François Grosjean fant få vitenskapelige studier av tospråklighet da han som ung forsker forsøkte å lese seg opp på feltet. Det ga motivasjon til å gå løs på utfordringene. Han ville selv forske for å få bedre forståelse av fenomenet og skaffe til veie ny innsikt som han kunne dele med sine studenter.
Underveis ble han inspirert av en nestor innen språkforskingen, norskamerikanske Einar Haugen, som han oppdaget for første gang i 1960 i Paris.
Einar Haugen var barn av norske immigranter og vokste opp i et tospråklig miljø i Midtvesten. De rike erfaringene med flere språk i barndommen la grunnlaget for interessene Haugen fikk som språkforsker gjennom et helt liv. Oppveksten påvirket Haugens banebrytende arbeider i studiet av norsk og nordisk språk og norskamerikansk kulturhistorie. Han var en forsker som ønsket at barn i lignende miljøer skulle få bruke sin tospråklige og flerkulturelle erfaringer til trygghet og berikelse.
I foredraget tar Grosjean opp en rekke aspekter av tospråklighet, hva det betyr for voksne og barn, og hvilke effekter det har for bærere av to kulturer. Han er også opptatt av familiestrategier og støtte i oppdragelsen av tospråklige barn.
Einar Haugen Lecture 2016
Mandag 26. september 14.15 - 16.00
Understanding the bilingual individual: Extending Einar Haugen's work
Hvordan opplever barn og voksne å ha to språk?
Grosjean har stilt store spørsmål underveis i sin karriere og søkt etter svar. Hvordan definerer og beskriver man tospråklighet? Hva skjer når mennesker tilegner seg flere språk? Hvordan blir språk organisert i hjernen til en tospråklig, og hva foregår når man velger språk til ulike formål og i kommunikasjon med andre?
Grosjeans forskning på tospråklighet ble inspirert av de vitenskapelige arbeidene til Einar Haugen. Foredraget vil også handle om Einar Haugen som mentor og venn med genuin interesse for en ung forskers eksperimentelle tilnærming til faget – selv om Haugens akademiske tilnærming var svært forskjellig fra Grosjeans.
François Grosjean er professor emeritus i psykolingvistikk ved Université de Neuchâtel i Sveits. Han har forsket på persepsjon, forståelse og produksjon av både tale- og tegnspråk hos enspråklige og tospråklige. Han er interessert i anvendt språkvitenskap, afasi, tegnspråk og naturlig språkprosessering. Særlig har han interessert seg for de psykologiske og sosiale faktorene som får en tospråklig til å velge å benytte ett språk eller begge språk, under kodeveksling med andre tospråklige.
Grosjean er kjent for sitt helhetlige syn på tospråklighet, for teorier om språkmodus og kodeveksling, samt sin forskning på tospråklighet hos døve.
Han har skrevet en rekke artikler og bøker, blant disse Life with Two Languages (Harvard University Press, 1982). Hans artikkel om metoder innen tospråklighetsforskning, publisert i 1998 i det prestisjetunge tidsskriftet Bilingualism: Language and Cognition (Cambridge University Press), er fortsatt aktuell.
Han driver i dag bloggen Life as a Bilingual sammen med forskeren Aneta Pavlenko, på nettsidene til tidsskriftet Psychology Today.
Forelesning for alle
Årets forelesning er på engelsk og den er åpen for alle. Særlig kan den interessere språkstudenter, lærere med tospråklige elever, de som interesserer seg for språkpolitikk, språkbruk i familier, foreldre og flerkulturell oppdragelse, tospråklighet hos døve og hørselshemmede – og alle andre som ønsker innsikt i hvordan tospråklighet virker på barn og voksne som individer.
Myter om tospråklighet
- Tospråklighet vil forsinke språktilegnelsen hos barn. Ingen forskningsfunn viser at dette stemmer. Språktilegnelsen er den samme som hos enspråklige barn.
- Barn som blir oppdratt til å snakke to språk, vil alltid blande språkene. Forskning viser derimot at barna tilpasser språket til situasjonen de er i.
- Tospråklighet vil ha negativ effekt på kognitiv utvikling hos barn. Forskning viser det motsatte, at tospråklige barn gjør det bedre enn enspråklige i visse kognitive oppgaver.
Kilde: Life as a Bilingual
Hvem var Einar Haugen?
Den amerikanske språkforskeren Einar Haugen (1906 - 1994) ble født i USA av norske foreldre fra Oppdal og vokste opp som tospråklig.
Haugen fortalte ofte at immigrantmiljøet i oppveksten hadde gitt ham et veldig privilegium som språkforsker. Han mente at barn i slike miljøer skulle ha rett til å bruke sin tospråklige og flerkulturelle erfaring til trygghet og berikelse.
Som professor ledet han avdelingen for skandinaviske studier ved University of Wisconsin, Madison i årene 1938–64. Etter dette var han professor i skandinavisk og lingvistikk ved Harvard til han ble pensjonist i 1975.
Gjennom sin forskning om norsk språk i USA ble Haugen banebrytende innen språksosiologi. Hans arbeider dannet mønster for senere forskning innen minoritetsspråk og tospråklighet.
Einar Haugen Lecture er en hyllest til en fremragende språkforsker, og til språklig mangfold og flerspråklighet. Forelesningen arrangeres årlig på Den europeiske språkdagen, 26. september.