Journalister sinker miljødebatten

Objektive og nøytrale journalister bidrar til å tåkelegge miljødebatten, viser en studie av norsk klimapolitikk i mediene.

Andreas Ytterstad  (Foto: Annica Thomsson)

- Journalistene er i liten grad opptatt av å være sannhetssøkende, sier medieforsker Andreas Ytterstad.

Norsk klimapolitikk vil ikke løse klimakrisen. Denne konstateringen er utgangspunktet for Ytterstads studie. Han har sett nærmere på hvordan den norske klimapolitikken blir presentert i mediene.

  • Et viktig spørsmål har vært: Gir mediedekningen leseren muligheter for å utøve kritikk og se alternativer til norsk klimapolitikk?

Svaret er: Ja, men i svært liten grad.

Ytterstad har tatt for seg VGs og Aftenpostens dekning av Bali-toppmøtet i 2007, men også Dagsrevyens og Klassekampens dekning av toppmøtet i København i 2009. I tillegg har han konsentrert seg om ni av Norges fremste klimajournalister og undersøkt tekster av norske bloggere. Formålet har vært å se etter motstand mot norsk offisiell klimapolitikk.

- Journalister er opptatt av at opinionen skal speiles, at alles interesser skal fram. I min kartlegging av norske journalisters syn på objektivitet, ser jeg at de legger stor vekt på balanse.

Han mener det gis mye plass til klimaskeptikerne, og til konflikter mellom ulike parter og ulike lands interesser. Fakta, alvoret i klimakrisen, drukner ofte i det politiske spillet.

Mer moralsk kraft i fakta

Ytterstad mener journalister har misforstått objektivitetsidealet. Han etterlyser det han selv kaller et kritisk realistisk objektivitetsideal. Det innebærer blant annet at journalistene forstår objektivitet som søken etter sannhet.

- Det går an å være både lidenskapelig og sannhetssøkende samtidig. Våre verdier blir best uttrykt gjennom fakta, sier Ytterstad.

Han illustrerer dette ved å sette to mulig utsagn opp mot hverandre.

- Man kan si at mellom en tredjedel og halvparten av alle verdens arter trolig vil dø ut, om den globale oppvarmingen overstiger to grader i 2050. Alternativt kan man bruke klisjeen om at klimaendringene er den største utfordringen i vår tid. Det første utsagnet er ikke bare mer presist.  Fakta om artene har også atskillig mer moralsk kraft i seg.

Kritisk og realistisk

Han er forbauset over at mediene ikke sier klarere ifra om hvor mye vi faktisk må kutte i utslippene av drivhusgasser. Ytterstad mener at å være kritisk og realistisk, ikke er motsetning til en agendadrevet journalistikk.

Avhandlingen "Norwegian Climate Change Policy in the Media: Between Hegemony and Good Sense" ser på norsk klimapolitikk i mediene. (Foto: wikipedia)

- Forstår man objektivitet som søken etter sannhet, så betyr det å si hele sannheten om hva klimakrisen innebærer for oss. Da er det ikke nok å konstatere. Journalistene må også vise sammenhengene og alternativene til Stoltenbergs klimapolitikk. De må få fram hvor katastrofalt puslete politikken er.

Glimtvis utfordrer mediene makten

- Mediene reproduserer makten, i følge tradisjonell medieteori. Det bekrefter også min studie, men samtidig viser den at mediene mer enn antatt er en motsetningsfylt arena.

Ett av flere eksempler er, i følge Ytterstad, NRK-reporter Lars Sigurd Sunnanås siste reportasje fra København-toppmøtet. Reporteren slår fast at møtet er blitt historisk, men ikke på grunn av resultatet, som Sunnanå beskriver som ”en liten skolestil, to og en halv sider lang”.

Københavnmøtet vil derimot bli husket for sine demonstranter og for politiets røffe behandling av aktivister, kommenterer reporteren.

- Sunnanå påtar seg et ansvar for å vise raseriet mot Obama og Stoltenberg. Det gjør at man kan koste på seg en dose optimisme. Det forteller at det også er grunn til å ha tillitt til mediene. Det er ikke slik at de alltid reproduserer makten. Glimtvis gjør mediene og journalistikken det de lover; utfordrer makten, mener Ytterstad.

Av Mari Kildahl, frilansjournalist. Annica Thomsson, fotograf.
Publisert 24. juli 2012 15:42 - Sist endret 5. juli 2019 13:13