2019
Fortidens nærvær: Kropp, materialitet, rom og historiebevissthet
Anne Brædder undersøker hvordan fortiden gjøres nærværende for aktører som deltar i 2. verdenskrigs-reenactment og i levendegjørelse på friluftsmuseer.
Tid og sted: 15. mai 2019 14:15–15:30, PAM seminarrom 425
Danske reenactere imiterer amerikanske soldater under 2. verdenskrig ved et reenactment-arrangement på Museumscenter Hanstholm i 2014.
Mens levendegjørelse er en velkjent formidlingsform på friluftsmuseer, er det en nyere tendens i Danmark til at kulturhistoriske museer setter opp 2. verdenskrigs-reenactment arrangementer. Begge aktiviteter handler om levende formidling på museumsinstitusjoner. Forskning om levende formidling har vært mest opptatt av hvordan levendegjørelse virker som formidlingsform på kulturinstitusjoner, men i sin forelesning vil Anne Brædder i stedet undersøke reenacteres opplevelser og erfaringer med å simulere fortiden når de er med på levende formidling.
Ved å fokusere på hvilken betydning 2. verdenskrigs-reenactere og levendegjørere på friluftsmuseer tillegger kropp, materialitet og rom i deres simulasjoner av fortiden, vil forelesningen handle om, hvordan fortiden gjøres nærværende i aktørenes praksiser, og hvordan de kroppslige imitasjoner av fortiden får dem til å reflektere over fortiden. Det er et uttrykk for at menneskers historiebevissthet også har en betydelig kroppslig dimensjon, idet kroppen er et medium til fortiden – ikke bare til å formidle fortiden med i reenactment og levendegjørelse, men også til å trenge inn i fortiden med.
Anne Brædder er vitenskapelig assistent på Roskilde Universitet. Hun har en ph.d. i historie fra Aarhus Universitet (2017). Forskningsfeltet hennes er erindring og historiebruk og moderne kulturhistorie.
2018
Bruken av 3D-printing i museumsformidling
Hvordan bruger museer ny teknologi, og hvilke muligheder og udfordringer er særligt relevante i det museologiske felt? Dette oplæg fokuserer på, hvordan museer aktuelt bruger 3D-printning i deres fysiske og digitale formidling.
Tid og sted: 26. sep. 2018 14:15–15:30, PAM 489
Lise Skytte Jakobsen er lektor i kunsthistorie og museologi ved Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet.
3D-printning har været udråbt til at være en såkaldt ’disruptive technology’, altså en maskine der på afgørende vis vil ændre den måde, vi gør tingene på. Men det er også en lidt besværlig teknologi, der ind imellem måske har svært ved at leve op til sit ry.
Med 3D-print kan man blandt andet re-materialisere museumsgenstande og invitere til berøring, brug og re-modellering af arkæologiske fund, kunstværker og naturarv. Teknologien giver nye og interessante perspektiver på begrebet ’digital levendegørelse’, fordi 3D-printning kan siges at befinde sig i skæringspunktet mellem det digitale og det analoge.
Oplægget bygger dels på Lise Skytte Jakobsens postdoc-projekt omkring kunstnerisk brug af 3D-print, dels et casestudie omkring en 3D-workshop på et dansk kunstmuseum samt en igangværende undersøgelse af ”3D-teknologi i aktuel museumsformidling”, der er tilknyttet det danske forsknings- og udviklingsprogram Vores Museum om innovativ og digital museumsformidling (voresmuseum.dk).
En skulpturhistorie i gips. Samlingsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet 2020.
Foredrag ved Mai Britt Guleng, kurator ved Nasjonalmuseet i Oslo. Åpent for alle - ingen påmelding.
Tid og sted: 18. apr. 2018 12:15–13:30, P. A. Munchs hus, rom 389
Avstøpning etter Artemis fra Versailles, ca. 1881 (inventarnummer NG.S.00343). Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet.
Om foredraget
I 2004 ble gipsene i Nasjonalgalleriet pakket ned i salen som i dag fungerer som auditorium. Avstøpningene er i hovedsak innsamlet av Skulpturmuseet i perioden 1881 – 1923.
I den nye samlingsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen skal ca 80 gipser monteres i en stor sal.
Det å lage gipsavstøpninger var del av en kunstnerisk praksis fra antikken av. Avstøpningene tjente også en betydelig rolle i kunstnerutdannelsen fra renessansen og fremover. Da skulpturmuseet ble etablert i Kristiania i 1881 var videreføring av disse tradisjonene del av samlingens begrunnelse. Samtidig skulle den ha en viktig folkeopplysende rolle, på flere nivåer.
Utover på 1900-tallet med modernismens syn på originalens privilegerte status og nedgradering av kopien, ble flere gipssamlinger i utenlandske museer destruert eller nedpakket. Dette fikk stor betydning også for Nasjonalmuseets samling av gipsavstøpninger. Ikke mange år har gått siden samlingen i 2004 ble pakket ned. Hva har skjedd med gipsenes status når de nå skal monteres opp igjen? Hvilke museale og kunstideologiske motivasjonsfaktorer spiller inn?
