Oppbyggingen av opplæringsdelen
Gjeldende fra 1.1.2023. Kandidater tatt opp til programmet før 1.1.2023 kan velge å forholde seg til den gamle strukturen.
Fakultet |
Institutt eller eksternt |
|
---|---|---|
Forskningsetikk | 1 (HF9003) | Min. 1 |
Vitenskapsteori | 1 (HF9301) | Min. 2 |
Formidling | 2 (HF9004) | |
Konferanse | 4 | |
Tekstutvikling | 4-6 | |
Metode | Min. 4 | |
Andre kurs/aktiviteter | <=11 |
Tall referer til antall ECTS.
Opplæringsdelen må være fullført før innlevering av avhandlingen og hovedtyngden av aktivitet bør legges til de to første årene.
De 30 ECTS som utgjør opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet er kun et minimumskrav, og gir dermed ikke noe fullstendig mål på din samlede erfaring og kompetanse. Aktiviteter som kommer i tillegg, kan ha positiv betydning for doktorgradsprosjektet og din videre yrkeskarriere.
Kategoribeskrivelser
Forskningsetikk
Alle kandidater ved HF skal sikres opplæring i forskningsetikk. Dette inkluderer sentrale etiske prinsipper for forskning, samt kjennskap til relevant lovverk og institusjoner. Deler av opplæringen skal ta utgangspunkt i fagnære etiske problemstillinger og dilemmaer.
Vitenskapsteori
Gjennom opplæringen kandidatene får i vitenskapsteori i form av felleskurset og fordypningskursene skal de lære om sentrale kunnskapsteoretiske spørsmål og utfordres til å formulere eget epistemologisk utgangspunkt.
Formidling
Alle kandidater skal ha opplæring i formidling som skal gi en realistisk trening i forskningsformidling og inneholde refleksjon over akademisk ytringsfrihet. Denne opplæringen består av et obligatorisk kurs som gis av HF. Det er mulig å gjennomføre formidlingsaktiviteter utover dette, men disse vil da registreres i kategorien "Andre kurs/aktiviteter". Det finnes mange former formidling, og hvis du har en idé til en formidlingsaktivitet du ønsker å gjennomføre, ta kontakt med ph.d.-koordinator Atle Wold for å få en vurdering av aktiviteten og poenguttellingen den kan gi.
Konferanse
Alle kandidater skal delta på internasjonal konferanse. Med internasjonal konferanse menes at deltakerne representerer institusjoner fra flere land.
Tekstutvikling
Gjennom opplæring i tekstutvikling skal alle kandidater få trening i tekstpresentasjon og -kritikk gjennom å presentere egen tekst og kommentere andres tekster. Tekstuviklingsseminarene kan ta for seg ulike typer tekster, som for eksempel kapittelutkast til avhandlingen eller utkast til et konferansepaper, og den som organiserer det enkelte seminaret vil oppgi hvilken type tekster som er aktuelle, samt minimum antall sider. Alle deltakerne på seminaret må både presentere egen tekst, og kommentere på teksten til en av de andre deltakerne. Poenguttellingen er 2 ECTS for hver gang man deltar.
Hva vil det si å presentere og kommentere?
Hver enkelt deltaker skal levere inn en tekst i tråd med de kravene som er spesifisert i invitasjonen til seminaret, og forberede grundige kommentarer til en av de andre tekstene som er levert inn. I tillegg må alle deltakerne ha lest samtlige tekster som skal presenteres og kommenteres på seminaret, og i delta i den generelle diskusjonen av disse. Diskusjonen følger etter den forberedte kommentaren. Maksimum antall deltakerer kan variere og oppgis or hvert seminar individuelt.
Hvis seminaret tar for seg tekst til avhandlingen, skal teksten være et arbeid under utvikling, og ikke et ferdig kapittel fra avhandlingen. Hvis seminaret tar for seg tekst til et konferansepaper, kan det ikke være et ferdigskrevet paper til en konferanse som alt er avholdt. Presentasjonen av teksten skal være kort, og du kan bruke PowerPoint og lignende.
Hvem organiserer hvilke tekstutviklingsseminarer?
ILOS organiserer seminarer for litteraturstipendiater og stipendiater i områdestudier, mens ILN organiserer tilsvarende seminarer for språkstipendiater.
Metode
Med metode menes en planlagt framgangsmåte for kunnskapsdannelse. Alle kandidater skal ha opplæring som utvider deres metodiske erfaringer og ferdigheter og gir en kritisk tilnærming til hva ulike metoder kan gi av kunnskap.
Andre kurs/aktiviteter
Utover de obligatoriske aktivitetene, kan kandidatene selv sette sammen siste del av opplæringsdelen, forutsatt godkjenning fra instituttets ph.d.-koordinator.
Godkjenning
Kandidatene oppfordres til å planlegge opplæringsdelen i samråd med veileder og ph.d.-koordinator. Som en hovedregel skal alle planlagte aktiviteter og deltagelser godkjennes på forhånd av instituttets ph.d.-koordinator før de kan inngå i opplæringsdelen. Dette gjelder også for aktiviteter foreslått av veileder(e).
Grunnlaget for utregning av studiepoeng er at hvert ECTS tilsvarer 25 - 30 timers arbeid. Kandidaten må selv sørge for tilstrekkelig dokumentasjon på deltakelse, og nødvendig informasjon til beregningen av studiepoeng der hvor det er relevant.
Søknad om godkjenning av opplæringsaktiviteter sendes inn via nettskjema:
Obligatoriske aktiviteter som ikke gir poeng
Oppstartssamling
Alle HFs kandidater skal delta på en obligatorisk oppstartsamling som skal gi kjennskap til ph.d.- programmet, fakultetet og universitetet. En hoveddel av samlingen skal ta for seg veiledning. I denne delen av programmet forventes det at kandidatens veileder også deltar.
Midtveisevaluering
Alle kandidater på ph.d.-programmet ved Det humanistiske fakultet skal gjennomføre en midtveisevaluering. Midtveisevaluering er en obligatorisk del av ph.d.-programmet. Formålet med midtveisevaluering er at kandidatene skal få vurdert hvordan prosjektet ligger an mht. fullføring som planlagt. Les mer her.
Når du skal levere avhandlingen
Ved avslutningen av stipendperioden skal du og ph.d.-koordinator signere et skjema som viser at du har fullført opplæringsdelen.
Kurs og seminarer
Informasjon om fakultetets felleskurs og instituttenes kurs og seminarer annonseres fortløpende.
Kurskalenderne gir deg oversikt over alle planlagte kurs og seminarer ved HF
Nyttig informasjon
Kontakt ved ILOS
Ph.d.-leder Atle Wold
Forskningsrådgiver Tor Erik Risvik Johnsen