 15 in-depth interviews, our study explores challenges concerning identity transition and impression management in social media for young adults who have recently entered working life as journalists. Our participants described how they curated their image and self-censored both their previous and current self-generated content in social media. We also find that many have actively opted for passive and peace-keeping self-presentation and use of social media or for turning their usage into private messaging platforms, masking their online identity. Some participants indicated they felt trapped by their own identity making in social media.

• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Chatbots as a new user interface for providing health information to young people, Youth and news in a digital media environment – Nordic-Baltic perspectives. Nordicom. ISSN 978-91-88855-02-2. s. 59–66. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae & Følstad, Asbjørn (2018). Chatbots: changing user needs and motivations. Interactions. ISSN 1072-5520. 25(5), s. 38–43. doi: 10.1145/3236669. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Chatbots have been around for decades. However, the real buzz around this technology did not start until the spring of 2016. Reasons for the sudden renewed interest in chatbots include massive advances in artificial intelligence (AI) and a major usage shift from online social networks to mobile-messaging applications such as Facebook Messenger, Telegram, Slack, Kik, and Viber. The first of these reasons holds promise that intelligent chatbots may well be within reach. The second concerns service providers' need to reach users in the context of mobile messaging. However, in spite of these drivers, current chatbot applications suggest that conversational user interfaces still face substantial challenges, generally speaking, as well as for the field of human-computer interaction (HCI). Chatbots imply not only a change in the interface between users and technology; they also imply changing user dynamics and patterns of use.

• Brandtzæg, Petter Bae; Følstad, Asbjørn & Heim, Jan (2018). Enjoyment: Lessons from Karasek. I Blyth, Mark (Red.), Funology 2. From Usability to Enjoyment. Springer Nature. ISSN 978-3-319-68213-6. s. 331–341. doi: 10.1007/978-3-319-68213-6_21. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae; Pultier, Antoine & Moen, Gro Mette (2018). Losing Control to Data-Hungry Apps – A Mixed-Methods Approach to Mobile App Privacy. Social science computer review. ISSN 0894-4393. 37(4), s. 466–488. doi: 10.1177/0894439318777706. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personal data from mobile apps are increasingly impacting users’ lives and privacy perceptions. However, there is a scarcity of research addressing the combination of (1) individual perceptions of mobile app privacy, (2) actual personal dataflows in apps, and (3) how such perceptions and dataflows relate to actual privacy policies and terms of use in mobile apps. To address this limitation, we conducted an innovative mixed methods study including a representative user survey in Norway, an analysis of personal dataflows in apps, and content analysis of privacy policies of 21 popular, free Android mobile apps. Our findings show that more than half the respondents in the user survey repeatedly had refrained from downloading or using apps to avoid sharing personal data. Our analysis of dataflows applied a novel methodology measuring activity in the apps over time (48 hours). The investigation showed that 19 of 21 apps investigated transmitted personal data to a total of approximately 600 different primary and third-party domains. From a European perspective, it is particularly noteworthy that most of these domains were associated with tech companies in the United States, where privacy laws are less strict than companies operating from Europe. The investigation further revealed that some apps by default track and share user data continuously, even when the app is not in use. For some of these, the terms of use provided with the apps did not inform the users about the actual tracking practice. A comparison of terms of use as provided in the studied apps with actual person dataflows as identified in the analysis disclosed that three of the apps shared data in violation with their provided terms of use. A possible solution for the mobile app industry, to strengthen user trust, is privacy by design through opt-in data sharing with the service and third parties, and more granular information on personal data sharing practices. Also, based on the findings from this study, we suggest specific visualizations to enhance transparency of personal dataflows in mobile apps. A methodological contribution is that a mixed methods approach strengthens our understanding of the complexity of privacy issues in mobile apps.

