-
Røyneland, Unn
(2024).
Standardisation, legitimation, deliberation – minoritised languages in Norway.
-
Røyneland, Unn
(2023).
Dialektskriving online – persepsjon og praksis blant ungdom i Norge.
-
-
Vinichenko, Anya; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander
(2023).
Spotting the lect: a study of multilectally literate adolescents in Norway.
-
Cutler, Cecelia Anne; Røyneland, Unn & Vrzic, Zvjezdana
(2023).
Perspectives on language activism
.
-
Vinichenko, Anya; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander
(2023).
Tid for lekt! Vestnorske ungdommers prosessering
av nærstående språkformer .
-
Nystad, Helle; Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander
(2023).
Production and Perception of Written Dialect in Norway
.
-
Røyneland, Unn
(2023).
Språkprofessor er ikkje nøgd med omgrepet sjølvplagiering .
[Internett].
Khrono.
-
De Korne, Haley; Urbanik, Pawel Kazimierz; Pavlenko, Aneta; Valen-Sendstad, Ingvild Priyanka Badhwar; Lamb, Gavin Mitchell & Thingnes, Jorunn Simonsen
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Multilingualism, politics, social justice and
language activism.
-
Svendsen, Bente Ailin; Ryen, Else; Ims, Ingunn Indrebø; Goodchild, Samantha; Lamb, Gavin Mitchell & Røyneland, Unn
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Language and youth in Norway – practices,
spaces and representations.
-
Lomeu Gomes, Rafael; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn
(2023).
Stemmer som ikke stemmer: forventninger til språk og kropp.
-
-
Lomeu Gomes, Rafael; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn
(2023).
Imitation game? Karnevalesk humor i media-representasjoner av (andrespråkspreget) norsk.
Vis sammendrag
I dette innlegget diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk som andrespråk brukt i humor i
populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår i repertoaret til
ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som populært er blitt kalt «kebabnorsk». Det dreier
seg om både om uttale, leksikalske og morfosyntaktiske trekk, som brudd på V2-regelen eller
overforbruk av maskulin genusmarkering. Slike multietnolektiske talestiler er nå veletablerte, og det er ikke rimelig å kalle språkbruken for imitasjon. Det vi skal ta for oss, imidlertid, er tilfeller der
multietnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Helt
konkret vil vi ta utgangspunkt i avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor søkeordet
«kebabnorsk» forekommer, og sammenstille med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor
imitasjoner av «kebabnorsktalende» personer brukes til å skape humor. Med utgangspunkt i et
rasiolingvistisk perspektiv (Rosa 2019), teorier om autentisitet (Coupland 2003; Woolard 2016) og
Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin 1965, 1981; Kjus 2005), diskuterer vi både tilfeller av
naturalisering av sammenhengen mellom språk og kropp, og tilfeller der (meta-)parodiske
framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denaturalisering av språk/kropps- og språk-
/sted-forbindelser. Studien vår kan bidra til en bredere forståelse av mangfoldsdiskurser i samfunnet,
særlig om hvordan stereotypier blir (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.
-
Røyneland, Unn & Cutler, Cecelia Anne
(2022).
Language activism and the role of scholars, panel introduction.
-
Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn
(2022).
Fleirlektal skrivekunne i Noreg .
Vis sammendrag
Dette føredraget tek føre seg nokre prinsipielle sider ved skriftspråklege praksisar og kunnskapar slik det framstår i Noreg i dag, særleg blant unge, basert på data frå eit spørjeskjema samla inn frå 1532 elevar i vidaregåande skule i perioden mai 2019 til februar 2020 (sjå Røyneland & Vangsnes 2020), og også basert på resonnement utvikla innanfor det pågåande prosjektet Multilectal Literacy in Education (MultiLit).
I ei gallupundersøking med drygt tusen deltakarar bestilt av Språkrådet i 2016 kjem det fram at over halvparten av respondentane under 30 år ofte skriv «på dialekt» i private samanhengar. Vidare viser undersøkinga at omfanget av privat dialektskriving er størst i Nord-Noreg og Midt-Noreg (42–45 %) og lægst på Austlandet og Sørlandet (20–21 %). Aller lægst er det i Oslo (16 %).
I undersøkinga vår, Multilektale praksisar i sosiale medium (MPSM), finn me mykje godt det same geografiske mønsteret. I tillegg til at deltakarane svarte på spørsmål om språkbruk i ulike samanhengar, fekk dei òg i oppgåve å skriva fire tenkte meldingar til ulike mottakarar, og både rapportert og faktisk skriving viser mest dialektbruk i Nord-Noreg, Trøndelag og til dels på Vestlandet. Ei viktig utdjuping av gallup-undersøkinga til Språkrådet, er likevel at me finn eit enda tydelegare skilje mellom det sentrale austlandsområdet og resten av Austlandet: 10–12 % i Oslo-området mot 40–50 % på resten av Austlandet.
I føredraget problematiserer me kva «dialektskriving» eigentleg betyr, men me meiner i alle høve det er grunnlag for å hevda at den skriftspråklege røyndomen for mange norske ungdommar er diglossisk med eit samla sett stort utbod av alternative normer til standardspråka som er prega av lokalt og regionalt talespråk. I neste omgang reiser det interessante spørsmål rundt den mentale organiseringa av ulike skriftspråksvarietetar og kva det har å seia i eit kognitivt og skolastisk perspektiv.
Referansar
Opinion, 2016: Bruker- og befolkningsundersøkelse 2016. Gjennomført for Språkrådet. Internt dokument, Språkrådet. Omtalt i: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2017/sterk-sprakinteresse-blant- nordmenn/
Røyneland, Unn og Øystein A. Vangsnes, 2020: Joina du kino imårgå? Ungdommars dialektskriving på sosiale medium. Oslo Studies in Language 11(2), 2020. 357–392. doi.org/10.5617/osla.8508
-
Svendsen, Bente Ailin; Goodchild, Samantha; Opsahl, Toril; Gomes, Rafael; Røyneland, Unn & Lamb, Gavin Mitchell
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Panel: Recontextualisation of Contemporary Urban Vernaculars – Crossing Binaries Empirically, Ideologically and Methodologically .
-
Røyneland, Unn & Lanza, Elizabeth
(2022).
Sterke forskingsmiljø tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned.
Khrono.no.
ISSN 1894-8995.
-
Ramberg, Bjørn Torgrim & Røyneland, Unn
(2022).
Context, Science, Ontology: Two cases .
-
Røyneland, Unn
(2022).
Linguistic practices in the suburbs and housing estates of Oslo .
-
Røyneland, Unn
(2022).
“Because I mix many languages constantly”: Linguistic variation and norm negotiation in social media .
-
Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein Alexander
(2022).
Multilectal practices on SoMe among adolescents in Norway.
-
Røyneland, Unn
(2022).
Because dialect is easy and English is universal: Explicit and implicit negotiation of norms on different social media platforms.
-
Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim
(2022).
Language activism and social justice
.
-
Vangsnes, Øystein Alexander & Røyneland, Unn
(2022).
Norske ungdommars multilektale sosiale skriving.
-
-
Røyneland, Unn
(2022).
"wallah bro, hva skjer man joiner du kino eller?" Hybride språkpraksiser og normforhandlinger på sosiale medier.
Vis sammendrag
Studier av språklige praksiser på sosiale medium viser at både unge og voksne tar i bruk et bredt språklig og semiotisk repertoar i sin digitale kommunikasjon (f.eks. Barton & Lee 2013; Cutler & Røyneland 2018; Danet & Herring 2007; Deumert 2014; Sebba 2007; Thurlow & Mroczek 2011). Nye teknologier og digitale plattformer åpner opp for kreative, performative, refleksive og selvbevisste måter å bruke språk på, der folk kan anvende sine språklige og semiotiske ressurser for å markere standpunkter, holdninger og ideologiske overbevisninger, samt forhandle identiteter, tilhørigheter og ikke minst normer. Normene for språkbruk er i mange tilfeller relativt diffuse og flytende og forhandles lokalt. For eksempel er bruk av elementer fra flere språk, dialektformer, forkortelser og uttrykksikon helt vanlig og til og med forventet i noen kontekster, mens standard ortografi og tegnsetting er forventet i andre. De nye digitale mediene er således arenaer der språk og språkformers heteroglossiske potensial blir satt i spill og ideologiske motsetninger kan komme til uttrykk. Vi finner korrekthetsideal og purisme på den ene siden og intenderte, kreative brudd med standardspråklige idealer på den andre. I min presentasjon vil jeg se på språklige praksiser blant flerspråklige unge på sosiale medium i Norge. Dataene er hentet fra en digital spørre-undersøkelse med mer enn 1500 ungdommer og fra kommentarfeltet til en YouTube video der spørsmål om tilhørighet, autentisitet og legitimitet blir tematisert. Med utgangspunkt i disse dataene vil jeg diskutere hvordan dialekttrekk og trekk fra andre språk brukes, hvilke trekk, når, av hvem, og sist men ikke minst til hvilke formål.
-
Røyneland, Unn
(2022).
Voices of Authority: Perceptions of ‘Dialect’ and ‘Standard’ among young Norwegians.
-
Røyneland, Unn
(2022).
”Fordi dialekt er lett og engelsk er universelt” Språklig variasjon på sosiale medium .
-
Røyneland, Unn & Ramberg, Bjørn Torgrim
(2021).
Language Activism and Social Justice: Why Languages matter.
-
Lanza, Elizabeth; Røyneland, Unn & Svennevig, Jan
(2021).
Språk og identitet i Etiopia.
-
Eide, Linda NRK; Røyneland, Unn & Mæhlum, Brit Kirsten
(2021).
Høtt sa du?
[Internett].
Nasjonalbiblioteket.
-
Mesthrie, Rajend; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn
(2021).
Contesting Stereotypes: Language, Body, and Belonging (Norwegian cases).
-
-
Røyneland, Unn & Blackwood, Robert
(2021).
Introduction.
I Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (Red.),
Multilingualism across the Lifespan.
Routledge.
ISSN 9781003125815.
s. 1–9.
Vis sammendrag
This innovative collection examines key questions on language diversity and multilingualism running through contemporary debates in psycholinguistics and sociolinguistics.
Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as multilingualism across the lifespan, bilingual acquisition, family language policy, language and ageing, language shift, language and identity, and multilingualism and language impairment. The book builds on Elizabeth Lanza’s pioneering work on multilingualism across the lifespan, bringing together cutting-edge research exploring multilingualism as an evolving phenomenon at landmarks in individuals’, families’, and communities’ lives. Taken together, the book offers a rich portrait of the different facets of multilingualism as a lived reality for individuals, families, and communities.
This ground-breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, sociolinguistics, and psycholinguistics.
-
Blackwood, Robert & Røyneland, Unn
(2021).
Introduction.
I Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (Red.),
Spaces of Multilingualism.
Routledge.
ISSN 9781003125839.
s. 1–7.
doi:
https:/doi.org/10.4324/9781003125839.
Vis sammendrag
This innovative collection explores critical issues in understanding multilingualism as a defining dimension of identity creation and negotiation in contemporary social life.
Reinforcing interdisciplinary conversations on these themes, each chapter is co-authored by two different researchers, often those who have not written together before. The combined effect is a volume showcasing unique and dynamic perspectives on such topics as rethinking of language policy, testing of language rights, language pedagogy, meaning-making, and activism in the linguistic landscape. The book explores multilingualism through the lenses of spaces and policies as embodied in Elizabeth Lanza’s body of work in the field, with a focus on the latest research on linguistic landscapes in diverse settings. Taken together, the book offers a window into better understanding issues around processes of change in and of languages and societies.
This ground breaking volume will be of particular interest to students and scholars in multilingualism, applied linguistics, and sociolinguistics.
-
Røyneland, Unn
(2021).
Multilektale skrivepraksisar på sosiale medium.
-
Røyneland, Unn
(2021).
Utfordringar og dilemmaer for nordisk nabospråkskommunikasjon.
-
Røyneland, Unn & Goodchild, Samantha
(2021).
The construction and deconstruction of lects – labelling of heterogeneous and fluid linguistic practices.
-
Røyneland, Unn
(2021).
Doing it with style: Negotiating language, body and belonging.
-
Røyneland, Unn
(2021).
Språkpolitikk og språksituasjonen i Norge.
-
-
-
Vangsnes, Øystein A & Røyneland, Unn
(2020).
Unn forskar på korleis ungdom sjonglerer med språket: - Dei unge er skrivekunnige som aldri før.
[Avis].
Sogn Avis.
Vis sammendrag
Å ytra seg på dialekt i sosiale medium er ei norsk spesialøving.
– I Noreg er det svært vanleg å kommunisera skriftleg på dialekt, seier språkforskar og professor Unn Røyneland, og aller mest i Nord-Noreg.
Ho kan påvisa store skilnader mellom skandinaviske land når det gjeld dialektbruk i privat kommunikasjon på sosiale medium.
– Dialektskriving er nesten heilt fråverande i Danmark, seier Røyneland, frå Universitetet i Oslo, som har lagt forskarlupa si på fleirspråkleg praksis i sosiale medium.
-
Vangsnes, Øystein A; Bjørhusdal, Eli; Røyneland, Unn; Söderlund, Göran; Lundquist, Bjørn & Rong, Marit
(2020).
Dei får tolv millionar tilå løfta nynorskprosjektet.
[Avis].
Sogn Avis.
Vis sammendrag
No trillar millionane inn til professor Øystein Vangsnes sitt nynorskprosjekt.
Språkprofessoren og teamet hans har fått tolv millionar kroner frå Forskingsrådet.
Prosjektet er i gang frå hausten og skal halda fram i fire år. Like mange arbeidsgrupper blir organiserte i prosjektet, som ligg under Høgskulen på Vestlandet (HVL) og har tittelen Multilectal Literacy in Education. Eller: Multilektal skrivekunne i opplæringa/utdanninga.
-
Røyneland, Unn
(2020).
Kropp og språk.
[Radio].
Språkteigen.
-
Røyneland, Unn
(2019).
Hip-Hop youth and the (re)negotiation of language and identity: From performance style to dialect coalescence .
-
Mæhlum, Brit Kirsten & Røyneland, Unn
(2019).
Valdresdialekt – et målføre i alvorlig uføre? .
-
Røyneland, Unn
(2019).
Language policy and planning in Norway: Standardization, legitimization, delibetation, and decision. .
-
Røyneland, Unn
(2019).
Language policy and planning in Norway: A lesson for the Ethiopian context?
-
Røyneland, Unn
(2019).
Be careful what you wish for: The ideals of sociolingistics and the dilemmas of practical power.
-
Røyneland, Unn
(2019).
Felles utfordringer for de nordiske språkfellesskaper.
-
Lanza, Elizabeth & Røyneland, Unn
(2019).
Place and mobility: Contemporary globalization and the linguistic landscape of Ethiopia .
-
Røyneland, Unn
(2019).
Språk og identitet: Eller fleire språk og fleire identitetar? .
-
Røyneland, Unn & Gudheim, Helge
(2019).
Kva ved går det med Valdres-dialekten? (10) Serien reiser nye spørsmål.
[Avis].
Avisa Valdres.
-
Røyneland, Unn; Mæhlum, Brit Kirsten & Gudheim, Helge
(2019).
Kva veg går det med Valdres-dialekten (2) Språkleg er Norge både paradis og anarki.
[Avis].
Avisa Valdres.
-
Røyneland, Unn
(2019).
Hva kan egentlig kalles "morsmål" i et flerkulturet samfunn?
[Radio].
NRK P2.
-
Røyneland, Unn & Vangsnes, Øystein A
(2019).
SoMe in Dialect Heaven: Norms and social meanings of Norwegian dialects online.
Vis sammendrag
Recent studies suggest that the use of written dialect features online is quite widespread in Norway (Evjen 2011; Rotevatn 2014; Røyneland 2018). However, the use of dialect seems to vary substantially between different age groups and geographical areas. A Gallup poll initiated by the Norwegian Language Council found that younger people report to use dialect to a greater extent than older users. Furthermore, people in the eastern part of the country report significantly less dialect use than people in other regions. Whereas only 16 % of the Oslo respondents report dialect use, as many as 45 % in Northern Norway report the same. This may have to do with the relative structural and/or perceived distance between dialect and the written standards (Bokmål and Nynorsk).
Dialects are relatively more prestigious – and less stigmatized – in Norway than in many other European countries, in fact to the extent that Norway has been described as a sociolinguistic paradise (Trudgill 2002). Dialects are spoken by people in all layers of society and within all social domains. Given that interaction on many CMC platforms share several of the characteristics of oral communication, it is to be expected that writing online gravitates towards the shape of spoken language, and for many Norwegians this simply means dialect.
The interesting question, then, is how dialect is used on different platforms and for what purposes. In our talk we address both questions by looking at data collected from three different platforms that differ with regard to their degree of publicness/privacy. We investigate what writing dialect actually means, and how norms for dialect writing are negotiated online, and also whether we find any correlation between level of formality and perceived audiences. We examine which features are used, how they are used, and what indexical meanings they can take on in different contexts (Johnstone & Kiesling 2008). We also analyse metalinguistic comments about dialect use, and hence, expressed implicit or explicit attitudes and ideologies. Our study shows that dialect features may be used to voice quite distinct, even opposing, attitudes and convictions, and that dialect use may get heavily policed, hence challenging the idea of Norway as a dialect heaven.
-
-
-
Røyneland, Unn & Lanza, Elizabeth
(2019).
Dialect Diversity and Migration: Disturbances and Dilemmas - Perspectives from the North.
-
Røyneland, Unn
(2019).
Hva og hvem er norsk (nok)? Språk- og identitetsforhandlinger på YouTube.
-
Røyneland, Unn
(2018).
A visual-verbal guise study of attitudes towards dialect and 'standard' in Norway.
-
Røyneland, Unn
(2018).
Language politics in Norway: "Postcolonial" struggle and colonial oppression - and present "recolonialization"?
-
Røyneland, Unn & Cutler, Cecilia
(2018).
Multilingualism in the digital sphere: the diverse practices of youth online .
-
Røyneland, Unn
(2018).
Vitually Norwegian: Negotiating Language and Identity on YouTube.
-
-
Røyneland, Unn
(2018).
Dialekt- og identitetsforhandlinger online .
-
Røyneland, Unn
(2018).
Regional varieties in Scandinavia revisited.
-
-
-
-
-
Røyneland, Unn & De Korne, Haley
(2018).
Minoritetsspråklege skriftkulturar. Normering, standardisering og bruk av minoritetsspråk .
-
Røyneland, Unn
(2018).
Deliberación democrática en procesos de estandardisación lingüística: ejemplos de Noruega.
-
Røyneland, Unn & De Korne, Haley
(2018).
Cómo eliminar prejuicios contra lenguas minoritarias en el siglo XXI. Estrategias desde Noruega y México.
-
Røyneland, Unn
(2018).
Virtualmente Noruego: Negociación de lenguaje e identidad en línea.
-
-
-
-
Røyneland, Unn
(2017).
“Hvorfor insisterer nordmenn på å snakke alle disse ubegripelige dialektene sine?” Om holdninger til gamle og nye dialekter i Norge.
-
Røyneland, Unn
(2017).
Kva skal til for å høyres ut som du høyrer til? Spørsmål om autentisitet, legitimitet og anonymitet.
-
Røyneland, Unn
(2017).
Negotiating language and identity online: multilingual youth practices in the digital sphere.
-
Røyneland, Unn
(2017).
Dialect acquisition and migration in Norway.
-
Røyneland, Unn & Auer, Peter
(2017).
Dialects and migration in Europe.
-