I innlegget vil jeg gi et kort riss av de ulike beveggrunnene for etableringen av samlingen og for dets nedprioritering. Til slutt vil jeg gi et riss av de konkrete planene for salen og for begrunnelsen for at museet anser samlingen som viktig for vårt publikum.
2017
Museologisk lunsj: Musealt islam
Universitetslektor Magnus Berg fra Göteborgs universitet vil presentere bokprosjektet Musealt islam. Seminaret er åpent for alle interesserte.
Tid og sted: 1. nov. 2017 12:15–13:30, P. A. Munchs hus, seminarrom 12
Boka bygger på et samarbeid mellom etnologen Berg og idéhistorikeren Klas Grinell. Fra et besøkerperspektiv diskuterer de relevante museer i Tyskland og Storbritannia hvor islam og/eller "den islamske verden" er utstilt på en eller annen måte. Mange av disse museene viser "islamsk kunst" som er en museal/kunsthistorisk kategori som ble til under kolonialismens dager.
På denne bakgrunn spiller et perspektiv som ikke bare er representasjonskritisk, men også postkolonialt og orientalisme-kritisk en viktig rolle I boka. Det er også viktig når forfatteren beskriver andre utstillinger i museer som fokuserer på religion, etnografiske/kulturhistoriske museer, utstillinger som skal skape forståelse for islamsk tro og muligvis også flere muslimer (som den i Central Mosque i London).
Museologisk lunsj: Filmens Göteborg på 1900-tallet – «rörliga bilder av en stad i förändring»
Seminar med Mats Jönsson, professor i filmvitenskap ved Gøteborgs universitet. Seminaret er åpent for alle interesserte.
Tid og sted: 25. okt. 2017 12:15–13:30, P. A. Munchs hus, seminarrom 11
Götaplatsen, stillbilder fra filmen The Golden Gate (1957), regissert av Håkan Cronsioe; filmen ligger i Gøteborgs region- og stadsarkiv.
Mats Jönsson, prosjektleder og professor i filmvitenskap ved Institutt for kulturvitenskap ved Göteborgs universitet (GU), presenterer et forskningsprosjekt som foregår i grenselandet mellom arkiv, museer og universiteter og mellom offentlige institusjoner og bymiljøer. Flere av de involverte prosjektdeltakerne fra Gøteborgs museer, arkiver og universiteter deltar på dagens Museologiske lunsj.
Film er et viktig empirisk kildemateriale for den komplekse og transformative historien på 1900-tallet, spesielt med tanke på bykulturens vekst og endring. Den totale svenske filmbeholdningen i Gøteborg utgjør flere hundre unike filmer og filmsekvenser. Prosjektets forskningsmateriale består hovedsakelig av skolefilmer, reklamefilmer, industrifilmer, journalfilmer og amatørfilmer og i noen tilfeller spillefilmer.
Ambisjonen med forskningsprosjektet, som pågår 2017–2019, er å tilby en dypere og bredere forståelse av Gøteborgs moderne utvikling via tematisk avgrensede utstillinger, oppsetninger og tekster om byens filmer og filmkultur. I løpet av forskningsprosjektet undersøkes filmmediet og utstillingsmediet samt urbane miljøer i en slags intermedial kunnskapsprosess. Filmen er både kildemateriale og ett av flere medier i arkivene og museenes utstillinger og oppsetninger samt i den større fellesutstillingen i forbindelse med Göteborgs filmfestival 2019. Prosjektet er også en del av arbeidet med den digitale samarbeidsplattformen og fakultetsdekkende ressurs Gøteborg Kulturer i byen 1621–2021 (GPS400).
Utstillinger og iscenesettelser og projeksjoner i byrommet om filmen Gøteborg på 1900-tallet er produsert i nært samarbeid mellom Senter for digital humaniora (GU), Senter for kritiske kulturarvsstudier (GU), Dialekt-, navne- og folkeminnearkivet , Utvandrerhuset, Göteborgs konstmuseum, Göteborgs stadsmuseum, Institutionen för kulturvitenskap (GU), Riksarkivet og Medicinhistoriska museet.
2016
Å bygge innhold med utstillinger. Utstillingsproduksjon som forskningsprosess
Mattias Bäckström er fil. dr i idéhistorie og postdoktor ved Senter for museumsstudier, IKOS, Universitetet i Oslo. På Museologisk lunsj den 9. november presenterer han sin nye monografi: «Att bygga innehåll med utställningar. Utställningsproduktion som forskningsprocess», nettopp utgitt av Nordic Academic Press.
Tid og sted: 9. nov. 2016 12:15–14:00, P. A. Munchs hus 425, Blindern
Det finnes et nærmest uoverskuelig antall museer, messer, gallerier, kunsthaller og løse konstellasjoner som arbeider med ulike former for utstillinger. Museene i Sverige hadde for et par år siden nesten 25 millioner besøkende; bare de større museene viste over 1600 nye utstillinger.