Se alle arbeider i Cristin

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie Lai-Chong; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Chatbot Research and Design: 4th International Workshop, CONVERSATIONS 2020, Virtual Event, November 23–24, 2020, Revised Selected Papers. Springer. ISBN 978-3-030-68287-3. 219 s.
• Brandtzæg, Petter Bae; Langslet, Gløer Olav; Solheim, Erik; Vågeskar, Eirik & Rostamzadeh, Hossein (2021). Kode Informasjonsteknologi 1 og 2 (Fagfornyelsen LK20). Cappelen Damm AS. ISBN 9788202696276. 600 s. Vis sammendrag

  https://www.cappelendammundervisning.no/_kode-1-2021-unibok-9788202696276

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Granmo, Ole-Christoffer & Luger, Ewa [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Chatbot Research and Design. Third International Workshop, CONVERSATIONS 2019, Amsterdam, The Netherlands, November 19–20, 2019, Revised Selected Papers. Springer. ISBN 978-3-030-39540-7. 273 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Brandtzæg, Petter Bae (2022). NRK måtte slette 1700 TikTok-kommentarer . VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Fake news som teknologi.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Mener vi snart må ta i bruk roboter for å hjelpe unge som sliter . [Avis]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Tror nettroll-miljø kan stå bak TikTok-hat . [Avis]. VG.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Etterlyser diskusjon om kunstig intelligens og algoritmer . [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Ytringsfrihetskommisjonen burde ha diskutert de teknologiske endringene vi står i . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Er ytringsfrihetens kår egentlig så gode i Norge? . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Resett ble verken relevante, tydelige eller gode nok. Kommentar i Medier24. . Medier24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Vaksineskepsis og fake news.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Falske nyheter og deep fakes - nå og i fremtiden.
• Bergsjø, Leonora Onarheim & Brandtzæg, Petter Bae (2021). Nettbruk blant unge under pandemien. [Internett]. Spotify, Itunes.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Paneldebatt: Hvor lett kan stortingsvalget påvirkes? . Vis sammendrag

  Gard Steiro (VG), Tove Bjørgaas (NRK), Roar Thon (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) og medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo, stiller til panelsamtale om valgpåvirkning under minifestivalen Universitetsplassen: En ny start onsdag 1. september kl. 17.30. Sammen med ordstyrer førsteamanuensis Sofie Høgestøl, tar panelet for seg utfordringer og trusler norske medier og myndigheter står overfor knyttet til hacking, desinformasjon og påvirkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Advarer mot umoralsk kode. [Internett]. De nasjonale forskningsetiske komiteene.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Flere unge sliter: — Har ført til mye usikkerhet. [Internett]. Khrono.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Utviklere mangler etiske regler: - Ser ikke konsekvensene av koden sin. [Fagblad]. Kode24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Om ti år har du en robot som venn. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 10–11. Vis sammendrag

  De har en personlighet. De fremstår med egne meninger. De kan komme til å kjenne oss bedre enn oss selv. Om få år kan vi alle ha en robot-venn.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Rykte om koronasmittede på kjøpesenter spres i sosiale medier: - Veldig trist. [Internett]. Adressa.
• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Preface. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). ISSN 0302-9743. 12604, s. vi–vii. doi: 10.1590/S0104-64972015prefacio.
• Brandtzæg, Petter Bae & Bjørkeng, Per Kristian (2021). – Facebooks egne eksperter tviler på at det er mulig å rydde vekk uønsket innhold. [Avis]. Bergens Tidende. Vis sammendrag

  Papirutgaven

• Brandtzæg, Petter Bae & Vaaland, Mattis (2021). Utviklere mangler etiske regler: - Ser ikke konsekvensene av koden sin. [Internett]. kode24.no.
• Brandtzæg, Petter Bae & Bjørkeng, Per Kristian (2021). Facebook fjerner bare 3-5 prosent av hatpratet. [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Papirutgaven

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Microsofts algoritmer skal ha oss til å se seksualisert innhold. [Internett]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Debattinnlegg

