– Forstår vi mer av rytme, forstår vi mer av hvordan vi mennesker fungerer, sier professor Anne Danielsen.
Sammen med førsteamanuensis Alexander Jensenius, leder hun RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.
RITMO er et senter for fremragende forskning (SFF), hvor Institutt for musikkvitenskap samarbeider med Institutt for informatikk (MatNat) og Psykologisk institutt (SV). Torsdag 15. november er det offisiell åpning av senteret.
– Vi er spente og gleder oss veldig til å komme i gang for fullt, sier Jensenius.
Løping og kaffedrikking
De neste 10 årene skal forskerne ved RITMO forske på rytme i sin alminnelighet - ikke bare i musikk, men i alle felter av livet.
– Mange tenker kanskje ikke så mye over det, men rytme har enormt stor betydning i nesten alt vi gjør. Rytme er nødvendig for å forstå hendelser i tid, ha dialog, og koordinere og synkronisere oss med hverandre, sier Danielsen.
Visjonen for senteret er å identifisere mekanismene som ligger til grunn for hvordan mennesker oppfatter og bruker rytme.
– Bare det å gå for eksempel. Eller løpe. Her vil det være to ulike rytmer. Løper du sammen med andre, begynner du å synkronisere med de andre. Hører du på musikk, så er det enda et ekstra element som du kanskje synkroniserer med, sier Jensenius.
– Eller det å drikke en kopp kaffe, fortsetter Danielsen.
– Den bevegelsen når du løfter koppen, tar koppen til munnen, skrår koppen, skrår den tilbake og setter den rolig tilbake på bordplaten. Det er en rytme i det også. Du vet når du treffer munnen med koppen og når koppen treffer bordplaten igjen, og justerer bevegelsen din etter det, sier hun.
- Les også: UiOs innovasjonspris gikk til RITMO
Menneskelig robotdans
Forskerne ved RITMO-senteret skal ikke bare bruke teknologi for å forstå rytmer. De skal også bruke teknologien til å utvikle rytmer som får datamaskiner eller roboter til å bevege seg rytmisk og sameksistere med oss mennesker rytmisk.
– En robot i dag beveger seg veldig "yyhh - yyhh", sier Jensenius og demonstrerer hakkete bevegelser med armene.
– Roboter i dag er ikke så gode til å tilpasse seg det som skjer rundt. Når man tenker på kompleksiteten i menneskelige bevegelser - som for eksempel bare det å løfte en kaffekopp - så er det utrolig krevende å få en robot til å gjøre dette. Denne typen ting ønsker vi å gå inn og forstå, sier han.
– Vi har absolutt et mål om å lage en dansende robot. Ikke som en humanoid, men hvor bevegelsene har menneskelig kvalitet over seg. Kanskje en robot som er i verdenstoppen i dansing for roboter, smiler han.
Mykt og hardt
Både Danielsen og Jensenius peker på senterets tverrfaglighet som en avgjørende faktor for å få en bedre forståelse av rytme.
– På grunn av vår bakgrunn fra humaniora har vi utrolig god kompetanse på å fortolke og utarbeide de interessante og relevante spørsmålene. For å få testet og jobbet eksperimentelt har vi samtidig folk ved senteret som har utrolig god kompetanse på teknologi og eksperimentelle nevrovitenskapelige studier, sier Danielsen.
– Vi har folk som driver med det mykeste myke til hardeste harde, tilføyer Jensenius.
Et eksempel på dette, er denne interaktive musikkdansen (se video under). Istedenfor at danseren danser til musikken, lager danseren musikken med dansen:
Små detaljer
RITMO består av rundt 50 forskere - ikke bare fra Norge, men fra land som blant annet Kina, Tyskland, England og Tyrkia.
– Dette er grunnforskning hvor vi bygger stein på stein, og da er det så fantastisk å få muligheten til å samle så mange mennesker og jobbe med dette over så lang tid. Jo mer vi jobber med det, jo mer komplekst ser vi at det er, sier Jensenius.
Forskerne ved RITMO må også finne nye metoder og utvikle ny teknologi, fordi de tar for seg spørsmål som aldri har vært undersøkt før.
– Vi jobber mye med mikrotid og mikrobevegelse. Og da presser vi systemene vi har til det ytterste. Vi har kjøpt det beste av utstyr i verden nå, men likevel har vi utfordringer i å måle de små detaljene vi ser etter. Vi snakker her om millisekunder og millimeter, sier han.
- Den offisielle åpningen av RITMO er torsdag 15. november og er åpen for alle. Program finner du her.