Hvordan kan disse aktørene bedrive forskning ved hjelp av utstillinger? I boken Att bygga innehåll med utställningar. Utställningsproduktion som forskningsprocess undersøker Mattias Bäckström det å stille ut som idé og prosess fra historiske, teoretiske og praktiske perspektiver. Ut fra sin bakgrunn som idéhistoriker, utstillingsprodusent og museumskonservator, diskuterer han inngående en ny type forskningsvirksomhet som finner sted i utstillingsproduksjoner: utstillingsspesifikk forskning.
Boken er aktuell for alle som er interessert i utstillingen som mangesidig og noen ganger kontroversiell idé og praksis. Håpet er at designere, forskere, konservatorer, kuratorer, produsenter, studenter og utstillingsbesøkere kan bruke bokens beskrivelser av hvordan utstillinger har blitt fremstilt i mer enn 250 år – og hvordan de kan og bør produseres i dag.
2-dagers metodeseminar i dokumentasjonsarbeid
Arbeider du med aktiv kildeskaping på museum? Har du lyst til å møte andre som arbeider med samme problemstillinger som deg, få faglig påfyll og bli inspirert? Kom på metodeseminar 10.-11. mars! Krever påmelding, kun 10 plasser.
Tid og sted: 10. mars 2016–11. mars 2016, Norsk Folkemuseum og UiO
For påmelding og informasjon om bok, kontakt Ida Tolgensbakk: ida.tolgensbakk@norskfolkemuseum.no
Kurset blir holdt ved de kulturhistoriske arkivene Norsk etnologisk gransking (Norsk Folkemuseum) og Norsk Folkeminnesamling (Universitetet i Oslo) og inngår i masteremnet MUSKUL4110 Metoder innen kulturarvstudier. Her skal studentene blant annet bli kjent med problemstillinger knyttet til kildeskaping – gjennom arkivarbeid eller gjennom feltarbeid.
Vi har valgt, som en prøveordning, å åpne denne delen av emnet for museumsansatte som har interesse av temaet – enten det er fordi de allerede arbeider med kildeskaping, eller fordi de har tenkt å begynne.
10 plasser er satt av til museumsansatte, og ved påmelding gjelder et først-til-mølla-prinsipp. En enkel innføringsbok er lagt opp som pensum (leses på forhånd) og det vil bli en liten «lekse» fra dag 1 til dag 2. Eneste krav for deltakelse er avlagt bachelorgrad eller tilsvarende.
Her vil du få både praktiske og teoretiske innganger til arbeid med dokumentasjonsprosjekter. Samtidig får du anledning til å tenke gjennom dokumentasjonsarbeidets rolle i ulike former for kunnskapsproduksjon. To dagsseminarer er satt av til dette.
Vi legger opp til en interaktiv seminarform, med praktiske øvelser og fellesdiskusjoner, som støtter opp under erfaringsutveksling og samarbeid mellom deltakerne.
Program
10. mars (hos Norsk Folkeminnesamling på Blindern)
- Forelesning v/ Esborg: Moltke Moes nasjonale etnografi
- Besøk i Norsk Folkeminnesamling
- Seminar v/ Esborg: Om observasjon & intervju
- Praktiske øvelser
- Seminar v/ Tolgensbakk: om etikk
11. mars (hos NEG på Bygdøy)
- Forelesning v/ Kjus: Ideen om tradisjonsarkivet
- Besøk i Norsk etnologisk gransking
- Seminar v/ Kjus: Utarbeiding av spørrelister og intervjuguider
- Seminar v/ Tolgensbakk: Om etnografi
- Praktiske øvelser: gruppa deles i to og jobber hhv med lydopptak og netnografi
- Avsluttende diskusjon
Velkommen!
Olof Rudbeck og den arkitektoniske organiseringen av vitenskap ved Uppsala universitet, 1654–1702
Mattias Ekman presenterer de foreløpige funnene fra hans forskning på Olof Rudbeck som samler og hans klassifikatoriske og arkitektoniske organisering av kunnskap.
Tid og sted: 21. jan. 2016 14:15–15:30, Møterom 425, P.A. Munchs hus, Blindern
På 1650-tallet begynte man for alvor å etablere samlinger ved universitetet i Uppsala, som andre steder i Europa. Bakgrunnen var en fornyet og mer empirisk orientert vitenskapelig praksis og hensikten var å bruke samlingen i forskning og undervisning.
I sentrum for denne utviklingen sto professor i medisin og polyhistor Olof Rudbeck den eldre. Han bygget opp samlinger av anatomiske preparater, kirurgiske og astronomiske instrumenter, kanoner, mekaniske modeller, antikviteter, herbarier etc., og etablerte, tegnet og bygget botanisk hage og anatomisk teater for universitetet.