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hemmelig Facebook-rapport: Trollfabrikker når 360 millioner mennesker hver uke. [Internett]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae & Ellingsen, Rebekka (2021). Unge er mer åpne, ærlige og intime i sosiale medier – psykolog advarer mot trenden. [Internett]. NRK Troms og Finnmark.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Sosiale medier: Hvor overvåket er vi egentlig? Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Taushetsspiralen – hvorfor uttrykkes ikke uenighet i offentligheten? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Det algoritmevridde samfunnet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Metaverse. [Radio]. NRK P2 Ekko.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Interne dokumenter: Facebooks egne eksperter tviler på at det er mulig å rydde vekk uønsket innhold. [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Falske nyheter: Hvordan rammes samfunnet og offentlige aktører som NAV?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Facebooks metaverse vil gjøre oss enda mer sårbare. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Facebooks navnebytte til Meta refererer til metaverse. Metaverse må forstås som en ny og uunngåelig utvikling av internett, der det digitale og fysiske kommer nærmere – virkelighet og virtuell virkelighet smelter sammen. Dette kan høres både mystisk og skummelt ut. Men for unge som er vokst opp med smarttelefoner og virtuelle spillunivers, vil dette være et naturlig neste steg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Valgpåvirkning på digitale flater.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og allmennkringkastingens rolle. Eller….hvordan slippe unna intelligente maskiner?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Når livet blir heldigitalt: Unges nettbruk under koronapandemien. I Rolstadås, Asbjørn; Krokan, Arne; Øien, Geir Egil Dahle; Rolfsen, Monica; Sand, Gunnar; Syse, Henrik; Husby, Lisa Marie & Waag, Tor Inge (Red.), Den digitale hverdagen. Norges tekniske vitenskapsakademi. ISSN 9788253304007.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmene er her - Når offentligheten og du styres av intelligente maskiner!
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvor er de moderate stemmene i en polarisert tidsalder? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Digital innovasjon på guttas og teknologenes premisser.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og “the rise of the toxic internet”. Nettverksmøte om kritisk medieforståelse.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvordan benyttes persondata og algoritmer til å påvirke vår atferd?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Fører fremveksten av sosiale medier og algoritmer til psykisk uhelse blant barn og unge?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Big Tech tyranniet som målbinder egen president kan få ubehagelige konsekvenser. Medier24.
• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier - ikke så farlig likevel? Adressavisen.
• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig er enklere, billigere og mer effektfull enn militære operasjoner. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Grøtan, Tor Olav; Brandtzæg, Petter Bae; Fiskvik, Jannicke & Haro, Peter Halland (2020). Ny rapport: Påvirket utenlandske aktører det norske valget? Agenda Magasin.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan hadde unge det i Norge under lockdown – En studie mediebruk og psykososiale konsekvenser . .
• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier – ikke så farlig likevel? . www.adressa.no. Vis sammendrag

  Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? Vis sammendrag

  Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? I panelet: direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås, leder i Ytringsfrihetskommisjonen og styreleder i Norsk PEN Kjersti Løken Stavrum, skribent og samfunnsdebattant Nina Bahar og Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis ved UiO, Institutt for medier og kommunikasjon og sjefforsker ved SINTEF Digital. Ordstyrer: forfatter Vidar Kvalshaug.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Spørretime om Fake News på NRK EKKO, P2. [Radio]. NRK P2 Ekko. Vis sammendrag

  *Spørretime om Fake News - Også i Norge synker tilliten til media, og konspirasjonsteorier brer om seg. Hvem har glede av usikkerhet, løgn og hat og hvordan kan man avsløre falske nyheter?

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig . Dagsavisen. ISSN 1503-2892. s. 6–7. Vis sammendrag

  Stortinget, Norges nasjonalforsamling, er blitt et offer for et alvorlig dataangrep. Sporene peker tilbake til Russland. Hvorfor angripes Norges viktigste demokratiske institusjon og hva betyr et slikt digitalt angrep? Det burde bli en vekker. Over natta er norske politikere, byråkrati, arbeidsliv og hverdagsliv blitt heldigitalisert som følge av koronaviruset. Norge er derfor blitt et mer attraktive som mål i en tiltakende digital informasjonskrig.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Personvern i retten. [Radio]. NRK P2 Helgemorgen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Universitetsplassen LIVE: Fake news: løgn og bedrag i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Falske nyheter som sikkerhetsrisiko. Og hva skjer med stortingsvalget og demokrati i en infodemi?
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan redde den digitale ytringsfriheten? . Vis sammendrag

  Hvordan redde den digitale ytringsfriheten

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Zuckerbergs monster. Vårt land. ISSN 0805-5424. Vis sammendrag

