Hva skjer når evnen til språk svekkes?

Hva skjer med språkene til flerspråklige som rammes av demens eller hjerneslag? Den internasjonalt kjente språkforskeren Loraine Obler deler av sin innsikt med studenter og stipendiater ved MultiLing Senter for flerspråklighet.

 

 

Språkforskeren startet i høst et MA- og PhD-kurs ved MultiLing, Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Loraine Obler er en av verdens fremste eksperter på språkutvikling hos flerspråklige mennesker som rammes av demens og slag. Hun og hennes forskerkolleger har forsøkt å finne ut hvilket språk som kommer tilbake først etter et slag.

– Noen hevder bestemt at morsmålet, det første språket, kommer tilbake først. Andre hevder språket som personen har brukt mest, vil komme tilbake først. Forskningsresultater på feltet er ikke entydige. Vi kan ikke konkludere når ingen av teoriene er tilstrekkelig bevist, sier hun.

Obler er derimot sikker på at flerspråklige eldre som får slag og demens ikke får den behandlingen de har krav på. Hun forteller at flere studier tyder på at flerspråklige ikke får tilbake språket i lik grad som enspråklige, til tross for at de får den samme språklige oppfølgingen og behandlingen. Hun mener at det derfor er viktig å forske mer på flerspråklighet og språkutvikling ved aldring.

– For å kunne gi riktig behandling er det viktig å vite hvordan vi kan kommunisere og behandle disse eldre på best mulig måte. Vi må vite hvordan vi kan hjelpe dem å unngå å miste deler av språket, og hvordan de kan bygge opp språket igjen etter en skade. Derfor må vi vite hva som skjer med språket når de blir utsatt for sykdommer som demens og slag, forklarer Obler.

Hun har også forsket mye på kognitive evner og flerspråklighet. Studiene innebærer kognitive tester på flerspråklige og enspråklige, og resultatene viser at visse kognitive funksjoner er bedre utviklet hos flerspråklige enn hos enspråklige. Flerspråklige har en større såkalt eksekutiv kontroll, som innebærer evnen til selektiv oppmerksomhet, evne til å skifte perspektiv og evne til å holde tilbake eller undertrykke eventuelle distraksjoner. Obler arbeider ut fra teorien om at flerspråklige har utviklet en evne til å holde tilbake det språket de ikke snakker for å fokusere på det språket de til enhver tid snakker. Det gjør igjen at de i større grad enn enspråklige, klarer å fokusere på det de skal.

Andre forskere har knyttet denne evnen til eksekutiv kontroll opp mot utviklingen av demens. Dette er de samme forskerne som forsøker å bevise at flerspråklige utvikler demens senere enn mennesker som bare snakker ett språk. Noen mener at flerspråklighet virker preventivt på demens.

– Det finnes mange forskere som ønsker å finne sammenhengen mellom flerspråklighet og utvikling av demens, sier Obler. Hun forteller at de fleste er enige om at mennesker med utdannelse ser ut til å utvikle demens senere enn andre, men hun er ikke er like overbevist om sammenhengen mellom flerspråklighet og demens. Årsak og virkning er ikke godt nok dokumentert. Dessuten er mye av forskningen på flerspråklige i USA gjort på immigranter, en gruppe som i språkutvikling kan være påvirket av mange andre faktorer enn at de faktisk snakker flere språk. Dette er en gruppe som i utgangspunktet kan ha både større evne til initiativ og større hjernekapasitet, mener Obler.

Flerspråklig kommunikasjon og hjernen

Undervisningen i kurset gikk over ti dager i oktober og en siste runde med undervisning forgår i april neste år. Studentene er nå i gang med oppgaver som blir gått gjennom i april. Kurset gir 10 studiepoeng. Loraine Obler er svært fornøyd med innsatsen til studentene i kursets første undervisningsdel.

– Studentene har vært veldig godt forberedt og de har levert gode presentasjoner, sier Loraine Obler, som gleder seg til å komme tilbake for å gjennomføre siste økt med undervisning.

Professor Hanne Gram Simonsen ved MultiLing, Senter for flerspråklighet sier at det er en berikelse for forskningen og undervisningen å ha en kursholder som Loraine Obler.

Det er forsket lite på feltet her i Norge. Hun er en stor kapasitet innenfor aldring og flerspråklighet etter årelang innsats på feltet, sier Gram Simonsen.

Hun mener Oblers fagfelt vil bli viktigere for språkforskere i Norge i tiden framover.

– I Norge har vi en økende aldrende befolkning som er flerspråklige, uten norsk som morsmål. For å kunne gi denne gruppen en god alderdom, er det nødvendig med mer kunnskap om hva som skjer med språket deres når de blir eldre og kanskje får demens eller slag, sier Simonsen.

På kurset deltar både doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter innen lingvistikk i Oslo, i tillegg er to nederlandske studenter kommet for å følge Oblers kurs. En av dem er Nienke Houtzager, som er i gang med sin doktorgrad ved Universitetet i Groningen om flerspråklighet og aldring.

– Jeg undersøker effekten av flerspråklighet på kognitive funksjoner, spesielt hos eldre. Det er klart at det er svært nyttig for meg å få undervisning av en av de fremste ekspertene i verden på dette området, sier Houtzager.

En av de norske studentene på kurset, masterstudent André Nilsson Dannevig, har studert psykologi ved siden av lingvistikk. Han er spesielt interessert i hvordan eventuelle skader i hjernen påvirker språket.

– Jeg vurderer å skrive om dysleksi i min masteroppgave, og da vil disse temaene være relevante for meg. Det er få nevrolingvistiske emner på instituttet, så derfor er kurset veldig interessant for meg, sier han. Han er spesielt fornøyd med at Loraine Obler skaper et uformelt miljø i undervisningen, med rom for spørsmål og faglige diskusjoner.

Av Hanne Borgen Vassnes, foto av John Hughes for UiO
Publisert 16. des. 2014 16:02 - Sist endret 8. mars 2019 11:02