Hans private raritetskammer, som ble huset i en to-etasjers bygning sammen med bibliotek og verksted, ble rundt 1700 regnet som en av Uppsalas viktigste severdigheter, ved siden av personen Rudbeck selv.
Mattias Ekman presenterer de foreløpige funnene fra hans forskning på Rudbeck som samler og hans klassifikatoriske og arkitektoniske organisering av kunnskap.
Forskningen er en del av det forskningsrådsfinansierte postdoktorprosjektet Spatial Orders of Memory and Knowledge. Architectural Schemes for Collections in Early Modern Sweden som utføres ved Senter for museumsstudier, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.
På bakgrunn av utviklingen av samlinger i sekstenhundretallets Nordeuropa prøver Ekman å synliggjøre de minne-, kunnskaps- og læringsteoretiske aspektene ved dette viktige kapittel i Nordens tidligste museumshistorie.
2015
Museologisk lunsj: Etnografiske mannequiner i museale repræsentationsregimer - og hinsides.
Anne Folke Henningsen fra Københavns universitet vil diskutere utstillingsdukker, hva gjør de i utstillingene og hva gjør de med oss? Åpent for alle.
Tid og sted: 11. nov. 2015 14:15–15:30, P.A. Munchs hus, rom 425
Overgreb, stereotypi, formidlingsværkstøj, levendegørelse, livløshed, uhygge, menneskeliggørelse, ubekvem kolonial kulturarv, komiske og uoverbevisende dukker. Associationerne kan være mange og sammensatte, når tanken kredser om de - afstøbte eller skulpterede - mannequiner, der ofte bruges til at illudere menneskekroppe i etnografiske udstillinger. På baggrund af et kort historisk rids med særlig fokus på mannequinernes plads i museale repræsentationsregimer reflekteres videre over potentialer og problemer ved brug af etnografiske mannequiner i udstillinger: kan menneskekroppene vristes ud af repræsentationslogikkens faste greb - afgiver de monstrøse løfter?
Anne Folke Henningsen er lektor (tidsbegrænset) i Etnologi, Københavns Universitet, hvor hun forsker og underviser i museologi og kulturarv. Efter udgivelsen af bogen "Menneskeudstilling. Fremvisninger af eksotiske mennesker i Zoologisk Have og Tivoli" med Rikke Andreassen (2011) er hendes forskningsinteresse fokuseret på etnografiske lydoptagelser og mannequiner, samt de mange udfordringer etnografiske museer står overfor i det tidlige 21.århundrede.
Museologisk lunsj: Nordiska museet och Statens historiska museum kring sekelskiftet 1900
I sin presentasjon diskuterer Mattias Bäckström det litterære og det vitenskapelige som utgangspunkt for å tilrettelegge og presentere kunnskap om fortiden i museer. Åpent for alle.
Tid og sted: 7. okt. 2015 14:15–15:30, P.A. Munchs hus, rom 425
Mattias Bäckström er idéhistoriker og postdoktor ved Senter for museumsstudier, IKOS. Tittel for foredrag: Litterært og vitenskapelig, to utgangspunkt for historieskaping i museumssaler: Nordisk museum og Nasjonalhistorisk museum rundt århundreskiftet 1900. Aktiviteten med å stille ut gjenstander på Nationalhistoriske museet og Nordiska museet i Stockholm like før århundreskiftet 1900 er i fokus for denne presentasjonen. En grunnleggende antakelse i diskusjonen er at museumsvirksomhet utgjør et sentralt aspekt ved moderniteten, og at de to museenes strategier for museumsbasert historieskriving utgjør to overveide perspektiver på hvordan fortid bør tilrettelegges og presenteres i museumssaler. Mer spesifikt diskuterer Mattias Bäckström hvordan disse museene brukte en vitenskapelig strukturell og en litterært narrativ måte å presentere historien på. På den ene siden hvordan konservator og amanuensis ved Statens historiske museum systematiserte det de mente var årsakssammenhenger i historien og stilte ut resultatene i form av utviklingsserier. På den annen side hvordan direktøren og amanuensen ved Nordisk Museum kombinerte den nevnte vitenskapelige historieskrivningen med narrative skildringer av slike verdier i historien som de anså for ideelle, som skjønnhet, godhet og kjærlighet til hjem og land. Håpet er at denne diskusjonen vil munne ut i en første skisse av hvordan disse museene setter ulike typer kunnskapsbegreper i spill når de presenterte forhistorie og kulturhistorie i sine respektive utstillingsvirksomhet.
Museologisk lunsj: Campingvogn som utstillingsobjekt
Et hjem på hjul: en diskusjon av Oslo museums campingvogn som utstillingsobjekt. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Tid og sted: 2. sep. 2015 14:00–6. mai 2015 15:30, Interkulturelt museum (Galleriet), Tøyenbekken 5, Grønland
Interkulturelt museum inviterer til Museologisk lunsj og en samtale mellom Annelise Bothner-By og Anders Bettum om det åpne verkstedet som har stått i galleriet på Interkulturelt museum gjennom sommeren.