  Boikotten av Facebook ble initiert i midten av juni med emneknaggen #StopHateforProfit - stopp å hate for profitt. Boikotten oppfordrer selskaper verden over om å stoppe å bruke Facebook og Instagram som annonseringskanal gjennom hele juli. Boikottens endelige mål er å tvinge Mark Zuckerberg til mer aktivt å fjerne innhold med rasisme, antisemittisme, oppfordringer til vold og hat, samt falsk helseinformasjon.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Det digitale samfunnet – sosiale og samfunnsmessige konsekvenser nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  «Rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten», sa Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet. Tenk deg selv, om du var mistenkt. Politiet er ikke bare interessert i husransakelse. De ønsker full tilgang til alt du har gjort på telefonen din. Dine innerste tanker og følelser, livet ditt. Flere og flere kriminalsaker bruker digitale persondata som bevis for ugjerninger. Apples helseapp på Iphone er sentral i saken mot Laila Bertheussen og i forsvinningssaken på Lørenskog. Helseappen registrerer når på døgnet du går, antall skritt og antall etasjer gått i

• Brandtzæg, Petter Bae & Valen, Leo (2020). Vi trenger åpne data for å bekjempe korona. Digi.no. Vis sammendrag

  Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Deltagelse i Studio 2 NRK P2 radio. [Radio]. NRK radio Studio 2. Vis sammendrag

  Om falske nyheter og informasjonsepidimi i koronaenstid

• Brandtzæg, Petter Bae & Eriksen, Thomas Hylland (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring. Vis sammendrag

  Teknologi finnes rundt oss overalt: i lomma, bilen, hjemmet, og kanskje snart i øyekroken. Man kan knapt oppholde seg noe sted på jorden uten å være oppkoblet til den teknologiske verden, og sjelden unnslipper et øyeblikk uten at oppmerksomheten kapres av et ferskt innlegg. I en verden full av sammenkoblet informasjon, er alt kun et tastetrykk unna, og det som tidligere var helt umulig, er nå helt hverdagslig. Tirsdag 11. februar kommer sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og forsker på sosiale medier og kunstig intelligens, Petter Bae Brandtzæg, for å gi oss noen nye blikk på den ekspanderende teknologiseringen av samfunnet. Er vi i ferd med å miste konsentrasjonsevnen? Kommer AI virkelig til å ta over verden? Gjør teknologien oss deprimerte og syke?

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Roboter som hater kvinner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Kan Facebook gjøre nok i kampen mot falsk og feilaktig korona-informasjon? . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå! . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Informasjonsepidemi på helsen løs. . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Påvirket utenlandske aktører det norske valget? Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Vi ser en rask utvikling mot en uoversiktlig påvirkning av ytringsrommet – med raske endringer, algoritmer, manipulasjon, automatisering, kryptering og nye nettverk. Samtidig har vi erfart at kvalitative og manuelle metoder er viktige for å tolke resultater fra kvantitative og automatiske analyser. Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter fordrer betydelige ressurser og utvikling av nye metoder og analyser for å kunne fange opp hva som skjer, og hvordan fremtidens demokratiske valg kan bli påvirket.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Digital verden på guttas premisser – hva gjør vi med det?
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Mistenkelige debattanter sprer desinformasjon, skjuler sine spor. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Algoritmenes makt i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring?
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Verdibørsen om mobiltelefon. [Radio]. NRK P2 Verdibørsen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Ytringsfrihetskommisjon uten teknologikompetanse. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmer og kontroll. [Radio]. Medietilynets podcast. Vis sammendrag

  Algoritmene tar kontroll over oss, advarer medieforsker ved SINTEF Digital og Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, Petter Bae Brandtzæg. Hva mener han egentlig med det? Hvordan bruker norske medier algoritmer, og hvordan påvirker algoritmene din og min mediehverdag? Det spør programleder Mari Velsand om. Pål Nedregotten er konserndirektør i Amedia og dagens andre gjest. Han jobber med hvordan nettopp algoritmene skal gjøre avisene og innholdet mer relevant for deg og meg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmer - har vi kontroll? [Radio]. NRK P2 Ekko. Vis sammendrag

