Ett år med GDPR: Samtykker uten å lese

Ny masteroppgave: Vi opplever at vi ikke har kontroll over hvilke data vi gir fra oss.

Thea Kristin Hansen

Thea Kristin Hansen (foto: privat)

Personvern på nett blir stadig viktigere og mer komplekst. Den nye personvernforordningen General Data Protection Regulation (GDPR) som trådte i kraft i Norge i juli 2018, skal regulere nettaktørers kommersielle datainnsamling og øke nettbrukeres kontroll over egne persondata. En ny studie viser imidlertid at veldig få av oss har tid til å sette seg inn i hva det egentlig handler om.

For komplisert for de fleste

– Selv om GDPR skulle få oss til å være mer kritiske til hva slags data vi gir fra oss, gir de fleste av oss samtykke til de ulike personvernerklæringene uten at vi setter oss inn i hva det egentlig innebærer, sier Thea Kristin Hansen som har skrevet masteroppgaven om konsekvenser av GDPR-innføringen for nettbrukere og nettaktører. Oppgaven er levert ved Institutt for medier og kommunikasjon.

– Mange kjenner ikke til GDPR, og det oppleves som tidkrevende å sette seg inn i de kompliserte beskrivelsene. Slikt sett representerer dette noe som kan kalles for et personvernparadoks: vi bekymrer oss stadig mer for vårt personvern, men dette har ikke store konsekvenser for hvordan vi håndterer den i praksis.

Masteroppgaven er skrevet på bakgrunn av intervjuer med informantene i mediekonsernet Schibsted og en nettbasert spørreundersøkelse med 165 respondenter. Hansen sier at mange av respondentene melder inn om en viss maktesløshet, og at de opplever at de ikke har oversikt over hva som samles inn, av hvem, og til hvilke formål. Dette er ikke nødvendigvis i tråd med selve hensikten til GDPR.

Illustrasjon disclaimer
Illustrasjon: Colorbox

Stiller krav til nettaktørene

– Samtidig er det viktig å understreke at det er en tendens til økt «awareness». Stadig flere nettbrukere er blitt kritiske til nettaktører, og ivaretakelsen av den enkeltes personvern oppleves stadig viktigere, sier Hansen. 

Mange nettbrukere veier også opp fordeler og ulemper, før de gir fra seg persondata. 
– Det er særlig tre faktorer som avgjør om man haker av på «ja, jeg samtykker». 
Brukerens tillit til den aktuelle nettaktøren, nytte av å bruke tjenesten, og visshet om at datainnsamlingen/-håndteringen foretas på en sikker og god måte av medievirksomheten, konkluderer Hansen. – Dette er noe nettaktørene som samler inn data, bør være bevisst på. 


Om masteroppgaven

Studien er en masteroppgave i medievitenskap levert ved Institutt for medier og kommunikasjon. Veileder: førsteamanuensis Petter Bae Brandtzæg, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Av Katerina Houben
Publisert 6. sep. 2019 11:55 - Sist endret 11. okt. 2019 10:15