Galleri IKM ble sommeren 2015 omgjort til verksted for en utforskning rundt hvordan museet kan stille ut campingvognen som inngår i Norvegiska romá – norske sigøynere (se ovenfor). Vognen var i mange år sommerhjem for en norsk rom familie, før den ble kjøpt inn til utstillingen. Den inngår nå i Oslo museums samling. Tatt ut av sin originale kontekst kan campingvogna oppfattes på ulike måter: For noen er den et viktig autentisk vitnesbyrd, for andre kan den fremstå tom og tappet for mening. Hvordan har verkstedet fungert vis a vis hovedutstillingen? Hvilke nye perspektiver har kommet frem? Hvordan fungerer et åpent verksted eller laboratorium for publikum?
Annelise Bothner-By er interiørarkitekt og stipendiat innen utstillingsdesign på Kunsthøgskolen. Anders Bettum er førstekonservator ved Oslo Museum (Interkulturelt Museum).
Museologisk lunsj: Etnisitetens estetikk
Hvordan fremstilles samisk kultur på museer? Åpent for alle.
Tid og sted: 6. mai 2015 14:15–15:30, P. A. Munchs hus, rom 425
Arkeolog og museolog Silje Opdahl Mathisen foreleser om hvordan samisk kultur fremstilles på museer i dag, basert på doktoravhandlingen «Etnisitetens estetikk – visuelle fortellinger og forhandlinger i samiske museumsutstillinger» fra 2014.
I avhandlingen har Mathisen undersøkt 12 utstillinger i Norge og Sverige som har samisk kultur som tema. Utstillingene finner sted både på samiske museer og på nasjonal kulturhistoriske museer.
I løpet av de siste 50 år har samisk etno-politisk mobilisering blant annet ført til opprettelsen av en rekke samiske museer. I samme tidsrom har nasjonalmuseene fornyet sine samiske utstillinger. Hvordan fremstiller museer abstrakte begreper som etnisitet og identitet i utstillinger?
Mathisen sammenligner bruken av gjenstander, diorama, kart og fotografi i de 12 utstillingene. Hun undersøker dilemmaet og dynamikken som ligger i at gjenstander og avbildninger både er en del av den samiske historien, og samtidig en del av nasjonalmuseenes innsamlings- og utstillingshistorie.
Muselogisk lunsj: Motedrakt blir musealt kunnskapsfelt, 1928-1960
Kulturhistoriker Anne-Sofie Hjemdahl foreleser om hvordan motehistorie ble etablert og gjort som musealt kunnskapsfelt i den første formative fasen mellom 1928 og 1960. Åpent for alle.
Tid og sted: 22. apr. 2015 14:15–15:30, P. A. Munchs hus, rom 425
På begynnelsen av 1930-tallet begynte Kunstindustrimuseet i Oslo å interessere seg for motedrakt. De samlet inn moteklær til samlingene og hadde en historisk draktparade.
Men hva var dette nye kunnskapsfeltet motedrakt som Kunstindustrimuseet bidro til å formulere i dialog med norske og nordiske museer? Hvordan skulle det formes vitenskapelig og formidles ut til publikum?
Kroppslighet er en grunnleggende problematikk som knytter seg til klær, og som bidrar til å definere klærne som gjenstander. I doktoravhandlingen ”Liv i museet – Kunstindustrimuseet i Oslo gjør kropp med moteklær” gjør Anne-Sofie Hjemdahl relasjonen mellom kropp og klær til et omdreiningspunkt. Hva slags kropper skulle Kunstindustrimuseet i Oslo relatere moteklærne til?
2014
Boklansering: Museologer på museum
Ni museologer har undersøkt gjøremål som finner sted i museer og sett på samspillet mellom praktisk og teoretisk arbeid. Åpent for alle.
Tid og sted: 3. des. 2014 15:00–16:00, Seminarrom 13, P.A Munchs hus
Velkommen til boklansering!
Bidrag av professor Brita Brenna, Kristina Skåden (PhD) og Anne-Sofie Hjemdahl (PhD).
Boken er redigert av Janne Werner Olsrud og Christine Snekkenes.
Museologiske praksiser
Hva skjer når man setter spørsmålstegn og undrer seg ved det selvfølgelige?
I denne boken har ni museologer gjort akkurat dette. Gjennom case-studier undersøkes museologiske praksiser som kan oppleves både som dagligdagse, uproblematiske og selvsagte.
Museologiske praksiser innebærer alle de gjøremål som finner sted i museene – altså alle de handlinger som blir utført front stage og back stage innenfor museumsarbeidets sfære.
Felles for forfatterne er at de gjennom kritisk museologi har kombinert empiri, teori og metode for å undersøke sammenhenger i museale praksiser, og ikke minst samspillet mellom praktisk og teoretisk arbeid.