  Algoritmer – har vi kontroll? - De vet mer og mer om oss. Snart vet de alt, også før vi selv vet det. Vet vi om algoritmene vil oss vel?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Lange tanker taper, mens umiddelbare reaksjoner får herje. Hvem tar beslutningene våre? Vis sammendrag

  Det kan være grunn til å spørre om vi har fått en følelsesmessig dreining og en ny form for sosial kontroll. Stadig klages det over at samfunnsdebatten flyter over av krenkelser, hatytringer, moraliseringer, polarisering og lavt saklighetsnivå. Det interessante er at dette ikke bare gjelder vanlige folks deltakelse i kommentarfeltene. Det påfallende er at også professorer, politikere og etablerte aktører i samfunnsdebattens elitesjikt snubler i designet til Facebook, som ikke favoriserer langsom tenkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral. Teknologisk innovasjon på guttas premisser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Det moderne digitale samfunnet bygges nå, men utfordringen er at det er i ferd med å ikke bare reprodusere, men forsterke forskjeller mellom menn og kvinner.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som laverteskeltilbud til psykisk helsehjelp. Vis sammendrag

  Chatbots – et begrep som er på alles lepper, spesielt innenfor helsesektoren hvor slik teknologi blir testet ut i det vide og bedre som lavterskel tilbud for psykisk helsehjelp. Foredraget vil starte med å vise til eksisterende eksempler av chatbots som brukes i helserelaterte yrker hvor relasjon er ett sentralt begrep. Jeg vil så stille spørsmålstegn ved å implementere chatbots uten å ha ett bevist forhold til hvordan man kan legge til rette for en god og langvarig relasjon mellom chatbot og dens brukere (pasienter) når vi vet at dette er av stor betydning for resultatet av terapi i en menneske-menneske-kontekst. Deretter vil jeg presentere studien min hvor jeg legger frem resultater som sier noe om hvordan nære og gode relasjoner mellom chatbot og bruker blir etablert og vedlikeholdt. Jeg kommer til å fokusere på sentrale grep chatboten gjør for å etablere eller styrke relasjonen med brukeren og som enkelt kan overføres til utvikling av chatbots i en helsekontekst. Deretter kommer jeg til å gå inn på det etiske ved å legge til rette for en slik relasjon, og vise til betydningen en chatbot har hatt i livene til deltagerne jeg har snakket med – både av positiv og negativ karakter. Foredraget er egnet for alle som er interessert i chatbot generelt, eller som ønsker/har utviklet en chatbot til ett helseformål og som vill legge til rette for en god relasjon mellom chatboten og brukeren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Algoritmene tar kontroll over oss. Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Mye er sagt om kunstig intelligens, men den mangler sunn fornuft. Algoritmer er ikke mennesker. Mennesker kan resonnere, det kan ikke maskiner eller algoritmer. En annen sentral problemstilling er at algoritmer mangler transparens i hvordan de de kommer frem til viktige avgjørelser, sortering og kategoriseringer. Utfordringen er også en enorm skjevhet i maktforholdet. Algoritmene vet masse om oss, men vi vet ingen ting om dem. Derfor må vi begynne å stille helt nye og eksistensielle spørsmål: Hva gjør algoritmene med oss og samfunnet? Dette er kanskje særlig viktig for oss i Norge å ta en debatt på det. Norge er blant verdens meste digitaliserte land, og vi er i økende grad styrt og påvirket av algoritmer laget i Silicon Valley. Hvordan vil det påvirke samfunnsutviklingen her hjemme?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbotter oppleves sosialt støttende? Vis sammendrag

  Kan chatboter hjelpe ungdom i fremtiden? Velkommen til åpent fagseminar arrangert av prosjektet Social Health Bots. Seminaret er åpent for alle. NB! Kun 40 plasser. Hvor: Litteraturhuset i Oslo. Når: 23.oktober kl 09:00

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Nå skal Facebook velge ut nyhetssaker du leser. [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Instagram. Algoritmer som dreper. [TV]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig. [Internett]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Deep fake. [TV]. Dagens Næringsliv.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Falske nyheter. Hva er det og hvem sprer det?
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatboten som sjelesørger og hjertevenn. [Radio]. Hyllandsverden. Vis sammendrag

  Petter Bae Brandtzæg: Chatboten som sjelesørger og hjertevenn

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Roboter som hater kvinner. [Radio]. NRK. Vis sammendrag

  Kunstig intelligens og kjønnsdiskriminering.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Propaganda i Norge. [Radio]. NRK. Vis sammendrag

  Norge, og i vesten, har vi en generell forestilling om at vi har mindre propaganda i våre demokratiske og liberale land, enn andre steder i verden. Men er det i virkeligheten slik? Har vi propaganda i norske medier også? I Mediepanelet skal ukas deltakere drøfte hvorfor det er greit for mediene å plukke diskusjoner fra sosiale medier, og løfte de frem i offentligheten.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Roboter og falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Sosiale medier og falske nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kommunevalg nå. Er det mulig å vinne uten bruk av sosiale medier? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots og kunstig intelligens – hvordan vil fremtidens samspill mellom mennesker og teknologi se ut? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Mikromålretting i politiske kampanjer – Hva er det, virker det og hva er konsekvensene?
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Facebook lever av å trigge deg. Og når ting går for fort, blir vi dummere og mer impulsive. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 20–21.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Social Health Bots.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Fake news.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Debatt: Facebooks makt og tv-seriens makt.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Sosiale medier – er vi alle blitt labrotter i et kynisk eksperiment? Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. s. 161–168. doi: 10.18261/issn.1504-3053. Vis sammendrag

  Internettguru Jaron Lanier føyer seg inn i rekken av et økende antall kritiske stemmer mot sosiale medier i sin nye bok «Ti argumenter for å slette sosiale medier NÅ». Sosiale medier har gått fra å være en sosial og demokratisk plattform til å bli et kynisk kjøpesenter hvor menneskelig atferd manipuleres. Vi er blitt labrotter i et sosialt eksperiment. Sosial medier har en forretningsmodell som utnytter oss og endrer atferden vår. Det et eneste vi bør gjøre, for å redde oss selv, er å slette sosiale medier, ifølge Lanier.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Chatbots som grensesnitt til Internett.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier. [Avis]. Stavanger Aftenblad.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Tar pulsen på mediebruk. [Avis]. Klassekampen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Klarer ikke å stanse hatet. [Avis]. Klassekampen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Utfordres av «deepfakes»: – Vi er våre egne fiender . [Internett]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Facebook og ytringsfrihet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Kan chatbots gi sosial støtte? Vis sammendrag

  Kan chatbots gi sosial støtte til unge mennesker?

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Hvordan formes barn og unges identitet av algoritmer? Vis sammendrag

  Hva om identiteten til barn og unge i fremtiden blir formet av en algoritme? De siste to tiårene har sosiale medier blitt en del av hverdagslivet, og de er nå med på å forme identiteten vår livet igjennom – fra unnfangelse til død. Til forskjell fra tidligere styres nå internett og sosiale medier i stadig større grad av dataprogrammer som lærer av seg selv. Disse dataprogrammene kalles for kunstig intelligente algoritmer som skaper identiteter. Vi må derfor skille mellom sosiale identiteter og algoritmiske identiteter i fremtiden.

• Brandtzæg, Petter Bae (2019). System 1 på Facebook. Samtiden. ISSN 0036-3928. s. 32–40.
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Samspillet mellom mennesker og ny teknologi – Før, nå og i fremtiden .
• Brandtzæg, Petter Bae (2019). Fake news (gjest i Holm på NRK P1+). [Radio]. NRK P1+ .
• Følstad, Asbjørn; Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Different Chatbots for Different Purposes: Towards a Typology of Chatbots to Understand Interaction Design.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). No-platforming i digitaliseringens tid. Røyst. ISSN 1894-7069. 5(2), s. 22–28. Vis sammendrag

