EU-midler til prosjekt om utviklingen av barns kommunikasjonsferdigheter

Ingrid Lossius Falkum er tildelt 1,5 millioner euro gjennom et ERC Starting Grant til prosjektet  «The Developing Communicator: Pragmatics, Sense Conventions and Non-Literal Uses of Language» (DEVCOM).

Bildet kan inneholde: hår, ansikt, blond, frisyre, hake.

Ingrid Lossius Falkum.

Foto: Olaf Christensen

Tildelingen gis av det Det europeiske forskningsrådet og prosjektet finansieres i fem år.

– Dette prosjektet er en unik mulighet til å fordype seg i et av de mest spennende spørsmålene i mitt fagfelt: Hvordan utvikles barns pragmatikk? forteller forsker og prosjektleder Ingrid Lossius Falkum.

Lenge trodde man at pragmatikken – det vil si evnen til å slutte seg frem til taleres meningsinnhold – var noe barn tilegnet seg relativt sent. Nyere forskning har tilbakevist det. Allerede i barnehagealder støtter barn seg på evnen til å forstå taleres intensjoner blant annet når de lærer nye ord, når de bruker og forstår gester og pronomen, og når de tolker komplekse substantivfraser.

– Målet er å gi ny kunnskap om utviklingen av våre kommunikasjonsferdigheter, med anvendte implikasjoner blant annet for språktilegnelse, læring og utdanning, sier Falkum.

Barn har vanskeligheter med å forstå metaforer og ironi

Hvordan har det seg at barn, som er små pragmatikkeksperter på en rekke områder som krever kunnskap om taleres intensjoner, oppfører seg som om de mangler disse ferdighetene i møte med ikke-bokstavelige uttrykk, som i eksemplene nedenfor?

«Mamma, hvorfor sier du at du er så glad i meg at du kan spise meg opp?» (Mats, 5 år)

«Da Løvenes konge ble dyttet fra tronen, slo han seg da?» (Vemund, 4 år)

Dette er uttrykk der de må gå forbi bokstavelige ordbetydninger for å komme frem til talerens intenderte mening, slik som metaforer, metonymi og ironi. Prosjektet skal belyse hvilke stadier og faktorer som bidrar til barns pragmatikkutvikling, og kombinerer innsikter og metoder fra lingvistikk, filosofi og psykologi.

– Tverrfaglig forskning kan være utfordrende å få til i praksis, og jeg er svært glad for at Det europeiske forskningsrådet ser verdien og potensialet i denne typen prosjekter.

Hvorfor har barn vanskeligheter med å forstå ikke-bokstavelige uttrykk? (Foto: Shutterstock.)

To av fem UiO-tildelinger til HF

To HF-forskere har fått ERC Starting Grant i denne runden. I tillegg til Lossius Falkum har Bodhisattva Chattopadhyay fått tildeling til prosjektet «CoFutures: Pathways to Possible Presents». HFs dekan og forskningsdekan kommenterer tildelingene:

– Vi er både glade og stolte over at våre egne kandidater lykkes så godt i internasjonal konkurranse, sier dekan Frode Helland. Det viser at humaniora ved UiO består av sterke og framtidsorienterte miljøer og enkeltforskere. Disse to prosjektene er eksempler på «cutting edge» tverrfaglig orientert forskning, med et solid disiplinært feste i humaniora.

– Gratulasjonene går først og fremst til søkerne. Det er deres ideer som har vunnet fram, sier prodekan for forskning Mathilde Skoie. Vi gleder oss til å se hvordan forskningen deres utvikler seg videre her på fakultetet, og ønsker å legge til rette for at prosjektene inngår i fakultetets virksomhet på en god måte. 

– Jeg merker meg at to av syv norske ERC-tildelinger går nettopp til HF i Oslo. Dette bekrefter at vi har en svært sterk forskningsprofil. Det kan vi takke alle fakultetets enkeltforskere for, men det er også et resultat av min forgjengers arbeid med forskerstøtte. Jeg vil derfor gjerne også benytte anledningen til å takke det gode støtteapparatet både på institutt og fakultet.

Om Ingrid Lossius Falkum

Falkum har en doktorgrad i lingvistikk fra University College London, og har siden jobbet ved UiO som postdoktor med prosjektet «Metonymy in Context and Communication (2011-2015), og deretter med Unge forskertalent-prosjektet «Acquiring Figurative Meanings» (2015-2020), begge finansiert av FRIPRO-midler fra Forskningsrådet. Hun er medlem av Akademiet for yngre forskere (2017-2021) og representerte de midlertidig vitenskapelig ansatte i Universitetsstyret i to perioder (2017-2018 og 2018-2019).

Av Olaf Christensen
Publisert 3. sep. 2019 14:29 - Sist endret 3. sep. 2019 15:27