NorPol: Andrespråkskommunikasjon blant polakker i Norge (avsluttet)

• Olszewska, Aleksandra Ita (2026). “They say that we are refugees, so we are them”: The violent or life-saving act of naming? Ethnicities. ISSN 1468-7968. doi: 10.1177/14687968261453573. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The refugee construct is multidimensional, encompassing legal, administrative, political, and social layers. On one hand, being granted refugee status can be a matter of life or death; on the other, classifying people as refugees can be a violent act of naming as it may become a tool of categorization. Grounded in Refugee Critical Race Theory (RefugeeCrit) and informed by humanizing and arts-based methods, this qualitative study examines how four Chechen refugee-background students (RBSs) in Poland construct understandings of the term refugee . Data for this paper derive from a larger study conducted in Poland, and include semi-structured interviews, field notes, multilingual self-portraits, and I Am From poems, as well as related multimodal and multilingual artifacts. The study’s findings demonstrate that RBSs construct several understandings of the term refugee : a) refugee versus foreigner versus stranger distinction, (b) being unaware of the refugee term, (c) unquestioned internalization of the refugee term, and (d) neutral or/and positive positionality toward the refugee term. These four responses are captured in the Refugee-background Students’ Response to Refugee Term (RRR) model , which foregrounds the dynamic tensions between circulating majoritarian narratives in school and community contexts, and students’ counter-stories. The RRR model reveals the complex, fluid, and context-sensitive nature of the refugee label while centering RBSs’ perspectives as a means to amplify their agency in research. The paper advocates for refugee-centered, arts-based, humanizing, and participatory research, as well as for contextualized uses of the refugee label that enable self-positioning and foregrounding RBSs’ agency.

• Szymanska, Oliwia (2025). Physicians on the move: practices for shaping a professional medical persona in a second language. Journal of Communication in Healthcare. ISSN 1753-8068. 18(3), s. 182–195. doi: 10.1080/17538068.2025.2484056. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Numerous healthcare studies emphasize the impact of linguistic background on physician-patient communication. Cultivating a credible professional image through proficient communication skills is essential for promoting patient compliance and achieving positive treatment outcomes. Language proficiency influences a physician’s sense of self and ability to provide quality healthcare. This study aimed to explore the practices used by physicians trained in their country of birth to develop a trustworthy professional identity in a second language. Method The data included transcripts from video-recorded consultations (n = 40, total duration t∼22.5 h) conducted in Norwegian outpatient clinics (n = 6). These consultations involved interactions between Polish physicians (n = 8) and Norwegian patients. Using observational and qualitative analyses, the study focused on identifying recurrent phenomena in the physicians’ utterances. To contextualize the findings, qualitative analysis was conducted with the Corpus of Doctor-Patient Conversations from Akershus University Hospital (Ahus). Additionally, insights were obtained from audio-recorded interviews with two participating physicians and two other Polish physicians practicing in France. The data sets complemented each other to demonstrate the generalizability of key communication aspects that physicians should consider when using second-language skills with patients and colleagues. Results and conclusions Foreign physicians employ various practices to address the diverse and intricate aspects of medical conversations. Establishing a professional stance involves steering the consultation, highlighting one's expertise and humor, and incorporating explanations from the native language. Effective communication is achieved through the substitution of medical terminology with everyday words as well as the use of figurative language, paraphrasing, and repetition.

• Golden, Anne & Kulbrandstad, Lars Anders (2024). «Grei skuring»? En komikers imitasjon av norsk med polsk preg. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 40(2), s. 99–123. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen presenterer vi Danuta, komikeren Lene Kongsvik Johansens scenefigur, slik hun fremstår som del av et standup-show. Danuta er en vaskehjelp fra Polen og forteller om sine erfaringer fra hjemmene hun har arbeidet i, samtidig som hun reflekterer over nordmenns adferd. Vi analyserer Danutas språk og opptreden, spesielt Kongsvik Johansens imitasjon av et andrespråkspreget norsk talt av polakker, inklusive ordvalget, og til dels innholdet i fortellingen. Det vi ønsker å finne ut, er i hvor stor grad Danutas kommunikative adferd har noe til felles med autentisk andrespråksnorsk talt av polakker mens de er innlærere. Data til denne sammenligningen har vi fått fra flere kilder: analyse av et opptak av en polsk innlærer, tidligere studier av polakkers andrespråksnorsk og diskusjon om Johansens imitasjon med fire polske lingvister. Vi finner at Johansens imitasjon har mange trekk til felles med polskpreget andrespråksnorsk, selv om disse ikke er konsekvent gjennomført. Vi stiller også spørsmål om slik humor med imitasjon av andrespråkspreget norsk og humoristiske fortellinger kan oppfattes som nedlatende og dermed er problematisk. Her finner vi at Danutas fortelling er like krass overfor nordmenns væremåter som overfor polakker, og at de stereotypiske forestillingene hun trekker frem, vel så ofte peker på nordmenn. I denne diskusjonen bruker vi analysebegreper fra et par humorteorier, og vi refererer til polske og norske lingvisters synspunkter. I tillegg viser vi til noen standup-komikeres vurdering av humorens grenser slik det kommer frem i media og intervjuer.

• Szymanska, Oliwia (2024). Training physicians to work in a second language. Folia Scandinavica Posnaniensia. ISSN 1230-4786. doi: 10.14746/fsp-2024.36.01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study highlights the importance of targeting practices that facilitate physician-patient communication in language courses for health professionals. The aim of this study is twofold. Firstly, it examines if and how physicians with a second language deploy metaphors to facilitate understanding. Secondly, it investigates how this practice can be enhanced through communicative training. The study comprises two separate parts, each with a different approach, method, and participants. Study 1 investigates the use of metaphors in authentic situations from outpatient clinics, where physicians consulted patients in L2 Norwegian. The data consists of transcripts of video recordings and an interview with one of the physicians. Study 2 examines the outcomes of an intervention during an intensive language course before the physicians’ arrival in Norway. The data in this study include oral and written production, as well as an interview with one of the participants. Study 1 revealed contexts in which migrant physicians deploy metaphors to facilitate their communication in L2 and types of the expressions they use. Study 2 showed that stimulating metaphor awareness might be beneficial for metaphor use in communication and comprehension in visual representation, which in turn can support L2 communication in the physicians’ everyday practices. Keywords: second language physicians, second language communication in healthcare, metaphors in healthcare, language training for healthcare providers, migrant physicians, health communication

• Olszewska, Aleksandra Ita & Opsahl, Toril (2024). ‘If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid’: experiencing and responding to linguistic racism by Polish migrant workers. Journal of Ethnic and Migration Studies. ISSN 1369-183X. 51(9), s. 2146–2165. doi: 10.1080/1369183X.2024.2444455. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although Poles constitute the largest migration community in Norway, they sometimes remain invisibly present as well as tend to be stigmatized and overlooked in integration policies, specifically, language courses. As language is assumed to be crucial for professional success, knowledge of Norwegian or lack thereof may include or exclude individuals from professional spaces. Guided by the constructs of linguistic racism and Whiteness, this qualitative study drew upon narrative inquiry to gain in-depth understandings of Polish migrants’ experiences while navigating the workplace. 22 participants were recruited, each of whom was of Polish background, was employed in Norway, and used Norwegian at work. The data included semi-structured individual and focus group interviews, surveys and researcher’s reflexive journal. The findings provide nuanced insights into Polish migrants’ linguistic realities in the workplace. Specifically, the study demonstrates: (a) how participants experienced various types of linguistic racism and (b) responded by either challenging, opposing, rationalizing and/or denying linguistic racism. Results of this study can be helpful in addressing migrants’ needs in creating linguistically just workplace settings.

• Garbacz, Piotr & Opsahl, Toril (2024). Polish heritage speakers in Norway: Attitudes, use, and maintenance. I Romanowski, Piotr & Seretny, Anna (Red.), Polish as a Heritage Language Around the World Selected Diaspora Communities. Routledge. ISSN 9781003401995. Fulltekst i vitenarkiv
• Urbanik, Pawel Kazimierz (2024). Sharing procedural knowledge in manual work environments: Material-bodily actions as explanatory resources in construction-site interactions. Language & Communication. ISSN 0271-5309. 99, s. 52–74. doi: 10.1016/j.langcom.2024.08.004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study examines the use of material objects constituting material-bodily actions in explanation sequences in construction-site interactions. Using multimodal Conversation Analysis as a method, it investigates the explanatory role of such actions and their sequential environments, comparing their application with gestural depiction. The analysis demonstrates that material-bodily actions are employed when the matter of explanation requires a focus on the details of prerequisite manual actions and when additional troubles emerge during the explanation. By using material-bodily actions, speakers direct recipients' attention to the salience of spatial accuracy to ensure understanding of the procedural order. The study discusses the interactional differences between gestural depiction and the employment of material objects as explanatory resources.

• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). “Sånn typisk scene fra en polsk komedie egentlig”. Bruk av humorbasert videostimuli i forskning på talere av norsk som andrespråk. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 39(2), s. 5–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen presenterer en metodisk framgangsmåte som innlemmer humoristiske videoinnslag i fokusgruppesamtaler med talere av norsk som andrespråk. Framgangsmåten er testet ut i et prosjekt der vi blant annet har undersøkt hvordan stereotypier spiller inn på språklæring og kommunikasjon blant voksne polske innvandrere i Norge. Dette temaet kan være ganske sensibelt, og for å gjøre det mindre krevende har vi startet samtalene ved først å vise klipp fra tre ulike, forsøksvis humoristiske framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse framstillingene er – som ofte ellers i norske medietekster – nokså ensidige og basert på stereotypiske forventninger både til kjønn, språkkompetanse, yrke og adferd. Klippene har vist seg å frembringe interessante data som kommer inn på forhold som det i utgangspunktet kan være krevende å dele med fremmede forskere. Å se stereotypier og emosjoner i sammenheng har vist seg å være fruktbart, og vi mener at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon til fokusgruppemetodikken, ikke minst når deltakeres egne erfaringer står i sentrum.

• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2023). «Polsk, men» – narrativer om profesjonell identitet og posisjonering blant høyt utdannede polakker i Norge. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 18(2), s. 110–124. doi: 10.18261/nordand.18.2.3. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). No(r)way? Language Learning, Stereotypes, and Social Inclusion Among Poles in Norway. Social Inclusion. 11(4), s. 80–90. doi: 10.17645/si.v11i4.7112. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study recognizes the diversity and heterogeneous nature of a migrant group that long has been portrayed and per‐ ceived in a limited way, for instance in Norwegian media, without considering the multifaceted nature of the group in question. Drawing on data from focus group interviews, we apply narrative analysis to shed light on the impact stereo‐ types surrounding Poles have on Polish adult migrants’ striving for social inclusion and professional success in Norway. Being the largest migrant group in Norway, speaking a first language (L1) structurally different from Norwegian, and rep‐ resenting a former Eastern Bloc country, Poles constitute an important case to gain better knowledge of the interplay between language, labour, and social inclusion. Through our study, we aim to gain emic insights into parts of the process of settling in Norway. Our analysis centres on a case study of two focus group participants’ reactions to stereotypical por‐ trayals of Polish (professionals) in Norwegian media, experiences with language learning, and the advice they would give to newcomers, as well as the importance of a sense of community for gaining the “small talk” competence necessary to ease social inclusion. The analysis draws on the key concepts of agency, investment, and well‐being. We show how the tension that occurs when second language (L2) participants are confronted with stereotypes may create a discursive space for empowerment and agency through the opportunity to contest and re‐create (professional) expectancies. The study also demonstrates that there most likely are ways forward to more inclusive practices for Polish migrants in Norway.

• Olszewska, Aleksandra Ita; Coady, Maria; Marichal, Nidza; Ankeny, Raisa; Long, Andrew & Shafiei, Hamed [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). “It’s Like Fuel”: Igniting Rural English Learner Education Through Place-Conscious Professional Development. Journal of Research in Rural Education. 39(1), s. 1–18. doi: 10.26209/JRRE3901. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rural schools and communities across the United States are increasingly diverse—linguistically, racially, and culturally. As rural schools experience this diversity, the need for well-prepared educators (teachers, leaders, counselors, and coaches) has continued to grow. This three-year study consisted of a place-conscious educator professional development program aimed to support rural English learners (Els) and their families. Participants engaged in six hybrid graduate level courses with onsite meetings, coaching, and classroom support. Data for this study derived from participating educators’ coursework, focus groups, material archives, observations, and fieldnotes. Data were analyzed following open and axial coding techniques, collapsed into categories, and merged into themes. Data indicated that the collaboration that emerged from the professional development was relational, equal, and synergistic in nature. This collaboration appeared to be pivotal in creating and implementing new supports for ELs and more equitable education for EL students and families.

• Szymanska, Oliwia & Golden, Anne (2023). Er å holde hodet kaldt det samme som å (be)holde kaldt blod? Metaforiske uttrykk i norsk og polsk – forståelse og ekvivalens. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 39(1). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg forståelse og til dels bruk av metaforiske uttrykk og metaforisk bevissthet blant polske norskstudenter. Ved å rette fokuset mot ekvivalensbegrepet ønsker vi å få dypere innsikt i årsakene som gjør at enkelte L2-uttrykk er vanskelige å forstå eller produsere. Studien bygger på tre suksessive undersøkelser med noe ulikt fokus og metode: a) en flervalgstest der vi analyserer forståelsen av norske metaforiske uttrykk knyttet til fire begrepsmetaforer, b) en forklaringstest der vi undersøker hvorvidt de ekvivalente polske uttrykkene er kjent blant polske universitetsstudenter, og c) en gruppesamtale der studentene reflekterer over årsaken til uttrykkenes vanskelighetsgrad og beskriver hvilke strategier de selv bruker for å forstå, lære og bruke metaforiske uttrykk. Undersøkelsene bekrefter at uttrykkenes ekvivalens i polsk og norsk påvirker metaforforståelsen, men det er uklart hvor like uttrykkene må være. Her spiller konteksten en stor rolle. Dessuten må ikke tolkningsprosessen forstyrres av ukjente ord eller vekke ulike bilder.

• Szymanska, Oliwia & Janik, Marta Olga (2022). I en vev av tempus: Tempusbruk i norsk som andrespråk hos en voksen polsk innlærer. I Ragnhildstveit, Silje; Golden, Anne & Gujord, Ann-Kristin Helland (Red.), Nye innsikter i norsk som andrespråk. Inspirert av Kari Tenfjords forskning. Alvheim og Eide Akademisk forlag. ISSN 9788293690122. s. 87–108. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia & Golden, Anne (2022). Å skyte seg selv i foten eller i kneet? Forståelse og produksjon av metaforiske uttrykk i norsk når førstespråket er polsk. I Ragnhildstveit, Silje; Golden, Anne & Gujord, Ann-Kristin Helland (Red.), Nye innsikter i norsk som andrespråk. Inspirert av Kari Tenfjords forskning. Alvheim og Eide Akademisk forlag. ISSN 9788293690122. s. 109–134. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Szymanska, Oliwia (2022). Griper polske studenter poenget på norsk? Forståelse av metaforiske uttrykk blant norskstuderende i Polen. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. doi: 10.18261/nordand.17.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen presenter vi én av flere studier om polske studenters forståelse av norske metaforiske uttrykk. Datamaterialet kommer fra studenter på et bachelorprogram i norsk språk og litteratur i Polen som løste en flervalgsoppgave med metaforiske uttrykk som er frekvente i norsk. I analysen ble uttrykkene delt inn i tre grupper: uttrykk med fullstendig, delvis og uten ekvivalens i polsk. Hovedmålet med artikkelen er å rette søkelyset på begrepet ekvivalens. Vi ønsker å diskutere hvordan dette begrepet kan operasjonaliseres, og undersøke hvorvidt et uttrykk som har ekvivalens i L1, fasiliterer forståelsen av uttrykket i L2. I vår studie har studentene polsk som L1 og norsk som L2, og vi spør hvor like uttrykkene må være for at en eventuell effekt skal slå inn. Hypotesen var at det var lettere å forstå metaforiske uttrykk i norsk som hadde ekvivalens – enten helt eller delvis – i polsk, og at forståelsen ville være avhengig av ekvivalensgraden med polsk. Dette viste seg ikke å stemme. Den positive tverrspråklige innflytelsen gjorde seg bare gjeldende når det var fullstendig ekvivalens mellom uttrykkene i de to språkene, og ikke når ekvivalensen var delvis. Et underordnet mål er å undersøke andre faktorer som virker inn på forståelsen, og gjennom dette kunne sammenlikne resultatene med tidligere studier av metaforforståelse som har brukt den samme testen.

Se alle arbeider i NVA

• Opsahl, Toril (2025). Polske talere av norsk som andrespråk: lingvistiske, interaksjonelle og sosiokulturelle perspektive. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget rapporterer jeg fra et NFR-finansiert prosjekt kalt «Andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet: om polske immigranter i Norge» (NorPol), som ble avsluttet ved årsskiftet, og som hadde sin kjernevirksomhet ved Universitetet i Oslo, nært knyttet til MultiLing senter for flerspråklighet. I prosjektet undersøkte vi ulike forhold som bidrar til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn. Vi så både på sosiokulturelle, interaksjonelle og lingvistiske faktorer. I foredraget vil jeg anlegge et fugleperspektiv på prosjektet, men også gjøre enkelte dypdykk ned i funn, innsikter og erfaringer som kan være av særlig interesse for NOA-konferansens deltakere. Det er utvilsomt bådefordeler og utfordringer forbundet med et bredt anlagt prosjektdesign, som jeg vil reflektere overi foredraget. Jeg vil videre trekke fram noen metodiske og teoretiske forhold som kanskje kan inspirere til utvikling av liknende prosjekter, inkludert prosjekter med tydeligere fokus på språkopplæring. Selv om NorPol-prosjektet har dreid seg om polske voksne talere av norsk som andrespråk, kan innsiktene fra prosjektet være relevante for studier av og med flere innlærergrupper.

• Szymanska, Oliwia; Sjo, Toril Kristin & Lorentsen, Kristin (2024). Viderekommen norsk for utenlandske leger: Om utvalgte fokusområder og kursplan. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2024). Teaching advanced language to doctors with a foreign background. From research to practical application. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2024). With scalpel in hand. Teaching advanced Norwegian to doctors with a foreign background - from research to practical application. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2024). Figurativt språk i hverdagen og på tvers av språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Fire gode vaner uten felles språk: rollespill i medisinske samtaler. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita & Opsahl, Toril (2024). “If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid”: Experiencing and responding to linguistic racism by Polish migrant workers in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although Poles constitute the largest migration community in Norway, they sometimes remain invisibly present in language policies and practices (Opsahl, 2021). Studies have also shown that Polish migrants tend to be stigmatized (van Riemsdijk, 2013; Sapieżynska, 2022), exploited on economic basis (Rye & Andrzejewska, 2010), and overlooked in integration policies, specifically, language courses, which are aimed at non-EU citizens only (Gmaj, 2018). As language is assumed to be crucial for professional success, the knowledge of Norwegian or lack thereof may include or exclude individuals from professional spaces in Norway (Kraft, 2019). This qualitative study (Merriam & Tisdell, 2016) adopts an emic perspective and examines how Polish migrants to Norway linguistically navigate the workplace and make sense of their experiences. Guided by the constructs of linguistic racism (Dovchin, 2020; Olszewska, 2022; Tankosić & Dovchin, 2021) and Whiteness (Andersson & Rye, 2023; Fylkesnes et al., 2024; Thomas et al., 2023; van Riemsdijk, 2010), this paper drew upon narrative inquiry (De Fina, 2021) to gain in-depth understandings of participants’ perspectives and stories. Through convenience and purposeful sampling, 22 participants with a wide array of jobs were recruited, each of whom was of Polish background, was employed in Norway, and used Norwegian at work. The data included semi-structured individual and focus group interviews, surveys, and researcher’s reflexive journal. However, interviews played the leading role as “[at] the root of in-depth interviewing is an interest in understanding the lived experience of other people and the meaning they make of that experience” (Seidman, 2013, p. 9) which aligned with the goal of our work. Findings of this study provide nuanced insights into Polish migrants’ linguistic realities in the workplace. Specifically, the study demonstrated: (a) how participants experienced various types of linguistic racism and (b) how participants responded by either denying, rationalizing, opposing, and challenging linguistic racism. Results of this study can be helpful in addressing Polish migrants' needs in creating linguistically just workplace settings for Polish migrants by, for example, designing and organizing workshops for Norwegian employers. A better understanding of Polish migrants’ perspectives in Norway may lead to a more inclusive integration and better mutual understanding between Poles and Norwegians.

• Opsahl, Toril (2024). The NorPol project: Background and Overview. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Achieving mutual understanding with patients when physicians conduct consultations in a second language. Fulltekst i vitenarkiv
• Svennevig, Jan & Urbanik, Pawel Kazimierz (2024). How doctors formulate requests to their patients. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Strategies to establish shared understanding under medical consultations in a second language in Norway seen from Conversation Analysis perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita & Opsahl, Toril (2024). “’If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid’: Linguistic discrimination and Polish migrant workers in Norway”. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Solheim, Randi; Aa, Leiv Inge & Zahl, Hilde (2024). "Ingen dauer av å droppe 'den'". [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne (2024). Grei skuring. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Er legenes uidiomatiske språkbruk og medisinsk sjargong utfordrende eller overkommelige for norske pasienter? Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Hør på meg, nå skal jeg forklare hva det betyr! Felles forståelse av medisinsk sjargong når legen snakker norsk som andrespråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). «Orthostatism, it has something to do with blood pressure». Medical terminology in consultations conducted in L2-Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia & Sjo, Toril Kristin (2024). Viderekommen norsk. Språkkompetanse hos utenlandske leger. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2024). Transfer of L1 practices in migrant physicians. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita & Coady, Maria (2024). Radical multilingual and multicultural spaces of hope for refugee-background students in Poland. Fulltekst i vitenarkiv
• Urbanik, Pawel Kazimierz & Svennevig, Jan (2024). Object use in explanation sequences on the construction site. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita (2024). “I am from Islam and K-pop”: Refugee-background students’ identities and multilingual identities in becoming. Fulltekst i vitenarkiv
• Svennevig, Jan & Urbanik, Pawel Kazimierz (2024). L2 doctors’ formulation of requests for immediate action during physical examination. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we examine how Polish doctors working in Norway ask their patients to perform various physical actions in connection with examination of the body. The data is taken from video recordings of authentic hospital consultations. From this material we have collected 158 requests for immediate physical action. These are then analyzed with conversation analytic methods to identify expressions of the speaker's deontic authority, i.e. the marking of the person's right and authority to carry out the request. The distribution of different request formats is then compared with corresponding formats in Norwegian doctors' consultations, based on transcriptions in the AHUS corpus (481 cases). The results show that the Polish doctors use less imperative and present tense ("then you lift your leg"), while they use more modal interrogatives (can I V?), independent conditional clauses (if you (can) V?), and modal declaratives (you can V). What these formats have in common is that they express lower deontic authority. Polish doctors thus seem to show greater respect for the patients' right to decide over their body.

• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Selvrapporterte versus faktiske forståelsesstrategier hos andrespråklige leger i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Kanskje kan polske og utenlandske leger bli et forbilde. Klar tale : lettlest ukeavis. ISSN 0804-1180. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2024). Utilising research findings to inform a language course curriculum. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Garbacz, Piotr; Golden, Anne; Olszewska, Aleksandra Ita; Szymanska, Oliwia & Solarek-Gliniewicz, Magdalena [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). L2 Communication in workplace settings. The case of Polish migrants in Norway (NorPol). Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Szymanska, Oliwia (2023). Velkomst, introduksjon og arrangementsansvar. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). In search for a better prophylactic. Preparing doctors to perform in Norwegian as a second language. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Przychodzi Norweg do lekarza… Polske leger i det norske sykehusuniverset. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Legitimacy in L2 medical talk. Successful practices for shaping a professional persona. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Multilingualism Research Forum: Metaphor training in L2 doctors - jackpot or blowback? Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Hvorfor (ikke) akademia? Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2023). Felles forståelse av medisinsk sjargong mellom pasienter og leger med L2-norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Metaphors for special purposes. To teach or not to teach? The case of physicians who perform in L2. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2023). Kan reparasjoner under medisinske konsultasjoner på andrespråk føre til språklæring? Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia & Golden, Anne (2023). Keeping eyes on the ball: Comprehension, learning and use of metaphorical expressions in L2. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Tapping into multilingual resources - metaphorical expressions in migrant doctors. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Constructing a legitimate professional persona in L2. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Metaphorical expressions in mental healthcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Szymanska, Oliwia (2023). Forståelse og produksjon av metaforiske uttrykk i norsk når førstespråket er polsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Janik, Marta Olga & Szymanska, Oliwia (2023). Tempusbruk i norsk som andrespråk hos en voksen polsk innlærer. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2023). Må noe fortsatt repareres når leger snakker norsk som andrespråk på B2 eller høyere nivå? Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2023). My research and life as a researcher. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Kan en metafortrening gi mening? En intervensjonstudie for psykiatere med L2 norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). Emotions, well-being and language learning among Polish work migrants in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Emotions, well-being and language learning among Polish work migrants in Norway In this talk, Golden and Opsahl adopt Mercer’s ecological understanding of well-being as both individually and socially defined, “emerging from a person’s subjective personal relationships with the affordances within their social ecologies” (Mercer, 2021, p. 16). They understand well-being as being closely related to emotional aspects of language learning (e.g. Dewaele & MacIntyre, 2016) and to the concept agency, formulated by Ahearn (2001, p. 109), as “the socioculturally mediated capacity to act”. Drawing on data from focus group conversations about stereotypes of Poles and Norwegians, they aim to gain emic insights into some of the affective dimensions associated with the process of acquiring Norwegian among Polish (work) migrants. Their analysis centers on experiences with language learning and use, related to social mobility and well-being, as well as the possibility of practicing Norwegian to gain the ‘small-talk’ competence necessary to ease social inclusion.

• Golden, Anne (2023). Fasinerende, frustrerende og litt flaut: Følelser og språklæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). Snakk om følelser – emosjoner og språklæring blant voksne norskinnlærere med polsk bakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette innlegget rapporterer vi fra et prosjekt der vi undersøker forhold som kan bidra til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn. Siden vi har ønsket å få fram emiske perspektiver på språklæring, har vi samlet inn data fra små fokusgrupper, der åtte deltagere har delt sine erfaringer med en rekke tema, ofte ved å fortelle historier. Ett av temaene var erfaringer med å lære og bruke norsk, og hva de selv mente de (ikke) hadde hatt utbytte av i undervisningen. Siden det emosjonelle aspektet ved språklæring er blitt etterlyst og etter hvert blitt studert (f.eks. Dewaele 2010; Dewaele & MacIntyre 2016), tok vi også opp dette aspektet i samtalene. Deltagerne fortalte om både gledesfylte og stressende øyeblikk de hadde opplevd som norskinnlærere i ulike situasjoner. Inspirert av Miller og Gkonous (2018) forskning på læreres følelsesbelastning i andrespråksundervisning gav vi i tillegg deltagerne et skjema med 20 følelsesord. De skulle velge fem ord som best karakteriserte de følelsene de har hatt som polske arbeidstagere i Norge, og fem som de hadde hatt fra den første tiden i Norge da de brukte norsk. Vi presenterer resultater fra samkonstruerte narrativer (De Fina 2009) som handler om emosjoner og språklæring, og vi diskuterer valgene av følelsesord som deltagerne mener karakteriserer det å være polsk i Norge og det å bruke norsk. Resultatene vil kunne gi nye innsikter som er relevante for norskundervisningen av voksne generelt og av dem med polsk språk- og kulturbakgrunn spesielt. Dewaele, J.-M., & MacIntyre, P. D. (2016). Foreign Language Enjoyment and Foreign Language Classroom Anxiety. The right and left feet of FL learning? I MacIntyre, P. D., et al. (Red.), Positive Psychology in SLA. Miller, E.R. & Gkonou, C. (2018). Language teacher agency, emotion labor and emotional rewards in tertiary-level English language programs. System 79.

• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2023). Polish physicians and language variation in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2023). Other-initiated repairs under medical consultations in L2 Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita (2023). “If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid”: Linguistic discrimination and Polish migrant workers in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2023). Językowy kalejdoskop norweskiej służby zdrowia. Skuteczne praktyki komunikacyjne polskich lekarzy specjalistów. Fulltekst i vitenarkiv
• Urbanik, Pawel Kazimierz (2023). Hva sier byggearbeideren? Norsk og polsk på byggeplassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia; Opsahl, Toril; Sapiezynska, Ewa & Lilleslåtten, Mari (2023). Polsk i Norge: Hvordan er det egentlig å lære norsk? [Internet]. Universitetsplassen - en podkast fra UiO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor vanskelig er det egentlig å lære norsk? I Norge bor det over 100 000 personer fra Polen, og mange lærer det norske språket. Ved UiO forsker Toril Opsahl og Oliwia Szymanska på hva som hemmer og fremmer god språklæring blant polakker i Norge. De møter Ewa Sapiezynska, forfatter av «Jeg er ikke polakken din» for å snakke om hvordan det er å lære norsk som polsk, hva som blir «lost in translation» – og hvilke fordommer som stikker kjepper i hjulene for den gode samtalen.

• Garbacz, Piotr (2022). What enhances or inhibits communication between Poles and Norwegians in workplace interaction? Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Polske overleger med L2 norsk i spesialisthelsetjenesten i Norge. Kommunikasjonsutfordringer og språklige strategier. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). Covid-19 information texts in teaching L2 metaphorical expressions. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Polske overlegers mottakertilpasning av medisinske termer i samtaler med pasienter på norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita (2022). “JustWork”: In pursuit of linguistic justice in the workplace for Polish migrants to Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). How immigrant doctors secure understanding in L2 communication with patients: Insights from the Norwegian healthcare system. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia & Golden, Anne (2022). Authenticity in L2 medical talk and conduct? Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia & Domeradzka, Magdalena (2022). Keep calm and learn Scandinavian: Getting ready for work in Swedish and Norwegian healthcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). RECIPIENT DESIGN OF MEDICAL VOCABULARY by Polish physicians with L2 Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). "As doctors we apply too much jargon when we speak". Co-constructing intersubjectivity of medical terms during consultations with Polish physicians speaking Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). Slik sikrer utenlandske leger sin kredibilitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Recipient design of medical terminology: data session with international researchers. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Polish physicians in Norway in search of becoming legitimate users of Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). NÅR LEGEN SNAKKER NORSK SOM ANDRESPRÅK UNDER MEDISINSKE KONSULTASJONER.Hva innebærer det for tolker? Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). «When a pump ignores a sensor» Metaphorical expressions in physicians consulting their patients in L2. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). How to stimulate metaphoric awareness by deploying public information texts? Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). «Metaforiske uttrykk på 123» Å øke metaforisk bevissthet i L2 ved bruk av samfunnsrelevante tekster. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). Insulinpumpen som ikke ville snakke med sensoren. Bruk av metaforiske uttrykk hos leger med L2 norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2022). How (not) to be a legitimate and authentic Polish professional in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2022). Narratives on professional identity and positioning among highly educated Poles in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia & Golden, Anne (2022). L2-metaforiske uttrykk i flomlyset. Polske studenters håndtering av metaforer i norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Polish physicians with L2 Norwegian in a patient-centred way of communication: WELL-STRUCTURED CONSULTATION AS A POINT OF DEPARTURE. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Polish physicians with L2 Norwegian in a patient-centred way of communication. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). How to transform and adapt medical vocabulary to be more patient-friendly: the case of cardiac resynchronisation therapy analysed with CA. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2022). Repair trouble sources in consultations between Polish physicians with L2 Norwegian and patients in specialised healthcare in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia (2022). How physicians use metaphors in their L2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metaphors are a crucial part of efficient communication in healthcare. Health professionals use metaphors to make the medical universe more comprehensible for the patients (Casarett et al., 2010; Olsman et al., 2014; Landau et al. 2017; Spina et al. 2018; Johannessen & Askeland, 2018). What has not been investigated in the studies to date is the ability of physicians working in their second or third language to deploy metaphors in their L2. In this talk I will present how Polish physicians speaking L2 Norwegian use metaphorical language in their encounter with L1 Norwegian patients. The study departs from the theory of cross-linguistic influence suggested by Jarvis and Pavlenko (2008) and the cognitive metaphor theory by Lakoff and Johnson (1980, 1999), further developed by Kövecses (2020). The data are transcripts of video-recordings from a number of outpatient clinics in Norway, supplemented by interviews on the doctors’ metaphorical awareness. The qualitative analysis of the data has shown that the doctors usually use unconventional metaphorical expressions. These are often sets of expressions used repeatedly in each conversation. By deploying imageries instead of clinical explanations, the doctors cater for their L2 lexicon shortages and secure understanding. A close analysis revealed that the expressions they favored came from the L1 but were perfectly comprehensible in the L2. At the end of the talk, I will discuss both the theoretical and practical implications of these findings, the former involving cross-linguistic transferability of the metaphors, and the latter integration of figurative language in L2 classes for medical professionals.

• Opsahl, Toril (2022). Professional identities among Poles in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2022). Narratives on professional identity and positioning among highly educated Poles in Norway (conference paper in progress). Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2022). Hermegåsa kommer? Erfaringer fra bruk av videostimuli i talespråksforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette innlegget rapporterer vi fra et prosjekt der vi har prøvd ut en metode som integrerer videoinnslag i fokusgruppesamtaler med polske arbeidstakere i Norge. Til tross for at de utgjør en mangefasettert gruppe, har polske migranter lenge blitt framstilt nokså endimensjonalt i norske medietekster. Både når det gjelder kjønn, språkkompetanse og yrke er det tydelige stereotypier som trer fram i medieframstillingene. Det vi typisk møter, er en mannlig kroppsarbeider med svake språkferdigheter i norsk, som slumser litt med norske lover og regler. Tilfanget av andre identitetskategorier er snevert. I det overordnete prosjektet vi rapporterer fra, undersøker vi blant annet hvordan slike stereotype forestillinger spiller inn på språklæring og kommunikasjon. På MONS-konferansen er det selve metoden vi ønsker å drøfte. Vi har samlet klipp fra tre ulike «humoristiske» framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn gjennom de siste ca. tretti årene, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse klippene har vi brukt som igangsettere i fokusgruppesamtaler, og de har vist seg å generere et mangfold av interessante narrativer i samtalene. Dette er narrativer som kommer inn på nære erfaringer og forhold som i utgangspunktet kan være vanskelige å uttrykke i møte med fremmede forskere. Videoklippene åpner også for samtaler om møter med det stereotypt norske. Selv om fokusgrupper i seg selv har vist seg å være en fruktbar metode blant annet innenfor sosiokulturell lingvistikk, mener vi at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon. Denne tror vi at flere kan ha glede og nytte av å teste ut. Her ser vi for oss at samtaler om holdninger og forestillinger knyttet til både dialektal variasjon og nasjonale minoritetsspråk kan skos over samme lest. «Hermegåsa kommer» i tittelen til dette innlegget er slik sett både en illustrasjon av at videostimuli kan inspirere deltakere til å dele personlige opplevelser, som kan være vanskelige å fortelle om, òg en oppfordring til forskerfellesskapet om å bygge videre på de erfaringene vi har gjort oss så langt i prosjektet vårt. Litteratur Dyrlid, Linda Marie. (2017), Transnasjonalisme mellom stolthet og stigma. Polske migranters narrativer om arbeid, tilhørighet og posisjonering. Doktoravhandlinger ved NTNU (112). X [anonymisert referanse] Marková, Ivana, Linell Per & Grossen, Mivhele. (2007), Dialogue in Focus groups. Exploring Socially Shared Knowledge. Equinox Publishing Ltd. Obojska, Maria. (2020), What’s in a name? Identity, indexicality and name-change in an immigrant context, European Journal of Applied Linguistics (2020), 8(2), 333–353.

• Szymanska, Oliwia & Janik, Marta (2022). «Hvis du tåler det godt, så vil jeg gjerne beholde den dosen» Tempusbruk i spontan produksjon hos en voksen norskbruker. Fulltekst i vitenarkiv
• Solarek-Gliniewicz, Magdalena (2024). Strategier for å etablere felles forståelse i medisinske konsultasjoner på andrespråk. En studie av samtaler mellom polske leger og norske pasienter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen fokuserer på hvilke kommunikative strategier som brukes i samtaler mellom leger og pasienter i norsk spesialisthelsetjeneste. Studien bygger på intervjuer med polske overleger i Norge, og på opptak av faktiske lege-pasient-samtaler. Funnene i intervjuene viser at de polske overlegene som deltar i studien, strever mest med den store dialektale variasjonen i Norge og de skandinaviske nabospråkene, dansk og svensk. Informantene anser ikke medisinsk språk som like problematisk som hverdagslig norsk. De selvrapporterte strategiene innebærer blant annet å få språklig hjelp av en kollega eller tilpasse medisinsk terminologi til et mer pasientvennlig vokabular. Samtaleanalyse av lege-pasient-konsultasjoner viser at de typiske grammatiske problemkildene er mengdeord, tidsuttrykk og tempus (f.eks. nåtid, fortid, fremtid). Legene viser til en viss grad en innsats for å forbedre sin norsk ved at de justerer sin språkbruk når den ikke sammenfaller med det de hører pasientene sier. De søker i stor grad å avverge potensielle problemer med medisinsk terminologi ved å bruke ulike forebyggingsstrategier, slik som å reformulere med enklere ord eller å forklare termene. Avhandlingen drøfter også hvilke pedagogiske implikasjoner funnene kan ha for språkkurs for helsepersonell. Den bidrar til å fremme forståelsen av forholdet mellom språklæring, arbeidsplass og migrasjon. Funnene i studien kan vise seg å være nyttige for arbeidsgivere, helsepersonell, språklærere og, ikke minst, for norske pasienter.

Se alle arbeider i NVA