  Mye er sagt og skrevet om fenomenet no-platforming i det siste. «No-platforming» handler i korte trekk om å stenge noen ute slik at de ikke kan ytre seg i en offentlig debatt. Det handler om scenenekt. Med økende bruk av no-platforming som virkemiddel, også på digitale arenaer som Facebook og YouTube, står vi ovenfor et av de vanskeligste spørsmålene i dagens informasjonssamfunn: Hvem skal få lov til å ytre seg i offentligheten og hvem skal utestenges? Hvem skal bestemme hva som kan sies av hvem og hvor? Hvor går egentlig grensen for no-platforming uten at ytringsfriheten utfordres? Motiveres no-platforming på digitale plattformer som Facebook ut ifra etiske eller kommersielle verdier? Handler det kun om å beskytte andre for skadelig innhold, eller er det en boikott av stemmer man bare ikke makter eller ønsker å forholde seg til? Motivene for no-platforming kan være mange i en tiltagende informasjonskrig i en digital offentlighet som i økende grad preges av polarisering, falske nyheter, identitetspolitikk og krenkelsestyranni. Et debattklima hvor flere og flere opplever å bli såret og villedet, mens andre bannlyses.

• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Measuring user experience in chatbots: An approach to interpersonal communication competence .
• Skjuve, Marita & Brandtzæg, Petter Bae (2018). Facebook Live "a big shift in how we communicate"?
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Når kunstig intelligens blir din beste venn. [Fagblad]. Forskning.no .
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Chatbots as a new approach to mental health among young people. .
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Gjest i talkshowet Praktisk info med Jon Almaas. [TV]. TV Norge. Vis sammendrag

  Programmet handlet om mobilavhengighet.

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Oppvekst i lykkeland! .
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Ødeleggende sammenligningskultur på nett (debattinnlegg). VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203. s. 45–46.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Chatbot som venn og psykolog. [Fagblad]. Computerworld.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Robot-psykolog på døgnvakt skal hjelpe flere unge. [Internett]. Forskning.no.
• Brandtzæg, Petter Bae & Følstad, Asbjørn (2018). Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett (kommentar). Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Fra vold og porno til skjermavhengighet (Kronikk). VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203. s. 32–33.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). The Great Outdoors. The power of algorithms. Vis sammendrag

  Facebook is the most used website in Norway. Over 85 percent use Facebook, most of them on a daily basis. In comparison –, only 62 percent of Americans used Facebook in 2017. So, no wonder why we Norwegians could feel familiar with all the various conversations on social media that we all experienced yesterday in "the great outdoors". But are we aware of this digital addiction, and do we know how the digital society affect us as human on a short and long-term basis? Are we still humans or are we cyborgs that are totally dependent on our digital screens? And how do algorithms affect us and the society we live in? Do we know how the algorithms works, or is it like the black box placed in in the middle of the room yesterday? How do we know that algorithms are fair?

• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Social Health Bots - fra informasjonskanal til partner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Scholars Have Data on Millions of Facebook Users. Who’s Guarding It? . [Avis]. New York Times.
• Brandtzæg, Petter Bae (2018). Hjelp – mobilzombiene kommer! (kronikk). Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi er besatt av smarttelefonen vår. Hvorfor ble det sånn? Og hva skjer fremover?

• Følstad, Asbjørn; Brandtzæg, Petter Bae; Feltwell, Tom; Law, Effie L.-C.; Tscheligi, Manfred & Luger, Ewa (2018). Chatbots for social good. I Perry, Mark & Cox, Anna (Red.), Extended Abstracts of the 2018 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems. ACM Publications. ISSN 978-1-4503-5621-3. doi: 10.1145/3170427.3185372. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus & Karlsen, Geir Hågen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 (Rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). SINTEF. ISSN 978-82-14-06304-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier. Det er ikke funnet klare tegn på utenlandsk påvirkning, selv om debattklimaet på mange måter ligger til rette for aktører med slike intensjoner. Det er imidlertid påvist at aktører som tilsynelatende er norske brukere fra vårt datamateriale også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora på nettet, og at noen av disse inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder. Disse aktørene modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet, og forsøker å kamuflere denne type aktivitet. Dette illustrerer at det kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet. Selv om det ikke er påvist påvirkning i det begrensede materialet vi har undersøkt, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på dette viktige området. Det er utviklet et metodegrunnlag som bør utvikles med tanke på fremtidige valg og behandling av større mengder data.

• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland; Auran, Per Gunnar; Mathisen, Bjørn Magnus & Magin, Melanie [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning. En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. SINTEF rapport 2019:01292 . SINTEF AS. ISSN 978-82-14-06304-2. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin