Miljø- og klimakrisen krever kollektive og individuelle omstillinger. I Asia mobiliseres mange religiøse, spirituelle og filosofiske tradisjoner som grunnlag for denne omstillingen.
I et nytt forskningsprosjekt skal Mette Halskov Hansen og hennes kollegaer utforske hvordan dette foregår.
– I Kina, Taiwan og India har forskere, aktivister, og til og med noen politiske ledere, funnet inspirasjon i for eksempel buddhisme, konfusianisme, hinduisme og daoisme for å utvikle konkrete visjoner om bærekraftig fremtid, forteller Halskov Hansen. Hun er professor i Kina-studier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved UiO.
– Samtidig har en rekke etablerte asiatiske religiøse og spirituelle organisasjoner i de seneste årene initiert helt nye miljø- og klimarelaterte aktiviteter, påpeker hun.
Mathilde Skoie, forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet (HF), er svært fornøyd med tildelingen:
– Dette er et solid håndslag til miljøhumaniora, som er et svært viktig satsingsområde for HF i årene som kommer. Mette Halskov Hansen har arbeidet med miljøhumaniora i flere år allerede, og denne tildelingen er høyst fortjent, sier Skoie.
Er spirituelt inspirert engasjement i miljø og klima en oversett ressurs?
Prosjektet «Transendens og bærekraft: Asiatiske visjoner i globalt perspektiv (Transsustain)» stiller to sentrale spørsmål:
- Representerer disse bevegelsene en nytenkning som supplerer, eller kanskje utfordrer, nasjonal og global klima- og miljøpolitikk og den sterke troen på rene teknologiske løsninger? Kan det tenkes at spirituelt inspirert miljøaktivitet i Asia er en oversett ressurs for å nå de globale målene om bærekraft?
Forskerne utforsker spørsmålene gjennom case-studier i India, Kina og Taiwan. Målet er å forstå hva spirituelt inspirert miljø- og klimaaktivisme betyr for samfunn og individer i Asia, samt å utforske deres potensiale for å bidra til global omstilling og mer bærekraftige politiske valg.
Humaniora er viktig for klimautfordringene
– Det er en stor glede å kunne gratulere Mette Halskov Hansen og de andre kollegaene i Transsustain med denne tildelingen, sier Bjørn Olav Utvik, instituttleder ved IKOS.
– Miljø- og klimautfordringene er voldsomme. Dette er et tydelig signal fra Forskningsrådet om at også humanioraforskningen har en viktig rolle å spille når vi sammen skal løse de komplekse utfordringene vi står overfor, fortsetter han.
Internasjonalt forskerteam
Prosjektet starter 1. oktober 2020, og vil strekke seg over en periode på seks år. Alt 10 forskere fra Norge, India og Kina er med. Ved IKOS skal, blant andre, nytilsatte Ph.D.-stipendiat Lu Chen jobbe med Kina, og på forskningsinstituttet NORCE skal postdoktor Aase Jeanette Kvanneid jobbe med India.
Prosjektet støttes med såkalte optimaliseringsmidler. Det er midler gitt fra Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet for å følge opp Regjeringens humaniora-melding fra 2017. Disse er nå et virkemiddel i Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora.
Hva er miljøhumaniora?
- Miljøhumaniora er et samlebegrep for forskning og undervisning om klima og miljø som er historisk, kulturelt og filosofisk fundert, og ofte inngår i tverrfaglige felleskap.
- Sentralt står dialog, formidling og debatt rundt store endringer i klima og miljø på tvers av faglige skillelinjer innen både humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
- Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) ble etablert i 2019 som en av fem tematiske satsinger ved Det humanistiske fakultet.