Unn Røyneland

• Nystad, Helle & Unn Røyneland (i kjømda). Jeg skriver «prøven», men jeg sier «prøva» – Bokmålsnormer i chatting og skoleskriving blant ungdommer på det sentrale Østlandet. Maal og Minne 2/2026.
• Grondelaers, Stefan & Unn Røyneland (2026). Nuevas voces de autoridad: ¿Tanto difiere la ideología de la lengua estándar en Flandes y Noruega? In C. Amorós Negre, X. Loredo Gutiérrez & M. Vázquez Fernández (eds.). Estandarización y vernacularización lingüísticas en el siglo XXI actitudes y percepciones en diferentes culturas idiomáticas. Iberoamericana Vervuert, 257-291. 
• Cutler, Cecelia, Unn Røyneland & Zvjezdana Vrzić (2025) (eds.). Language Activism. The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press. 
• Ramberg, Bjørn T. & Unn Røyneland (2025). Language activism and social justice - why languages still matter. In Cutler et al. Language Activism. The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press, 26-44.
• Cutler, Cecelia, Unn Røyneland & Zvjezdana Vrzić (2025). Introduction: perspectives on language activism. In Cutler et al. Language Activism. The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press, 1-15.
• Røyneland, Unn & Robert Blackwood (2022) (eds.). Multilingualism across the Lifespan. Routledge Critical Studies in Multilingualism. Routledge.
• Blackwood, Robert & Unn Røyneland (2022) (eds.). Spaces of Multilingualism. Routledge Critical Studies in Multilingualism. Routledge.
• Mesthrie, Raj, Toril Opsahl & Unn Røyneland (2022). Contesting Stereotypes: Language, Body and Belonging – Northern and Southern perspectives. In Blackwood & Røyneland (eds.) Spaces of Multilingualism. Routledge Critical Studies in Multilingualism. Routledge, 51-72.　
• Røyneland, Unn & Øystein Alexander Vangsnes (2020). 'Joina du kino imårgå?' Ungdomars dialektskriving på sosiale medium. I K. Hagen, A. Hjelde, K. Stjernholm & Ø. A. Vangsnes (red.) Bauta: Janne Bondi Johannessen in memoriam. Oslo Studies in Language 11(2). 357-392. DOI: https://doi.org/10.5617/osla.8508
• Røyneland, Unn & Lanza, Elizabeth (2020). Dialect Diversity and Migration: Disturbances and Dilemmas, Perspectives from Norway. In Brunn S., Kehrein R. (eds.) Handbook of the Changing World Language Map. Springer, Cham. https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-3-319-73400-2_223-1
• Røyneland, Unn (2020). Regional varieties in Norway revisited. In Cerruti, M. & S. Tsiplakou (eds.) Koines and regional standard varieties. Structural and sociolinguistic aspects of language shift. Studies in Language Variation. John Benjamins, 31-54. https://doi.org/10.1075/silv.24
• Auer, P. & Røyneland, U.  (Eds.) (2020). Migration and Dialect Acquisition in Europe. Special issue of Journal of Multilingual and Multicultural Development.
• Auer, Peter & Unn Røyneland (2020). Modelling acquisition and use of dialectal, standard and multiethnolectal features in migratory contexts across Europe. In Auer, P. & Røyneland, U.  (Eds.) Migration and Dialect Acquisition in Europe. Special issue of Journal of Multilingual and Multicultural Development. https://doi.org/10.1080/01434632.2020.1730385
• Røyneland, Unn & Bård Uri Jensen (2020). Dialect acquisition and migration in Norway – questions of authenticity, belonging and legitimacy. In Auer, P. & Røyneland, U.  (Eds.) Migration and Dialect Acquisition in Europe. Special issue of Journal of Multilingual and Multicultural Development. https://doi.org/10.1080/01434632.2020.1722679
• Cutler, Cecelia & Unn Røyneland (eds.) (2018). Multilingual Youth Practices in Computer Mediated Communication. Cambridge University Press.
• Cutler, Cecelia & Unn Røyneland (2018). Multilingualism in the digital sphere: the diverse practices of youth online. In Multilingual Youth Practices in Computer Mediated Communication. Cambridge University Press, 3-27.
• Røyneland, Unn (2018). Virtually Norwegian: Negotiating language and identity on YouTube. In Multilingual Youth Practices in Computer Mediated Communication. Cambridge University Press, 145-168.
• Røyneland, Unn (2018). Sosial og geografisk variasjon, utjamning og ny variasjon frå ca. 1945 til i dag. [Social and geographical variation, levelling and new variation from 1945 until today]. In Mæhlum (ed.) Norsk Språkhistorie. [Norwegian History of Language] NSH-II Praksis. Oslo: Novus, 240-257.
• Mæhlum, Brit & Unn Røyneland (2018). Dialekt, indeksikalitet og identitet. Tilstandsrapport fra provinsen. I Christensen, T. K.  et al. Dansk til det 21. århundrede – sprog og samfund. U Press, 247-263.
• Røyneland, Unn (2017). Hva skal til for å høres ut som du hører til? Forestillinger om dialektale identiteter i det senmoderne Norge. [What should you sound like to sound like you belong? Conceptions of dialectal identities in late modern Norway]. Nordica Helsingensia 48, 91-106.
• Opsahl, Toril & Unn Røyneland (2016). Reality rhymes – recognition of rap in multicultural Norway. In C. Aliagas, M. R. Garrido & E. Moore (eds.) Hip Hop, language and identity: Bridging organic learning and institutional learning spaces Special Issue of Linguistics and Education Volume 36. p. 45-54.
• Røyneland, Unn (2016). Revision of the Nynorsk standard: deliberation, decision and legitimisation. In S. Wright, U. Røyneland & P. Lane (eds.) Language standardisation: theory and practice  Special issue of Sociolinguistica 30. Mouton de Gruyter, 83-105.
• Cutler, Cecelia & Unn Røyneland (2015). “Where the fuck am I from?”: Hip-Hop youth and the (re)negotiation of language and identity in Norway and the US. In Nortier J. & B. A. Svendsen (eds.) Language, Youth and Identity in the 21st Century. Linguistic Practices across Urban Spaces. Cambridge: Cambridge University Press, 139-163.
• Røyneland, Unn & Brit Mæhlum (2014). Det norske dialektlandskapet: Sosiolingvistiske perspektiv på bruk av Nordiske dialektkorpus. I Johannessen, J. B. & K. Hagen (red.) Språk i Norge og nabolanda. Ny forskning om talespråk. Oslo: Novus.
• Kristoffersen, Gjert, Marita Kristiansen & Unn Røyneland (2014). Landrapport Norge: Internasjonalisering og parallellspråklighet ved norske universitet og høyskoler. I: Hvor parallelt Om parallellspråkighet på Nordens universitet. Danmark: Nordisk Ministerråd 2014, s. 201-257
• Røyneland, Unn (2013). “The voice from below”: Norwegian language reforms in the 21st century. In Lohndal, Terje (ed.) In Search of Universal Grammar: From Old Norse to Zoque. Amsterdam: John Benjamins, 53-76.
• Røyneland, Unn (2013). Kan dialektkontakt forklare språkendring? I Hyvik J. J. & S. Walton (red.) ”Der var ruskutt å leggja ut på” – 10 år med mastergraden i Nynorsk skriftkultur. Oslo: Novus, 187-205.
• Røyneland, Unn & Hans-Olav Enger (2012): Fra holtijaR til holting – språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen. Oslo: Novus.
• Mæhlum, Brit & Unn Røyneland (2012). Det norsk dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. [The Norwegian Dialect Landscape. Introduction to the Study of Dialects.] Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Mæhlum, Brit & Unn Røyneland (2011). "Lasternes Hule" eller "Civilisationens Arnested"? Byens posisjon i norsk talemålsforskning. I: Nordiskfaget - tradisjon og fornying. Novus Forlag 2011 ISBN 978-82-7099-623-0. s. 69-96
• Røyneland, Unn (2010). "Vertical convergence of linguistic varieties in a language space." In P. Auer & J. E. Schmidt (eds.) Language and space - an International Handbook of Linguistic Variation. Volume 1: Theories and Methods Berlin, New York: Mouton de Gruyter, 259-274.
• Brunstad, Endre, Unn Røyneland & Toril Opsahl (2010). "Hip-hop, ethnicity and linguistic practice in rural and urban Norway." I Marina Terkourafi  (ed.) The Languages of Global Hip-hop. London: Continuum, 223-256.
• Røyneland, Unn (2009). Dialects in Norway: catching up with the rest of Europe?. International Journal of the Sociology of Language.  ISSN 0165-2516.  196/197, s 7- 31 . doi: 10.1515/IJSL.2009.015
• Gregersen, Frans & Røyneland, Unn (2009). Introduction: Sociolinguistics. Nordic Journal of Linguistics.  ISSN 0332-5865.  32(2), s 185- 189 . doi: 10.1017/S0332586509990023
• Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2009). Osloungdom - født på solsiden eller i skyggen av standardtalemålet?. Norsk lingvistisk tidsskrift.  ISSN 0800-3076.  27(1), s 95- 120
• Røyneland, Unn & Mæhlum, Brit (2009). Dialektparadiset Norge - en sannhet med modifikasjoner, I: Iben Stampe Sletten; Asgerd Gudiksen (red.),  I Mund og Bog. 25 artikler om sprog tilegnet Inge Lise Pedersen på70-årsdagen d. 5. juni 2009.  Afdeling for dialektforskning, Nordisk forskningsinstitut, Københavns universitet.  ISBN 9788799244737.  17.  s 219 - 231
• Svendsen, Bente Ailin & Røyneland, Unn (2008). Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. International Journal of Bilingualism.  ISSN 1367-0069.  12(1 & 2), s 63- 83
• Røyneland, Unn (2005). Dialektnivellering, ungdom og identitet. Ein komparativ studie av språkleg variasjon og endring i to tilgrensande dialektområde, Røros og Tynset. Avhandling for graden dr.art. Acta humaniora ; nr 231 Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo : Unipub, (560 sider).
• Om avhandlinga i Uniforum

