– Å registrere et brukernavn gjør deg ikke til en deltaker, sier forsker Petter Bae Brandtzæg.
Halvparten av Norges befolkning er registrert på Facebook. I tillegg finnes et vell av andre sosiale medier. Brantzæg har studert nettbruken til nærmere 20 000 personer fra ulike europeiske land.
Den nye tv-en
Funnene avkler mange myter omkring bruk av sosiale nettverk.
– Over 50 prosent av den norske nettbefolkningen er såkalt passive brukere. Enten er de sporadiske brukere eller "lurkere", såkalte kikkere, sier Brandtzæg.
– Det vil si at de ikke bruker sosiale medier aktivt, men i stor grad forholder seg til sosiale medier slik de har gjort med tradisjonelle medier som TV, radio eller avis, forteller han.
Digitale og virkelige venner
Han har delt sosiale mediebrukere inn i fem kategorier. Sosialiseringsbrukere, ”lurkere”, sporadiske brukere, diskusjonsbrukere og avanserte brukere (se nederst i artikkelen).
– For å kunne se de sosiale implikasjonene bedre, er det avgjørende å fokusere på brukstyper. Det som kommer frem, er at de fleste brukerne av sosiale nettverk er relativt passive og faller inn i kategoriene Sporadiske eller Lurkere, sier han.
Petter Bae Bradtzæg har sett på bruk av sosiale medier i avhandlingen "Social implications of the Internet and social networking sites - a user typology approach"
Det er for eksempel få som utvider sine nettverk gjennom dem. Brandtzægs funn avkrefter også at deltakelse i sosiale nettverk går på bekostning av ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.
– Faktisk har aktive brukere ofte flere vennskap.Sosialiseringsbrukerne kommer best ut når det gjelder sosial kapital. De har mer ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, flere bekjente, flere broer til sosial kontakt og opplever mindre ensomhet, sier han.
Kvinner mest aktive
Avhandlingen påpeker også et skille mellom kjønnene.
– Kvinner er mer aktive brukere av sosiale nettverk enn menn og faller ofte i kategorien Sosialiseringsbrukere. Menn bruker slike nettverk i mindre grad og rapporterer om mer ensomhet enn kvinner. Det kan skyldes måten de bruker dette sosiale mediet på, sier Brandtzæg.
Eldre brukere over femti år er som oftest Sporadikere og defineres derfor som passive brukere av sosiale medier.
Utviklingen av et nytt klassifiseringssystem har gjort det mulig å nyansere brukerne bedre. Tidligere studier har sett på ikke-bruk versus bruk eller tidsbruk, man i liten grad på forskjeller i hvordan folk bruker nye medier. Brandtzæg har fokusert på faktiske bruksforskjeller.
Forstå digitale skiller
– Frem til nå har det vært vanlig å lage seg noen stereotypier for å forstå nettbruk. For eksempel “Jente 13 år. Liker chatting” eller “Gutt 19 år. Liker gaming”, sier Brandtzæg
Hans innvendingen mot slike inndelinger er at de baserer seg på en fantasiverden – en forutinntatt forestilling om hvordan ting er. Den sier likevel ingenting om hvor aktiv brukeren er.
– Brukerkategoriene kan bidra til å forstå ulike typer mediebruk mer nyansert. De kan være et nyttig verktøy både for de som designer og utvikler teknologi, sier Brandtzæg.
Han tror kategoriene også kan brukes av dem som skal forstå og lage politiske handlingsplaner med tanke på en mulige utvikling av komplekse digitale skiller i befolkningen.
Ulike typer brukere
Sosialiseringsbrukere:
- Primært sosial interaksjon med venner og familie (34 prosent)
Lurkere:
- Primært kikking og bidrar sjeldent med eget innhold (29 prosent)
Sporadiske brukere:
- Bruker svært sjeldent (23 prosent)
Diskusjonsbrukere:
- Primært debatt og diskusjon (9 prosent)
Avanserte brukere:
- Bruker svært mye og til masse forskjellig, og bidrar med innhold (5 prosent)
Kontakt forsker:
Studier:
- Medievitenskap (bachelor)
- Medievitenskap (master)
Vi forsker på: