Mediene har alltid vært mislikt, foraktet og avskydd

Nye medier har alltid blitt møtt med engasjement og fascinasjon, men både massemedier og sosiale medier har også vært møtt med protest, avsky og skuffelse. I den nye boka Media Resistance: Protest, Dislike, Abstention (open access, Palgrave), skriver jeg om reaksjoner og protester mot bøker, populærlitteratur, kino, radio, tegneserier, TV, samt sosiale og digitale medier.

Her er tre viktige grunner til at mediene blir mislikt:

1. Mediene undergraver viktige verdier

Mediene blir sett som sentrale for å opprettholde demokrati, spre kultur og opplysning, og styrke nasjonale fellesskap. Men mediene blir også kritisert for å undergrave de samme verdiene. I boka drøfter jeg hvordan mediene gjennom historien har vært kritisert for å undergrave moral, kultur, opplysning, demokrati, felleskap og helse. Mediene kritiseres blant annet for å bryte ned moralske grenser, spre lavkultur og undergrave god smak, fremme desinformasjon og trivialiteter, polarisere og skape konflikter, skape avhengighet og bidra til en passiv og usunn livsstil. 

2. Mediene står i veien for framskritt

Medieutviklingen er sterkt knyttet til det moderne samfunnet, og de som er skeptiske til medieutviklingen blir ofte stemplet som moralister eller maskinstormere ("Luddites"). Begreper som mediepanikk og moralsk panikk brukes ofte for å beskrive medieskeptikere. Siden mange mediekritikere og mediemotstandere bruker store ord og sterke metaforer er det ikke overraskende at disse karakteristikkene brukes. Det er likevel ikke grunnlag for å hevde at mediemotstand primært er grunnet i frykt og irrasjonalitet. I boka peker jeg på at skuffelse kanskje er den viktigste følelsen som blir uttrykt; ikke frykt for at mediene skal bidra til modernisering, men skuffelse over at mediene ikke i høyere grad har bidratt til opplysning og demokrati.

3. Mediene er invaderende

Medieutviklingen går i retning av stadig mer allestednærværende medier. Mens man kunne skru av TV og la være å gå på kino, er det nå nesten umulig å komme unna mediene i et moderne samfunn. Digitale og sosiale medier sammenveves med andre aktiviteter og invaderer alle arenaer: hjem, skole, arbeidsplass, offentlighet og fritid. Sentrale samfunnsområder som utdanning, forsking, politikk, religion og helsevesen må forholde seg til medienes kriterier og prioriteringer. Historisk har mye mediemotstand rettet seg mot myndighetene, med krav om regulering og sensur, mens nå blir det i større grad opp til den enkelte å regulere egen mediebruk. Det florerer med selvhjelpslitteratur om hvordan man kan komme unna fra mediene og leve et mer autentisk liv (se også digital selvhjelp).

Media Resistance: Protest, Dislike, Abstention er utgitt på Palgrave Macmillan i april 2017. Den er tilgjengelig open access gjennom støtte fra IMKs og UiOs publiseringsfond, sistnevnte administreres av HUMSAM-biblioteket.

Publisert 29. mars 2019 09:26 - Sist endret 29. mars 2019 10:00