Museologi er mer enn kritiske utstillingsanalyser og i denne boken er magasiner, gjenstandskataloger og museumspreparantenes verksteder vel så viktig som de permanente eller temporære utstillingene.
Lanseringsfest
Senere på kvelden blir det lanseringsfest kl 19.00 på Uhørt Torgata 11, Strøget, Oslo. Dag Kopperud m/band spiller museologisk blues.
Arrangør
Museologisk lunsj ved IKOS
Bokpresentasjon: «Elefanter plukkes ikke fra trær»
Liv Emma Thorsen presenterer den helt ferske boka Elephants are not Picked from Trees, om innsamlingshistoriene til fire av pattedyrene ved Gøteborg Naturhistoriske Museum.
Tid og sted: 3. sep. 2014 15:00–16:30, P A Munchs hus, Blindern, rom 425
Utstilt elefant ved Gøteborg Naturhistoriska Museum.
«Jag vill herved omtala att elefanter plockas ej från träd här i denna del av Afrika». Dette skrev David Sjölander, taksidermist ved Göteborg Naturhistoriska Museum, til sin sjef Orvar Nybelin, 28. november 1948.
Sjölander befant seg i Angola hvor han lette etter en stor hannelefant til museet. 62 år gammel ville han virkeliggjøre sin store drøm, å skyte, preparere og montere elefanten som skulle bli hovedattraksjonen i Däggdjurssalen.
Dyrenes innsamlingshistorie
I boka Elephants are not Picked from Trees. Animal Biographies in Gothenburg Natural History Museum (Aarhus University Press) rekonstruerer Liv Emma Thorsen innsamlingshistoriene til fire av museets pattedyr: Den afrikanske elefanten, tonkin makaken, hvalrossen og gorillaen.
Boka gir eksempler på hvordan museet anskaffet dyr til utstillingene i årene 1906 til 1948, og hvordan levende dyrekropper ble omformet til utstillingsobjekter.
Framstillingen bygger på et bredt kildemateriale fra museets arkiver og dokumenterer at naturhistoriske museer inneholder verdifulle kilder til dyrs kulturhistorie. Ikke minst viser boka at de naturhistoriske museene presenterer en natur som er historisk, sosialt og kulturelt konstruert.
Det blir lett bevertning og festlig feiring av den nye boka.
Museologisk lunsj: KjARTan Slettemark
Kjartan Slettemark (1932-2008) var en av Nordens mest kjente, elskede og utskjelte kunstnere. Vi ser nærmere på Nasjonalmuseets store retrospektive mønstring av hans kunst. Arrangementet er åpent for alle.
Tid og sted: 13. feb. 2014 12:00–14:00, Forhallen i Museet for samtidskunst, Bankplassen 4, Oslo.
Noen av spørsmålene som vil bli belyst og diskutert er:
- Hvordan lager man en stor retrospektiv utstilling?
- Hvilke betydninger får museets valg for publikums opplevelse av kunstneren?
- Når gir det mening å bruke digitale medier i utstillinger, og hvordan kan det i så fall gjøres?
Vi møtes i Museet for samtidskunst og ser først utstillingen KjARTan Slettemark. Kunsten å være kunst.
Deretter innleder formidlingsrådgiver Anne Grethe Uldall til diskusjon.
Flere ansatte fra museet vil også delta i diskusjonen og reflektere rundt de valg som ligger til grunn for at utstillingen har blitt som den har blitt.
Deltakerne i museologisk lunsj har gratis adgang til utstillingen. Lett servering for deltakerne.
Velkommen!
Arrangør
Senter for museumsstudier og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, v/Professor i museologi Brita Brenna, stipendiat Torild Gjesvik, og Post.doc. Marzia Varutti.
Museologisk lunsj: Dyr på utstilling
Årets første museologiske lunsj presenterer boken Animals on Display. Hva skjer når dyr blir del av en samling og vises fram i museer og zoologiske hager? Arrangementet er åpent for alle.
Tid og sted: 23. jan. 2014 12:15–13:45, P.A. Munchs Hus, rom 489
På hvilke kriterier og premisser blir et dyr et samlingsobjekt? Hvordan ser publikum dyrene som står utstilt i museer og dyrehager?
Antologien «Animals on Display – the Creaturely in Museums, Zoos and Natural History» (Penn University Press 2013) belyser disse spørsmålene ut fra tre perspektiver: ’Preserving’, å ta vare på og bevare, ’Authenticating’, å gi gyldige argumenter for bevaring, ’Interacting’, å samhandle med dyret.
Ved hjelp av monstergriser, en Sankt bernhardshund og en isbjørn vil bokas tre hovedperspektiver belyses.
Debattdeltakerne Camilla Ruud, Liv Emma Thorsen og Guro Flinterud har skrevet hvert sitt kapittel i boken.
Museologisk lunsj arrangeres av Professor i museologi Brita Brenna, stipendiat Torild Gjesvik, stipendiat Anne-Sofie Hjemdahl og Marzia Varutti.
2012
Konferanse: Museale og arkivale praksiser
Invitasjon til konferanse hvor kritiske og kreative blikk rettes på museale og arkivale praksiser. Hva er status for dagens forskning nasjonalt og internasjonalt, hva forskes det på, av hvem, hvor og hvordan?
Tid og sted: 29. nov. 2012–30. nov. 2012, Blindern
Forskning om museer og arkiv har i de siste tiårene fått fornyet aktualitet. Karakteristisk for dagens studier er at de favner hele bredden av museene og arkivenes arbeidsfelt, fra at artefakter og arkivalier innlemmes i samlingene til de tas i bruk i forskning og formidling. Nye blikk er også rettet på museer og arkiv som kunnskapsinstitusjoner, deres samfunnsrolle og historie.
Arrangør
Senter for museumsstudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Norsk kulturråd, Sosialantropologisk institutt og Kulturhistorisk museum.
Utstillingsåpning: Identiteter på grensen
Senter for museumsstudier og IKOS har gleden av å invitere til åpning av en utstilling med utgangspunkt i forskningsprosjektet Patterns of Cultural Valuation.
Tid og sted: 7. nov. 2012 15:00–18:00, Foajéen 4. et. PAM
Norske kulturhistoriske museer ha spilt en viktig rolle i å bygge opp forestillinger om en homogen nasjonal identitet fra 1800-tallet og fram til 1970-tallet. Minoritetene - enten de regnes som urbefolkning, nasjonale, etniske eller religiøse - ble sett på som de De Andre. I dag møter de fleste kulturhistoriske museer mange utfordringer i å formidle bilder av etnisk og kulturelt mangfold og sammensatte identiteter gjennom sine utstillinger.
Prosjektet «Patterns of Culural Valuation. Priorities and aesthetics in exhibitions of identity in museums (PaCuVal)» undersøkte hvordan ulike etniske grupper påvirker hverandre, samarbeider eller setter grenser mellom seg. Grensene brukes til å fremheve likhet og annerledeshet. De anvendes både som et beskyttende middel for Selvet og for å holde den andre ute. Grensene forandres med tiden. De er fleksible, ofte porøse, og gir rom for å skape hybride og komplekse identiteter. Det er dette aspketet utstillingen vil vise frem.
Utstillingen blir stående til medio mars 2013.
Deltakere i prosjektet
Saphinaz-Amal Naguib (leder), Arne Bugge Amundsen, Line Esborg, Silje Opdahl Mathiesen, Marzia Varutti, Olav Christensen og Mariann Mathisen (Universitetet i Trømsø)
Arrangør
Senter for museumsstudier og Institutt for kulturstudier og orientalske språk
Utstillingsåpning: Frihet?
Kulturhistorisk museum og studenter ved masteremnet «Utstillingsproduksjon – museologisk teori og praksis» ved Universitetet i Oslo ønsker velkommen til åpning av utstillingen «Frihet?».
Tid og sted: 16. okt. 2012 17:00, Historisk museum, Frederiks gate 2
Noen går til KRIG for å skape frihet. Andre vil ha frihet til å FORANDRE sin egen kropp. Noen ganger er DØDEN den eneste veien til frihet fra
lidelse. MUSIKKEN er frihet for èn og tortur for en annen.
Hva er frihet for deg?
«Musikk i fengsel og frihet» vil spille på åpningen. Musikerne er tidligere innsatte.
Utstillingen står frem til 28. oktober.
Utstillingsåpningen er åpen for alle.
Arrangør
Kulturhistorisk museum og Institutt for kulturstudier og orientaske språk
Museologisk lunsj med Victor Edman. «Att iscensätta det förflutna: museerna som gestaltare av historiska miljöer»
Ved hjelp av noen eksempler fra Sverige ønsker foredraget å reflektere over museenes rolle som aktive designere av historiske miljøer.
Tid og sted: 29. aug. 2012 12:15–13:30, 425 PAM
På begynnelsen av 1900-tallet spilte de kulturhistoriske museene en viktig rolle i å forme bildet av en nasjonal arkitektur i Sverige. Deres iherdige arbeid med å inventere, analysere og publisere den bygde kulturarven sto for en viktig del av kunnskapsproduksjonen på feltet.
Museologisk lunsj: Om utstillingen Mind Gap ved Norsk Teknisk Museum
Hvordan stiller man ut hjerneforskning? Velkommen til en samtale om utstillingen Mind Gap ved Norsk Teknisk Museum mellom arkitekt og scenograf Serge von Arx og prosjektleder og kurator Henrik Treimo.
Tid og sted: 27. apr. 2012 12:15–13:30, P. A. Munchs hus, rom 425
Foredraget vil gi innblikk i den kreative prosessen fram mot utstillingen Mind gap, gjennom betraktninger fra henholdsvis designersiden og kuratorsiden.
Museologisk lunsj - åpent seminar: Om samtidskunst fra Midtøsten
Mirjam Shatanawi, kurator ved Tropenmuseum i Amsterdam vil snakke om kunst og (re)presentasjonen av Midtøstens kultur i museer.
Tid og sted: 14. mars 2012 12:15–13:45, Rom 101 Harriet Holters hus
Museologisk lunsj: Om fotografier og kolonialisme ved RiddoDuottarMuseat - De Samiske Samlinger i Karasjok
Kan de samiske museenes utstillinger ses som et forsøk på underminere majoritetssamfunnets tids- og historieforståelse ved hjelp av estetikk og kunst? Kunsthistoriker Sigrid Lien og antropolog Hilde Nielsen (Universitetet i Bergen) presenterer arbeid fra prosjektet PhotoClec - om fotografier, kolonialisme og museer i dagens Europa.
Tid og sted: 15. feb. 2012 12:15–13:30, Rom 454 PAM
Kunsthistoriker Sigrid Lien og antropolog Hilde Nielssen (begge fra Universitetet i Bergen) vil snakke om sitt arbeid med den norske delen av det internasjonale prosjektet PhotoClec. Dette prosjektet har undersøkt hvordan museer reflekterer og responderer på den koloniale erfaring og den visuelle arven etter denne.
- Hvordan blir fotografiet anvendt i museet?
- Hvordan bidrar det til å konstruere bestemte historiske narrativer, mens andre holdes tilbake?
- Og hvordan skal vi ”lese” museumsutstillinger?
Arrangør
Senter for museumsstudier, IKOS og KULTRANS
Museologisk lunsj: Kunsten å bevare
Kulturhistoriker Arne Lie Christensen vil snakke om antikvarers og museumsfolks syn på "folket" og på folkekunsten.
Time and place: Jan. 25, 2012 12:00 PM–1:30 PM, 425 PAM
Arne Lie Christensen har i sin nye bok Kunsten å bevare. Om kulturminnevern og fortidsoppfatning i Norge fulgt utviklingen fra 1840-årene og fram til i dag. Han vil i sitt innlegg legge hovedvekten på de endringene som foregikk i synet på folkekunsten omkring 1900.
2011
Museologisk lunsj: Mote i museer
Marie Riegels Melchior, postdok. ved Designmuseum Danmark
Tid: 2. nov. 2011 12:00–13:30
Tittel: "Fashion in Museums. A preliminary study for the development of Danish Fashion Museum within Designmuseum Danmark".
Senter for museumsstudier byr på lang lunsj
Vi markerer etableringen av Senter for museumsstudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk med en perlerad av museale innlegg fra studenter, stipendiater og forskere innenfor museumsstudie-feltet.
Tid og sted: 12. apr. 2011 10:00–15:00, Rådssalen, Lucy Smiths hus, Problemveien 7
Senter for museumsstudier skal samle den pågående forskningen om museer på instituttet, og vil være et utgangspunkt for prosjekter og samarbeid med eksterne – på universitet og høyskoler og ved museumsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Vår felles plattform blir en nettside som vi offisielt vil trykke i gang denne dagen.
Program
- 10.00 Velkommen: Brita Brenna
- Forskningsdekan Einar Lie markerer anledningen med en enkel snorklippe-sermoni.
- Josephine Munch Rasmussen: Ming, mynt og museumsinspirasjon: Noen foreløpige funn fra feltarbeid blant samlere av gjenstander med arkeologisk opphav.
- Ragnhild Dorothea Dannevig: Museale forstyrrelser.
- Lise Camilla Ruud: ”Av spanjol og indianer fødes mestis". Indianere i 1700-tallets el Real Gabinete de Historia Natural.
- Ingrid Halland: 'Mind Gap' på Teknisk Museum. Et mønster av aktivitet i et veldig komplekst nettverk.
- Elise Matilde Lund: Vinduer til kunnskap- dioramaer på Naturhistorisk museum.
- Anne-Sofie Hjemdahl: Draktgalleriets bluferdige gjenganger
- Arne Bugge Amundsen: Fra Museer i fortid og nåtid til Samling og museum. Hva har skjedd i norsk museumsforskning?
- Silje Opdahl Mathisen: Samene - et folk uten forhistorie? Om utstillinger av samisk (for)historie og identitet på museer.
- Inger Johanne Lyngø: Seiersluen på Norsk Folkemuseum - en ting til ettertanke.
- Saphinaz Naguib: Museenes gamle smågjenstander og deres polyfonske fortellinger.
- Anne Eriksen: Museet som genre.
Museologisk lunsj: Arkitektur på museum
Tid og sted: 9. mars 2011 12:00–13:30, P.A. Munchs hus, seminarrom 425
Museologisk lunsj: Et uregjerlig mangfold? Om norsk museumspolitikk
Tid og sted: 16. feb. 2011 14:00–15:30, P.A. Munchs hus, seminarrom 425