Ute etter kunstens makt og avmakt

Stadig mer penger brukes innenfor kunstfeltet. Er kunsten likevel satt på et sidespor? Hvor mye makt har norsk kunstliv i dag, og hvor fins makten?

Collage med selvportrett av Paul Gaugain.

Det er Norsk kulturråd som har tatt initiativet til forskningsprosjektet som har fått navnet: Kunst! Makt! Seleksjon og forhandling i norsk kunstliv. Tore Slaatta, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, leder prosjektet som flere institutter ved UiO skal være med på. Prosjektet starter i 2012 og gjøres i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Telemarkforskning. Resultatene forventes å foreligge ved utgangen av 2013.

Mistet sin kraft

– Kunsten er inne i en utrolig spennende tid. Det diskuteres, også utenfor Norge, hvorvidt kunsten har mistet sin posisjon i samfunnet, om den har mistet sin kraft og mulighet til å virke. Samtidig vet man at det brukes stadig mer penger innenfor kunstfeltet. Produksjonen av kultur utgjør i Norge en økende andel av brutto nasjonalprodukt, sier Slaatta.

Kultursektoren ser med andre ord ut til å være voksende, men man har likevel forholdsvis lite kunnskap om hvordan kulturpolitikken virker, påpeker han.

Plukker ut kunstnere fra fire felt

Tore Slaata ønsker å undersøke kunstens makt og posisjon i samfunnet. (Foto: Annica Thomsson)

Et forskningsprosjekt ledet av professor Tore Slaatta ved IMK skal gi svar. Prosjektet er todelt.

– Det første vi skal gjøre er å granske kunstens produksjonsbetingelser. Vi skal se på hvordan politikk og økonomi spiller inn. Men vi skal også ta for oss og sammenlikne de enkelte kunstartene billedkunst, scenekunst, litteratur og musikk.

Det er særlig denne sammenlikningen av makt og maktrelasjoner kunstfeltene imellom, som gjør dette forskningsprosjektet spennende nytt og banebrytende, mener Slaatta. Ikke minst fordi kunstfeltene skal belyses i to trinn. I siste trinn skal enkeltverk og konkrete kunstneriske prosesser analyseres. Minimum to kunstnere fra hvert felt skal plukkes ut.

Analysekombinasjon

Slaatta mener at det blir utfordrende å kombinere de to analysene.

– Det finnes jo mange analyser av verk og kunstnerskap. Det spesielle ved vårt prosjekt er at vi forsøker å forene verkanalyser med analyser av makt og maktforhold mellom kunst, politikk og økonomi.

Blir en test på hva som er mulig

Prosjektet vil komme til å stille store krav til forskerne, mener Slaatta.

– Dette blir også en test på forskningen og hva som faktisk er mulig å gjøre. Forskning er også et håndverk. Her får vi undersøkt hvor langt verktøyene rekker og hvor langt vi for eksempel kan gå i retning av å forene humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og metoder.

Forskning om hvordan makt oppstår, styrkes og svekkes i ulike deler av norsk kunstliv kan gi et viktig beslutningsgrunnlag for å utvikle framtidig norsk kulturpolitikk, påpeker professoren.

Av Mari Kildahl, frilansjournalist og Annica Thomsson (foto og ill.)
Publisert 8. des. 2011 14:15 - Sist endret 4. jan. 2019 15:35