• Nystad, Helle & Røyneland, Unn (2026). Jeg skriver «prøven», men jeg sier «prøva» – Bokmålsnormer i chatting og skoleskriving blant ungdommer på det sentrale Østlandet. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 118(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad talemålsnære bokmålsformer blir brukt i ulike skrivekontekster blant ungdommer på det sentrale Østlandet, og videre hvilken indeksikalitet disse formene har i ulike situasjoner. De to kontekstene vi ser på er chatting, eller digital sosial skriving, mellom venner og formell skriving på skolen. Tidligere studier viser at «dialektskriving» er vanlig i digital sosial skriving flere steder i Norge, men hittil har dette vært lite undersøkt på det sentrale Østlandet. Datagrunnlaget for studien består av 1577 autentiske og elisiterte chatmeldinger fra ungdom i alderen 14–19 år, sammen med bakgrunnsskjema, fokusgruppeintervjuer og et stort utvalg skoletekster. Resultata viser at talemålsnære bokmålsformer er hyppig brukt i digital sosial skriving, mens de er lite brukt i skoletekster, særlig i saktekster. I intervjua går det tydelig fram at -a-endinger av mange oppfattes som «slik vi snakker» og ikke-standard. Dette illustrerer at den emiske oppfatninga av disse formene er avgjørende når vi skal prøve å forstå hva «dialektskriving» vil si på det sentrale Østlandet. 

• Grondelaers, Stefan & Røyneland, Unn (2026). Nuevas voces de autoridad: ¿Tanto difiere la ideología de la lengua estándar en Flandes y Noruega? I Negre, Carla Amorós; Gutiérrez, Xaquín Loredo & Fernández, Martín Vázquez (Red.), Estandarización y vernacularización lingüísticas en el siglo XXI actitudes y percepciones en diferentes culturas idiomáticas. Iberoamericana Vervuert. ISSN 9788491925798. s. 257–291. doi: https:/www.iberoamericana-vervuert.es/indices/indice_R267435.pdf. Vis sammendrag

  Cuando se sitúan las comunidades europeas a lo largo de un continuo que va desde ideologías muy fuertes hasta ideologías muy débiles en torno a la lengua estándar, se suele considerar que Flandes —la mitad septentrional de habla neerlandesa de Bélgica— y Noruega representan los polos opuestos de dicho continuo. Según los planteamientos recogidos en los manuales, mientras que Flandes presenta un único estándar escrito y una norma oral de carácter excluyente, Noruega cuenta con dos estándares escritos y una ideología de «habla tu propio dialecto». Sin embargo, los contextos del siglo XIX en los que surgieron las lenguas nacionales de Flandes y Noruega eran tan sorprendentemente similares que podrían haber propiciado desarrollos paralelos en lugar de esta supuesta divergencia. Ante esta paradoja histórica, recurrimos a datos obtenidos de respuestas libres sobre el flamenco y el noruego para investigar si la dinámica de la lengua estándar en Flandes y Noruega realmente es tan divergente y, en caso afirmativo, en qué parámetros específicos. No obstante, antes aclaramos algunos conceptos teóricos (sección 2) y exponemos los notables paralelismos en la génesis de estas lenguas nacionales (sección 3). La sección 4 examina hasta qué punto los sistemas de valores diametralmente opuestos siguen estando operativos en las conceptualizaciones actuales de los repertorios lingüísticos flamenco y noruego, respectivamente.

• Vinichenko, Anya; Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2026). Spotting the lect: Asymmetric literacy competencies in multilectal contexts. Ampersand. 16. doi: 10.1016/j.amper.2026.100262. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates how Norwegian adolescents with different literacy profiles perceive and distinguish standard and dialectal varieties of written Norwegian. Using a variety classification task, we analyzed response accuracy and reaction times (RTs) among 398 lower secondary school pupils across three regions: Eastern Norway (primarily Bokmål-literate), Northern Norway (exposed to Bokmål and dialect writing), and Western Norway (familiar with Nynorsk, Bokmål, and dialect writing). Participants with broader literacy profiles (Western Norway) achieved higher accuracy and showed longer RTs, indicating more thorough processing, while those with more limited exposure (Eastern Norway) employed more reductive or guessing-based strategies. However, even for Western participants, distinguishing the lesser-used standard, Nynorsk, from dialect writing was more challenging than distinguishing Bokmål. A supplementary analysis revealed that frequent use of dialect writing in private digital communication did not undermine standard literacy overall, although in the Western group it was associated with slightly lower accuracy, highlighting the vulnerable status of Nynorsk. These findings suggest that exposure to multiple written varieties enhances metalinguistic awareness and processing depth, while revealing regional asymmetries in the attainment of the two written standards. The study underscores the importance of explicitly addressing both standard varieties and dialect writing in education, with broader relevance for contexts where minoritized or non-standard varieties coexist alongside a dominant written language.

• Cutler, Cecelia Anne; Røyneland, Unn & Vrzic, Zvjezdana (2025). Introduction: multilingual, multilectal, and multiscriptal writing. Sociolinguistica : Internationales Jahrbuch fuer Europaeische Soziolinguistik. ISSN 0933-1883. 39(2), s. 167–177. doi: 10.1515/soci-2025-0031. Fulltekst i vitenarkiv
• Ramberg, Bjørn Torgrim & Røyneland, Unn (2025). Language Activism and Social Justice: Why Languages Still Matter. I Cutler, Cecelia; Røyneland, Unn & Vrzić, Zvjezdana (Red.), Language Activism The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press. ISSN 9781108833165. s. 26–43. doi: 10.1017/9781108973168.003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recent work in sociolinguistics criticizes labeling sets of linguistic practices as languages and varieties. A focal concept is translanguaging – while opening productive perspectives on linguistic behavior, this approach often claims that, linguistically speaking, there is no such thing as a language. In this chapter we argue that this ontological claim is too strong, and that bottom-up approach to activism that follows in its trail, is insufficient as a response to linguistically embedded social hierarchies and power inequalities. Linguistics has a checkered history; labeling of varieties and construction of language standards has served dubious ends. However, using Norway as a case in point and alluding to other cases of standardization and norm regulation, we argue that effective linguistic activism aimed at social justice sometimes requires the identification of varieties as linguistic objects. We reject a generalized language suspicion, because the anti-language approach to activism pushes out of theoretical reach a level of organization where social and political hierarchies are instituted and maintained – but where such hierarchies may also be challenged and altered. We conclude that socially engaged language scholars must struggle with the concrete contextual assessments that languages and varieties confront us with, and face the normative dilemmas that top-down political intervention on languages allegedly faces. Otherwise, important means of social justice are lost.

• Cutler, Cecelia Anne; Røyneland, Unn & Vrzic, Zvjezdana (2025). Introduction: Perspectives on Language Activism. I Cutler, Cecelia; Røyneland, Unn & Vrzić, Zvjezdana (Red.), Language Activism The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press. ISSN 9781108833165. s. 1–12. doi: 10.1017/9781108973168.001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The introduction provides an overview of the state-of-the-art and situates the diverse research experiences and theoretical perspectives discussed by the volume contributors. Moreover, it presents different ways to define language activism based on various theoretical perspectives, research experiences and socio-political contexts. In order to present a nuanced and comprehensive view of activism, the introduction includes a special focus on the different forms it takes, the various stakeholders who may be involved, the unpredictability of who is included and excluded, and the inescapably ideological nature of language and language research. The introduction also addresses the kinds of questions scholars ask depending on the nature of their scholarly and political agendas and lays out a rationale for the four-part organization of the volume. The volume contributions deal with varied social settings ranging from contexts marked by great socio-economic and political inequality with sharply defined power hierarchies, to more egalitarian contexts with more dispersed power and subtle and diverse power hierarchies. Language struggles, whether they involve endangered language revitalization, language standardization, spelling reform or other efforts, involve numerous stakeholders and lead to tensions and battles among as well as within groups.

• Ramberg, Bjørn Torgrim & Røyneland, Unn (2025). Norms at play. Sociolinguistica : Internationales Jahrbuch fuer Europaeische Soziolinguistik. ISSN 0933-1883. 39(2), s. 177–202. doi: 10.1515/soci-2025-0037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on the complex nature of the creative freedom often displayed in acts of digital social writing. Drawing on theoretical contributions from philosophy of language and psychology, the authors argue that even in communication where prescriptive norms are deliberately challenged, creative ways of multilectal and multilingual writing are still shaped by norms and normativity. Mutually recognized norms are part of the common ground that communicators must maintain to secure audience uptake.This is illustrated with three examples, where explicit and implicit negotiations of norms take place in online contexts. In both antagonistic and friendly contexts, we see that successful norm-violating communication involves a collaborative interplay of layers of normativity. Instances of norm shifts and norm challenges of the sort displayed here should not be seen as special cases or fringe phenomena, nor as acts of inherent socio-political significance, but as frequent and highly adaptable moves typical of human language use. Improvised norm shifts manifest a form of creativity that is basic to linguistic communicative competence.

• Anderson, Cormac; Scarborough, Matthew; Jocz, Lechosław; Kümmel, Martin Joachim; Jügel, Thomas & Irslinger, Britta [Vis alle 91 forfattere av denne artikkelen] (2025). The Indo-European Cognate Relationships dataset. Scientific Data. 12(1). doi: 10.1038/s41597-025-05445-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Indo-European Cognate Relationships (IE-CoR) dataset is an open-access relational dataset showing how related, inherited words (‘cognates’) pattern across 160 languages of the Indo-European family. IE-CoR is intended as a benchmark dataset for computational research into the evolution of the Indo-European languages. It is structured around 170 reference meanings in core lexicon, and contains 25731 lexeme entries, analysed into 4981 cognate sets. Novel, dedicated structures are used to code all known cases of horizontal transfer. All 13 main documented clades of Indo-European, and their main subclades, are well represented. Time calibration data for each language are also included, as are relevant geographical and social metadata. Data collection was performed by an expert consortium of 89 linguists drawing on 355 cited sources. The dataset is extendable to further languages and meanings and follows the Cross-Linguistic Data Format (CLDF) protocols for linguistic data. It is designed to be interoperable with other cross-linguistic datasets and catalogues, and provides a reference framework for similar initiatives for other language families.

• Gomes, Rafael Lomeu; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2024). «Imitation game»? Karnevalesk humor i medierepresentasjoner av andrespråkspreget tale. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 40(2), s. 27–46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk og engelsk som andrespråk brukt i humor i populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår også som en del av repertoaret til ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som popu­lært er blitt kalt «kebabnorsk». I denne artikkelen utforsker vi tilfeller der en slik multi­etnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor ordet «kebabnorsk» forekommer, sammenstilles med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor humoristiske imitasjoner av andrespråks- og «kebab­norsk»-talende personer brukes. Med bruk av et rasiolingvistisk perspektiv (Flores & Rosa, 2023), teorier om autentisitet (Coupland, 2003; Woolard, 2016), indeksikalsk regimentering (Bucholtz, 2011), begrepet språklig minstrel (Bucholtz & Lopez, 2011) og Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin, 1968, 1981; Kjus, 2005) diskuterer vi tilfeller der sammen­hengen mellom språk og kropp framstilles som «naturgitt» og ikke sosialt konstruert, og tilfeller der (meta-)parodiske framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denatura­lisering av språk-/kropps- og språk-/sted-forbindelser. Studien bidrar til en bredere forståelse av hvordan stereotypier blir diskursivt (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.

• Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (2022). Introduction: Spaces of Multilingualism. I Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (Red.), Spaces of Multilingualism. Routledge. ISSN 9781003125839. s. 1–9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This innovative collection explores critical issues in understanding multilingualism as a defining dimension of identity creation and negotiation in contemporary social life. Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as rethinking of language policy, testing of language rights, language pedagogy, meaning-making, and activism in the linguistic landscape. The book explores multilingualism through the lenses of spaces and policies as embodied in Elizabeth Lanza’s body of work in the field, with a focus on the latest research on linguistic landscapes in diverse settings. Taken together, the book offers a window into better understanding issues around processes of change in and of languages and societies. This ground breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, and sociolinguistics.

• Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (2022). Introduction: Multilingualism Across the Lifespan. I Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (Red.), Multilingualism across the Lifespan. Routledge. ISSN 9781003125815. s. 1–9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This innovative collection examines key questions on language diversity and multilingualism running through contemporary debates in psycholinguistics and sociolinguistics. Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as multilingualism across the lifespan, bilingual acquisition, family language policy, language and ageing, language shift, language and identity, and multilingualism and language impairment. The book builds on Elizabeth Lanza’s pioneering work on multilingualism across the lifespan, bringing together cutting-edge research exploring multilingualism as an evolving phenomenon at landmarks in individuals’, families’, and communities’ lives.　Taken together, the book offers a rich portrait of the different facets of multilingualism as a lived reality for individuals, families, and communities. This ground-breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, sociolinguistics, and psycholinguistics.

• Mesthrie, Rajend; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2021). Contesting Stereotypes: Language, Body, and Belonging - Northern and Southern perspectives. I Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (Red.), Spaces of Multilingualism. Routledge. ISSN 9781003125839. s. 51–72. doi: 10.4324/9781003125839. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter we explore the relationship between language, body, and claims of identity in two very different socio-political contexts: South Africa and Norway. Through literature reviews and a close reading of the linguistic performances and identity negotiations in popular media, we aim to gain deeper insights into the relationship between language and embodiment within the Norwegian context. We focus particularly on contributions involving Norwegians with a recent migration background. This data is juxtaposed with South African insights concerning post-apartheid fluidities that call into question any easy equation of language and dialect with personal and group identities. The juxtaposition of data from such different speech communities as those of Norway and South Africa sheds interesting light on the relationship between language and embodiment.

Se alle arbeider i NVA

• Cutler, Cecelia; Røyneland, Unn & Vrzić, Zvjezdana (2025). Language Activism The Role of Scholars in Linguistic Reform and Social Change. Cambridge University Press. ISBN 9781108833165. 262 s. doi: 10.1017/9781108973168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bringing together a renowned group of scholars from a range of disciplines – sociolinguistics, linguistic anthropology, philosophy of language, and language documentation – this book explores the role academics can play in language activism. It surveys the most common tensions that language researchers experience in their attempts to enact social change through their work, such as how far they can become politically involved, how they can maintain objectivity in an activist role, whether their work can ever be apolitical, and what ideologies they propagate. In a series of concise original chapters, each author discusses their own experiences and personal concerns; some offering more theoretically informed elaborations on the topic of language activism. Showcasing the state-of-the-art in language activism, this book is essential reading for anyone considering the need for scholarly engagement with the public and the communities in which they work, and the impact that this activism can have on society.

• Røyneland, Unn & Mæhlum, Brit Kirsten (2023). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202746568. 198 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (2021). Multilingualism across the Lifespan. Routledge. ISBN 9781003125815. 272 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This innovative collection examines key questions on language diversity and multilingualism running through contemporary debates in psycholinguistics and sociolinguistics. Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as multilingualism across the lifespan, bilingual acquisition, family language policy, language and ageing, language shift, language and identity, and multilingualism and language impairment. The book builds on Elizabeth Lanza’s pioneering work on multilingualism across the lifespan, bringing together cutting-edge research exploring multilingualism as an evolving phenomenon at landmarks in individuals’, families’, and communities’ lives.　Taken together, the book offers a rich portrait of the different facets of multilingualism as a lived reality for individuals, families, and communities. This ground-breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, sociolinguistics, and psycholinguistics.

• Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (2021). Spaces of Multilingualism. Routledge. ISBN 9781003125839. 260 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This innovative collection explores critical issues in understanding multilingualism as a defining dimension of identity creation and negotiation in contemporary social life. Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as rethinking of language policy, testing of language rights, language pedagogy, meaning-making, and activism in the linguistic landscape. The book explores multilingualism through the lenses of spaces and policies as embodied in Elizabeth Lanza’s body of work in the field, with a focus on the latest research on linguistic landscapes in diverse settings. Taken together, the book offers a window into better understanding issues around processes of change in and of languages and societies. This ground breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, and sociolinguistics.

Se alle arbeider i NVA

• Røyneland, Unn (2026). Drift av tidsbegrensede sentre: erfaringer, fallgruver og gode grep. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2026). Centre Sustainability & Strategy: Leadership Perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Opsahl, Toril (2026). SONE-konferansen: Opning og arrangementsansvar. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/arrangementer/sone-konferansen-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Engelsk har utan tvil lenge spelt ei sentral rolle i norsk og nordisk språkverkelegheit – i arbeidsliv, i fritidspraksisar, i akademia og i diskusjonar om KI, for å nemne berre noko. På årets SONE-konferanse (Sosiolingvistisk nettverk-konferanse) vil vi gå i djupna på sosiolingvistiske perspektiv på tilhøvet mellom norsk (nordisk) og engelsk og inviterer etablerte forskarar, stipendiatar og masterstudentar til å dele forskinga si.

• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2026). Researcher Positionality and Epistemic Integrity in Minority Language Scholarship . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Minority language scholarship is often conducted in socially and politically loaded contexts, that is, contexts of both historical and enduring injustice. How does the burden of injustice constrain the path to epistemic integrity that responsible scholarship requires? In this presentation we consider two very different types of case from Norway; the reclamation and revitalization of the languages of the historically oppressed indigenous Sami people, and the shaping and reshaping of the minoritized written language Nynorsk. We argue that while these are very different socio-political narratives, both suggest that epistemic legitimacy requires scholars to negotiate their positionality with respect to historical events as well as to current social conflict.

• Røyneland, Unn; Ramberg, Bjørn Torgrim; Cutler, Cecelia Anne; Vrzic, Zvjezdana & Williams, Quentin (2026). Epistemic Integrity, Social Justice and Language Scholarship. doi: https:/www.stias.ac.za/events/epistemic-integrity-and-political-values/. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn; Ramberg, Bjørn Torgrim; Cutler, Cecelia Anne; Vrzic, Zvjezdana & Williams, Quentin (2026). Epistemic Integrity and Political Values in Language Scholarship. doi: https:/www.stias.ac.za/public-lectures-seminars/epistemic-integrity-and-political-values-in-language-scholarship/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human struggles for identity, recognition, access, power, social control, and political change typically have a linguistic face. Accordingly, language often serves as a fulcrum of social conflict. Contested questions may concern what the proper form of language is, or who the legitimate users of a particular language are. Decisions regarding what counts as a language or “merely” a dialect and who gets to decide that, and on what grounds, may be both politically significant and highly divisive. Conflict may also arise as to which and whose languages are to be preserved, protected, and developed, and which are left to their contingent fate. In sociolinguistics such issues may be explicitly addressed. Even when they are not, they are still embedded in the immediate context of many empirical research projects. Consequently, scholarly research and community engagement are closely interwoven, as researchers enter highly charged political contexts. How do we navigate tensions between social and political aims and commitments, on the one hand, and the aspiration to produce narratives and analyses with enduring scholarly legitimacy, on the other? In this presentation, a group of scholars engaged in language research and language politics (in the Western Cape, in the Istrian peninsula of Croatia, in the United States, and in Norway) will present projects and work experience that illustrate some of the challenges and tensions of socially engaged scholarship. We also point to some possible responses to these dilemmas and blind spots from the perspective of philosophical pragmatism. Our guiding aim is to contribute to a notion of scholarly integrity that is suitable for disciplines in which pursuit of knowledge is constrained by the pursuit of justice.

• Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2026). DigSos – eit korpus med norske ungdommars digitale, sosiale skriving. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette bidraget presenterer vi eit korpus med private meldingar donert av niandeklassingar frå tre delar av landet: ei gruppe nynorskelevar frå Vestlandet (n = 70), ei gruppe bokmålselevar frå Nord-Noreg (n = 96) og ei gruppe austlandselevar frå to stader på det sentrale austlandsområdet (n = 60). Heile korpuset er på totalt 15125 ord/uttrykk. Meldingane er samla inn innanfor prosjektet Multilektal skrivekunne i opplæringa (MultiLit). Bilete av meldingar er transkriberte og deretter translittererte til høvesvis nynorsk eller bokmål slik at tekstkorpuset ligg føre både i original og standardisert form. Den standardiserte versjonen er automatisk tagga for morfologiske kategoriar ved Humit Senter for digital utvikling på HF ved UiO. Originaltranskripsjonen er på si side manuelt tagga for ulike ortografiske og metaspråklege kategoriar som til dømes #abbr ‘forkorting’, #emo ‘emoji’, #mrg ‘samantrekking’, #eng ‘engelsk’. Felles for taggane er at dei viser til avvik frå hovudmålet til deltakarane. Døma i (1)–(3) viser høvesvis ei transkriberte ytring, den same ytringa translitterert til bokmål og den originale ytringa tagga for ortografiske og metalingvistiske kategoriar. (1) Ka du gjær fornåkka? (2) Hva du gjør for noe? (3) Ka #dial du gjær #dial fornåkka #dial #sep @place ? @v3 (Alle taggar brukt i korpuset vil bli gjort greie for i presentasjonen.) Humit har lagt korpuset inn i søkegrensesnittet Glossa der dei to versjonane er parallellstilte. Dette gjer det mogleg å søke etter både morfologiske eller ortografiske/metaspråklege kategoriar. Vidare kan ein gå frå søketreff til anonymiserte versjonar av dei opphavlege skjermbileta og dermed validere transkripsjonen og elles sjå korleis meldingsutvekslinga framstår reint visuelt. Eit lite utval av ikkje personidentifiserande metadata frå MultiLit-prosjektet er inkludert i korpuset. Det gjeld kjønn, fødselsår, oppvekstområde, om dei vil ta høgare utdanning, morsmål (norsk og/eller anna), antal språk dei kan, talemål med vener (±lokal dialekt), hovudmål på skulen, målbyte.

• Vangsnes, Øystein Alexander; Røyneland, Unn; Helset, Stig Jarle & Vinichenko, Anya (2026). Multilektalitet og dialektpåverknad i skuletekstar frå vestnorske og nordnorske elevar. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander; Røyneland, Unn; Lundquist, Björn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2026). Multilectal literacy as low intensity cognitive training. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander; Helset, Stig Jarle; Røyneland, Unn & Vinichenko, Anya (2026). Multilektalitet og dialekt-påverknad i skuletekstar frå vestnorske og nordnorske elevar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskingsspørsmål 1. I kva grad og på kva måtar skil tekstar skrivne av elevar med nynorsk som hovudmål seg frå den normert skriftspråk samanlikna med tekstar skrivne av elevar med bokmål som hovudmål? 2. Kva er dei moglege påverknadskjeldene for avvik frå den preskriptive standardnorma innanfor kvar av dei to gruppene? 3. I kva grad finn vi att dialektnære former som elevane brukar i digital privat kommunikasjon, i dei formelle tekstane deira? Bakgrunn Varierande normkompetanse i lys av ulike former for skriftleg multilektalitet er interessant av minst tre grunnar: 1) Tidlegare studiar syner at nynorskelevar har signifikant fleire avvik frå standardnorma i hovudmålstekstar enn bokmålselevar og at avvika har fleire kjelder for nynorskelevar enn for bokmålselevar (Eiksund 2017, 2020; Lindblom 2024). 2) Ungdommar som veks opp i det nynorske kjerneområdet på Vestlandet møter ein miks av dialekt, nynorsk og bokmål i kvardagen (NN1 2021), medan bokmålsungdommar i Nord-Noreg berre i liten grad møter og brukar nynorsk, samstundes som dei har ein dialekt som skil seg frå hovudmålet deira i skulen. 3) Fleire studiar viser at over 80 % av ungdommen både på Vestlandet og i Nord-Noreg brukar dialektnær skrift i digital kommunikasjon med vener (NN1 & Brunstad 2020; NN3 & NN4 2020, NN2 2025). Metode og materiale Presentasjonen byggjer på datamateriale som blei samla inn gjennom prosjektet Multilektal skrivekunne i opplæringa (MultiLit). Her presenterer vi resultat frå eit eksperiment mellom 55 niandeklassingar ved ein skule på Vestlandet og 50 niandeklassingar ved ein skule i Nord-Noreg der dei skulle avgjere om testsetningar var skrivne på dialekt eller normert norsk (NN2 et al. 2025). Dette set vi opp mot analysar av høvesvis nynorsktentamenar og bokmålstentamenar, før vi presenterer dei mest høgfrekvente dialektnære ordformene i privat kommunikasjon mellom eit utval av dei same elevane (høvesvis 24 og 36) og synleggjer kor mange førekomstar det var av desse formene i tentamensvara deira. Resultat og relevans Gjenkjenningseksperimentet viser at sjølv for vestlandselevane var det meir utfordrande å skilje nynorsk enn bokmål frå dialektskriving, og at vestlandselevar som brukte mykje dialektskriving i privat digital kommunikasjon, var meir unøyaktige enn andre elevar (NN2 et al. 2025). Analysane av tentamenane og den private digitale skrivinga viser ein nyansert skilnad mellom regionane: elevane i nord bruker noko fleire talemålsnære former i chat-meldingar, men har langt færre avvik frå standardnorma i skuletekstar enn sine jamaldrande i vest. Vestlandselevane, som altså viser mange fleire avvik frå standardnorma i skuletekstar, blandar dessutan dei to standardvariantane, noko som ikkje førekjem i verken privat digital skriving eller tentamenar hos elevane i nord. Denne skilnaden kan forklarast med ulik eksponering for skriftlege standardvarietetar: Utanom dialektskriving møter ungdom i Nord-Noreg nesten utelukkande bokmål, medan ungdom på Vestlandet blir utsett for både bokmål og nynorsk i tillegg til dialektskriving. Resultata viser at ein må ta føre seg både standardvarietetar og dialektskriving i skulen, med breiare relevans for kontekstar der ein minorisert varietet sameksisterer ved sida av eit dominerande skriftspråk. Litteratur Eiksund, H. (2017). Eitt språk - to kompetansar: føresetnader for sidemål. I B. Fondevik & P. Hamre (Red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag (s. 258–283). Det norske samlaget. Eiksund, H. (2020). Å kunne skilje bokmål frå nynorsk frå dialekt: Skriveutvikling hos eit utval elevar frå sjette til tiande trinn. Maal og Minne, 112(1), 27–64. https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1800 Helset, S. J. & Brunstad, E. (2020). Språkveksling på grunnlag av tekstnormer og mottakarforventingar mellom ungdomar i det nynorske kjerneområdet. I G. K. Juuhl, S. J. Helset & E. Brunstad (Red.), Skriftkultur 2/2020 Vilkår for nynorsk mellom barn og unge (s. 93–118). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.106 Helset, S. J. (2026). Influence of dialect on texts written by Nynorskminority language students in Western Norway and Bokmål-majority language students in Northern Norway. International Journal of Multilingualism, 24, 1–20. https://doi.org/10.1080/14790718.2026.2659363 Lindblom, B. (2024). Normkompetanse hjå nynorsk og bokmålselevar: Ein rettskrivingsstudie av to 9.-klasser med ulike hovudmål. [Masteroppgåve, Høgskulen i Volda]. https://hdl.handle.net/11250/3139587 Medietilsynet. (2024). Delrapport: Barn og unges medievaner og tilgang til teknologi. Oslo Economics. (2024). «Norsklærerens kompetanser, roller og ansvar – Sammenstilling av funn fra spørreundersøkelse om skriveopplæringen i grunnskolen. Mai 2024.» Utarbeidet på oppdrag av Språkrådet. Røyneland, U. & Vangsnes, Ø. A. (2020). JOINA DU KINO IMÅRGÅ? Ungdommars dialektskriving på sosiale medium. I K. Hagen, A. Hjelde, K. Stjernholm & Ø. A. Vangsnes (Red.), Bauta: Janne Bondi Johannessen in memoriam, Oslo Studies in Language 11(2) (s. 357–392). https://doi.org/10.5617/osla.8508 Vinichenko, A. (2025). From speech to screen: Norwegian dialect writing in the context of multilectal literacy. Manuskript, del av ph.d.-avhandling, UiT Noregs arktiske universitet. Vinichenko, A., Vangsnes, Ø. A. & Røyneland, U. (2026). Spotting the lect: Asymmetric literacy competencies in multilectal contexts. Ampersand, 16, 1–11. https://doi.org/10.1016/j.amper.2026.100262

• Vangsnes, Øystein Alexander; Røyneland, Unn; Lundquist, Björn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2026). Multilectal literacy as low intensity cognitive training. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents the synthesized results of a multifaceted investigation into the language and literacy competencies of adolescents in three locations in Norway, characterized by unique combinations of local speech and written languages, and how this relates to cognitive performance and scholastic achievement. 492 participants age 14-15 were recruited from what a priori was taken to be (i) a monolectally literate eastern group using Bokmål Norwegian both in school settings and in private written communication, (ii) a bilectally literate northern group using Bokmål in school settings and dialect writing in private communication, and (iii) a trilectally literate western group with Nynorsk at school, high general engagement with Bokmål, and dialect writing used in private communication. Participants completed among other things: (i) a reading task in Nynorsk, Bokmål, English and local (written) dialect, (ii) a four way sentence matching task combining oral (eastern vs. western Norwegian) and written input (Bokmål vs. Nynorsk), (iii) a speeded own dialect production task with prompts in Bokmål, Nynorsk or English, (iv) a judgement task of sentences written in Bokmål, Nynorsk, emblematic and orthophonic dialect (Likert vs. forced choice version), (v) a flanker task combined with a language decision task (Nynorsk or Bokmål), (vi) a background questionnaire on language and dialect use in a variety of oral and written contexts. Furthermore, (vii) samples of texts written in test like contexts were collected from all participants, and (viii) a subset of participants also donated private messages to peers written on various social media platforms. The collected datasets were enriched by a variety of individual level SES and school performance data provided by Statistics Norway. The self-reported data in (vi) supports the characterization of the three groups as mono-, bi- and trilectally literate. Across tasks (i)-(v) a striking finding emerges viewed against other forms of multilingualism: the trilectal western group performs similar or even better on accuracy than the other groups, but has slower Response Times. Furthermore, the Statistics Norway data shows that the western group has a better development on standardized national tests in 5th versus 8th grade than the other groups. At the same time, the western group struggles both to distinguish own dialect writing from standard Nynorsk (task (v)) and to avoid deviations from the Nynorsk standard norm in school texts. While these latter facts may largely be ascribed to the minoritized status of Nynorsk and the dominating status of Bokmål, it seems that the juggling of two closely related written standards has some beneficial effects. Our suggestion is that the linguistic experience of the trilectal group offers a kind of low intensity cognitive training which the other two groups do not get. Beyond the Norwegian realm the findings are of significant importance to other contexts where minoritized linguistic varieties closely related to a national or otherwise dominating variety struggle to achieve acceptance as a language of instruction and/or literacy training on equal footing with the majority variety.

• Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2026). Local language proficiency – does it still matter in a globalized academia? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Language and diversity resonate throughout discourses of internationalization, globalization, and migration, with English argued as a necessary lingua franca across an expanding range of domains and workspaces – most notably academia. At the same time, globalization and its attendant social, cultural, political, and economic processes have for a long time promoted both spatial and symbolic mobility producing increased linguistic complexity (e.g., Blommaert 2010; Coupland 2010; Røyneland & Lanza 2020). Focusing on Norway as a case, we investigate the tension between accusation of gatekeeping, on the one hand, and expectations and demands of linguistic competence placed on international scholars taking up positions in Norwegian academia, on the other. Such investigations require a multilayered approach that considers both higher- and local level policies as well as individual practices and experiences. Drawing on theoretical insights from LPP (e.g., Gazzola et al. 2023; Johnsen 2013), linguistic justice research (e.g., Avineri et al. 2019; Piller 2016), language ideologies (e.g., Irvine & Gal 2000; Kroskrity 2004), and theories of norms and normativity (e.g., Agha 2007; Mortensen & Kraft 2022), we concentrate on two levels: (1) the policy level, through an analysis of the discursive process that produced the current language policy at the University of Oslo, and (2) the level of individual self-reported practices and experiences by teachers and students, as reflected in interview data. The results will provide a backdrop for an upcoming study to be conducted at the Center for the study of Norwegian as an Academic Language, where the two authors currently serve in leadership. That study will adopt an experimental design and add a third level of analysis: the emotional and physically embodied experiences that follow from performing professionally in a second – here the local – language. Together, these data sets may support a more nuanced understanding of, and justification for, why language policies do or do not matter, and provide a better basis for assessing policies and policy aims to avoid cases where such policies merely serve as a formal obstacle, with low perceived and actual effect.

• Vinichenko, Anya; Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2026). Replication Data for: Spotting the lect: Asymmetric literacy competencies in multilectal contexts. doi: 10.18710/UIEBGK. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Nystad, Helle (2025). “Is prøva a real word?” Chatting and school writing amongadolescents in Central Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). How to study Standard Language Change. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Standard — Dialect Dynamics in Post-homogenous Contexts: Disturbances and Dilemmas. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). “Because dialect is easy and English is universal”linguistic variation in oral and digital communication among adolescents in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Dialektbruk, dialektendring og haldningar til dialekt i Norge i dag. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2025). Creativity and norms at play in social media. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Language activism and the role of scholars. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2025). Språkaktivisme og sosial rettferdighet: forskernes roller. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Nystad, Helle (2025). Emoji meaning: stability and variation. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander; Lundquist, Björn; Røyneland, Unn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2025). Multilectal literacy and speed-accuracy trade-offs. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn; Opsahl, Toril; Haug, Dag Trygve Truslew; Johnsen, Sverre Stausland; Fløgstad, Guro Nore & Reinertsen, Hilde (2025). Presentasjon av Senter for norsk fagspråk i bruk for Styret i Språkrådet. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/aktuelle-saker/senteraktivitet/. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander; Lundquist, Björn; Røyneland, Unn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2025). Multilectal literacy and speed~accuracy trade-offs. doi: https:/www.bcbl.eu/events/isb15/en/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents the synthesized results of a multifaceted investigation into the language and literacy competencies of adolescents in three locations in Norway, characterized by unique combinations of local speech and written languages, and how this relates to cognitive performance and scholastic achievement. 492 participants age 14-15 were recruited from what a priori were taken to be (i) a monolectally literate eastern group using Bokmål Norwegian both in school settings and in private written communication, (ii) a bilectally literate northern group using Bokmål in school settings and dialect writing in private communication, and (iii) a trilectally literate western group with Nynorsk at school, high general engagement with Bokmål, and dialect writing used in private communication. Participants completed among other things: (i) a reading task in Nynorsk, Bokmål, English and local (written) dialect, (ii) a four way sentence matching task combining oral (eastern vs. western Norwegian) and written input (Bokmål vs. Nynorsk), (iii) a speeded own dialect production task with prompts in Bokmål, Nynorsk or English, (iv) a judgement task of sentences written in Bokmål, Nynorsk, emblematic and orthophonic dialect (Likert vs. forced choice version), (v) a flanker task combined with a language decision task (Nynorsk or Bokmål), (vi) a background questionnaire on language and dialect use in a variety of oral and written contexts. In near future the collected datasets will be enriched by a variety of SES and school performance data provided by Statistics Norway at the level of the individual. Across tasks a striking finding emerges viewed against other forms of multilingualism. The trilectal western group performs similar or even better on accuracy than the other groups, but has slower Response Times. Our interpretation is that the more varied literacy experience in the western group yields enhanced accuracy at the expense of a slower response style.

• Røyneland, Unn; Nystad, Helle & Lunde, Kirsti (2025). Oppfatningar om normval i bokmål og nynorsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystad, Helle & Røyneland, Unn (2025). "Wallah bro, hva skjer man?" Digital sosial skriving blant ungdom i Norge. Åpen dag UiO, 6. mars 2025. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2024). Writing language into the world: Artistic achievements and the identity of languages . Fulltekst i vitenarkiv
• Vinichenko, Anya; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander (2024). Ungdommers bedømmelser av skriftlig variasjon: en kontrollert studie av multilektal skriftlighet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om mange nordmenn gjerne rapporterer at de «skriver på dialekt» i private sammenhenger (Opinion 2016), er det ikke nødvendigvis klart hvilke trekk som mest tydelig forbindes med dialektskriving. Denne delstudien innenfor prosjektet Multilektal skrivekunne i utdanninga (MultiLit) undersøker hva som kreves for at en skriftlig tekst skal oppfattes som «dialekt» eller «standard», herunder også effekten av andre grafiske trekk forbundet med digitalt mediert kommunikasjon (DMC), for eksempel ikke-standard tegnsetting eller store bokstaver, anglisismer, emojis, osv. Kontrollerte eksperimenter ble gjennomført med 492 ungdomsskoleelever i alderen 14-15 år fra tre steder i Norge antatt å representere henholdsvis en monolektal (Øst, n=143), bilektal (Nord, n=197) og trilektal (Vest, n=152) språkbruksprofil. Eksperiment 1: Deltakerne ble bedt om å bedømme på en Likert-skala om setninger (totalt 60) vist på en skjerm var skrevet med standard rettskriving (1) eller på dialekt (5). Setningene ble delt i følgende kategorier: (i) normert bokmål, (ii) normert nynorsk, (iii) normert bokmål med DMC-trekk, (iv) normert nynorsk med DMC-trekk, (v-vi) ØST/VEST/NORD (ikke-lokal dialektskriving), (vii) «svak» lokal dialektskriving, som inneholdt 1-2 dialektale trekk per setning, og (viii) sterk lokal dialektskriving med 3-4 talemålsnære trekk per setning. Eksperiment 2: Som i eksperiment 1 ble deltakerne bedt om å bedømme setninger som standard eller dialekt, men nå bare enten-eller (‘Forced Choice’). Et nytt sett med 60 setninger ble brukt, fordelt på seks kategorier (de samme som tidligere bortsett fra DMC-kategoriene). For hver setning var det en tidsbegrensning på ti sekunder. Reaksjonstid og nøyaktighet ble målt. Figur 1-3 viser resultatene for Eksperiment 1. Det er bare Vest som gjenkjenner nynorsk som (helt) standard: Øst kategoriserer koden som mer dialektal enn den svake versjonen av egen dialekt (Own-emb). Videre ser vi at DMC-trekk i eget hovedmål ikke er tilstrekkelig for at deltakerne skal bedømme setningen som dialektskriving, noe som tilsier at dialektskriving oppfattes som noe annet enn enn «snakkeskriving», «Netspeak», «textese» og liknende (jf. Rotevatn 2014, Crystal 2001, Kemp, 2010). Figur 4 og 5 viser resultatene for Eksperiment 2, henholdsvis for nøyaktighet og reaksjonstid. Øst har lav nøyaktighet for nynorsk og egen svak dialekt («Own emblematic»), mens Vest har enda lavere nøyaktighet for sistnevnte kategori og for øvrig gjennomgående lang reaksjonstid for alle kategorier bortsett fra egen sterk dialekt («Own orthophonic»). Resultatene diskuteres i lys av andre data som framkommer i MultiLit-prosjektet, både selvrapportert språkbruk og resultat i andre språkprosesseringseksperiment. De bidrar til å synliggjøre og dokumentere hvordan lokale språkmiljøer former ulike språkprofiler.

• Vangsnes, Øystein Alexander; Lundquist, Björn; Røyneland, Unn; Söderlund, Göran; Westendorp, Maud & Vinichenko, Anya (2024). Multilektal skrivekunne blant norske ungdommar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kva skriftspråklege erfaringar veks born i ulike delar av Noreg opp med? Og korleis påverkar det læringa deira? Dette er overordna spørsmål i det forskingsrådsfinansierte prosjektet Multilektal skrivekunne i utdanninga (MultiLit) 2020–2026. I prosjektet har ei breitt samansett forskarkollektiv av både unge og erfarne forskarar gjennomført ei rekkje ulike undersøkingar om språklege ferdigheiter og praksisar samt kognisjon blant niandeklassingar på tre stader i landet: (i) i ein bokmålskommune på det sentrale Austlandet (n=143), (ii) i ein bokmålskommune i Nord-Noreg (n=197), og (iii) i ein nynorskkommune på Vestlandet (n=152). Dei innsamla dataa vert kompletterte med registerdata frå SSB, både om skuleresultat og sosio-økonomisk bakgrunn. I dette føredraget vil me presentera nokre av dei overordna funna frå datainnsamlinga. Utgangspunktet for valet av stader i MultiLit-prosjektet har vore ein hypotese om at ungdommar på sentralaustlandet er skriftleg monolektale (bokmål), i nord skriftleg bilektale (bokmål og dialekt) og i vest skriftleg trilektale (nynorsk, bokmål og dialekt). Den sjølvrapporterte språkbruken til elevane stadfestar på eit overordna nivå denne hypotesen. Som vist i figur 1 dominerer bokmål samla sett i aust, medan det er like mykje dialektbruk som bokmålsbruk i nord. På den vestnorske staden er biletet meir samansett med dominans av nynorsk, men like fullt med eit betydeleg innslag av skriftleg dialektbruk og også ein god del bokmål. På alle stadene rapporterer elevane ein god del bruk av engelsk, aller mest på den sentralaustnorske staden. Meir spesifikke og detaljerte undersøkingar i prosjektet nyanserer likevel dette biletet på ulike måtar. I aust ser me eit kvalitativt skilje i språkføringa mellom skuletekstar og private tekstar, og i vest er det utfordrande for ungdommane å skilja mellom nynorsk og dialekt både i skuletekstar og i eksperiment. Samtidig er den austnorske gruppa den svakaste på å kjenna att andre språklege varietetar, og dei viser heller ikkje sterkare engelskkunnskapar, snarare tvert imot. Alle gruppene synest å prosessera bokmål med minst kognitiv innsats, også nynorskelevane i vest, som jamt over er tregast i alle testar der responstid er ei relevant måleeining. Resultata frå dei ulike delundersøkingane gir oss samla sett informasjon om korleis lokale/regionale språkforhold og -ideologiar formar skriftspråkleg kompetanse og utvikling – med både positive og negative forteikn – hjå norske born og unge. I neste omgang kan denne informasjonen brukast i ein diskusjon om korleis lese- og skriveopplæringa i den sentralstyrte norske skulen eventuelt bør ta omsyn til slike forhold.

• Røyneland, Unn (2024). Standardisation, legitimation, deliberation – minoritised languages in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystad, Helle; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander (2024). Dialect in social writing. Variation, indexicality, and agency. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2024). Language activism and social justice. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystad, Helle & Røyneland, Unn (2024). Chattespråkets normer: Bokmål og folkemål på det sentrale Østlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). “Dialekter er djevelens verk”. Dialektbruk og haldningar til dialektar før og no. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Det norske dialektlandskapet. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Multilingualism in the Nordic countries, challenges, dilemmas and possibilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2024). Norms at play. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Kreativitet og normativitet i digital sosial skrivning. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Språklege endringar i Noreg i dag – talespråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2024). Writing language into the world: Artistic achievements and the identity of languages. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystad, Helle & Røyneland, Unn (2024). Is the hypothesised monolectality accurate? Discussing digital writing practices among Central-Eastern Norwegian adolescents. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). «wallah bro, hva skjer man?» Den nye norsken i fleirspråklege ungdomsmiljø. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Outgoing Career Support, experience from MultiLing. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Linguistic Diversity: Interview Språklig mangfold: Intervju. [Internet]. https://annadariadrozdzowicz.wordpress.com/workshops/. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2024). Linguistic Diversity: a panel discussion. Fulltekst i vitenarkiv
• Vinichenko, Anna; Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2024). Multilectal literacy in Norway – and its effects on perception of variation in written language. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2023). Dialektskriving online – persepsjon og praksis blant ungdom i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Lunde, Kirsti & Røyneland, Unn (2023). Prosedyre for innsamling av private meldingar. Open Science Framework (OSF). Fulltekst i vitenarkiv
• Vinichenko, Anya; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander (2023). Spotting the lect: a study of multilectally literate adolescents in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2023). Språkprofessor er ikkje nøgd med omgrepet sjølvplagiering. [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Cutler, Cecelia Anne; Røyneland, Unn & Vrzic, Zvjezdana (2023). Perspectives on language activism. Fulltekst i vitenarkiv
• Gomes, Rafael Lomeu; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2023). Imitation game? Karnevalesk humor i media-representasjoner av (andrespråkspreget) norsk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette innlegget diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk som andrespråk brukt i humor i populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår i repertoaret til ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som populært er blitt kalt «kebabnorsk». Det dreier seg om både om uttale, leksikalske og morfosyntaktiske trekk, som brudd på V2-regelen eller overforbruk av maskulin genusmarkering. Slike multietnolektiske talestiler er nå veletablerte, og det er ikke rimelig å kalle språkbruken for imitasjon. Det vi skal ta for oss, imidlertid, er tilfeller der multietnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Helt konkret vil vi ta utgangspunkt i avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor søkeordet «kebabnorsk» forekommer, og sammenstille med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor imitasjoner av «kebabnorsktalende» personer brukes til å skape humor. Med utgangspunkt i et rasiolingvistisk perspektiv (Rosa 2019), teorier om autentisitet (Coupland 2003; Woolard 2016) og Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin 1965, 1981; Kjus 2005), diskuterer vi både tilfeller av naturalisering av sammenhengen mellom språk og kropp, og tilfeller der (meta-)parodiske framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denaturalisering av språk/kropps- og språk- /sted-forbindelser. Studien vår kan bidra til en bredere forståelse av mangfoldsdiskurser i samfunnet, særlig om hvordan stereotypier blir (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.

• Vinichenko, Anya; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander (2023). Tid for lekt! Vestnorske ungdommers prosessering
av nærstående språkformer. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystad, Helle; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander (2023). Production and Perception of Written Dialect in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Gomes, Rafael Lomeu; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2023). Stemmer som ikke stemmer: forventninger til språk og kropp. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin; Ryen, Else; Ims, Ingunn Indrebø; Goodchild, Samantha; Lamb, Gavin Mitchell & Røyneland, Unn [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Language and youth in Norway – practices, spaces and representations. Fulltekst i vitenarkiv
• Korne, Haley De; Urbanik, Pawel Kazimierz; Pavlenko, Aneta; Valen-Sendstad, Ingvild Priyanka Badhwar; Lamb, Gavin Mitchell & Thingnes, Jorunn Simonsen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Multilingualism, politics, social justice and language activism. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2023). Dialekt som parykk i humor og parodi. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2022). Fleirlektal skrivekunne i Noreg. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette føredraget tek føre seg nokre prinsipielle sider ved skriftspråklege praksisar og kunnskapar slik det framstår i Noreg i dag, særleg blant unge, basert på data frå eit spørjeskjema samla inn frå 1532 elevar i vidaregåande skule i perioden mai 2019 til februar 2020 (sjå Røyneland & Vangsnes 2020), og også basert på resonnement utvikla innanfor det pågåande prosjektet Multilectal Literacy in Education (MultiLit). I ei gallupundersøking med drygt tusen deltakarar bestilt av Språkrådet i 2016 kjem det fram at over halvparten av respondentane under 30 år ofte skriv «på dialekt» i private samanhengar. Vidare viser undersøkinga at omfanget av privat dialektskriving er størst i Nord-Noreg og Midt-Noreg (42–45 %) og lægst på Austlandet og Sørlandet (20–21 %). Aller lægst er det i Oslo (16 %). I undersøkinga vår, Multilektale praksisar i sosiale medium (MPSM), finn me mykje godt det same geografiske mønsteret. I tillegg til at deltakarane svarte på spørsmål om språkbruk i ulike samanhengar, fekk dei òg i oppgåve å skriva fire tenkte meldingar til ulike mottakarar, og både rapportert og faktisk skriving viser mest dialektbruk i Nord-Noreg, Trøndelag og til dels på Vestlandet. Ei viktig utdjuping av gallup-undersøkinga til Språkrådet, er likevel at me finn eit enda tydelegare skilje mellom det sentrale austlandsområdet og resten av Austlandet: 10–12 % i Oslo-området mot 40–50 % på resten av Austlandet. I føredraget problematiserer me kva «dialektskriving» eigentleg betyr, men me meiner i alle høve det er grunnlag for å hevda at den skriftspråklege røyndomen for mange norske ungdommar er diglossisk med eit samla sett stort utbod av alternative normer til standardspråka som er prega av lokalt og regionalt talespråk. I neste omgang reiser det interessante spørsmål rundt den mentale organiseringa av ulike skriftspråksvarietetar og kva det har å seia i eit kognitivt og skolastisk perspektiv. Referansar Opinion, 2016: Bruker- og befolkningsundersøkelse 2016. Gjennomført for Språkrådet. Internt dokument, Språkrådet. Omtalt i: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2017/sterk-sprakinteresse-blant- nordmenn/ Røyneland, Unn og Øystein A. Vangsnes, 2020: Joina du kino imårgå? Ungdommars dialektskriving på sosiale medium. Oslo Studies in Language 11(2), 2020. 357–392. doi.org/10.5617/osla.8508

• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2022). Language activism and social justice. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander (2022). Multilectal practices on SoMe among adolescents in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2022). Because dialect is easy and English is universal: Explicit and implicit negotiation of norms on different social media platforms. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2022). “Because I mix many languages constantly”: Linguistic variation and norm negotiation in social media. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2022). "wallah bro, hva skjer man joiner du kino eller?" Hybride språkpraksiser og normforhandlinger på sosiale medier. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studier av språklige praksiser på sosiale medium viser at både unge og voksne tar i bruk et bredt språklig og semiotisk repertoar i sin digitale kommunikasjon (f.eks. Barton & Lee 2013; Cutler & Røyneland 2018; Danet & Herring 2007; Deumert 2014; Sebba 2007; Thurlow & Mroczek 2011). Nye teknologier og digitale plattformer åpner opp for kreative, performative, refleksive og selvbevisste måter å bruke språk på, der folk kan anvende sine språklige og semiotiske ressurser for å markere standpunkter, holdninger og ideologiske overbevisninger, samt forhandle identiteter, tilhørigheter og ikke minst normer. Normene for språkbruk er i mange tilfeller relativt diffuse og flytende og forhandles lokalt. For eksempel er bruk av elementer fra flere språk, dialektformer, forkortelser og uttrykksikon helt vanlig og til og med forventet i noen kontekster, mens standard ortografi og tegnsetting er forventet i andre. De nye digitale mediene er således arenaer der språk og språkformers heteroglossiske potensial blir satt i spill og ideologiske motsetninger kan komme til uttrykk. Vi finner korrekthetsideal og purisme på den ene siden og intenderte, kreative brudd med standardspråklige idealer på den andre. I min presentasjon vil jeg se på språklige praksiser blant flerspråklige unge på sosiale medium i Norge. Dataene er hentet fra en digital spørre-undersøkelse med mer enn 1500 ungdommer og fra kommentarfeltet til en YouTube video der spørsmål om tilhørighet, autentisitet og legitimitet blir tematisert. Med utgangspunkt i disse dataene vil jeg diskutere hvordan dialekttrekk og trekk fra andre språk brukes, hvilke trekk, når, av hvem, og sist men ikke minst til hvilke formål.

• Ramberg, Bjørn Torgrim & Røyneland, Unn (2022). Context, Science, Ontology: Two cases. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2022). ”Fordi dialekt er lett og engelsk er universelt” Språklig variasjon på sosiale medium. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin; Goodchild, Samantha; Opsahl, Toril; Gomes, Rafael; Røyneland, Unn & Lamb, Gavin Mitchell [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Panel: Recontextualisation of Contemporary Urban Vernaculars – Crossing Binaries Empirically, Ideologically and Methodologically. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2022). Linguistic practices in the suburbs and housing estates of Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn (2022). Norske ungdommars multilektale​ sosiale skriving. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Cutler, Cecelia Anne (2022). Language activism and the role of scholars, panel introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2022). Voices of Authority: Perceptions of ‘Dialect’ and ‘Standard’ among young Norwegians. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Lanza, Elizabeth (2022). Sterke forskingsmiljø tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Gomes, Rafael Lomeu; Goodchild, Samantha; Ims, Ingunn Indrebø; Lamb, Gavin Mitchell & Røyneland, Unn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). (Re)producing stereotypes in media representations of contemporary urban vernaculars. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn (2021). Har Norden et språkfellesskap? Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn; Lane, Pia & Grenoble, Lenore (2021). Linguistic Minorities in Europe online. Fulltekst i vitenarkiv
• Mesthrie, Rajend; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2021). Contesting Stereotypes: Language, Body, and Belonging (Norwegian cases). Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Hårstad, Stian (2021). Gammelnavsk, dialekt i meldinger og Dag Sørås. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (2021). Introduction. I Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (Red.), Multilingualism across the Lifespan. Routledge. ISSN 9781003125815. s. 1–9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This innovative collection examines key questions on language diversity and multilingualism running through contemporary debates in psycholinguistics and sociolinguistics. Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as multilingualism across the lifespan, bilingual acquisition, family language policy, language and ageing, language shift, language and identity, and multilingualism and language impairment. The book builds on Elizabeth Lanza’s pioneering work on multilingualism across the lifespan, bringing together cutting-edge research exploring multilingualism as an evolving phenomenon at landmarks in individuals’, families’, and communities’ lives.　Taken together, the book offers a rich portrait of the different facets of multilingualism as a lived reality for individuals, families, and communities. This ground-breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, sociolinguistics, and psycholinguistics.

• Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (2021). Introduction. I Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (Red.), Spaces of Multilingualism. Routledge. ISSN 9781003125839. s. 1–7. doi: 10.4324/9781003125839. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This innovative collection explores critical issues in understanding multilingualism as a defining dimension of identity creation and negotiation in contemporary social life. Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as rethinking of language policy, testing of language rights, language pedagogy, meaning-making, and activism in the linguistic landscape. The book explores multilingualism through the lenses of spaces and policies as embodied in Elizabeth Lanza’s body of work in the field, with a focus on the latest research on linguistic landscapes in diverse settings. Taken together, the book offers a window into better understanding issues around processes of change in and of languages and societies. This ground breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, and sociolinguistics.

• Røyneland, Unn (2021). Språkpolitikk og språksituasjonen i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Eide, Linda NRK; Røyneland, Unn & Mæhlum, Brit Kirsten (2021). Høtt sa du? [Internet]. Nasjonalbiblioteket. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim (2021). Language Activism and Social Justice: Why Languages matter. Fulltekst i vitenarkiv
• Lanza, Elizabeth; Røyneland, Unn & Svennevig, Jan (2021). Språk og identitet i Etiopia. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA